Table Of ContentV ite n s k a p s
filo so fi
En innføring
Arne Næss i samarbeid
med Per Ariansen og Kjell Madsen
Nasjonalbiblioteket
<% Dopotb;ciioteket
U niversitetsforlaget
Oslo - Bergen - Tromsø
© Universitetsforlaget 1974 og 1980
ISBN 82-00-01970-5
Omslag: Bjørn Roggenbihl
3. utgave 1980
O 0 \ . \
V
loD SU(
VESTFOLD FYLKESBIBLIOTEK
Printed in Norway by
Tangen-Trykk, Drammen
Forord
til 3. utgave
Hvilket bilde har den oppvoksende slekt av vitenskapen? Hvilke
målsettinger mener den vitenskapen tjener? Tillegger de den egen
verdi?
Det er lite universitetenes pedagoger kan vite om disse spørsmål.
Dette gjør deres arbeid vanskelig. De bør jo kunne bidra til økt
forståelse av hva vitenskap er. Utgangspunktet må da bli de forestil
linger ungdom allerede har når de tar til med studier på universitets
nivå. Det eneste vi kan være sikre på er at forestillingene er svært
forskjellige innen forskjellige grupper.
Vitenskapsfilosofien har som studieobjekt vitenskapen, og setter
den dermed inn i en videre ramme. Vitenskapen kan studeres fra nær
sagt ubegrenset mange sider, men de henger nøye sammen.
Ut fra den tanke at universitetenes sentrale oppgave er å organise
re et vitenskapelig studium, ligger det nær å la vitenskapsfilosofien
tjene de studenter som sikter på å kvalifisere seg som forskere.
‘Metodelære’ og mer generelt lære om faglige sider, vil da komme i
sentrum.
Imidlertid er det nå nær sagt bare et forsvinnende mindretall av
dem som påbegynner studium på universitetsnivå som vil eller har
anledning til å bli forskere. Dette innebærer ikke at forskningens
faglige sider «sett innenfra» kan eller bør utelates i et innledende
studium. De faglige sider må søkes klargjort, men det bør også gjøres
klart at de styres ut fra filosofiske og andre allmenne forutsetninger.
Denne boka sikter på å bli en vitenskapsfilosofisk parallell til «En
del elementære logiske emner»: Den søker å konsentrere om emner
alle hovedgrupper av studerende kan og bør ha et visst kjennskap til.
Videre søker den å utdype og eventuelt endre den kjennskap til
vitenskap man får gjennom den tolvårige skole på en måte som kan
ha varige følger og ikke bare tjener et studium som sikter på «å få
eksamen».
Til forskjell fra «En del elementære logiske emner» har jeg søkt
yngre pedagogers hjelp for å få med emner som har vært sterkt oppe
til diskusjon i 60- og 70-årene. Således er kapitlene 2 (med unntak av
snitt j), 3, 8 og 9 i sin helhet skrevet av magister Per Ariansen.
Magister Kjell Madsen har skrevet deler av kapitlene 1,5 og 6, samt
det meste av kapittel 4. Universitetslektor Hjalmar Hegge har fulgt
utarbeidelsen av manuskriptet og bidratt med mange verdifulle råd,
både av faglig og pedagogisk art. Ved utarbeidelsen av alle kapitlene
har det stått fritt for den enkelte å trekke inn hva som har foreligget
av notater og utkast fra andre i arbeidsteamet. Ariansen og Madsen
skriver ut fra et til dels annet perspektiv enn mitt, men uten at det
kommer til motsigelse mellom mitt og deres bidrag. Jeg kan derfor
påta meg ansvaret for boka i sin helhet.
Arne Næss
Universitetet i Oslo
oktober 1979
Innhold
1. GENERELT OM VITENSKAPSFILOSOFI .......... 9
a) Innledning ............................................................................ 9
b) Vitenskap sett i større sammenheng ................................. 11
c) Avgrensning av vitenskap ................................................... 15
2. HYPOTETISK-DEDUKTIV METODE ........................... 20
a) Innledning ............................................................................ 20
b) Forklaring ............................................................................ 21
c) Forklaring og logisk struktur .............................................. 28
d) Prøving av hypoteser ........................................................... 34
e) Empiriske generaliseringer, eksperimentelle lover,
teorier, modeller .................................................................. 42
f) Hypotetisk-deduktive systemer .......................................... 48
g) Randbetingelser ................................................................... 50
h) Teorimangfoldet .................................................................. 54
i) Data........................................................................................ 59
j) Forskning som uendelig prosess ......................................... 63
k) Data som filosofisk problem ............................................... 68
3. FILOSOFISKE TRADISJONER MED TILKNYTNING
TIL HYPOTETISK- DEDUKTIV METODE OG
SYSTEMDANNELSE ........................................................ 71
A) Rasjonalistiske og empirisk-filosofiske
elementer i HDM og HDS ................................................ 71
a) Kunnskap hos Platon og Aristoteles ........................... 71
b) Rasjonalistisk vitenskap- renessansen ........................ 74
c) Francis Bacon og empiristisk vitenskap...................... 78
d) Klassifikasjon og deduksjon ......................................... 82
B) Positivisme og anti-metafysikk på 1800-tallet .................. 86
a) Bakgrunn: Humes kritikk av rasjonalismen ............... 86
b) Auguste Comte: Positivisme, orden, framskritt ......... 87
c) Ernst Mach: Grunnlaget for enhetsvitenskap ............. 92
4. KORT OG ENSIDIG INNFØRING I DET 20. ÅRHUN
DRES VITENSKAPSFILOSOFI - NOEN SYNS
PUNKTER PÅ INSTRUMENTALISMEN .................... 98
5..LOGISK EMPIRISME ...................................................... 110
a) Utgangspunkt ....................................................................... 110
b) Reduksjonssetninger ............................................................ 112
c) Enhetsvitenskap .................................................................. 114
d) Intensjonalitet og ekstensjonalitet ..................................... 116
e) Vitenskap og samfunn......................................................... 119
6. KARL POPPER OG FALSIFIKASJONISMEN ............ 121
7. THOMAS KUHN OM PARADIGMER, VITENSKA
PELIG REVOLUSJON OG AKKUMULASJON AV
KUNNSKAP ....................................................................... 125
Appendix: Debatten omkring den moderne vitenskaps
opprinnelse ........................................................................... 128
8. POSITIVISMEKRITIKK. FENOMENOLOGI. HER
MENEUTIKK .................................................................... 134
a) Fra kritikken av positivismen ............................................ 134
b) Fenomenologi og fenomenologisk metode ....................... 138
c) Hermeneutikk ..................................................................... 142
9. FORMIDLING MELLOM FORSTÅELSE OG FOR
KLARING I STUDIET AV SAMFUNNET ................... 151
a) Formidling mellom ekstensjonal og intensjonal
tilnærming til kunnskap i samfunnsvitenskap ................... 151
b) Jiirgen Habermas ................................................................ 154
c) Karl Marx ............................................................................ 165
1. Generelt om. vitenskapsfilosofi
a) Innledning
De aller fleste er i dag enige om at vitenskapelig virksomhet er av
stor betydning for menneskehetens videre skjebne. Man venter at
vitenskapelig kunnskap skal gi avgjørende bidrag til løsning av fun
damentale problemer som f. eks. miljøødeleggelser, ernæringspro
blemer, ressursknapphet. Vi har vent oss til at vitenskapelige resul
tater påvirker - og må påvirke - vårt liv direkte og indirekte.
Finnes det i det hele tatt reelle problemer som ikke hører hjemme
innenfor en eller annen vitenskap? De fleste vil vel tross alt - av ulike
grunner: religiøse, politiske, filosofiske - svare et ja på dette spørs
målet. De filosofiske spørsmål er eksempler på slike problemer.
Denne boka tar sikte på å gi en innføring i den del av filosofien som
kalles vitenskapsfilosofi. Vi skal først gi en relativt fyldig framstil
ling av metode og systemdannelse, der eksemplene utelukkende
hentes fra naturvitenskap (kap. 2). Deretter skal vi peke på en del
filosofihistoriske momenter som kan bidra til å forklare hvorfor
denne metoden har den status og prestisje den har i dag (kap. 3). Men
hoveddelen av boka er viet den vitenskapsfilosofiske debatt som
føres i vår egen tid (det 20. århundre), og her må selvsagt også
samfunnsvitenskap og vitenskaper om mennesket («åndsviten-
skap») trekkes inn i bildet (kap. 4-9).
I dette kapitlet skal vi først si noen ord om hva vitenskapsfilosofi
går ut på. At det stilles spørsmål til og om den vitenskapelige virk
somhet, er opplagt. Men det gjøres også innenfor samfunnsviten
skaper som historie og sosiologi. Hva er forskjellen? Viktige spørs
mål som kan formuleres og (muligens) besvares av de nevnte viten
skapene, vil f. eks. være: fra hvilke lag og klasser i befolkningen
skjer rekrutteringen til vitenskapelig arbeid? Foreligger det her en
skjevhet i forhold til klassenes størrelse og bidrag til produksjonen i
samfunnet? Haren slik eventuell skjevhet bestemte konsekvenser for
hvilke problemer som gjøres til gjenstand for vitenskapelige under
søkelser? Hvordan finansieres forskningen? Hvilken reell innflytel
se har finansieringskildene over måten forskningen drives på?
9
r
Videre kan språksosiologien og språkpsykologien studere de be
tydelige kommunikasjonsproblemer som består mellom eksperter
og ikke-eksperter i de teknisk-industrielle storsamfunn.
Dette er eksempler på spørsmål som er av stor interesse også for
vitenskapsfilosofien, men hvor det først og fremst trengs empiriske
data som må innsamles og bearbeides innenfor enkeltvitenskaper.
For å gi en idé om hva et vitenskapsfilosofisk spørsmål kan dreie seg
om, kan vi ta utgangspunkt i det siste eksemplet. Et problem som
reiser seg, er nemlig hvorfor disse «kommunikasjonsproblemene»
har oppstått. Er det bare et spørsmål om mer eller mindre utdannelse
og sakens egen vanskelighetsgrad? Eller stilles det kanskje innenfor
vitenskap spørsmål som er vescnthgforskjellig fra dem som stilles i
dagligdagse sammenhenger, det vi kan kalle «før-vitenskapelig virk
somhet», og som selvsagt også vitenskapsfolk og «ekspertene» tar
del i på linje med alle andre? Sagt på en annen måte: er det først og
fremst et brudd eller først og fremst en sammenheng mellom viten
skapelige og «før-vitenskapelige» problemer? Svaret på dette
spørsmålet har selvsagt stor betydning for hvordan man kan tenke
seg de nevnte «kommunikasjonsproblemer» løst. Det er bl.a. i den
ne sammenheng den vitenskapelige metode blir så viktig, for meto
disk bevissthet sies ofte å være særlig karakteristisk for en vitenska
pelig holdning. Hvilken forbindelse består mellom denne holdning
og den måten man orienterer seg i tilværelsen på når man ikke driver
med vitenskap?
Det er naturlig å tenke seg at vitenskapelig metode er en «indre»
eller «intern» sak for vitenskapen. Det samme gjelder den spesiali
sering eller arbeidsdeling som har funnet sted i vitenskapens histo
rie. Men det er et spørsmål om ikke andre faktorer- samfunnsmessi
ge og filosofiske f. eks. - allerede her har stor innflytelse på hvordan
vitenskap utvikler seg. (Dette skal særlig behandles i kap. 6,7 og 9.)
Det finnes mange «naturlige» forestillinger om hva vitenskap
egentlig er for noe. En slik forestilling har gjort seg gjeldende flere
steder i det som står ovenfor - det ble nemlig flere ganger snakket om
«vitenskapen» og «vitenskapelig problem/spørremåte/holdning».
Ble det ikke stilltiende forutsatt at det er noe enhetlig over de ulike
virksomhetene som kalles vitenskapelig forskning? Dette var ingen
vilkårlig forutsetning, men gjenspeiler på sett og vis den måten folk
flest tenker om vitenskap på. Man kan høre formuleringer som:
«Vitenskapen har nådd langt i vår tid.» «Dette spørsmålet må viten
skapen besvare.» «Vitenskapen er en viktig produktivkraft i det
kapitalistiske samfunnet.»
Forsøker vi å presiere eller spesifisere slike formuleringer, vil vi
10
nok finne at «vitenskapen» brukes om en bestemt eller flere be
stemte vitenskaper med klare særtrekk i forhold til hverandre. Men
likevel dreier det seg om noe annet enn unøyaktig språkbruk. En slik
entallsform brukes også om andre fenomener som i høyeste grad
innebærer helt forskjellige virksomheter: «idretten», «politikken».
Dette fører fram til et annet viktig vitenskapsfilosofisk problem:
Finnes det grunnleggende fellestrekk ved de ulike virksomheter som
alle kalles vitenskapelige? - hvis ja, hvilke(t) er det?
Vi skal si litt mer om dette i punkt b) nedenfor, men vi vil med en
gang understreke at også i denne sammenheng spiller metode en
avgjørende rolle i debatten. Metodisk bevissthet blir ofte sett på som
et slikt grunnleggende fellestrekk.
En annen «naturlig» forestilling om vitenskap - som er så selvsagt
at det kanskje virker pussig å nevne det - er at alt som kalles
vitenskap, søker å etablere kunnskap om noe.
Men det blir straks mye mindre selvsagt når det av og til hevdes at
bare vitenskap har rett til - og mulighet for - å etablere kunnskap om
noe, i streng forstand. Mye tyder på at denne oppfatningen blir mer
og mer vanlig, også blant folk som ikke selv steller med vitenskap. I
så fall står vi overfor et temmelig nytt kulturelt fenomen. I vår kultur
- og vel også i de fleste andre kulturer - har det nemlig vært slik at
også bevissthetsformer som religion, kunst og filosofi har gjort krav
på å angi en viss innsikt i virkeligheten, og dermed kunnskap. Hvis
det faktisk er slik at bare vitenskap sitter inne med kunnskap som
blir allment akseptert, da står vi overfor en dyptgripende endring av
bevissthetsformer, og det blir en vitenskapsfilosofisk oppgave å
studere disse endringene. Her er det ikke noe klart skille mellom
vitenskapsfilosofi, kunnskapssosiologi og kulturantropologi. Men
dette er problemer som vil føre langt utover rammene for denne
boka.
Vi har nå pekt på en del spørsmål som er aktuelle for vitenskaps
filosofien i vår tid. Vi skal nå utdype et par punkter nærmere ved å gå
inn på noen viktige perspektiver på vitenskap.
b) Vitenskap sett i større sammenheng
Det er en rekke forskjellige syn på vitenskapens forhold til andre
fenomener. Hvilket forhold som blir trukket fram som det mest
grunnleggende, avhenger av hvilket vitenskapsfilosofisk syn en har.
Når det gjelder forholdet mellom vitenskap og fdosofi, er det
vanlig å peke på to momenter:
1. Mange vitenskaper er historisk sett mer eller mindre vokst ut av
11
filosofien. Filosofien har vært modervitenskap for enkeltvitenska
per i den forstand at problemstillingene innen et emneområde var del
av filosofien inntil det utkrystalliserte seg en metode som ved presi
sering og spesifisering av problemstillingene gjorde det mulig å
behandle problemene vitenskapelig. Grovt sagt kan en si at hoved-
vitenskapene har vokst ut av filosofien i rekkefølgen: matematikk,
astronomi, fysikk, kjemi, biologi, psykologi, sosiologi. Fra de enkle
re emneområder til de mer kompliserte, mente Auguste Comte. Men
rekkefølgen henger kanskje mer sammen med arten av spørsmål
som er blitt stilt vitenskapelig.
2. Grunnleggende problemer i vitenskapene, f. eks. problemer om
hva stoff, rom, tid, årsak osv. er, samt problemer når det gjelder
metoder for å oppnå kunnskap og organiseringen av kunnskap, hva
som er gyldig vitenskapelig kunnskap osv., går ut over den enkelte
vitenskap og inn i filosofien eller den spesielle del av filosofien som
tar opp vitenskapelige problemer: vitenskapsfilosofien.
Forholdet mellom enkeltvitenskapene er preget av at de henger
sammen på forskjellige måter. En vitenskap kan bygge på resultate
ne av en annen, slik som fysiologi bygger på kjemi og kjemi bygger
på fysikk. Gjennom læren om ‘den personlige likning’, dvs. temme
lig konstante særegenheter ved måling, har fysikken bygget på psy
kologi. Vitenskaper kan ha en rekke felles metoder. De kan ha felles
emneområde, men da oftest behandlet fra ulikt utgangspunkt. Det
synes å være viktig at en vitenskap henger sammen med de andre.
En vitenskap som ikke har noen berøringspunkter med andre viten
skaper verken når det gjelder metodene, emne eller resultater, vil
befinne seg utenfor det totale vitenskapelige prosjekt, og ikke bli
godkjent som vitenskap, slik det f. eks. er tilfelle med astrologi i dag.
Når det gjelder typen eller graden av sammenheng mellom de
ulike vitenskapene, har det fra Newtons tid og fram til våre dager
særlig vært tre syn hvis representanter har ligget i strid.
Det ene går ut på at de fenomenene de enkelte vitenskaper be
handler, er av så ulik karakter at de ikke kan forenes med hverandre,
og at vi tvert imot får en hel rekke likestilte vitenskaper, eller i alle
fall to hovedgrupper, ånds- og naturvitenskap, med få eller ingen
felles grunnleggende prinsipper. En representant for en variant av
dette synet i dag, er f.eks. Jiirgen Habermas.
Det andre synet hevder at vitenskapen er enhetlig på tross av
emnenes ulike karakter. All vitenskapelig kunnskap er av en slik art
at den kan sies å angå de samme grunnleggende elementene, ting i tid
og rom, beskrivbare i f. eks. fysikkens terminologi eller i dagligtalen.
Representanter for dette synet nevnt i denne boka er de logiske
12
*
