Table Of ContentVERDENS
LITTERATUR
HISTORIE
Bind 6
(1750-1800)
Under redaksjon av
EDVARD BEYER
E. J. BILLESKOV JANSEN
HAKONSTANGERUP
P. H. TRAUSTEDT
J. W. CAPPEEENS FORLAG A S
MEDARBEIDERE I BIND 6
Professor Hans Sørensen og
professor Carl Stief.
&
OVERSETTERE
Bindet er i sin helhet oversatt av
Lotte Holmboe, bortsett fra kapitlet
om russisk litteratur, som er over
satt av Berit Fonnaas Anderssen.
REDAKSJONSSEKRETÆR
Per Glad
BI LLEDREDAKSJON
Eva Steinaa, Niels Chr. Lindtner
og Anders Røhr.
LITTE R AT U R V EI L E D N I N G
Grete Marthilm
«Verdens Litteraturhistorie» er satt med 10 pkt. Baskerville. Sats
og trykk i Centraltrykkeriet A/S, Oslo. Bindet er tegnet av Hermann
Bongard. Bokbinderarbeidet er utført av H. M. Refsum A/S, Oslo.
Bestrøket papir Norcote fra Saugbrugsforentngen, Halden.
© J. W. Cappelens Forlag A S 1972.
ISBN 82 02 02589 3 (skinn).
ISBN 82 02 02590 7 (kunstlær).
INNHOLD
europeisk l i t t e r at u r
/Ir Hans Sørensen
Følsomhet og sentimentalitet. . 11 Lyrikken ..................................... 86
Fra mennesket til naturen .... 86
Engelsk litteratur............... 16 Youngs Nattetanker................. 89
Den nye romanen og Dodsleys antologi..................... 93
samfunnet......................... 16 Collins, Smart og brødrene
Tro og tenkning....................... 18 Warton . . . . '................... 95
Richardson. Psykologisk Gray. Klassisisme og kirke-
sannhet ............................. 21 gårds-elegi........................ 98
Pamela, 22. Clarissa, 28. Sir Macphersons skotsk-romantiske
Charles Grandison, 30. illusjonsnummer.............. 101
Fielding. Motgift mot dyden . . 33 Percy. Tilbake til middel
Joseph Andrews, 35. Tom alderens ballade............... 106
Jones, 38. Natur-eskapistene Chatterton,
Smollett. Den pikareske tradi Crabbe og Cowper........... 110
sjon ..................................... 41 Burns. Skotsk opprinnelighet
Fra Roderick Random til og genialitet...................... 116
Humphrey Clinker, 41. Blake romantikeren,
Sterne. Romanformen et rela mystikeren, profeten......... 124
tivt begrep........................ 47 Sakprosacns mestere. Burke,
Tristram Shandy, 49. En Gibbon og Smith............ 132
følsom reise, 54.
En strøm av romaner. Vilkå
rene for en masseproduksjon 57 Amerikansk litteratur......... 136
Romantisk sentimentalitet.... 60 Det nye England....................... 136
«Gotisk» sentimentalitet........ 61 Selvstendighet og frihet.
Eksotisk sentimentalitet.......... 66 Benjamin Franklin............... 138
Følsomhet og borgerlighet .... 67 Håndbøker og reiseskildringer 140
«The novel of manners».......... 69 Skjønnåndene i Hartford......... 142
Olivcr Goldsmiths roman .... 70 Revolusjonsdikt og satirer .... 144
Teatret....................................... 146
Teatret ....................................... 73
Goldsmith og skueplassen .... 73
«Sedekomedier» av Foote, Fransk litteratur................. 148
Kelly og Cumberland ........ 78 Fra opplysning til følsomhet........ 148
Sheridans tre komedier.......... 80 Fransk følsomhet...................... 154
Diderot. Borgerlig følsomhet . . 156 Gozzi. Et spill med fabler .... 246
Dramaet revideres, 156. Parini. Sentimental moralisme 249
Kunstkritikk, 159. Romane Alfieri. Ensom statue og ufor-
nes frivolitet og realisme, løst tragiker...................... 253
162. Små fortellinger, 167. Casanova. Erotisk og litterær
Dialog om skuespillkunsten, sjarlatan............................. 259
169.
Rousseau - følsomhetens
klassiker............................. 171
Jeg føler, altså er jeg til,
Tysk litteratur..................... 262
171. Penneprøver, 180. Om
Fra «Aujklarung» til
vitenskap og kunst, 180. Om
«Einfuhlung»....................... 262
ulikhet mellom mennesker,
Harnann. Geni og natur ........ 264
181. Om skuespill, 184. Den
Pietistiske og sokratiske opp
nye Héloise, 185. Samfunns-
tegnelser, 267.
pakten, 187. Den gode bor-
Herder og folkediktningen .... 271
gers oppdragelse, 188. Be
Reiseår læreår, 272. Følel-
kjennelser, 190.
sesestetikk, språk og kunst,
275. Stimmen der Volker in
Følsomhetens store romaner.......... 194
Liedern, 278. Om teologi og
Paul et Virginie ...................... 194
filosofi, 281.
Farlige forbindelser ................ 200
Moralister, pietister og pedago
Tilbake til desillusjonen: Restif
ger. Fra Gerstenberg til Pe-
de la Bretonne og de Sade . . 203
stalozzi................................... 283
«Gottinger Hainbund» og
Lyrikken....................................... 208 Musenes almanakk. Voss,
Deklamasjon, natur og
Hol ty og Burger................... 288
tradisjon............................ 208 Sturm und Drang..................... 298
André Chénier klassisist og Klinger. Lidenskap og klage
revolusjonær.................... 212 sang ................................... 300
Lenz dramatiker med
Teatret....................................... 214
Werther-komplekser............ 305
De forlengede tradisjoner........ 214 Wagner og Muller. Teater-
Greske tragedier og Shake-
tårer og lyrisk flukt.......... 308
speare-oversettelser.......... 216 Genidyrkende romaner og
Marie-Joseph Chénier
noveller............................. 310
revolusjonens dramatiker. . . 219
Teatret. Det utspekulerte en
Revolusjonstidens komedier og
fold..................................... 312
borgerdramaer................ 220
Goethe. Den geniale klassiker . 315
Beaumarchais. Eleganse og
«Goethe und kein Ende»,
sentimentalitet ................ 223 316. Livets stadier, 317. Ge
Barberen i Sevilla, 224.
niets stadier. Første forsøk,
Figaros bryllup, 225.
320. Leipzig. Rokokko og
Prosaens folk. Marmontel, følsomhet, 320. Strassburg.
Buffon og Rivarol............ 228 Herder, Shakespeare og
kjærligheten, 322. Frankfurt.
Italiensk litteratur............ 236 Sturm und Drang, 326. Prø
Fra «illuminismo» til vetid i VVeimar, 332. Sabbat-
«sensibilitå»........................ 236 år i Italia, 341. Weimar igjen.
Goldoni. Psykologisk Den klassiske høst, 343.
demaskert ng.................... 241 Vennskap med Schiller, 351.
Alderdom og den siste grøde, Stuart, 393. Diejungfrau von
357. Faust. Opprør, prøvelse, Orléans, 394. Die Braut von
lutring, 360. Messina, 395. Wilhelm Tell,
Schiller. Begeistringens inkar 396.
nasjon ................................. 367 Immanuel Kant. Mellom
«Schiller und kein Ende», Sturm und Drang og
368. Livets stadier, 369. Ten- romantikk......................... 398
densdramaer «in tyrannos»:
Die Rauber, 372. Fiesko, 374.
Kabale und Liebe, 376. Don Nordisk litteratur.............. 403
Carlos, 378. Estetikeren, 381. Sentimentalitet og rokokko............ 403
Historikeren, 385. Lyrikeren, Johannes Ewald....................... 404
386. Den klassiske dramati Jens Baggcsen........................... 408
ker: Wallenstein, 392. Maria Carl Michael Bellman............ 413
RUSSISK LITTERATUR
Av Carl Stie f
Klassisisme i Russland................ 419 Litteraturen folder seg ut........ 428
Opptakten til den moderne Fonvizin Holbergs russiske
russiske litteratur ............ 419 elev.............‘..................... 429
Kantemir klassisismens for Derzjavin. Hyllest-oder med
løper ................................... 422 satire mellom linjene...... 431
Tredjakovskij poesiens Forsinkelsen innhentet............ 433
ulykkelige elsker.............. 423
Lomonosov - litteraturens
Peter den store................ 424
Sumarokov franskmennenes
jevnbyrdige uti egen
innbilning......................... 426 Litteraturveiledning.......... 434
KART
Europa og europeiske kolo
nier i den øvrige verden i
slutten av 1700-tallet . . 192/193
EUROPEISK LITTERATUR
Av Hans Sørensen
Følsomhet og sentimentalitet
Litteraturhistoriens rubrikker kan i stor utstrekning betrak-
tes som praktiske og nyttige hjelpemidler. Men slike
å
sammenfattende etiketter kan også føre til for grove inndelin-
ger, ofte så grove at de fortegner det virkelige bilde og leder
leserne - og ikke sjelden forskerne - på villspor.
For det «klassiske» århundres vedkommende har det vært
maktpåliggende å påvise en rekke parallelle og delvis motsatte
tendenser, og går man til 1700-tallet, står man overfor til
svarende vanskeligheter. Man snakker om «opplysningstid»
og betegnelsen har fått karakteristiske utformninger på de
forskjellige språk: «Aufklårung», «Enlightenment», «Siécle
des Lumiéres», «Illuminismo» men samtidig ser man seg
nødt til å bruke betegnelsen klassikk eller klassisisme når det
er tale om visse forfattere og forfattergrupper på 1700-tallet.
Og ser man på de siste ti-årene av århundret, viser det seg også
at tendensen i retning av følsomhet er merkbar. Man kan
tenke på Diderot og ikke minst på Rousseau, på de engelske
romanforfatterne, særlig Richardson og Sterne, på den tyske
Sturm und Drang som også den unge Goethe hørte med til, på
den italienske sensibihtå og preromanticismo eller på den spanske
escuela sevillana, den sevillanske skole, som nettopp dyrket
følsomhet og mystikk.
Devisen er altså her følsomhet: litteraturen skal være følsom
eller sentimental. Den skal ikke bare være opplysning og dyrke
de intellektuelle sidene av menneskets vesen, men også og
fortrinnsvis det sjelelige, det som rører seg i sinnet. Den skal
konsentrere seg om det enkelte menneske og dets forhold til
naturen og verdensaltet og til de idéene man kan gjøre seg
om det. Guddommeliggjørelsen av mennesket ligger på lur
11
EUROPEISK LITTERATUR
bak disse tankene, det enkelte menneske har uendelige mulig
heter i seg, skjuler et geni i svøp.
Når vi bare hele tiden husker på at såvel «klassisistiske»
som «realistiske» tendenser stadig er på spill i denne perioden,
som i historisk perspektiv også oppfattes som en forberedelse
til romantikken, at detaljene i litteraturen og samfunnslivet er
rikere enn etiketten angir, er det neppe noen fare ved å tale
om følsomhet og la dette ordet gjelde som betegnelse på den
overgangsperioden som i de siste tiårene av 1700-tallet og
begynnelsen av 1800-tallet fører fram til romantikken.
Mens det var Frankrike som anga tonen i det klassiske år
hundre (1600-tallet) og også var den viktigste banebryter for
opplysningsidealene på 1700-tallet, var det Tyskland og
England som i særlig grad fant fram til nye tanker om mennes
kets tilværelse og til en ny livsstil.
1 Tyskland hadde Wieland og Lessing stått vakt om tradi
sjonelle smaksnormer av klassisistisk sammensetning: måte
hold, formstrenghet, allmenngyldighet. Men etter hvert
omkring midten av 1700-tallet begynte yngre mennesker å
gå trett av en stivnet klassisismes regler og retorikk, som bare
innbød til etterligning av andre tiders idealer, og samtidig
vokste det fram en motstand mot opplysningsprofetenes
nyttesynspunkter og strenge samfunnskritikk. Man hadde
oppdaget - eller gjenoppdaget - naturen, og det gjaldt både
den ytre natur med elver og fjell, sol og stjerner (som opplys
ningstidens forfattere riktignok også men akk, så ensidig!
hadde beskjeftiget seg med) og naturen inne i mennesket
selv. Ikke menneskenaturen som sådan oppfattet med de
generelle eller typiske trekk som i fransk klassisisme men
det enkelte menneskes natur med dens dunkle higen og de
helt personlige egenskaper, som ikke kunne passes inn i en
enkel og bekvem formel. Det var en ungdommens bevegelse,
en pubertet, en storm- og trengselstid som med uimotståelig
kraft grep en hel kultur.
Den klassiske kultur oppfattet konkret som oppdragelse
til å lese antikkens språk og den litteratur som var knyttet
til dem - fikk litt etter litt en stemoderlig behandling i sam
funnslivet. Etter en ny pubertetsbcvegelse, romantikken,
12
Storslått, uberørt natur appellerte sterkt til den følsomme tids mennesker,
og ikke minst fjell var en uuttømmelig inspirasjonskilde for romantiske land-
skapsmalere. Etter en studiereise i Alpene ga dansken Erik Pauelsen uttrykk
for sin naturbegeistring i en rekke bilder med norske motiver, som dette
virtuose maleriet av Sarpsfossen i 1789, der han med stor effekt har skildret
den voldsomme farten i vannmassene og det skiftende spillet av lys og skygger
mellom klippestykkene. Statens Museum for Kunst, København.
gled klassisk oppdragelse og skolering gradvis i bakgrunnen,
en utvikling som fortsatte gjennom hele 1800-tallet og opp
til vår egen tid. Men det var i og med følsomhetens tidsalder
og den etterfølgende romantikk at bruddet skjedde. Dikterne
hadde ikke lenger en klassisk skolegang som selvfølgelig for
utsetning — selv om mange ennå ble opplært i tradisjonens
regler. Diktningen fikk et nytt ansikt, et friere uttrykk, en
større mangfoldighet og uberegnelighet.
EUROPEISK LITTERATUR
Innenfor den tyske Sturm und Drang og tilsvarende strøm-
ninger i de andre landene i Europa og det nye Amerika opp
levde man, som senere under romantikken, uoverskueligheten
også i litteraturens former. Det var et tidens tegn at romanen,
en genre med mulighet for å oppta i seg enhver form for psyko
logiske svinkeærender, fikk sin første store blomstring og
massive utfoldelse nettopp i siste halvpart av 1700-tallet. Det
bredt fortellende verk hadde alt i tidligere epoker vist sin
levedyktighet og en stor del av sine muligheter, men det var i
denne perioden romanen ble uttrykk for et viktig lag i samfun
nets kultur. Frankrike hadde på 1600-tallet skapt et skuespill
som kunne kalles klassisk. Det ble England som ga romanen
borgerrett i litteraturen som en «klassisk» litteraturform, men
karakteristisk nok slik at visse tidligere aksepterte former for
episk prosafremstilling - fortrinnsvis etter spanske og franske
forbilder - ble tatt opp til diskusjon, utbygd, endevendt
og karikert.
Det var tittelen på en engelsk roman : A Sentimental Journey,
En følsom reise (1768) som var opphavet til tidens moteord.
Forfatteren var Laurence Sterne (s. 54), som alt før denne
romanen hadde skapt seg et navn som kaprisiøs forteller.
Boken ble oversatt til fransk allerede året etter utgivelsen av
en viss Frénais, som i forordet erklærte at han hadde latt det
engelske ordet sentimental bli stående i tittelen og teksten,
fordi fransk ikke hadde noe godt ord å sette i stedet!
Sternes roman ble alt i utgivelsesåret oversatt til tysk av
den aktive og språkkyndige forleggeren Johann Joachim Bode
(1730 93), som for øvrig fortsatte med å gi Smollett, Gold-
smith og Fielding en plass i tysk oversettelseslitteratur. Som
Frénais var Bode i tvil med hensyn til gjengivelsen av senti
mental, men Lessing, hvis Hamburgische Dramaturgie utkom
på Bodes forlag, kom ham til unnsetning og foreslo ordet
empfindsam, som sammen med substantivet Empfindsamkeit,
fikk utbredt anvendelse i de kretsene som protesterte mot de
rasjonalistiske opplysningsidealene og - under innflytelse av
pietismen og dens religiøse naturfølelse - henga seg til subjek
tive stemninger, vennskapskultus og svermeri.
England stod som det store forbilde: Richardsons dydige
14
