Table Of ContentHISTORIE
Under kirke og kongemakt
1 1 3 0 - 1 3 5 0
av Knut Helle
Hovedredaktør: Knut Helle
Medredaktører: Knut Kjeldstadli, Even Lange, Sølvi Sogner
Forlagsredaksjon: Stein-Morten Omre
Billedredaksjon: Trond Bjorli
Grafisk formgivning og lay-out: Kåre Haugerud og Kristian Ystehede
© 1995 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo
Boken er satt med ITC Berkeley Old Style
10,5/12,5 punkt medium som brødskrift,
36 og 14 punkt halvfet kursiv som titler
hos Bokverkstedet Aschehoug, Oslo 1995
Tegninger: Eva Gjerde
Datakart og diagrammer: ArtNet a.s. v/Johs Ensby
Repro: Offset Kopio OY, Helsinki, Finland 1995
Papir: 135g Gallerie Art, Glittet
Printed in Finland: Werner Soderstrom OY, Porvoo 1995
ISBN 82-03-22016-9 (bd.3, ord.)
ISBN 82-03-22013-4 (kpl, ord.)
ISBN 82-03-22031-2 (bd.3, skinn)
ISBN 82-03-22028-2 (kpl., skinn)
Innhold
Tronstrid og ny samfunnsorganisasjon
Borgerkrigene bryter ut 12
Opptakten til tronstridighetene • En ny kildesituasjon •
Skjerpet kamp om ressursene? •
Borgerkrigene i rikssamlingsperspektiv
Kirkelig riksorganisasjon 22
Erkebispestol i Trondheim • De hjemlige forutsetningene •
Den politiske bakgrunnen • Den nye kirkeorganisasjonen •
Fremstøt mot kirkelig uavhengighet
Kongedømme av Guds nåde
Fastere partideling • Allianse mellom kirke og kongemakt •
Én skal være konge i Norge • Gratian på norsk •
«Landrensing og fred» • «Norges evige konge»
Kulturell etterligning 42
og nyskaping
Broer mellom Europa og Norge • Bokens religion • Det første litterære
senteret • Andre litterære miljøer • En tradisjonalistisk forkynnelse •
Hellige bilder • En bølge av ornamentikkglede • Nye gudshus •
Stavkirkene • Bare imitasjon?
58 Innbyrdesstriden topper seg
En liten og lav mann fra utskjærene • Sverres voksende styrke
• Striden mellom Sverre og Magnus • Strid med kirken
• Baglekrigen • Sverre - en statsmann?
Borgerkrigenes siste fase
Tronskifter og ny krig • Riksdeling og nye motsetninger
• Håkon Håkonssons vei til kongemakten
• Etterveer av innbyrdesstriden
Et samfunn i vekst
80 Bosetning og befolkning
Landnåm og fortettet bosetning • Samer og nordmenn
• Vekst i bybosetningen • Folketallet
• Befolkningsvekstens årsaker og virkninger
• Fødsel og død
f ordbruket
Åkerdyrkingen • Korn og andre vekster
• Husdyrholdet • Høstingsbruket
• Jordbruksproduksjon og folketall • Høymiddelaldergården
• Folk i arbeid • Gårder og landsbyer
Jord og sosial status 110
Åbud og landskyld •
Trygge leievilkår? • Trellene •
Fra trell til fri • Leilendinger og odelsbønder •
Leilendingsvesen - et gammelt fenomen?
Ætt, familie og individ 122
Ekteskapet - en økonomisk avtale • Kirken og ekteskapet •
Økonomisk råderett • Ekte og uekte fødsel •
De første fasene i livet •
Familie og individ
Drivkrefter i byutviklingen 132
Kongelige sentre • Kirkens bydannende evne •
Byer og handel • Handelens veier og betydning •
Nordmenn og utlendinger i norsk handel •
Byhåndverket
Å leve og virke i by 144
Åpne og trebygde byer • Bygårdene •
Det økonomiske livet • Sosiale grupper
Fremmede i byene
156 Kirken og samfunnet
Menigheter og sogn • Felles kristen atferd
• En ny oppfatning av tid • Det kristne trosinnholdet
• Gamle og nye ordener • Kirkens apparat og tjenere
168 Kulturell utfoldelse i kirkelig
og kongelig regi
Undervisning og utenlandsstudier • Et litterært hoffmiljø
• Litteraturen i politisk tjeneste • Skriftbruk og skriftnorm
• Nye impulser i bygge- og billedkunsten
Kongemakten blir statsmakt
180 Et rikso
enekongedømme tar form
Mot kroning • Arvekongedømmet slår igjennom
• Den store lovbøtingen • Kongen som rettshåndhever
• Et kongstjenende aristokrati
• Dragkamp mellom kongemakt og kirke
194 Aktiv politikk utad
Norgesveldet • Vending mot sør og øst
• Ny konge og ny politikk • Diplomati og militærvesen
• Nytt skifte i utenrikspolitikken • Konflikt med de tyske
stedene og Danmark • Det utenrikspolitiske spillet topper seg
Den siste utbyggingen av 206
høymiddelalderkongedømmet
Konflikt mellom rådsregjering og kirke • Kongsrådet i forgrunnen •
Reaksjon mot selvrådige stormenn •
Det gammelnorske statsapparatet •
Lokal selvforvaltning og gryende samfunnsfellesskap
Det første skritt mot 216
nordisk union
Nasjonal handelspolitikk • Feilslått nordisk politikk •
Kongefellesskap med Sverige og formynderstyre •
Drottsete i kongens sted • Felleskongen tar over •
Mot oppløsning av kongefellesskapet
Litteratur, Billedliste, Register 228
J 1130 døde kong Sigurd Jorsaljare. Et halvt
hundreår senere fortonte dette seg som et
skjebnesvangert tidsskifte. Munken Theodoricus
(Tore), som da skrev historie i miljøet omkring
det unge erkebispesetet i Trondheim, ville ikke
føre sin beretning om de gamle norske kongene
forbi Sigurds død: «...for uverdig ville det være
å gi videre til etterslekten minnet om alle de
forbrytelser, drap, falske eder, frendemord,
krenkelser av hellige steder, gudsbespottelser,
kvinnerov og andre udåder - for mange til å
regnes opp her - som da fant sted.»
Med dette siktet Theodoricus til de tronstridig-
hetene som brøt ut da kong Sigurd var død, og
som ettertiden har kalt «borgerkrigene». Kamp
ene var på sitt hardeste nettopp i de årene da
Theodoricus skrev, og det så mørkt utfor det
fredelige og rettferdige kongedømmet som var
kirkens ideal.
Det Theodoricus vanskelig kunne overskue
under sin geistlige utmåling av tidens ulykker, var
at borgerkrigene var i ferd med å skape et anner
ledes norsk samfunn, fastere og mer enhetlig
organisert under kirke og kongedømme. Da tron-
stridighetene omsider ebbet ut i første halvdel av
1200-tallet, var dette lettere å få øye på.
