Table Of ContentAschehougs
VERDENS
HISTORIE
Verden på oppdagelsenes tid
Bind 7
1350- 1500
Av Niels Steensgaard
Redaktører: Knut Helle, Jade Simensen, Sven Tågil, Kåre Tønnesson
Oversettelse: Øystein Sørensen
Tekstredaksjon: Øivind Blom, Bjarte Kaldhol, Aud Røssum
Billedredaksjon: Gil Dahistrom
Revidert utgave: Karianne Kampevold Larsen
Design: Synnøve E. Sandvik og Nini Anker
Layout: Marie Mejlænder
Omslag og bind: Kjetså + Hole design as
Kart og diagrammer: Donna design / Tove Balas
Tegninger: Oscar Jansen
Første utgave utkom i 1984
Revidert utgave © 2000 H. Aschehoug & Co (W Nygaard), Oslo,
og Bokforlaget Bra Bocker AB, Malmo
http://www.aschehoug.no/
Satt med 10/11 pkt. Berkeley Book i Bokverkstedet, Aschehoug
Papir: 115 g Magno Satin
Repro: a.s Joh. Nordahls Trykkeri
Printed in Norway
a.s Joh. Nordahls Trykkeri, Oslo 2000
ISBN 82-03-22362-1 (bd. 7, ord.)
ISBN 82-03-22327-3 (kpl., ord.)
ISBN 82-03-22416-4 (bd. 7, skinn)
ISBN 82-03-22408-3 (kpl., skinn)
ISBN 82-03-22462-8 (bd. 7, millennium)
ISBN 82-03-22453-9 (kpl., millennium)
Innhold
Verden på oppdagelsenes tid 9 konflikter • Havet og elvene • Fisket fikk økende
betydning • En verden i økologisk balanse?
Menneskeheten omkring
Herrenes verden 42
år 1500 12
Familien - en grunnleggende enhet • Flerkoneri -
Hvor mange mennesker? • Afrika og Oseania • et privilegium for de rikeste • Slekten - autoritet
Europa og Asia • Amerika • En mangedobling av og støtte • Klanen - et utvidet slektssamfunn •
verdens befolkning • Mennesket og naturen • Kata Landsbyen - samarbeid og fellesskap • Den lille
strofer og folketall • Den lille istiden • Mennesker makten • Frihet og likhet i fellesskapet • Den store
og mikrober i fredelig sameksistens • Også sykdom makten - beskyttere og utbyttere • Historiske
mene har sin historie • Sykdommene sprer seg utviklingstrinn? • Imperier - storriker som var «hele
utover verden • Svartedauden • Pestepidemiene • verden» • Høvdingdømmer og kongeriker •
Pesten kommer igjen • Amerikanske sykdommer Skatter og jord • Kulturimperier • Mandarinene -
forvaltere av elitens kulturarv • Herskere på heste
ryggen • Byråkrater og dommere • Gud var på
Bøndenes verden 24
herrenes side • Toleranse mellom religionene •
Men noen var intolerante • Overklassen - beskytter
Svibruk - stor avkastning og lange brakkperioder • eller parasitt • Fra herredømme til jordeiendom
Svibruk med forkortet brakkperiode • Toskiftebruk
og treskiftebruk • Plog og trekkdyr • Kunstig
Religionene 60
vanning og årlige avlinger • Utvikling eller kulturelt
valg? • Dyrkingssystemenes geografiske fordeling •
Kornet - den viktigste kulturplanten • Hvor mange Lokal kultus og verdensreligioner • Hinduismen -
foll? • Risen, en gavmild, men krevende plante • gudeverden og samfunnsorden • Kretsløpet og
Maisen - mirakelkornet • Poteter og maniok • befrielsen fra det • Buddhismen, en avlegger av
Husdyr i den gamle og den nye verden • Bonde hinduismen • Buddhismen i praksis • Konfutsian-
samfunnets grenser • Skogene gav bygningsmateria ismen - en religion uten presteskap • En religion for
ler og energi • Bøndene og skogens folk • Fjell og samfunnet • Muhammeds budskap: Det er bare én
høyland • Ørken og steppe • Nomadenes verden • gud • Sjaria - loven • De skriftlærde, ulama • Den
Nomadesamfunn mot bondesamfunn • Ikke bare religiøse opplevelsen, sufiene • En religion i vekst •
INNHOLD 5
Minoriteter og isolerte grupper • Religionens Nyheter og budbringere • Transport over land •
samlende evne • Pilegrimer og valfarter Kompasset • Seilas på bestikk og ut i Atlanteren •
Astronomisk posisjonsbestemmelse • Asiatiske
havgående skip • To europeiske skipstradisjoner •
Handel og varebytte 72
Karavell og karakk
Markedsdager • Tilbud og etterspørsel • Mellom
Kina - det største riket i
menn, meglere og spekulanter • Fjernvarer - salt og
jern • Varebytte uten handel • Den indiske lands verden 120
byen • Aylluer i Inkariket • Omfordeling av varer •
«Velstandsøyer» • Internasjonal arbeidsdeling • Ming-dynastiet grunnlegges • Registrering og
Handel med growarer i Europa • Industriproduk militærkolonier • Gjenreisning • Bønder og hånd
sjon og spesialisering • Fra luksusforbruk til handel verkere under Ming-dynastiet • Statsmakt og embets
med råvarer • Politisk kontroll - eller likegyldighet • stand • Evnukkene • Korrupsjon og finansprob-
Politisk utnyttelse • Politisk selvstendighet lemer • Maktutfoldelse under Hongwu og Yongle •
Flåteekspedisjonene under Zhenghe • Med ryggen
til havet • Kina isolerer seg
Fredens teknologi 86
Japan 132
Fornyelse, overlevering, spredning • Teknikk og
folketetthet • Jern, det demokratiske metallet • Stål
og større ovner • Menneskekrefter og energiproduk Keiseren gjør opprør • Ashikaga-shogunatet
sjon • Vannhjulet - en eldgammel oppfinnelse • Vind 1338-1573 • Ge-koku-jo - «de laveres opprør mot
mølla - en nyttig maskin • Møllene og den menneske sine overmenn» • Daimyoene, de nye herrene •
lige arbeidskraften • Mellom håndverk og industri Bøndene under omveltningene • Bondeopprør •
Økonomisk utvikling • Wakoene, Østens vikinger •
Ashikaga-shogunatet og Kina • Handelsforbindelser
Ødeleggelsens teknologi 96
med Kina • Diktning og drama • Fredens tro i
krigernes samfunn • Ridderkulturen
Rytterne • Fotfolket gjør seg gjeldende igjen •
Armbrøst og bue • Opprinnelsen til ildvåpnene •
Sørøst-Asia 144
Hakebørser og kanoner • Noen sa nei til krutt •
Ildvåpnene og de europeiske hærene • Hvem var
våpnene rettet mot? Økonomiske og politiske knutepunkter • Høyland, lav
land og hav • Nye religioner • Religion og politikk •
Erobrere fra nord: Thaiene • Den første thaistaten i
Kommunikasjon og
Sukhothai • Ekspansjon mot sør, Ayutthaya • Konge
transport 106 makt og samfunnsorden • Gudekongen i Angkor •
Kambodsjas tilbakegang • Burma - fra splittelse til sam
To former for skrift • Fonetisk skrift • Piktograhsk/- ling • Vietnam og Champa • Kinesisk erobring og viet
ideograhsk skrift • Folkespråk • Boktrykkerkunsten • namesisk renessanse • Handelsbyen Malakka • Øyene
6 VERDEN PÅ OPPDAGELSENES TID
Midtøsten 156
Håndverk og handel • Storkjøpmennene •
Religionen - drama og tragedie • Menneskeofre •
Mamelukkriket • Økonomisk krise i Mamelukk- Tenochtitlån - hovedstaden • Blomsterkrigen •
riket • Det gikk tilbake med handel og industri • Et rike uten samhold
Oppløsningen av ilkhanenes rike • Timur Lenk •
De svarte får og De hvite får • Ridderne av halvmå
Inkariket 210
nen • Den første osmanske ekspansjonen • Sverdet
og pennen • Sammenbrudd og gjenoppbygging •
Erobringen av Konstantinopel • Kulturkrise eller En isolert kultur • Imperiet bygges • Herskerne var
vital kultur • Mystikere og sekter gift med sine søstre • Rikets organisasjon • Sentral
makt og lokalmakt • Kommunikasjoner: meldinger
sendt pr. stafett • Aylluens jord • Solens og inkaens
India 170
jord • Arbeidsplikter • Utbytting eller velferdsstat? •
Borgerkrigen
Enhet og mangfold • Den lille makten i India •
Fyrster og erobrere • Katastrofen under Muhammed
Den portugisiske
ibn Tughluq • Stabilisering og ny katastrofe •
De islamske delstatene • Deccan og krigene i sør • ekspansjonen 222
Under hinduisk styre • Religionene • Språk og
kultur Hvorfor portugiserne? • Ceuta og den marokkanske
kysten • Øyene i Atlanteren • Mot Guineas gull og
slaver • Henrik Sjøfareren og de pavelige buller •
Afrika, det vanskeligste
Veien rundt Afrika -Veien til India • I India • Hjem
kontinentet 182 komst og ny reise • Imperiets portugisiske bakgrunn
• De første konfrontasjonene og de første forbunds
Klimabeltene • Bøndenes vilkår • Hvor kjenner vi fellene • Motoffensiven • Slaget i Diu 1509 •
det gamle Afrika fra? • Det islamske Nord-Afrika: Imperiet bygges opp • Hvordan kunne det la seg
«Maghreb» • Handelen over Sahara • Islam i Vest- gjøre?
Afrika • Politiske omveltninger i Vest-Afrika •
Etiopia, en kristen enklave • Fra statsløse samfunn
Columbus, Vestindia og
til stater • Ile-Ife og Benin • Statene sør for regn
skogen • Smed-kongene • Swahilikysten og Amerika 234
Zimbabwe
Columbus • Columbus’ merkelige idé • Portugisisk
nei, men spansk ja • Reisen mot vest • Hjemkom
Aztekerriket 196
sten • Diplomatisk mellomspill • Eksperimenter på
Hispaniola • Columbus’ annen reise - kolonise
Aztekerne • Trippelalliansen • Erobringene • ringen begynner • Fra øyene til fastlandet • Nye
Å beherske vannet • Tributten • Calpullien eide oppdagelser • Amerika får navn
jorda • Herskeren ble valgt • Bønder og krigere •
Adelen hadde spesielle skoler • Administrasjon •
INNHOLD 7
Spanierne mot Azteker- Inkarikets undergang 256
riket 246
Peru! Rykter og planer • Inkariket da
Cortés’ avreise • Cortés styrke • Aztekerne spanierne kom • Marsjen til Cajamarca •
hører om Cortés • Guder fra øst • Cortés’ Det første møtet • Bakholdet i Cajamarca •
beslutning • Marsjen mot Tenochtitlån • Atahuallpa fange • Atahuallpa kan
Tenochtitlån • Blodbadet ved Toxcatl- unnværes • Mennene fra Cajamarca • Til
festen • «La noche triste», den sørgelige Cuzco • Inkaenes motoffensiv
natten • Tenochtitlåns fall
Utvalgt litteratur 265
Register 268
Billedliste 272
Verden på
oppdagelsenes tid
Ved midten av 1300-tallet hadde menneskene tatt det Europas historie mangler i denne andre delen. Den blir
meste av jorden i besittelse. Men ingen hadde sikre forestil behandlet for seg i bind 6 og 8. Dette er nødvendig fordi
linger om hvor stor den var eller hvor mange som levde der. Europa nå engang er vår egen verdensdel, som vi har
Gjennom årtusener hadde menneskene i sin kamp mot størst kjennskap til. Men det er også en annen grunn: Fra
naturen og mot hverandre møtt problemer. Disse proble de store oppdagelsenes tid fikk den europeiske kulturen
mene var ulike, fordi naturen i de forskjellige deler av ver avgjørende betydning for hele verdens historie. Det var
den bød på ulike vilkår. Men de var også ensartede, fordi europeerne som i og med oppdagelsene overskred bonde
de sprang ut av felles behov og drømmer. Løsningene var samfunnets trange grenser i en tidligere ukjent grad. I de
mangfoldige og foranderlige og gjenstand for påvirkning århundrene som fulgte, var det de som fikk verdenshisto
utenfra. Ikke noe samfunn levde i total isolasjon. Før eller riens puls til å slå raskere. Vi vet vel ennå ikke om den
senere møtte det - på godt eller vondt - andre samfunn og raskere pulsen var uttrykk for sunnhet og frisk bevegelse,
ble stilt overfor deres svar på de samme spørsmålene. eller om det var en febersykdom. Fem hundre år er ikke
I første del av dette bindet er det menneskehetens f elles lang tid i menneskehetens historie.
problemer det dreier seg om: Hvordan skaffet folk seg Det var noen få tusen europeere som gjorde de store
mat, og hvordan byttet de varer? Hvordan var forholdet oppdagelsene, opprettet det portugisiske herredømmet
mellom dem som hersket og dem de hersket over? Hvilken over asiatiske farvann og hadde ansvaret for at ameri
teknikk brukte de for å produsere, ødelegge og ha sam kanske imperier gikk under. De var langt færre enn antal
kvem med andre? let deltagere i en middels stor krig hvor som helst i verden
1 annen del av bindet skildrer vi historien f ram mot år på den tiden. Men oppdagelsene førte til den første nær
1500 i de enkelte deler av verden utenfor Europa. Her er kontakten mellom europeerne og disse fjerne kulturene.
hensikten å vise likhetene mellom de store kulturene som Derfor ble de begivenheter som fant sted, ikke bare dra
først og fremst var basert på jordbruk, slik den europeiske matiske i det historiske øyeblikket da de utspilte seg. De
kulturen var. Men vi vil også peke på de store kulturelle ble også et vendepunkt i verdenshistorien. Disse begiven
forskjellene mellom de enkelte samfunn i en tidsalder da hetene blir skildret i tredje del av dette bindet. Så langt
menneskene i de ulike kulturer hadde liten kjennskap til mulig har vi forsøkt å se dem både fra de beseiredes og fra
hverandre. de seirendes synsvinkel.
VERDEN PÅ OPPDAGELSENES TID 9
10 VERDEN PÅ OPPDAGELSENES TID
Kina ble i 1368 pa ny samlet under
et naspnalt dynasti, Ming-dynastiet,
som la mer vekt pa forsvar av de
indre grensene enn pa utforskning
av verden pa den andre siden av havet.
Midtøsten møttes veiene
pa det eurasiske kontinentet.
Senmiddelalderen var preget av
politisk splittelse og økonomisk tilbakegang.
Japan opplevde politisk splittelse;
verken keiser eller shogun ble
aadaliyydatt.. LLiiKkeevveeli vvaarr sseennmmiiadadee l-
alderen en rik periode både
kulturelt, økonomisk og politisk.
De politiske grensene skiftet,
og herskerne var de fleste steder
muslimer, men det var overflate-
krusninger, som ikke brøt
kontinuiteten i det indiske samfunn.
Det sørøstasiatiske fastlandet
var preget av innvandringer fra nord,
mens øyene med den voksende
skipsfarten stadig mer kom under
islamsk innflytelse.
__________
VERDEN PÅ OPPDAGELSENES TID 11
Menneskeheten
omkring år 1500
Mennesket er en av de mest tilpasningsdyktige av alle sjoner hadde menneskene utviklet teknikker og redska
skapninger. Selv under de vanskeligste klimatiske forhold per som satte dem i stand til å livberge seg nesten overalt
kan det finne muligheter til å overleve. Denne evnen er på kloden: i ufruktbare polaregner, i dampende regnsko
ikke avhengig av moderne teknikk. Lenge før de store ger, i tørre ørkenområde:: der det kunne gå år mellom
oppdagelsesreisene på 1400- og 1500-tallet var hele den hver regnbyge, og på de uendelige steppene der nedbøren
beboelige verden oppdaget og bebodd. Gjennom genera bare gav husdyrene sparsomt beite.
Rustams fødsel, iransk minia
tyr fra 1500-tallet. Rustam
er den sentrale skikkelsen i
det iranske nasjonaleposet
«Sjahname» av Firdausi (ca.
935-ca. 1020).
12 VERDEN PÅ OPPDAGELSENES TID
