Table Of ContentGRUNNKURS TREARBEIDSFAG
Rolf Kittilsen
Trearbeid
- en innføring
Bokmål
UNIVERSITETSFORLAGET
© Universitetsforlaget AS 1994
ISBN 82-00-41338-1
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og
fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med
Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i november 1994 til bruk
i den videregående skolen.
Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterært forfatterfond.
Henvendelser om denne boka kan rettes til:
Universitetsforlaget
Boks 2959 Tøyen
0608 Oslo
Tegninger: Ame Arnesen, Rolf Bjerke, Ellen Jørgensen,
Rolf Kittilsen, Evy Neergaard og Ruth Schumann-Andersen
Omslag: Tor Berglie
Trykk: HS-Trykk A/S, Oslo, 1994
Forord
Denne boka er beregnet på grunnkurs i trearbeidsfag etter Reform
-94. Den omhandler trearbeidsfagene og fagene som grenser til tre
som materiale, og legger vekt på bred informasjon omkring disse.
Boka følger i store trekk læreplanen og den metodiske veilednin
gen for grunnkurset.
Foruten egen omtale av fagene trelast-, snekker- og tapetsererfag
er yrkesteorien bygd opp slik at den behandler alle fagene samlet.
De enkelte fag blir derfor omtalt i flere sammenhenger. Miljølære
og arbeidsmiljø er plassert i egne hovedtekster. Dessuten står det
en notis til slutt i enkelte emneområder.
Jeg vil rette en takk til Trygve Raen som har vært behjelpelig med
det avsluttende arbeidet med boka.
Ringebu høsten 1994
Rolf Kittilsen
Innhold
Innledning........................................................................................................7
Hovedmål.........................................................................................................7
Kapittel 1 Bransjekunnskap...........................................................................8
Mål.....................................................................................................................8
Trelastbransjen...................................................................................................8
Trebåtbransjen.................................................................................................12
Trevare-, møbel- og innredningsbransjen..................................... 12
Laugsordningen..........................................................................................13
Salmaker- og møbeltapetsererbransjen...........................................................19
Salmaker.....................................................................................................19
Møbeltapetserer...........................................................................................20
Kvalitet og kvalitetsstyring..............................................................................21
Arbeidsmiljø....................................................................................................22
Arbeidsmiljøutvalg.....................................................................................22
Verneombud................................................................................................23
Arbeidstilsynet............................................................................................23
Viktige helseområder..................................................................................24
Internkontroll..............................................................................................30
Kapittel 2 Produktlære..................................................................................31
Mål...................................................................................................................31
Trelastprodukter...............................................................................................31
Skurlast.......................................................................................................31
Videreforedlede produkter..........................................................................32
Snekkerprodukter............................................................................................36
Stilhistoriske trekk......................................................................................36
Produktgrupper................................................................................................38
Møbler.........................................................................................................38
Kontrollordning..........................................................................................44
Innredningsprodukter......................................................................................44
Kjøkken- og baderomsinnredninger..........................................................45
Vinduer og dører.........................................................................................46
Trapper........................................................................................................48
Orgler..........................................................................................................49
Treskurd......................................................................................................49
Trebåter............................................................................................................51
Salmaker- og møbeltapetsererprodukter........................................................53
Nasjonale og internasjonale krav...................................................................54
Kapittel 3 Materiallære.................................................................................55
Mål...................................................................................................................55
5
INNHOLD
Skogbruk.........................................................................................................55
Natur...........................................................................................................56
Skog............................................................................................................59
Bartrær........................................................................................................60
Lauvtrær......................................................................................................61
Træmes vekst..............................................................................................64
Stell av skog................................................................................................67
Hogst...........................................................................................................71
Utbytte.........................................................................................................72
Transport og lagring av tømmer................................................................72
Treanatomi............................................. 73
Trebilde.......................................................................................................73
Lukt, smak og farge....................................................................................74
Margstråler..................................................................................................75
Lengdesnitt..................................................................................................76
Oppbygningen av veden.............................................................................76
Celler i lauvtrær og bartrær.........................................................................77
Treteknologi.....................................................................................................78
Fibermetningspunktet.................................................................................79
Densitet - egenvekt.....................................................................................79
Styrke..........................................................................................................80
Egenskaper..................................................................................................82
Tørking av trelast.............................................................................................83
Friluftstørking.............................................................................................84
Kunstig tørking...........................................................................................85
Tørkefaktorer..............................................................................................86
Måling av relativ luftfuktighet....................................................................87
Trevirkets likevektsfuktighet......................................................................89
Trefuktighet.................................................................................................89
Skadegjørere på trevirke..................................................................................91
Sopp............................................................................................................91
Insekter........................................................................................................93
Marine treborere.........................................................................................96
Trebeskyttelse..................................................................................................96
Impregneringsklassene................................................................................99
Forsiktighet ved bruk av impregnerte materialer.....................................101
Platematerialer...............................................................................................101
Finer..........................................................................................................101
Møbelplater...............................................................................................102
Kryssfiner..................................................................................................103
Trefiberplater............................................................................................103
Sponplater.................................................................................................103
MDF-plater...............................................................................................104
Laminatplater............................................................................................105
Plast...........................................................................................................105
Metaller.....................................................................................................106
Hjelpematerialer............................................................................................107
Spiker........................................................................................................107
Skruer........................................................................................................108
Beslag........................................................................................................109
Lim og liming.................................................................................................111
Lim.............................................................................................................111
Liming.......................................................................................................114
Overflatebehandling......................................................................................115
6
INNHOLD
Beis................................................................................................. H5
Maling.......................................................................................................116
Oljer..........................................................................................................116
Lakker.......................................................................................................117
Møbelstopping.............................................................................................119
Tråd............................................................................................................119
Trekkematerialer.....................................................................................119
Stoppematerialer.......................................................................................121
Bunnmaterialer..........................................................................................122
Hjelpematerialer........................................................................................123
Kapittel 4 Verktøy og maskiner.................................................................124
Mål.................................................................................................................124
Trelastfag.......................................................................................................124
Skogsredskap............................................................................................124
Tømmertagende sager...............................................................................126
Videreforedling.........................................................................................129
Løfteutstyr og løfteanordninger...............................................................132
Snekkerfag.....................................................................................................132
-----Håndverktøy..............................................................................................132
Trevareproduksjon...................................................................................142
Møbeltapetsererfag.......................................................................................151
Håndverktøy.............................................................................................151
Maskiner..................................................................................................153
Tilskjæring...............................................................................................155
Kapittel 5 Arbeidsteknikk.........................................................................156
Mål................................................................................................................156
Trelastfag......................................................................................................156
Skurutbytte..............................................................................................157
Skur..........................................................................................................158
Tørrkløyving...........................................................................................159
Høvling...................................................................................................160
Oppmåling...............................................................................................161
Snekkerfag...................................................................................................162
Materialuttak...........................................................................................162
Bearbeiding.............................................................................................162
Tappforbindelser.....................................................................................163
Pussing....................................................................................................168
Møbeltapetsererfag......................................................................................169
Søm.........................................................................................................169
Sømtyper.................................................................................................120
Sying.......................................................................................................121
Tilskjæring..............................................................................................121
Malarbeid................................................................................................122
Stikkord......................................................................................................123
Kilder..........................................................................................................126
Innledning
Hovedmål
I denne boka skal du få en innføring i trefagenes historie og utvik
ling, og få en beskrivelse av fag som kommer inn under denne
kategorien. Målet er at du skal få så god innsikt at du kan velge
videre utdanning i et fag som du tror du kan trives med.
Det er videre et viktig mål at du får en forståelse av trearbeidsfag-
enes forhold til miljø og natur. Vi ser på skogen både som råstoff
for industrien og som økologisk system og rekreasjonskilde.
Du skal ved arbeidet med boka få grunnleggende kunnskaper om
de produktene som blir framstilt, og de materialer som produk
tene er bygd opp av.
Et viktig hovedmål er også å kjenne til og å kunne bruke det verk
tøy og de maskiner som hører inn under fagene. Du skal kjenne til
sikkerhetsregler for maskinene, og kunne følge disse.
Innenfor alle emnene som tas opp, er det viktig å lære hvordan en
kan skaffe seg nye kunnskaper. Derfor er det et mål at du skal lære
å bruke annen litteratur (oppslagsverk, standarder, lover og for
skrifter, statistikk, fagbøker, fagtidsskrifter o.l.) og kunne samle
opplysninger fra andre kilder (maskinleverandører, lokale offent
lige etater, bransjeorganisasjoner osv.).
Dette skal sammen danne en ramme om det du opplever i det dag
lige arbeidet og sette deg i stand til selvstendig tenkning og vurde
ring av problemer du står overfor.
Bransjekunnskap
Kapittel 1
Mål
De viktigste målene for arbeidet med dette kapitlet er at du skal
kunne
• beskrive de fagene som grunnkurset skal rekruttere til. I dette
ligger fagenes utvikling og betydning for miljø, økonomi og
samfunnet
• gjøre rede for aktuelle regler for helse, miljø og sikkerhet og
forklare hvordan et internkontrollsystem er bygd opp
Bransjene innenfor trearbeidsfaget er mange. De fleste bygger på
gamle kunnskaper og produksjonsmetoder. Men i takt med utvik
lingen for øvrig har fagene fornyet seg og tatt i bruk moderne
teknikk og produksjonsutstyr. Nye fagområder har også kommet
til. Det kommer blant annet av bedre lim og limteknikk. Finger-
skjøting, laminering og nye metoder for bøying av heltre er ek
sempler på dette. Bransjene bruker vesentlig fornybare materialer
i sin produksjon, og det er grunn til å se optimistisk på framtiden.
Bransjeretninger som blir tatt opp her, er trelast, trebåter, trevarer,
møbler og innredninger.
Trelastbransjen
Trelastnæringen regnes som den eldste industribransjen i Norge.
Den ble tidlig en eksportrettet næring, og handelen med trelast har
betydd mye for oppbyggingen av landet. Den har vært arbeidskre
vende og har sysselsatt utrolig mange gjennom tidene. Næringen
er distriktsorientert, og sagbruk, store eller små, finnes over hele
landet. Men næringen er selvfølgelig mest utbygd i sentrale skogs-
strøk. Trelastproduksjonen er i den unike situasjon at den bruker
et fornybart råstoff. Det er den årlige tilveksten i skogen som blir
hogd og kan nyttes til samfunnets beste.
9
BRANSJEKUNNSKAP
Figur 1.1 Oppgangssag
De eldste metodene for produksjon av skurlast foregikk ved spal
ting. Det vil si at tømmer ble kløyvd etter midten med kiler slik at
det ble to halvdeler. Kløyvingene ble brukt til golv og vegger.
Plank og bord ble økset til riktig tykkelse. Emner til mindre gjen
stander ble kløyvd etter margstråleretningen og økset og høvlet
til. I dag brukes spaltemetoden ved saging av emner til bøkker-
arbeider, som baljer og tønner, og til musikkinstrumenter, for ek
sempel klangbunn og lokk til fioliner. Brukt i tønner blir veggen
tettere fordi margstråleretningen følger krumningen.
En mer rasjonell metode var saging med håndsag. Stokken ble
Figur 1.2 Spalting
lagt opp på to høye bukker, og to personer saget gjennom stokken
på langs. Den ene stod oppe på stokken og førte saga etter streken,
og den andre stod nede på bakken og drog. På den måten ble det
flere emner av en stokk, det ble en finere overflate, og en kunne
sage mer etter behov. Fordelen var også at plankene (bordene)
kunne kantes. Metoden har vært i bruk helt opp til våre dager og
brukes ennå i deler av verden.
1 0
KAPITTEL 1
Industriell framstilling av skurlast av betydning ble det da vann
sagene begynte å komme på slutten av 1400-tallet. De ble kalt
oppgangssager. De ble drevet med vannkraft, og det ble bygd sa
ger inntil bekker og elver over hele landet. Navnet oppgangssag
kommer av bevegelsesretningen på sagbladet. Det ble spent opp i
en ramme (grind) som gikk opp og ned i en styring. Bevegelsen
ble utført av en veivaksel fra vasskallen under saghuset. Den ble
drevet rundt av vann fra en renne. Teknikken ble stadig bedre;
etter hvert ble det satt inn flere blader i ramma, og produksjonen
økte betraktelig.
Bare i Hønefossen var det 25 vannsager! Eksporten gikk til hele Europa.
Amsterdam by «flyter» på norsk plank. På Windsor slott i England fin
nes det et skrivebord som kong Henrik 3 fikk laget av norsk tre i 1253.
Kong Kristian 2 av Danmark-Norge trengte penger og fant ut at trelast-
eksporten var en næring han kunne skattlegge. Han bestemte derfor at
hver tiende bredde skulle tilfalle kongen som skatt, derav navnet «ti-
ende-bord».
Det ble også vanlig med sirkelsagblad. Det var et engelsk patent
fra 1777, men metoden var brukt i Nederland før. Det gjorde at
konstruksjonen av saginnretningen ble enklere. Da dampmaski
nen, og senere eksplosjonsmotoren, kom i alminnelig bruk i be
gynnelsen av 1900-tallet, ble det bygd sager på steder der det var
lett tilgang på tømmer. Spesielt var dette tilfellet ved utløpet av
større elver, for eksempel Lillestrøm og Fredrikstad. Disse ste
dene ble også kalt plankebyer.
Den eldste dampsaga i Norge ble startet i Spillumsvika ved utløpet av
elva Namsen ved Namsos i 1853. Det var egentlig noe før det ble almin
nelig lovlig på grunn av sagbruksprivilegiene av 1688, som forbød bruk
av dampmaskiner. Men initiativtakeren, Erik Wullum, var en venn av
kong Karl Johan, og tillatelse ble gitt. I dag er Spillum Dampsag &
Høvleri et levende museum for bevaring av gamle sagbrukstradisjoner.
Teknologien er i dag så godt utviklet at tømmeret kan føres gjen
nom sagmaskinene uten særlig håndtering av mannskapet hvis au
tomatiseringen av maskinparken er stor. Maskinene kan forhånds-
stilles ut fra datainformasjon om stokken, og volum på tømmer og
trelast blir registrert automatisk.
Størrelsen på sagbrukene varierer sterkt, fra bruk som skjærer noen
hundre kubikkmeter tømmer i året, til store som skjærer omkring
200 000 kubikkmeter. Utrustningen varierer også sterkt, fra enkle
