Table Of ContentERLING BJØL
Våre dager
Vår tids kulturhistorie,
etter 1945
Oversatt av
Erik Lie
J. W. CAPPELENS FORLAG A • S
|^D
& y U >
Originalens tittel:
Vor tids kulturhistorie. Bd. 3 Vore dage
© Politikens Forlag A/S, København 1979
Billedredaktør Knud Sandvej
Norsk utgave
© J. W. Cappelens Forlag a-s, 1980
Trykt i Centraltrykkeriet 1980
ISBN 82-02-04041-8 (hf.) (bd. 3)
ISBN 82-02-04042-6 (ib.) (bd. 3)
ISBN 82-02-04043-4 (komplett)
Forord
Dette bindet - det siste i denne serie på tre - er oppbygd på en
annen måte enn det foregående, «Krig og fred». I likhet med
første bind, «Den tapte tid», er det mindre preget av
begivenheter enn av prosesser, noe som henger sammen med
at de perioder som behandles, har forskjellige preg.
I alle tre bind har det imidlertid vært målet å følge hvordan
tre prosesser har virket på utviklingen av samfunnet, indu
strialiseringen, krigene og amerikaniseringen. De kan ikke
skilles klart fra hverandre, men har forskjellig vekt til forskjel
lige tider. Det er deres innflytelse på kulturen - kulturen som
menneskenes levevis - forfatteren søker å skildre. Man kunne
tilføye en fjerde - den vitenskapelige forskning, som særlig i
de siste årtier har vært i rivende vekst. Den følger på en gang
sine egne lover og er nøye knyttet sammen med de tre andre
prosessene.
Å se den historiske utvikling på denne måten er naturligvis
uttrykk for et valg og for en grunnholdning. Leseren vil ikke
ha vanskelig for å konstatere at den er sosialliberal. I dette inn
går den vitenskapsteoretiske oppfatning som Karl Popper har
uttrykt ved å si at «vitenskapelig objektivitet ikke kan sikres av
den enkelte forskers forsøk på å være ‘objektiv’, men bare ved
vennlig-kritisk samarbeid mellom flere». Den historiske sann
het er en dialog. Dette verket må derfor betraktes som et inn
legg i en debatt om forståelsen av vår tid.
Til dem som har behov for et mer bastant historiesyn, kunne
man si med Bertrand de Jouvenel, som har opplevd 50 års
hovedstrømninger på nærmere hold enn de fleste: «Jeg tror at
hangen til å søke det enkle, er det som har gjort mest for å
avspore tenkningen om samfunn og politikk.»
Innhold
Coca-coloniseringen 80 Gåter i sinn og tanke 145
Juice, cornflakes og Sivilisasjons-
bulldosere 81 sykdommer 146
Selgerens seiersgang 82 Molekylkunst 148
I krigens kjølvann
Direktørenes Elektrontid 151
De revolusjonære revolusjon 87 Et bibliotek i en
40-årene 10 Impulskjøp til soft fyrstikkeske 152
De sorgløse 50-årene 13 musikk 88 En tredje kultur? 153
De rastløse 60-årene 17 Ameridansk 91 Våre dagers vismenn 155
De rådville 70-årene 20 Menneskehunnen og Irrelevant vitenskap ? 156
Europa år 0 23 hennes avkom 94 Nye mandariner 159
Rent og hardt 26 Dr. Spocks barn 96 Fortiden forandrer
Saint-Germain-des- Firehjulsmennesket 98 seg 162
Prés 28 The Ugly American 99
Prester uten kjole 32 Et annet Amerika 101 Den tredje
Kjellerkunst 33 New York-farge og industrialder 165
Kjennerkunst 36 Chicago-form, 104
Fyrverkeri av fryd 39 Glasstårnets Dronning olje 168
Motekunst 41 seiersgang 107 Supertankskipene 171
Nybrott i England 44 Sovebyer på Ny bil hvert sekund 173
This Happy Breed 46 samlebånd 109 Multinasjonale
Lyset som sluknet 48 giganter 177
Kald kulturkrig 50 Den annen kultur 113 Fabrikker uten
Det forjettede land 52 arbeidere 178
Det fjerne vesten 54 Det matematiske Elektronstyrte
menneske 114 maskinhender 181
Atomalderen 118 Fra gruven til
Amerika midt i Undergangsfrykt 120 laboratoriet 182
verden 57 Grunnforskning og 1/1000 mm
målforskning 121 nøyaktighet 185
Store dager for Romfart 124 Fra saueull til
dollaren 60 Signaler fra nylonstrømper 186
Den dansende hær 62 uendeligheten 127 Varer for en timelønn 189
Spesielle forbindelser 64 De sorte hullene på Nye modeller i høns 190
Plagsomme befriere 65 himmelen 129 Jetalderen 192
Mesener på Blå jord 131 TV-tid 194
Manhattan 68 Forhistorien rykker
Velkomne fiender 69 bakover 134 Makelighetens
En grinete andrik 72 Oppskrift på revolusjon 197
High Noon i prøverørsbarn 136
Hollywood 75 Grønn revolusjon 139 Goodbye, Mr. Cripps 197
James Dean og Marilyn Landevinninger for Motormennesket 198
Monroe 77 legevitenskapen 140 Bilen og byen 202
Nybyer 204 Engelsk forspill 259 Tøm fengslene 317
Villalandet 207 Ung vrede 261 Kjemisk lykksalighet 320
Termostatstyrt Japansk ouverture 263 Forhekset professor 321
bomaskin 208 De sortes sak 265 Lilla revolusjon 323
Matlaboratoriet 211 Fremmedgjort i Nordiske sommernatts-
Stoppenålens California 268 drømmer 325
svanesang 213 Langhåret livsstil 270 Seier for sexbølgen 327
Den hjemmeløpende Den gode guerillero 274 Miniskjørt og unisex 328
husmor 214 Sort hud og hvite Kjønnslenkene
Trestjerners masker 276 brister 331
husmødre 217 Den absurde krigen 277 Nora 1879-1979 334
Kunst til bruk 220 Vietnambølgen 279 Likhet, likhet,
Nordisk form 222 Kinesisk søsterskap 338
Det magiske kulturrevolusjon 281 Kvinnekår i kvinneår 340
titteskapet 224 Opprørsk olding 282 Den nye
Et vindu til tiden 226 Dr. Marcuse og hans herskerklassen 345
Skjermhelter 228 lære 284 Fri forurensning 347
Kultur til alle 231 Dutschkes disipler 286 Stopp verden!
Elektroniske Hvite nisser 288 Vi vil av 350
trubadurer 233 Studenter på
Sol, sand, saltvann og andre barrikadene 291
s’er 236 Fantasien tar makten 293
Så til sjøs 240 Proletaren som Hamskifte 353
Stumme heloter 241 forsvant 295
Rocco og brødrene Mr. White og Den usynlige krisen 356
hans 243 Mr. Blue 296 Farvel til
Kulturkløft og Ned med språket 299 revolusjonen 357
rasespenning 245 Studentmakt 302 1968-1978 359
Elsket og savnet 247 Tragisk sluttspill i Verdens rikeste 363
Den glemte Santiago 304 Etter industrialderen 365
generasjon 249 Bittert etterspill 306 Inflasjonsspiralen 367
Ensom, men ikke Flykapringer og Vekst og likhet 369
alene 250 bygerilja 308 Att ha, att ålska,
att vara 370
Ting og tidsfordriv 372
Retoromantikk 373
De unges opprør 253 Det hemningsløse Flukten fremover 375
samfunn 311 Hvorhen? 377
En forlenget ungdom 254
Elektroniske Mer velstand - flere
barnepiker 257 forbrytelser 314 Litteratur 382
Radarstyrte Lovløshet i
massemennesker 259 asfaltjungelen 315 Register 390
I krigens kjølvann
Historien er som en stor urmakerbutikk. Det finnes like mange
ur som det er land, men timeslagene faller ikke sammen. Når
klokken viser tolv på det ene av dem, er den kvart over ni på
det andre. Det vanskeliggjør inndelingen i tidsavsnitt, som
gjerne er første skritt til strukturering av et tilsynelatende kao
tisk hendelsesforløp.
At det var rådhusklokken som slo i 1945, kan det ikke være
særlig tvil om. Her slutter en epoke og en annen begynner.
Vanskeligere er det å dele opp tiden som følger. Noen histori
kere har ment at etterkrigstiden var slutt omkring 1950 da de
materielle forhold var blitt «normale» igjen. Et mål på det kan
være at de siste rasjoneringskortene ble borte. På den ene side
ble nok varerasjoneringen i noen land opphevet lenge før den
tid, på den annen side tok folkehelter fra krigens tid makten i
flere land i 50-årene. Winston Churchill i England i 1951, ge
neral Dwight D. Eisenhower etter presidentvalget i USA i
1952, general de Gaulle i Frankrike i 1958. Hvis vi med etter
krigstid mener en tid som preges av krigens ettervirkninger,
var denne perioden derfor ikke slutt i Frankrike før de Gaulles
fall i 1969.
Tiår blir ofte brukt som tidsinndeling, på samme måten som
tallene på tallskiven. Men den historiske utvikling har sin egen
rytme, som ikke nødvendigvis følger de runde tallene i vår
tidsregning - den er under alle omstendigheter tilfeldig. Vil vi
bruke tiårene til inndeling, er det i det minste hensiktsmessig å
la grensene få en forskyvning på to-tre år, hvis vi samtidig vil
gi dem et gjenkjennelig signalement. Etter krigen har historien
hatt en tendens til å gå etter sommertid.
Den har også liknet en urmakerbutikk på den måten at den
har vært preget av pendelsvingninger mellom venstre og
høyre. Svært grovt sagt svingte pendelen til venstre i 40-årene,
til høyre i 50-årene, til venstre i 60-årene og til høyre igjen i
70-årene. Stadig med det forbehold at klokkene ikke gikk likt
i alle land, og at tiårene var noen år forskjøvet. 40-årene sluttet
i begynnelsen av 50-årene, 50-årene i begynnelsen av 60-årene
og 60-årene i 1973.
10 I krigens kjølvann
De revolusjonære 40-årene
40-årene, den egentlige, umiddelbare etterkrigstiden, var en
revolusjonær tid. I hele Øst-Europa kom makten i hendene på
de kommunistiske partiene, enten med hjelp fra den røde hær,
eller ved kupp, slik som i Tsjekkoslovakia i februar 1948.1 det
fjerne Østen utropte Mao Tse-tung høsten 1949 sin kinesiske
folkerepublikk fra Tien An Men, Den himmelske freds port, i
Peking.
I Vest-Europa kom det til store politiske og økonomiske
omveltninger. De fascistiske diktaturene i Tyskland og Italia
som hadde plaget verden i mange år, sank i grus. Det tyske
rike, som i 75 år hadde satt sitt preg på den industrialiserte ver
den, gikk i oppløsning. England og Frankrike gjennomgikk en
reformperiode så hektisk at den i Frankrike hadde karakteren
av en revolusjon. I England kunne den sidestilles med årene
etter det liberale jordskredet i 1906 (jfr. bind 1, side 335). Ut
viklingen sto i skarp kontrast til det som hendte i 1918. Den
Valgplakater fra det første gang førte «kakhivalget» i England til et kraftig rykk mot
etterkrigsvalget i England.
høyre. Parlamentsvalget sommeren 1945 ga derimot Arbeider
Det var den 5. juli 1945,
og Arbeiderpartiet vant partiet en rekordseier. På samme måten betydde det første
med et mandatflertall på etterkrigsvalget i Frankrike i 1919 en overveldende konserva
180. Labour skulle nå leve
tiv seier. Ved det første valget etter frigjøringen i 1944 ble de
opp til løftene på
valgplakatene om «en tradisjonelle konservative krefter så å si utslettet.
rimelig andel av varene I løpet av noen få forrykende år ble samfunnet omkalfatret
— til en rimelig pris».
i sosialistisk retning. Store deler av næringslivet ble overtatt av
staten: kullgruvene, Banque de France, fire av de største pri
vatbankene, de viktigste forsikringsselskapene, gass- og elek
trisitetsverkene, den store bilfabrikken Renault. Det ble inn
ført altomfattende offentlig sosialtrygd, i bedriftene kom det
bestemmelser om tillitsmenn og bedriftsforsamlinger, og det
ble opprettet et planleggingsdirektorat som skulle organisere
en planøkonomi. Om ikke helt etter sovjetisk forbilde, så i
hvert fall til en viss grad etter sovjetisk inspirasjon. Både i det
private næringsliv og i det offentlige ble det en gjennomgri
pende utskiftning. Nye folk kom til.
I England var tempoet sindigere, men retningen var den
samme. «Kommandohøydene» i økonomien ble overtatt av
staten. Bank of England, kullgruvene, den sivile luftfart, jern
banene, elektrisitets- og gassverkene og endelig stålindustrien
ble overtatt av staten. Sosiallovgivningen ble utvidet med Na
tional Insurance og National Health Act. En fastere styring av
utviklingen i byene og områdene rundt dem ble gjort mulig
gjennom New Town og Town and Country Planning Act.
Den samme forandringsvinden blåste også inn over lan
dene i den britiske konvoi, selv om resultatene her til dels ble
annerledes. Både i Australia og New Zealand satt arbeiderpar-
København natten mellom
den 4. og den 5. mai 1945.
Lysene og flaggene ble
hentet frem. De fem lange
årene var overstått.
(Pol foto)
tiene med makten alt under krigen. Især i New Zealand var
mange av de reformene som først ble vedtatt i gamlelandet et
ter krigen, alt gjennomført. Den revolusjonære strømningen
viste seg her særlig som en radikalisering av fagbevegelsen.
Det samme skjedde i Australia, der Joseph Benedict Chifleys
forsøk på å sikre full sysselsetting ved hjelp av en ny lønnspo
litikk, bygd på tvungen voldgift, ble rystet av gruvearbeider-
streiken i 1949. På den annen side ble Labour-regjeringens
streben etter å gjennomføre en nasjonalisering etter samme
prinsipper som i England, bremset av Høyesterett.
I Canada viste radikalismen seg særlig på det lokale plan i
kravet om større makt til provinsene. Den liberale forbunds
regjeringen i Ottawa beholdt likevel uforstyrret velgernes tillit.
Det hang kan hende sammen med at ikke noe land hadde hatt
større fordel av krigen enn Canada. Nasjonalinntekten i lan
det ble tredoblet i årene 1939-50.
Noe liknende hendte i USA. Kravene om en bedre verden
med «frihet for frykt og nød», som det het i Atlanterhavs-
erklæringen fra 1941, avspeilte seg her i president Trumans
reformprogram i 21 punkter fra september 1945. Programmet
lå i forlengelse av Roosevelts New Deal og trakk opp faste ret
ningslinjer som stadig hadde gyldighet for Kennedy og John
son i 60-årene, ja for Carter i 70-årene.
I Norden kunne de samme tendenser merkes sterkest i
Norge, som hadde hatt den nærmeste kontakt med vestmakt
ene under krigen. Høsten 1945 fikk Arbeiderpartiet makten og
beholdt den i mange år. Både i Norge og Danmark hadde
kommunistene stor fremgang ved de første etterkrigsvalgene. I
Norge fikk de 11,9 prosent av stemmene, i Danmark 12,4 pro
sent.
Også de landene som hadde lidd nederlag, ble preget av den
revolusjonære bølgen, sterkest i Italia. Ved valget i 1946 fikk
den sosialistisk-kommunistiske felleslisten 40 prosent av stem
mene. Rundt om i landet inntok bøndene godseierjord og
tvang jordreformer hodekulls igjennom.
I Tyskland var til og med det første programmet til det kris-
telig-demokratiske parti, det såkalte Ahlen-programmet fra
1947, preget av den radikale fagforeningsfløyen i partiet. Men
i motsetning til i Italia vant kommunistene i Tyskland aldri til
bake den betydelige tilslutning de hadde hatt i Weimarrepu-
blikkens siste år (jfr. bind 2, side 228). Den direkte kontakt
med de sovjetiske okkupasjonstroppene virket øyensynlig som
vaksine.
I Japan tvang en nesten eneveldig militærguvernør, general
Douglas MacArthur, igjennom radikale jordreformer, en
drastisk avmilitarisering og en betydelig fornyelse av den øko
nomiske makteliten.
