Table Of ContentTore Iversen
Trelldommen
Norsk slaveri i middelalderen
Historisk institutt
Universitetet i Bergen
1994
Forord
Min interesse for den gamle norske trelldommen går helt tilbake til 1975-6, da jeg holdt på
med hovedfag i antikk historie. Jeg var den gang forbauset over hvor lite det var skrevet om
emnet. Først et stykke ut på 80-tallet bestemte jeg meg for selv å arbeide med trelldommen
og søkte å orientere meg innen ny internasjonal slaveriforskning og gå inn i norsk
kildemateriale. Dette resulterte i to HT-artikler om den gamle norske trelldommen. I 1986 -
etter å ha sendt min artikkel til Slaveriforskeren Orlando Patterson ved Harvard University -
hadde jeg et faglig utviklende opphold der som "visiting scholar". Samtaler med David Brion
Davis ved Yale og en reise til Sørstatene kan nevnes i denne sammenheng. Gjennom kontakt
med rettshistorikeren Hermann Nehlsen, en kjenner av slaveri i tidlig europeisk middelalder,
kom mitt første opphold ved Leopold-Wenger-Institut fur Rechtsgeschichte ved München
universitet i stand i 1987. Flere opphold ved instituttet - i sin tid rettshistorikerne Konrad
Maurers og Karl v. Amiras institutt - har vært fruktbare og gitt innsikt i tysk middel-
alderforskning, på rettshistoriens område formidlet av forskerne Peter Landau, Harald Siems
og Sten Gagnér. Først og fremst har mine studier i trelldommen hatt forankring i det norske
historikermiljøet. Som utdanningsstipendiat NAVF kom jeg til Historisk institutt,
Universitetet i Bergen, høsten 1988. Min veileder har her hele tiden vært Knut Helle som
med sin faglige sikkerhet og sine kyndige råd har vært den uvurderlige støtten ved
gjennomføringen av prosjektet. Jeg vil også takke andre medlemmer av instituttet, spesielt
middelalderhistorikerne, for samtaler og verdifull hjelp. Stedsnavnsforskeren Oddvar Ness
ved Nordisk institutt skal takkes spesielt for verdifull assistanse og dessuten Bjarne Fidjestøl
ved samme institutt. Når det gjelder samtaler og hjelp fra forskere ved andre universiteter
i Norge vil jeg takke Helge Salvesen, Olav Sverre Johansen, Per Sveaas Andersen, Erik
Gunnes, Kåre Lunden, Bjørn Myhre og andre jeg har hatt faglig kontakt med, samt Institutt
for namnegransking og de mange lokalhistorikere jeg har rettet spørsmål til. Jeg retter også
en takk til Thomas Lindkvist i Uppsala.
Bergen 13. februar 1994
Tore Iversen
1
Innholdsfortegnelse
Forord ..........................................
KAP.1: INNLEDNING ............................... 1
1.1 Frihet kontrastert med slaveri ......... 1
1.2 Trelldom i Norge ........................ 2
1.2.1 Termonologi .............................. 2
1.2.2 Geografisk og tidsmessig avgrensning,
hovedproblemstillinger, det komparative
perspektivet ............................ 4
KAP.2: INTERNASJONAL OG NORDISK SLAVERI-
FORSKNING ................................ 9
2.1 Slaveri og nyere ideologi ............... 9
2.2 Slaveriforskningen i forrige århundre ... 9
2.3 Ny internasjonal slaveriforskning ...... 15
2.3.1 Nyere tids slaveri ...................... 15
2.3.2 Antikkens slaveri ....................... 18
2.3.3 Middelalderens slaveri i Vest-Europa .... 25
2.3.4 Slaver i godssystem: hovedgårder og
avhengige bruk .......................... 26
2.3.5 Årsaker til slaveriets minkende betydning 28
2.3.6 Kristendom, kirke og slaveri ............ 31
2.3.7 Fra slaveri til høymiddelalderens modi
fiserte ufri status ..................... 33
2.3.8 Avvikling av slaveri utenfor Vest-Europas
sentrale områder ........................ 38
2.3.9 Eliteslaver/ ufrie i høyere tjenste .... 40
2.4 Oppsummering: Nyere internasjonal
slaveriforsknings resultater ............ 44
2.5 Hva er en slave? Definisjonsspørsmålet i
nyere internasjonal forskning ........... 46
2.6 Nye studier i norsk og nordisk trelldom . 52
2.7 Problemstillinger og opplegg i kommende
undersøkelser ........................... 58
KAP.3: HVA ER EN TRELL? LANDSKAPSLOVENES BILDE
AV TRELLDOMMEN .......................... 61
3.1 Problemer vedrørende landskapslovene som
kilder og lovkomparasjoner .............. 61
3.2 Lovkildenes "idealbilde" av trelldom .... 65
3.3 Forståelseskategorier i undersøkelsen:
Eiendom og andre kriterier .............. 67
3.4 Trellen som herrens levende eiendom:
kvikfé ................................... 67
3.4.1 Salg, kjøp, utleie og finnerlønn ....... 68
3.4.2 Trell som betalingsmiddel ............... 71
3.4.3 Herrens ansvar for sin eiendom beskytter
trellen .................................. 73
2
3.4.4 Trellens mangel på beskyttelse mot herren 77
3.4.5 Eiendomsbegrepet i landskapslovene ..... 79
3.4.6 Forrige århundres eiendomsbegrep og et
nyere relativt eiendomsbegrep ........... 82
3.5 Treller og umyndige ..................... 85
3.6 Trellen som person i negativ forstand ... 87
3.6.1 Herreansvar og trellens eget straffe
ansvar i kristenrettsaker ............... 90
3.6.2 Trellers "utlegð" i landskapslovene .... 95
3.6.3 Fredløshet og trellers utlegd i videre
perspektiv ............................... 100
3.6.4 Teori om utvikling av offentlig straffe
rett i middelalderen .................... 105
3.7 Trellen som person i positiv forstand ... 106
3.7.1 Trellers eiendom. Forskjell mellom G og F 106
3.7.2 Réttr og mannhelgi ...................... 109
3.8 Landskapslovenes sammensatte trellebilde 112
3.8.1 Forholdet mellom trellebildene i G og F . 116
3.9 Slaveri i romerrett og middeladerens
lovgivning ............................... 117
3.9.1 Romerretten .............................. 118
3.9.2 Germanerlover i tidlig middelalder ..... 120
3.9.3 Bestemmelser om treller i nordiske
middelalderlover ........................ 126
3.9.4 Middelalderens europeiske og nordiske
slaverett komparativt belyst:
Oppsummering ............................ 130
3.9.5 Tese om utvikling av herreansvar/ trells
eget straffeansvar og økt offentlig makt
i middelalderen ......................... 132
KAP.4: REKRUTTERING TIL TRELLDOM ............... 136
4.1 Trelldom som institusjonell prosess .... 136
4.2 Spørsmål om trelldommens alder ......... 136
4.3 "Thrælkan": "Rite de passage"-rituale
ved inngang til trelldom ................ 143
4.4 Kontinuerlig rekruttering til trelldom .. 144
4.5 Ytre rekruttering ....................... 145
4.5.1 Trellerekruttering fra sørlige
naboområder ............................. 146
4.5.2 Østersjøområdet. Den store slave
handelsruten fra øst til vest .......... 150
4.5.3 Trellerekruttering fra vestområder:
Irskesjøen ............................... 155
4.5.4 Trelleimport til Island ................. 158
4.5.5 Trelleimport til Norge fra vest ........ 161
4.5.6 Vesterhavsøyene som transittområde ..... 166
4.5.7 Slavehandelen i vest ebber ut .......... 167
4.5.8 Oppsummering: Ytre rekruttering ....... 168
4.6 Trellemarkeder .......................... 171
4.7 Indre rekruttering til trelldom ........ 172
4.7.1 Biologisk-sosiale rekrutteringsfaktorer.
Trellefamilier .......................... 173
4.7.2 Status til barn av trell/ fri-
forbindelser ............................ 175
4.7.3 Indre rekruttering til trelldom fra
fries rekker: Kidnapping til trellesalg. 178
3
4.7.4 Etterlatte frie barn .................... 181
4.7.5 Trelldom som straff for løsgjengeri og
kvinners vannære ........................ 183
4.7.6 Fra skyldtrelldom til permanent trelldom. 185
4.8 Oppsummering: Indre og ytre rekruttering 186
KAP.5: HVORDAN TRELLDOMMEN FUNGERTE ............ 189
5.1 Trelleholdet i jordbruket ............... 189
5.1.1 Hvem eide treller. Landskapslovenes
bestemmelser ............................. 189
5.1.2 Hvem var uten treller. Trellehold i lav-
statusgrupper ........................... 190
5.1.3 Leilendingers trellehold ................ 192
5.1.4 Trellehold på "normalgård" og gårder
over normalstørrelse .................... 193
5.1.5 Husholdsbegrepet og husholdstørrelser ... 198
5.1.6 Trellehold i større hushold ............. 200
5.2 Trellers arbeids- og tjenesteoppgaver
i jordbruket ............................ 201
5.2.1 Rigsthula ................................ 202
5.2.2 Heltedikt ................................ 203
5.2.3 Trellers fedrift, jakt og fiske i
islandsk ættesaga ....................... 205
5.2.4 Norske kilder om treller i utmarknæring . 206
5.2.5 Fantes det spesielle oppgaver for trell
kvinner? ................................. 207
5.2.6 Treller som oppsynsmenn og forvaltere
på gårder ................................ 209
5.2.7 Oppsummering: trellers arbeids- og
tjenesteoppgaver ........................ 210
5.3 Trellehold belyst gjennom arkeologisk
materiale, stedsnavn og berettende kilder 210
5.3.1 Ættesamfunn, ættehushold og bilateralt
slektskapssystem ........................ 211
5.3.2 Gårdstruktur og gårdsnavn i de eldste
bosetningslag ........................... 213
5.3.3 Jæren .................................... 214
5.3.4 Eldre gårdsnavnsklasser ................. 216
5.3.5 Undergivne og treller i eldre gårds-
navnsmateriale .......................... 218
5.3.6 Oppsummering: trellhold i eldre
jernalders jordbruk ..................... 221
5.4 Gårdstruktur, gårdsnavn og trellehold
fra yngre jernalder til middelalder.
Gårdsanlegg i Nordland og Troms ........ 222
5.4.1 Lokalmakt og husholdstørrelser i Sør-
Norge fra yngre jernalder til middelalder 224
5.4.2 Sagaberetninger om trellehold på
høvdingseter ............................ 226
5.4.3 Trellehold belyst ved kulturtopografisk
materiale ................................ 229
5.4.4 Åkernavn på trell ....................... 236
5.4.5 Ledet bosetning med treller ............. 238
5.4.6 Oppsummering: trelleholdet i jordbruket . 238
5.4.7 Arbeidskraftsbehov, trellehold og
utvikling av driftsmåter i jordbruket
fra ca. 600 til høymiddelalder .......... 240
4
5.5 "Slaveøkonomi" og slaveriets økonomiske
betydning ................................ 242
5.5.1 Konklusjoner: Trelleholdets betydning
i jordbruket i Norge .................... 245
5.5.2 Komparativt utsyn: Slaver i middelal-
derens jordbruk i Vest-Europa, Danmark
og Sverige ............................... 246
5.6 Treller i betrodd tjeneste .............. 251
5.6.1 Treller til personlig bruk og beskyt
telse. Treller i kongens hushold og hird. 252
5.6.2 Treller i "ytre" forvaltning ............ 258
5.7 Trellkvinner som seksualobjekt og
barnefødere for sine herrer ............. 260
5.8 Det mentale bildet av trelldom ......... 265
5.8.1 Æresbevissthet og trelldom .............. 265
5.8.2 Trellefysiognomi og "umandig" karakter.
Sambo-ideologien ........................ 267
5.8.3 Trellens destruktive karakter .......... 271
5.8.4 Trellen som trofast tjenesteyter.
Paternalisme ........................... 273
5.8.5 Treller brukt som destruktive redskaper . 277
5.8.6 Trelle-stereotypiene i et videre
perspektiv ............................... 280
5.9 Årmannen. Gårdsforvalter og offentlig
tjenestemann ............................ 282
5.9.1 Årmenn i berettende kilder .............. 282
5.9.2 Årmenns rettsstatus i landskapslovene:
Bestemmelser om drap og slag på årmannen. 287
5.9.3 Årmannens rettsstatus: Hans straffe
ansvar og forholdet til kongen ......... 294
5.9.4 Sammenfatning: Årmannsinstitusjonen
og servil tjenesteordning ............... 297
5.9.5 Årmannens stigende prestisje og endrede
rettsstatus .............................. 300
5.9.6 Ufri tjenesteordning på høyt nivå i
europeisk middelalder: Ministeriales ... 302
5.9.7 Ministeriales og kongsårmenn ............ 303
KAP.6: TRELLDOM OG KIRKE I NORSK MIDDELALDER ... 305
6.1 Innledning: Den internasjonale kirke
retten på 1100-tallet ................... 305
6.1.1 Kirkens syn på slaveri. Bibelen og
kirkefedrene ............................. 306
6.1.2 Synet på slaveri i høymiddelalderens
kirkerett ................................ 308
6.2 Sakramentlæren og ordinasjon av ufrie ... 309
6.2.1 Resipering av kanonisk rett i Norge.
Ordinasjon av ufrie ..................... 312
6.3 Kirken og frigivning .................... 318
6.3.1 Frigivning med kirken som vitne ........ 320
6.3.2 Frigivning der kirken blir de frigittes
patron ................................... 323
6.4 Kirkens ekteskapslære og ufries ekteskap. 330
6.4.1 Konsensuslæren og dens resipering i
norske rettskilder ...................... 331
6.4.2 Hadrian I V s' dekretal og ufries ekteskap
i kirkeretten ........................... 334
5
6.4.3 Kirkeretten og ufries ekteskap i norske
landskapslover: Gulatingsloven .......... 336
6.4.4 Ufries ekteskap i Frostatingsloven ..... 345
6.4.5 Ufries ekteskap. Oppsummering ........... 350
6.5 Kirken og ufrihet. Oppsummering ........ 351
KAP.7: VEIEN UT AV TRELLDOM.
FRIGIVNINGSPROSESSEN .................... 354
7.1 Innledning: Veier ut av slaveri ....... 354
7.2 Frigivningsgaven - en integrert del av
slaveriet ................................ 355
7.2.1 Korte veier til frihet ved frigivning ... 355
7.2.2 Frigivning med løsesum og avhengighets-
band. Første steg: "gefa frelsi" ....... 358
7.2.3 Frelsesøl-ritualet og dets retts-
virkninger ............................... 359
7.2.4 Tyrmsler ................................. 362
7.2.5 Forholdet mellom frelsesøl og tyrmsler .. 365
7.2.6 Vånarmenn ................................ 370
7.2.7 Nedre avgrensning av fullfri rettsstatus
i F. Årborne menn og rekstegner ........ 371
7.2.8 Oppsummerende konklusjoner: Frigivnings-
bestemmelsene og reelle samfunnsforhold . 378
7.3 Komparasjon av lovbestemmelser om
frigivning ............................... 384
7.3.1 Nordisk middelalderlovgivning ........... 384
7.3.2 Romerretten .............................. 386
7.3.3 Lovgivning i europeisk middelalder ..... 387
7.3.4 Lovkomparasjon: Oppsummering ........... 389
7.4 Trelleflukt, vold og opprør ............. 391
7.4.1 Bestemmelser om slaveflukt - komparativt. 394
7.5 Frigivningsprosessen i samfunnskontekst:
Jordbruket ............................... 395
7.5.1 Løysinger på egne bruk .................. 396
7.5.2 Løysingbosetninger belyst ved kultur-
topografisk materiale ................... 404
7.5.3 Ufrie leilendinger i lokale godssystem.
En hypotese .............................. 411
7.5.4 Kulturtopografisk belysning av forskjel
lige typer løysingbosetning etter
ca. 1100 ................................. 414
7.5.5 Ufrie leilendinger, jordavtaler og
leilendingsvesen ........ 426
7.6 Løysinger som husfolk, arbeidsfolk, løs-
karer/ koner og fattige omstreifere .... 431
7.6.1 Ufrie i arbeid og tjeneste i byen ...... 433
7.7 Komparativ belysning av frigivning
i jordbruk m.v........................... 435
7.7.1 Løysinger i islandske berettende kilder . 435
7.7.2 Frigitte i danske og svenske kilder .... 440
7.7.3 Frigivningsprosess og vesteuropeisk
jordbruk ................................. 443
7.8 Oppsummering ............................ 446
7.9 Det mentale bildet av frigivning
og frigitte ............................. 451
6
KAP.8: AVSLUTNING: AVVIKLINGEN AV TRELLDOMMEN
I KOMPARATIV BELYSNING .................. 458
8.1 Datering av avviklingsprosessen.
Sammenligning med Vest-Europa ........... 458
8.2 Årsaker til avviklingen av trelldommen
i Norge .................................. 464
8.2.1 Kirken ................................... 465
8.2.2 Kongedømmet .............................. 468
8.2.3 Minkende import av treller .............. 474
8.2.4 Befolkningsøkning og nyrydding ......... 475
8.2.5 Forskjelling utvikling i Norden og Vest-
Europa. Samlet vurdering av årsaks
faktorer ................................. 477
KILDER OG LITTERATUR ............................... 483-520
Vedlegg: Tabeller og kart over gårdsområder ....
1
KAPITTEL 1
INNLEDNING
1.1 Frihet kontrastert med slaveri
Når vi skal undersøke en historisk form for ufrihet, er det i utgangspunktet nærliggende å
understreke at begrepet frihet spiller en overordentlig viktig rolle i dagens vestlige politiske
forestillingsverden. Vår oppfatning av frihet er knyttet til individets rettigheter og består i
fravær av forskjellige typer tvang som kan hindre individets utfoldelse, først og fremst statlig
tvang. Frihet er bare begrenset av at den enkeltes selvutfoldelse ikke begrenser andres
selvutfoldelse. Debatt om frihet i våre dager, også de tilløp til prinsipiell debatt vi har hatt
i Norge, tar utgangspunkt i dette liberale frihetsbegrepet.
Vårt begrep om frihet har en historie som samtidig kaster lys over samfunnsutviklingen i vår
del av verden. På undersiden av begrepet, slik det brukes i dag, finner vi slaveriet. I den tid
lige middelalderens Europa står frihet for et minstemål av sosial tilhørighet som slaveri
utelukker, altså et positivt frihetsbegrep. I germanske språk har adjektivet fri en grunnbetyd-
ning "kjær"/ "kjærkommen" som innebærer en slik tilhørighet for og beskyttelse av personen.
Frihet var slik en aktiv verdi for slaver og frigitte som søkte å komme ut av ufriheten. Nyere
undersøkelser av frihetsbegrepets europeiske historie understreker dets opphav i kontrast til
slaveriet.1 I norrønt språk viser adjektivet "fri", friáls, frihetsbegrepets konkrete opphav i
slaveri, idet "frjáls" er sammensatt av fri-hals, dvs. fravær av slavens band. I land
skapslovene har således frelsi betydningen "frihet i motsetning til trelldom".
Med dikotomien frihet/slaveri som grunnlag utvikles imidlertid et mer fasettert frihetsbegrep
et stykke ut i middelalderen: Mellom den gamle frihet med sosial tilhørighet, og den
moderne frihet fra hindrende inngrep i individets utfoldelse, bare begrenset av andres selvut
foldelse, finner vi fra høymiddelalderen av begrepet i formen "friheter". De var ofte kon-
1 Fried 1991, s-7-16; Patterson 1984; Patterson 1991,
s.347-406
