vagant 4 2008 innmat KUTTA2.indd

83 Pages·2008·8.95 MB·Norwegian

v # 4
a
g 2008 Jonathan Littell | Alain Badiou | Yasmina Reza | Jenny Hval | Svein Jarvoll
Anna Hallberg | Øyvind Rimbereid | Odd W. Surén | Marcel Beyer | Cecilie Løveid
a
n Gisle Selnes | César Aira | Patti Smith | Tormod Haugland | Das Beckwerk | Ingvild Burkey
t
r K
foK
4 T I
/2 KRIFKRIT
0 S&
0 DSR
8 IU
TT
A
R
E
T
T
I
L
kr. 75,-
ISBN 978-82-02-29509-7
0 4
9 788202 295097
retur: vagant, postboks 9200 grønland, 0134 oslo WWW.CAPPELENDAMM.NO
b i d r ag sy t e r e
Vinduet.
Gyldendals tidsskrift for litteratur siden 1947.
Nytt nummer kommer 12. desember.
Du burde abonnere.
Ring 24 14 75 00.
marit victoria wulff andreassen, f. 1971. Billedkunstner. anders johansson, f. 1968. Kritiker. Seneste bok: Nonfi ction (cid:2)(cid:1)vinduet | gyldendals tidsskrift for litteratur | redaktør audun vinger | no 1 | 2008 | 62. årgang | kr 95,- (cid:23)(cid:0)vinduet | gyldendals tidsskrift for litteratur | redaktør audun vinger | no 2 | 2008 | 62. årgang | kr 95,- (cid:23)(cid:0)vinduet | gyldendals tidsskrift for litteratur | redaktør audun vinger | no 3 | 2008 | 62. årgang | kr 95,-
ÅStpanvearn gseepr.aratutstilling på Galleri F15 i januar 2009. Bor i (2008). Bor i Rissne utenfor Stockholm. ÅJSAMJaenknz eunzsa F y&kl atHnr ripsvmdieoavtehlis eiaåni nsi taloNbemrovvo rAjgiursebe otrk1 R9Ms 6amkas0ur–jali1ø sL9na8ee0nnhtreotpein MMIICV ndiseiéjiglaolrlonsocmeæga re rm,m rraeBi endVv nroVCaåleeurss lataoj˘loavgensr deætjrrao˘øi, mtsrlamegeksrrcaftuig TGUUUUDVoillllirnvvvvkadeeeertv&nnnnu gU eaDopostoggvåbmla oe vmbstkrc itgaeleulnjeseedinnknkdkuieknntsetren
audun lindholm, f. 1980. Ansvarlig redaktør i Vagant, driver PSoufts Chitwy faremg fnrae grlemselen ESvnei nA Jaurvsotllrsa evleinatyrrleigies reom arne tvjuies åirt eettder GVenutenr ong hbliinldker Øyehaug
Sun Ra Vertigo
mads anders baggesgaard, f. 1976. Ph.d.-stipendiat i forlaget Gasspedal. Bor i Bergen. Poesi i det ytre rom Carl-Michael Edenborg sprer bena
Vinduetboka Mark E. Smith
SOLARIS animert Motvillig rocklyriker
Litteraturhistorie ved Aarhus Universitet og medredaktør av
Passage. Bor i Århus. sandra lillebø, f. 1978. Kulturjournalist i Klassekampen.
Bor i Oslo.
das beckwerk, opprettet 2002. Skaper fortellinger om det
alminnelige menneskets forsøk på å få innfl ytelse over verdens- jonas liveröd, f. 1974. Billedkunstner. Seneste bok: The føEbgbljgøSaelrmaennl erdsd keb meodigkotmte!kod
historien. Fortellingene kan ta form av romaner, konserter, Violence (2008). Bor i Malmö.
installasjoner, fi lmer og iscenesettelser av historiske begiven- ISSN 0042-6288 ISSN 0042-6288ISSN 0042-6288 ISSN 0042-6288ISSN 0042-6288
heter. Seneste utgivelser: Suverænen (2008) og I sammenbruddets hans jacob ohldieck, f. 1978. Stipendiat ved Institutt for
tjeneste. Samtaler ved Peder Holm-Pedersen (2008) (m. Mikkel Bolt). fremmedspråk, UiB. Redaksjonsmedlem i Vagant. Bor på ISBN 978-82-05-38426-2 ISBN 978-82-05-38426-2ISBN 978-82-05-38427-9 ISBN 978-82-05-38426-2ISBN 978-82-05-38428-6
Transnasjonal virksomhet med hovedsete i København. Ramsøy.
mikkel bolt, f. 1972, lektor ved Institut for Kunst- og martin paulsen, f. 1978. Stipendiat ved Institutt for frem- vinduet.no
Kulturvidenskab, Københavns Universitet. Medredaktør af medspråk, UiB. Bor i Bergen.
tidsskrifterne K&K og Øjeblikket. Seneste bok: I sammenbrud-
dets tjeneste. Samtaler ved Peder Holm-Pedersen (2008) (m. med Das frode helmich pedersen, f. 1976. Førstelekter ved Institutt
Beckwerk). Bor i København. for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB. Anmelder i
Bergens Tidende. Bor i Bergen.
ingvild burkey, f. 1967. Forfatter. Seneste utgivelse: Den
mest tenkelige av alle verdener (2008). Bor i Oslo. henrik petersen, f. 1973. Kritiker og oversetter. Bor i Nyheter utkommet 2008 oktober
Stockholm. www.oktober.no
sindre ekrheim, f. 1967. Diktanmelder i Bergens Tidende.  
Bor i Bergen. tore renberg, f. 1972. Forfatter. Seneste bok: Charlotte Isabel
Hansen (2008). Bor i Stavanger. Ingvild Burkey Mona Høvring
johann grip, f. 1964. Oversetter og forfatter. Seneste bok: Den mest tenkelige av alle verdener Å Paradis
Reisen fra Karawankene (2007). Bor i Härjedalen. gisle selnes, f. 1965. Professor i litteraturvitenskap, UiB. «utsøkte språkbilder … Krevende å «Med samlingen Å Paradis har Mona
Bor i Bergen.
anmelde, inciterende å lese!» Høvring fått sitt virkelige gjennombrudd
anne helene guddal, f. 1982. Master i litteraturvitenskap, freddy fjellheim, klassekampen som forfatter»
redaksjonsmedlem i Vagant. Bor i Bergen. mazdak shafieian, f. 1980. Redaktør i Au petit garage og reda- karin nygård, morgenbladet
ksjonsmedlem i Vinduet. Seneste bok: Dyregravsmørke (2006). Terje Holtet Larsen
alf van der hagen, f. 1962. Ansvarlig redaktør i Bor i Bergen.  Home is where you die, Jørgen Krog
Morgenbladet. Bor i Oslo.
sier Mr. Saunders Norsk elghund, grå
kjetil sletteland, f. 1975. Litteraturviter. Bor i Bergen.
anna hallberg, f. 1975. Poet og litteraturkritiker i Dagens «Teksten er et paradoks, den er laby- «Særdeles vittig og absurd beretning
Nyheter. Seneste bok: Mil (2008). Bor i Stockholm. cathrine strøm, f. 1978. Redaktør i TransFe:r Forlag rintisk og lærd, rørende og absurd. fra flatbygdene i Østfold»
og redaksjonsmedlem i Vagant. Arbeider på bibliotek. Bor Takk Mr. Saunders!» turid larsen, dagsavisen
gabriel michael
peder holm-pedersen, f. 1976, redaktør av Turbulens.net – i Bergen.
Forum for samtidsrefl eksion. Seneste bok: I sammenbruddets tjeneste. vosgraff moro, vg Torgeir Rebolledo Pedersen
Samtaler ved Peder Holm-Pedersen (2008) (m. Das Beckwerk og sigurd tenningen, f. 1982. Redaktør i Au petit garage og reda- Min fars tegnemaskin
Siri Amalie Oftestad
Mikkel Bolt). Bor i København. ksjonsmedlem i Vagant. Seneste bok: Gæa (2007). Bor i Bergen.
«Jeg tror det er mange, svært mange,
Åndene mønstret henne
som vil kunne ha glede av denne dikt-
jenny hval, f. 1980. Skribent og student, lager musikk arild vange, f. 1955. Forfatter, gjendikter, oversetter. Seneste «Diktene er lekne og visuelle, med samlingen, også blant dem som ikke
under navnet Rockettothesky. Seneste utgivelse:  oversettelse: Franz Kafk a: Dagbøker 1909-1923 (2008). Bor i overraskende billedkollisjoner» leser poesi.»
Medea (2008). Bor i Oslo. Trondheim. arne hugo stølan, vg astrid hygen meyer, nrk p2
finn iunker, f. 1969. Forfatter og dramatiker. Seneste bok:
Det skjendige drapet i Skippergata (2007). Bor i Oslo.
vagant
# 4 / 2008
kjetil sletteland fortellerens død
Om Terje Holtet Larsens
Home is where you die, sier Mr. Saunders | s. 90
anders johansson att skriva eller låta sig skrivas
Om Tormod Hauglands
Orm, ugla og and. Prosa obskura | s. 96
leder utstøtningen | s. 4
frode helmich pedersen sagaen om arvid jansen
odd w. surén jeg er en tredje
Om Per Pettersons Jeg forbanner tidens elv | s. 102
Åtte bøker i Serie Imperativ | s. 8
sindre ekrheim wunderkammer
mazdak shafieian & sigurd tenningen ugjenkjennelighetskoden
Om Cecilie Løveids Nye ritualer | s. 109
Om Nils-Øivind Haagensens
Nils-Øivind Haagensen sa | s. 22
anna hallberg blomstrande dikter i dammfria buntar
Om Øyvind Rimbereids Herbarium | s. 26
anne helene guddal inn i mørket
Om Jonathan Littells De velvillige | s. 30
oversikt over medvirkende s. 114
gisle selnes avantgardens måneskinn,
eller fornuften i sin argentinske fase enquête alf van der hagen, johann grip,
Om César Aira | s. 42 ingvild burkey, tore renberg
& finn iunker | s. 116
marcel beyer de malte
Oversatt av Arild Vange | s. 49 cathrine strøm «utprøvende og lite autoritært»
Epost-intervju med Tone Hødnebø | s. 121
martin paulsen russerne kommer!
Russisk samtidslitteratur i Skandinavia | s. 56 cathrine strøm «utover, bakover, i alle retninger»
Intervju med Espen Stueland | s. 122
mads anders baggesgaard den der ler sidst …
Om klovnen Sarko og alle de andre artister | s. 60 hans jacob ohldieck «dette har vi tenkt. vi tror
det er bra. se på det!»
sandra lillebø utvidelse av hatsonen
Intervju med Eirik Vassenden | s. 126
Vagant-replikk | s. 68
audun lindholm hinsides vått og tørt
peder holm-pedersen, det revolutionære liv
Intervju med Henning Hagerup
mikkel bolt & das beckwerk Fra I sammenbruddets tjeneste | s. 70
og Pål Norheim | s. 130
jenny hval art, not nature
Tre versjoner av Patti Smiths The Coral Sea | s. 84
ansvarlig redaktør: Audun Lindholm trykk: Zoom Grafi sk, Drammen illustrasjoner kontor- og postadresse abonnement: Ett år (fi re numre): artikler, essays og skjønn litteratur
redaksjon: Susanne Christensen, omslagsfoto: Maximilien Brice © cern Vagant, Nygårdsgt. 2A, 5015 bergen kr. 250, student abonnement: kr. 220, institu- kan sendes til redaksjonen for vurdering,
jonas liveröd: Swarming spaces (s. 6)
Anne Helene Guddal, Erlend O. Nødtvedt, The z+ end of the cms Tracker with telefon og faks: 55 36 84 36 sjoner: kr. 335, utenfor Norden: kr. 340. men Vagant har ikke ansvar for ikke-
The Backroom (for Diane) (s. 40), Black
Hans Jacob Ohldieck, Frode Helmich Tracker Outer Barrel completed. e-post: [email protected] Abonnementet løper til det sies opp skriftlig. bestilt materiale. Svar kan ta tid.
Sculpture (s. 48), Svart katedral (s. 54),
Pedersen, Cathrine Strøm og nettadresse: www.vagant.no vagant er et ikke-kommersielt tidsskrift, takk til: Alle bidragsytere,
omslagsvignett: Grandpeople PersianExplosion (s. 58), Doppelganger ritual
Sigurd Tenningen isbn: 978-82-02-29509-7 drevet på idealistisk grunnlag. Medlem av Martin Johannes Møller
logo: Sandra Lillebø (s. 65), The fi nding (s. 66)
forlagskontakt: Anne Krogh issn: 0802-0736 Norsk Tidsskrift forening. og Henrik Petersen
marit victoria wulff andreassen
design: Øystein Vidnes opplag: 1900
typesnitt: Bembo Book & Tribute Gjennom skogen (nr. 1, 2 og 5 i en serie på 5, i samarbeid med
s. 83, 94 & 107)
papir: Munken Pure 115 g Vagant utgis med støtte fra
i et intervju med Klassekampen kort tid etter at Irving- Foredragene skulle ta utgangspunkt i forfatternes egne
invitasjonen ble off entliggjort: «Arrangørene [av Norsk erfaringer fra hjembyene og belyse sider ved de nye
litteraturfestival] bør trekke tilbake invitasjonen. Og hvis demarkasjonslinjene i et integrert Europa. Blant bidrags-
de tar det kloke valget, så er det ikke noe tap for ytringsfriheten.»(cid:855) yterne var tyske Marcel Beyer som valgte å snakke om
At forkjempere for ytringsfriheten likevel aksepterer framveksten av høyreekstrem ungdom og deres reter-
og forsvarer billig sjikane av ulike slags intellektuelle ritorialisering av bykjernen i Dresden. I sitt foredrag,
– leder –
og kulturelle minoriteter, burde derfor ikke overraske som Arild Vange har oversatt for dette nummeret av
Utstøtningen noen. Hver gang de kunne være gjenstand for konfronta- Vagant, peker Beyer på hvordan den fascistiske leiren
sjon med intellektuelt redelig behandling, inntreff er en ikke kan betraktes isolert, men bør forstås innenfor en
utstøtning som overtar all oppmerksomhet. Slik følger kulturell ramme som produserer frykt og eksklusjoner.
den liberale tanken om et ideenes frie marked til punkt og Gjen erobringen har pågått lenge – bare måneder etter
prikke sin børsregulerte motsats. Informasjonsstrømmen at muren falt var David Irving på plass i Dresden for å
er overveldende og styrkeforholdet mellom kommen- forelese i Kulturpalast, byens storstue for fremvisning av
tatorene på den ene siden og festivalledelsen på den sosialistisk kultur. På 60-tallet var han i byen for å forske i
andre, gjenspeiles i mediebedriftenes overlegne omfang arkivene, og ble av de lokale makthaverne oppfattet som
og distribusjon. Idet ytringen forvandles til vare i opp- en «borgerlig» historiker med hang til usannheter.
merksomhetsøkonomien, overbys den straks av andre Forvaltning av krigshistorie står også sentralt i
er det slik at vi bare er i stand til å snakke om hovedtemaet «sannhet», og ikke bare aviser og fremtre-
ytringer som står høyere i kurs. Og her kunne man kan- Jonathan Littells roman De velvillige fra 2006. Som en del
ondskapen først etter at vi har sterilisert den, dende kulturpersonligheter, men også sentrale sponso-
skje bebreide Sæterbakken og Norsk litteraturfestival for av nummerets kritikkavdeling har redaksjonsmedlem
abstrahert den, fj ernet alt ved den som er for- rer truet med å boikotte festivalen. Et unntak var Ottar
ikke bedre å ha forutsett denne mekanikken og hvilke Anne Helene Guddal gjort en bredt anlagt lesning av den
bundet med lidenskap og lyst, kjent dens til- Grepstad, som i en kronikk i Dagens Næringsliv skrev at
midler som står til rådighet for å utstøte det uønskete fra vel 1000 sider lange boka: «En roman av dette omfanget
trekningskraft død og maktesløs, redusert den til et «[å] utsetje seg for den mentale tyngsla det ville ha vore å
samfunnsdebatten. og med et slikt ambisjonsnivå kan ikke bæres av en små-
fremmedlegeme, gjort refl eksjonen omkring den ene og lytte til eit heilt foredrag av David Irving, kunne ha gjort
borgerlig pliktoppfyllende Höss eller en blodløs og intel-
alene om til et spørsmål om diagnostikk?» Dette spørs- det tydelegare kor skjør ideen om det liberale samfunnet
* lektuelt begrenset Eichmann. Den trenger et åndsmen-
målet stiller Stig Sæterbakken i en utlegning av Poes er.»(cid:854) Bildet av holocaust-fornekteren Irving overskygget
neske med sans for eksesser både i litteraturen og i livet.»
berømte fortelling «The Tell-Tale Heart» fra 1843.(cid:853) nemlig fullstendig det som ifølge ledelsen lå til grunn for
I et essay i New Left Review tidligere i år karakteriserte Overskridelser og unntakstilstander i litteraturen og
Logikken som utledes av fortellingen er ikke begrenset invitasjonen: diskusjonen om hvordan historiske sann-
den franske fi losofen Alain Badiou den politiske utstrå- livet er også gjenstand for undersøkelse når Das Beckwerk
til litteratur og ondskap alene, men regulerer også andre heter forvaltes og verifi seres. Blant de øvrige kommen-
lingen til Nicolas Sarkozy med følgende ord: «Vivent les og Mikkel Bolt diskuterer «Det revolusjonære liv». Odd
forhold, som dem mellom en konsensusorientert off ent- tatorene viste berøringsangsten seg å være nærmest total,
riches, and to hell with the poor.»(cid:856) Til dette nummeret W. Surén har sett nærmere på forlaget H Press og skri-
lighet og mer avvikende ytringer. Vi husker hvordan mens kritikken av festivalledelsen grenset til forakt, noe
av Vagant har Mads Anders Baggesgaard sett nærmere ver om deres Serie Imperativ 1-8. Serien utgjør i dag et
Jostein Gaarder i 2006 ble «hjulpet» fram av aviskommen- som gjør det betimelig å spørre seg: Er dette den beste
på Badious og Yazmina Rezas bøker om Frankrikes selvfølgelig orienteringspunkt i diskusjonen omkring ny
tatorer og profi lerte forfatterkollegaer til å dementere måten å omgås ubehagelige løgner og kontrære histo-
president, som i medias fremstilling balanserer mellom norsk litteratur, og har inspirert en rekke andre aktører.
sider ved sin egen kritikk av de israelske styresmaktene. rieoppfatninger på? Pressens og sponsorenes autoritære
rollen som klovn og kyniker. Etter fj orårets valgseier Som en del av Vagants 20-årsjubileum har vi dessuten
Gaarders rett til å ytre seg ble aldri trukket i tvil, men omgang med Sæterbakken er imidlertid ikke tilfeldig: Vi
er Sarkozy blitt et nasjonalt symbol på den kollektive funnet plass til en egen seksjon viet tidsskriftets historie.
utsagnet ble eff ektivt justert og tilpasset det rådende befi nner oss i Ibsens verden, der «Folkebudet» irettesetter
frykten som kjennetegner den europeiske høyrebølgen. Nåværende ansvarlig redaktør Audun Lindholm har
klima for akseptabel meningsutveksling. Tidligere i år folkefi enden på vegne av den kompakte majoritet. På en
Faren for oppstand og mulige inntog av banlieue-ungdom samtalt med Henning Hagerup og Pål Norheim, og vi
viste reaksjonene på Dag Solstads kritikk av synet på overbevisende måte viser utfallene mot Sæterbakken og
i storbyene, den pågående krigen mot terror, samt sat- har spurt tidligere redaksjonsmedlemmer om deres tid i
ytringsfriheten som hellig idé, hvordan det nærmest er Norsk litteraturfestival hva som ligger til grunn for det
singen på en aggressiv økonomisk politikk har vist seg å Vagant.
umulig å stille spørsmål ved et slikt ideal og samtidig bli ellers så uantastelige prinsippet om ytringsfrihet: kon-
være en virkningsfull kombinasjon i jakten på stemmer God lesning!
tatt på alvor. Diskrediteringen av Solstad etter talen på sensus og homogenitet.
og politisk oppslutning. Sarkozys bruk av politimakt
litteraturhuset i mai kan ikke misforstås: Hans ytring var Som tilfellene med Solstad og Gaarder viser, skal det
mot forstadsopprørerne har dessuten gjort ham til en Sigurd Tenningen
og forblir non grata i store deler av dagspressen. nemlig ikke mye til før alarmen går og den institusjona-
handlingens mann og skapt nye frontlinjer som forener
Da Stig Sæterbakken tidligere i høst gikk av som liserte kritikken rykker ut. Når denne i tillegg får direkte
velgere på tvers av de tradisjonelle grupperingene radikal noter
kunstnerisk leder for Norsk litteraturfestival – Sigrid konsekvenser for hva som er mulig å diskutere off entlig,
og konservativ, høyre og venstre. 1 Stig Sæterbakken, Det onde øyet, Cappelen, 2001, s. 18.
Undset-dagene, var det som følge av et massivt press mot ja, da har vi utvilsomt med en innskrenking av ytringsfri-
Under fj orårets bokmesse i Leipzig ble syv euro- 2 Ottar Grepstad, «Sanninga om løgna», Dagens Næringsliv, 13.10.2008.
ham selv og festivalen. Invitasjonen av David Irving til heten å gjøre, om enn det fra høyeste hold fornektes inn- 3 Klassekampen, 9.10.2008. Min utheving.
peiske forfattere invitert til å snakke under vignetten
neste års festival var ifølge kritikerne ikke forenlig med til det parodiske. Eller som Per Edgar Kokkvold uttalte 4 Alain Badiou, «The Communist Hypothesis»,
«Byinnsikter – aksept og aggresjon i det urbane samfunn». http://www.newleftreview.org/?view=2705.
4 5
6 7
e
j
d
e
r
press inviterte forfat-
t
tere av ulik overbevisning,

om jeg så må si, til å skrive n
hver sin bok under vignetten:
e
Hvorfor skrive hva hvordan. Som
man kunne regne med fra et
utvalg av profesjonelle individualister, forholdt for-
fatterne seg til spørsmålet på hver sin måte, men
med det felles at de unnlot å svare med bastante
oppskrifter. Den som ventet seg et knippe ulike,
men uttrykkelige poetikker som resultat, venter r
nok ennå. De åtte forfatterne som har kommet med Av odd w. surén hvorfor skrive hva hvordan. Åtte bøker i Serie Imperativ
e
bøker i serien er for slue til å blottstille sine beveg-

grunner en gang for alle, bortsett fra på det mer g
kuriøse detaljplanet, som Ole Robert Sundes beslut-
e
ning om å gå lange turer for å skrive korte, eller i
J
hvert fall kortere, setninger. Der poetikkbegrepet i
det hele tatt tangeres i tekstene, er det som noe for-
svein jarvoll:
fatterne, om enn i ulik grad, vegrer seg for å ta
eksplisitt i bruk som formel; tildriv, tema og Ustadighet, ustadighet
metode beregnes ikke etter private femårsplaner,
men tiltrekkes av bevisstheten som legemer i per-
sonlige Kui per belter av erfaring og Oortskyer av
lengsel. Motivet foreligger ikke som testamente
i møter blant annet Jarvoll Bokbrenneren, i ett med sine omgivelser, selv i ødeleggelsen framhever den
eller budsjett.
nitten år gammel, belest og spontant destruktiv. sin annerledeshet, og Jarvoll står stille og ser sprø askebøker
Resultatet er åtte gode og interessante bøker i
Han forteller om bøker anskaff et ad ærlig og uær- gjennomleve eksemplarenes siste og korteste stadium, og
forholdsvis lite format, selv om utseendet bedrar
lig vei, lenge samlet i reoler, men så plutselig brent i bokbrenneren er seg bevisst at ingen eventuelle iakttagere
en smule, for dette er bøker som ikke sjelden byr
et bokbål som ville fått salig Heinrich Heine til å avslutte av opptrinnet vil se noe annet enn hendelsen selv, motivene
på friksjon mot tanke og blikk, leseren raser ikke
sin grubling over hvorfor han var så trist (Heine, som skrev kom ikke til syne gjennom handlingen. Slik går Jarvolls
gjennom tekstene, Thure Erik Lunds 62 sider gir
at der hvor man brenner bøker, vil man til slutt også totakts språkmotor jevnt og vakkert om hendelsen:
meg assosiasjoner til mang en holmgang med store
brenne mennesker, skrev dessuten Lorelei, som innledes
steiner i åkeren, ja, ekte kampesteiner (det var like
med ordene: Ich weiß nicht, was soll es bedeuten, daß ich Jeg tror ikke det var noen av naboene som forstod hva som
mye kamp som stein i dem): En diger stein som lig-
so traurig bin (og for klassikeren Jarvoll, denne mulige foregikk, og de forstod i hvert fall ikke det fulle omfanget
ger grunt er lettere å håndtere enn en mindre som
oversettelsen til latin: Ignoro, quid id sibi velit, tristissi- av hva som foregikk, ennsi kunne forstå tilskyndelsene til
stikker dypt.
mus cur sim)). bokbrenningen, og hvis de hadde forstått hva som foregikk,
Det som først og fremst samler bøkene, er
Litteraturkremasjon er ingen kremaksjon. Og leseren og blitt forklart tilskyndelsene til bokbrenningen, ville de
den selvframstillingen spørsmålet forutsetter.
ser det for seg: Midt i ungdommens og forsommerens uansett ikke fattet noen videre interesse for hva som foregikk,
Forfatterne forholder seg til personen «jeg», ikke
suburbane Gyldendal på jorden så vel som i Oslo står uansett ikke fattet noen interesse for tilskyndelsene til at det
ulikt Rimbauds utsagn, med verbet i tredje person:
tenoldingen (så utgammel som bare en belest nittenåring foregikk, uansett ikke ha fattet noen interesse for ham som
«je est un autre», jeg er en annen. Men den andre er
kan være) Jarvoll og betrakter sine istykkerleste bøker bli fi kk det til å foregå: hvis noen la merke til noe, hvis en eller
altså en tredje, eller som Erling Lægreid så treff ende
til en Aschehoug i en hage på Nordstrand. Han observerer annen nabo i et av nabohusene i disse fredelige forstadskvarta-
har kalt sin anekdotiske kortroman med sterke selv-
skriftens forvandling fra positiv til negativ, svart på hvitt lene med sitt fl ertall av nittenførtitalls- og nittenfemtitallsvil-
biografi ske trekk: «Han».
blir hvitt på svart i fl ammenes hastige stoff skifte, som for å laer på fl atene på midtre Nordstrand kjente røyklukt gjennom
Jeg velger å lese kronologisk, i den rekkefølgen
aksentuere kunstskriftens kontrære eksistens, den går aldri et åpent vindu, eller gjennom et åpent eller halvåpent eller
bøkene kom ut.
8 9
odd w. surén jeg er en tredje
lukket vindu slumpet til å få øye på bålet på nabotomten, eller på detaljen og helheten og leter etter den språkrytmen som Lik denne bokanmelderen opplevde bokens jeg å bli tidlig scenen som absolutt autentisk, den var, ikke som ledd i en
på tomten bortenfor nabotomten, eller på tomten bortenfor best kan formidle opplevelsen og ideen. At den unge man- farløs, moren måtte ta seg arbeid som vaskehjelp hos de rike, årsakskjede eller et stort og utspekulert plott, den fant bare
tomten bortenfor nabotomten, eller på tomten bortenfor tom- nen brente eksemplarer med aff eksjonsverdi, og ikke sønnen var lesende, betraktende, sensitiv, og i langsom- sted, slik skjedde det, eller slik kan hendelsen erindres i
ten bortenfor tomten bortenfor nabotomten … oppfattet det som om han lot litteraturen selv gå opp i røyk, mere utvikling enn han selv trodde, slik at den voksne man- skrift, med den voksne, lærde og erfarne forfatterens språk,
ligger uuttalt slumrende i omgivelsenes indiff erens, hand- nen (Jarvoll) kan slå fast «at min tanke aldri kunne være på og ikke minst ved hans utelatelser: Beveggrunner, tilskyn-
Jarvoll har, som vi forstår, ikke begynt å gå så lange turer lingen forblir øyensynlig uten konsekvenser. Selv Heine høyde med mine erfaringer». delser og utfall ligger ofte utenfor teksten, som om mye av
som Ole Robert Sunde. Og selv om avslutningen av sitatet, kan puste ut, gjerne på bålet, sammen med Ray Bradbury. Med sitt presise, koherente detaljspråk og sitt blikk det vesentlige ikke lar seg fastslå, men virker på det bevisste
som ikke er en avslutning av det siterte avsnittet, minner Litteraturen han stend, om bokji, ho stupa. for det vesentlige klarer Jarvoll å skrive fram stor spenning liv slik mørk materie holder galaksene sammen.
om en skolestil skrevet av Ole, Dole og Doff en, der man Ustadighet Ustadighet er en bok som består av korte, i små hendelser, som når han i gutteårene ulovlig tar seg Med henvisning til Simonides nevner Jarvoll erindrin-
benytter enhver mulighet til å putte inn lettkjøpte ord for å avsluttede kapitler, formodentlig nær eller identisk med inn i leiligheten i etasjen over, hele tiden fryktsomt klar gens seier over glemsel og død. Man kunne legge til at det
fylle kvoten, er det nettopp der vi kommer til det Jarvollske elementer i forfatterens biografi . Hvert lille kapittel er som over at han kan bli avslørt, men han utmaler ikke spen- ikke er noen vesentlig forskjell på glemsel og død, ikke der
ved språket, det som ikke behøver noen poetikk for å pre- en novelle, eller en skisse, av hendelser og sansninger, om ningsmomentet på noe vis, han forlater scenen tidsnok til erindring er mulig, altså blant mennesker. Erindring er sivili-
sentere sine motiver. Jarvoll utvider øyeblikket og forsky- den unge sjakkspillerens framganger, om en liten restfa- å meddele leseren at dette egentlig ikke er hans anliggende, sasjon. Har Jarvoll en poetikk, er den sivilisasjonens og erind-
ver perspektivet, han zoomer inn og ut, fokuserer vekselvis milies klamring til et sosialt sjikt den egentlig har falt fra: spenningen var en hviskning, ikke et rop, dermed oppfattes ringens forpliktelse: Som erindrende representerer du oss.
øyvind berg:
Chutzpah i måneskinn
yvind berg i metaform er en rabalderkara- lavt i ansiktet til å ytre det, får jeg lyst til å si: Prosit! Eller:
Berg tør å rive og slite i språket, enten han skriver i poesi- tekster og samles i et diff usjonssjikt av usikker sjanger,
vane av vandelsreisende i skrift mellom oaser God bless you. Gesundheit.
ens kolonihage eller sprer seg utover prosaens allmen- der forfatteren unngår å utlevere så vel seg selv som hele
av mulig stillhet. Ridende på palindromeda- Chutzpah, altså. Det er viktig. Der fakirene går over
ning, og prosa/poesi blir to steker av samme sidestykke: sitt forehavende, men man kan likevel lese boken som en
ren, hans ørkenskip i passende passgang, har glødende kull, går en god amerikaner over levende lik.
Å formulere tankene er makt, å reformulere dem er serie begrunnelser for diktsjangeren, poesien, det språket
han slikt å gjøre, har han slikt å føre, er han uten frykt og Det dør de av, de levende likene, og blir like. Det gjør
opprør, motmakt, maktmot. Berg er en rebell, med nar- makten ikke mestrer og derfor aldri kan besvare, men
daddel, meningstørst vrenger han ordene og fi nner dem chutzpah (prosit) – bærerne også, de vinner sine seirer,
rens avvæpnende fl ir, men likevel farlig, ved å vrenge bare møte med sensur og vold.
tomme – en av arak, karavane, men også: Spirit inni ti men seiersseremonien er utsatt, eller, som skuespilleren
maktens ord sier han: Ingenting her, ingenting der, Teksten med den treff ende tittelen «Gjennomsnitts-
rips – og likevel meningspotente: Tom ene dro ordene Lily Tomlin har sagt: The problem with the rat-race is
ordet var bare bokstaver, makthaverne er tryllekunst- fetisjismen» avsluttes slik:
mot. Mot er forresten fransk for ord. Ord som verden så that even if you win, you’re still a rat.
nere. Illusjonistene gjør sine kanoner om til kaniner ved
forakter. Bokstaver, hvirvlende. Verdens snedrev. Liv, Diktet «Chutzpah i måneskinn» går slik:
joviale eufemismer, Berg viser oss det beste forsvaret mot coward: How did he kill himself?
ses om Moses vil!
søvndyssende retorikk, man må ikke bli en terminal for anon: With a gun. He blew his brains out.
Vi forlater midtøsten om høsten. Ørkenen er for Kunsten er å forlate samfunnet, sier min drepte venn.
avspilling av vedtatte sannheter. coward: He must have been a marvellous shot.
ørkesløs, kamelen skammer seg. Berg smir sin poetikk Kunsten er, når de krøller sammen livet ditt
Bergs lille bok er, som man forstår, inspirerende.
om til politikk, hans estetiske forsett konstituerer en prak- som noen sivstrå
Den er også en lærebok i strategisk forståelse av språket. feil: Han sikta bare i midten. Der vådeskudd bør roses som
sis som er selvforklarende som metode, tildrivet kan leses å forføre måneskinn like forbanna.
Mens ett dikt forskyver og sensurerer konjunksjonene til nådeskudd, midt i den blekrosa planeten.
av metodens resultat, produktet kommer først, faktorene
enhet i et majuskelsvulmende eller (diktet «Den kloke
må utledes. Tekstens signalement og kommunikative Ingenting annet betyr noe.
Solon eller»), er andre tekster viet ekkolali, Guantànamo, Bergs skudd er ikke suicidalt forgjeves, det treff er i
hensikt, dens hvordan og hva, utgjør samlet dens hvorfor. Ingenting annet betyr noe.
guder og mennesker, kunst og gjennomsnittlighet, midten slik Olav H. Hauge defi nerer det: Her er òg eit
Berg skriver om viktigheten, slik amerikanere av byrd
Gilbert&Sullivan, Noel Coward, mafi aens idé, struktur midtpunkt. Makten tegner blinken der skjoldet er tyk-
eller overbevisning ser det, av guts, av mot (ikke bare Visst er Berg språkhvass, visdom og vissvass møtes i
og kultur, året 1871 i smått og stort samt det lyriske dra- kest, Berg er lur og sikter eksentrisk.
ord), som på jiddisch eller hvadetnåer heter chutzpah! lekens framvisning av mulige forbindelser, og sannsyn-
maets utvikling og historie. Dikt veksler med essayistiske
Etter slikt et nys av et ord, som om munnen ligger for lige forblindelser. Ord uten vanens visir viser vei, poeten
10 11
odd w. surén jeg er en tredje
tone hødnebø:
Skamfulle Pompeii
one hødnebøs bidrag i serien innledes med i live uten forfall og død av egne idealforestillinger om seg selv, i Kunstnernes Hus Gjennom tekster av varierende karakter og lengde,
en saksopplysning, nemlig at det som følger er bare dere forandres på markedets prærie. dikt og epistler, arbeider Hødnebø seg fram mot mulige
notater gjort mellom 3. april og 31. mai 2004. for virkeligheten trenger en skjebne Mest interessant, i det minste for denne leseren, er begrunnelser for litteratur, først og fremst sin egen. Å
Til det vil jeg gjerne få uttrykke at Tone Hødnebø når hun ikke siterer, men tenker klart og dypt skrive for å være tro mot lykkelige øyeblikk, og ikke
Hødnebø skriver misunnelsesverdig gode notater. Hva vil det si å dikte? Hødnebø sier: om egne handlinger og valg: minst (og etter å ha nevnt at stillheten bare er for dem som
Ingen har tatt oppgaven mer alvorlig enn Hødnebø. ser Gud, forskjellen på stillhet og taushet er interessant og
Hennes notater er hviskende bekjennelser, forsiktig Hvis tanken lar seg stanse, er den ikke tro mot seg selv. Jeg enten jeg vil eller ikke kommer jeg ikke utenom den tiden da jeg ville ha sagt det stikk motsatte av Hødnebø: Taushet
uttrykte skriftemål, en hviskelære om det skammelige tror ikke på det guddommelige, det ordet kan ikke misforstås, jeg forsøkte å formulere noe om verden for å gjøre den mer impliserer at taleføre instanser tier, stillhet er en observa-
ved å være, ved å tenke, ved å tro at det en tenker er verd jeg tror heller at et ord leder til et annet, jeg tenker på pate- håndgripelig, og jeg må gå inn i min egen utopi, jeg både vil sjon uten forutsetning av handlende viljer som for anled-
noe, ved å skrive det ned, ved å vise det til andre. Det er en tiske villfarelser, en form for falske slutninger, som å fare med og vil ikke begrave sannheten: en identitet, en forbindelse, et ningen holder munn) for å få tausheten til å skamme seg.
sympatisk smålåtenhet som ikke virker kokett: Hødnebø løgn, en upålitelighet som ligger og venter i språket, som når rom å gå rundt i. Å skrive er også å uttrykke hvordan det er Å skrive er å tvile på alt, sier hun også. Og:
har lest seg bort fra alle tilløp til naivitet. Erkjennelsen Hesiod i Verk og dager beskriver væren som en kule å ikke tro på noe, som å hate sin samtid fordi den er for nær?
av at det meste er tenkt eller funnet opp før, har knuget en nedstigning i noe som allerede fi nnes
større ånder enn Ibsens fj ompenisse Hjalmar Ekdal, men skjebnen trenger kanskje ingen virkelighet, per- Erkjennelsen er kjærkommen, det klassiske har jo for i alt som beveger seg
Hødnebø lar seg ikke lokke til resignasjon. I likhet med sonlighet, guddom, men skriften trenger en tilskyn- lengst bevist sin verdi, det er hevet over tvil, det gir for- som nytt av det nye
forbløff ende mange andre i denne bokserien er hun i dia- delse. Hødnebø siterer Dickinson: «Kunsten er et hus fatteren et fast holdepunkt. Av alle som med innsikt og gammelt av det gamle.
log med antikkens tenkere, med Middelhavskystenes to som forsøker å bli hjemsøkt». Deretter beskriver hun en dyktighet forholder seg til antikkens store navn i denne
tusen år gamle kloke hoder, men hun er det på sin egen off erscene, igjen som beboer av mediterrane myter, og to bokserien, er Hødnebø den eneste som har funnet en Man fristes til å supplere med: Nytt av det gamle, som
måte. Hun erkjenner at virkeligheten trenger en skjebne: tusen år etter sin tid. Som leser klør jeg i hjernen etter begrunnelse for dette fenomenet, som ellers er nokså er bedre enn gammelt av det nye. Og, som hun sier til
å svare på Dickinson-sitatet, for kunsten forsøker ingen- påfallende. Hvorfor er man f.eks. så lite opptatt av sin slutt: «Jeg skriver for å fi nne det punktet som skal romme
Dike, Ananke og Moira ting, den eksisterer ikke uten kunstnerne, kunsten er ikke egen kulturkrets og dennes mytologiske forutsetninger alle mine punkter, min løgn, min fortvilelse og skam,
Themis og Pistis et landområde, en egn, et hus, det er kunstnerne som og historiske litteratur, altså det norrøne? Hvorfor er det for å se meg selv i det fremmede, i oppramsingen av det
utenfor bymurene forsøker å være spøkelser, ektoplasmatiske skjermbilder grekere og romere som dominerer? uendelige.»
thure erik lund:
Språk og natur
hure erik lund skuer ut over landet og verden Lund snur seg på tronen i kronen, eller til halsen i Lund ler ikke av det han ser. Teksten hans preges av har nådd så langt at den nå kan fi nne noe galt med selv
fra tretoppen eller gjørmediket der han bor, og søle, og ser at mennesket er giftig. Men hva er motgiften bekymring og alvor, hans motiv for å ytre seg skriftlig lig- den aller friskeste. Evnen til å kurere har ikke hatt samme
han ser det samtidige mennesket som sædcelle, mot mennesket? ger i erkjennelsen av menneskeverdenen som naturfi endt- gunstige utvikling.
og TV-apparatet som egg. Menneskets streben Jeg ville ha svart: Latteren. I hvert fall om jeg trodde lig, og i bevegelse bort fra alt som en gang var godt. Han Lund har mye og interessant å si om noe han dess-
er etter å komme på TV, komme inn i apparatet og at medskapningene hadde humoristisk sans og at det er later til å mene at det er mer sykdom på kropp og i sinn verre kaller «den klassiske naturen». Han mener da formo-
befrukte det, og bli ett med det i en ny organisme i et slik som det av og til sies: Gud skapte mennesket for at i dag enn tidligere, men forveksler kanskje diagnoser og dentlig den klassiske oppfatningen av naturbegrepet, og
paradis av en evig reklamefi lm. dyrene skulle få noe å le av. sykdommer? Vi har fl ere diagnoser i dag, legevitenskapen ikke at naturen selv har historiske epoker og ideologiske
12 13
odd w. surén jeg er en tredje
retninger. Leser man seg forbi slik støy i språket, og lærer tankens univers er språket lyset, våre andre kunstarter er pekuniært. Avkastning som eksemplets profi tt, idealets Ein Zeichen sind wir, deutungslos,
seg å tåle de mange nye verbene som ikke representerer noe utenfor mennesket. Likevel er det dette andre som, rente av menneskelighet, er vel ikke mindre i dag enn Schmerzlos sind wir und haben fast
distinkte handlinger, for eksempel å haie, fi nner man etter Lunds mening, har fått prioritet, og da særlig bildet, tidligere, den har alltid vært liten, men aldri helt lik null. die Sprache in der Fremde verloren.
en tekst som arbeider metodisk og hardt med store og vi er dyrkere av bilder. Renteheving kan her bare ventes i nedgangstider. Jesus
tunge emner, ikke minst om hvordan evolusjonen fort- Å dyrke bilder kalles idolatri. Våre idoler er doble som godhetens sentralbanksjef sloss mot fi nansminister Lund fi nner ennå mennesket forståelig, intelligibelt i
setter i menneskelige konstruksjoner, som økonomien avguder, de er bilder som lever i bilder. Ser man men- Satan i all evighet og innbyrdes avhengighet. den store sammenheng, ikke redusert til betydningsløst
og næringslivets struktur. Konsernenes vekst og fusjoner neskeheten som «de andre», er det ikke vanskelig å gi Lund skriver tankevekkende, provoserende, ærlig og tegn løsrevet fra språket. Hölderlins tekst til erindringens
til eierkjeder, de multinasjonale selskapene, denne dyna- Lund rett i påstanden om samtiden som bildedyrkende. oppriktig. Men fra tretoppen så vel som fra gjørmediket titan, Zevs’ elskerinne og de ni musers mor synes mer
miske akkumulasjonen av makt, som ved urokkelige Ser man menneskeheten som «meg og min krets», blir det er han sikker på at alle meningsmotstandere er gærninger, dystopisk enn Lunds kritikk av teknokratiet og idolatrien
naturlover, former og endrer menneskenes tilværelse, og noe verre. Vi dyrker ikke de fremmede, som vi ikke tror og på at den staute mannen i pakt med den egentlige og i Mammons idélatrine. Lunds menneske er heller ikke
individets betydning og innfl ytelse skrumper, uten at på, og heller ikke de kjente, som vi har mistet troen på. djerve naturen er svaret på menneskenes fortvilelse. Han smerteløst, det lever, men mer i erkjennelsen av de onde
individene later til å forstå det. Tankene, og teoriene de Få er helter på tomannshånd, færre er kloke i fl okk. Først oppfordrer til kamp, men tegner ingen fronter. Det er tidene enn i kampen mot dem; teksten er best der for-
representerer, minner meg sterkt om romanen Så kom vi når vi motstandsløst messer massens mantra, er det virke- Lund mot røkla, ser det ut til. Lund, og de som er som fatteren presenterer sin analyse, og svakest der løsningen
til slutten, av amerikaneren Joshua Ferrier, som nylig kom lig fare på ferde. Lund. skisseres.
på norsk. Samtiden lovpriser individet, men det står uten «Å være et godt menneske gir i dag ingen avkast- «Ord og begreper er vi,» skriver han. Det minner Lunds fi losofi ske ambisjoner overgår riktig nok hans
egentlig makt til å påvirke sin egen skjebne. ning,» sier Lund. Jeg formoder at han som antikapi- meg om Hölderlin, som innleder Mnemosyne (en av ver- språklige ferdigheter, men det plasserer ham i det beste
Lund opplever mennesket som skjønnlitterært, i talist her tenker på avkastning i videre betydning enn sjonene) slik: selskap, langt borte fra det briljant intetsigende.

kristine næss:
Vanlig
t registrerende jeg ser hendelser løsrevet Kristine Næss skriver noen av tekstene sine etter
frontruter. Noen snubler i en plastbøtte i mørket, på grusen.
fra sine årsaker i Vanlig av Kristine Næss. en mal av regler om og forventninger til et uttalt «jeg» i
En dør slår igjen. Altså: Fallet er en del av situasjonen som gjør det nødven-
Setningenes sammenheng er observatøren, lyrisk landskap: «Jeg» står bak vinduet og ser, som en syk
dig for henne å uttrykke seg i skrift, men uten en grunn
leseren deltar i registreringen av den regis- Wergeland, dikteren blir meteorolog, vær og vind skifter
Slike tekster utfordrer leserens bevissthet om det utelatte, til å «reise seg» ville hun heller bli liggende. Skrivingen er
trerende, vi overvåker iakttageren: der ute, dikteren er inne. Med stillebenstil og i periskop-
beskrivelsen, i all sin nøkternhet, er naturligvis ikke kom- muligens å forstå som oppreisning, et forsøk på å komme
perspektiv får dikteren formidlet at hun savner seg selv i
plett, Næss forteller indirekte om seg selv i kraft av de til sin rett, fornuftens revansj over den irrasjonelle skjeb-
Som å følge et kamera på mange meters dyp. Hvordan det som sees så vel som i det som ser: «Jeg var ikke der.»
elementer i det observerbare hun fester seg ved. nen, i det hele tatt en handling, et bevisst grep for å fram-
kan jeg tro at jeg alltid vil leve, uansett omgivelser og Hun er heller ikke nødvendig i bildet, ikke som
Den konkrete erfaringen er altså svært viktig for stille seg selv.
situasjon? Et øye bak pleksiglass, et øye som følger med. objekt eller aktør, valg av metode og ytringsform plas-
denne litterære selvangivelsen, konsekvent lar forfatteren Heller ikke Næss formulerer noen poetikk, men hun
Kjemper for å komme opp. Jeg prøver å se gjennom vann. serer henne godt nok, som i denne rapporten, et stykke
sansninger drive teksten, men ikke uten å refl ektere over gjør det gjentatte ganger klart at den nevnte selvfram-
En hånd. Lyset der oppe. Ta meg opp til noe jeg kan haiku-prosa som presenterer det foreliggende og nøyer
fenomenet, og lengte etter noe annet (foranledningen her stillingen er vesentlig i det som driver henne til å skrive.
forstå! seg med det:
er at hun har falt på et kafégulv): Noe aff ektert forteller hun at hun har trukket seg ut av

hendelsene:
Igjen møter vi et forskjøvet jeg som søker sine motiver. Sola går ned. Landskapet mørkner: åsene, skogene, husene.
Men hva er det, annet enn form og bestemmelse? Det kan
Bare slik, sett som en fremmed er jeget, om enn forbi- Flaggstenger og lysmaster. Himmelen lyser fremdeles.
ikke være noe annet, en fortelling fra vår tid. Likevel trenger De ligger omkring meg. Jeg greier ikke å røre ved dem, men det
gående, uten ansvar for sine observasjoner, for ikke å Kraftig temperaturfall. Skarp luft. Lukten av vedfyring. Blek
jeg noe mer. En god grunn til å reise meg. Men først må alle få er det eneste jeg vil. Det er et spørsmål om jeg. En forestilling
snakke om sine tolkninger. måne. Gresset dogger kaldt, kondens driver av bilpanserne,
med seg fallets betydning. om hva jeg inneholder. Hvor jeg står. Hva jeg gjør. Hva jeg er.
14 15