Table Of ContentTove f. Bjune Viggo Holmstedt Per Einar Weiseth
SYSTEMUTVIKLING (1A)
Bokmål
NBR-Depotbiblioteket
Fjernlånet
Postboks 278, N-8601 MO IR sva
^75'5’5 06 .Tlf..75l2)282
^•post. <*eput-fjernlaan@nbr nn
Økonomiforlaget
- et datterselskap i Universitetsforlaget
© ØKONOMIFORLAGET AS 1996
ISBN 82-7802-036-1
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering
inngått med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettighetshavere til åndsverk.
Læreboken er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter 30. juni 1996 til bruk i den videregående skolen
på studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Systemutvikling (2A).
Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan av september 1994 og gjelder så lenge læreplanen er
gyldig.
Spørsmål om denne boken kan rettes til:
Økonomiforlaget AS - et datterselskap i Universitetsforlaget AS
Postboks 2959 Tøyen
0608 OSLO
i
Omslag: Tor Berglie
Omslagsbilde: © Tchererkoff/The Image Bank
Bilderedaktør: Aneta Kvist
Illustrasjoner: Line Hammelow-Berg
Forfattere: Tove E. Bjune, Viggo Holmstedt, Per Einar Weiseth
Layout og sats: Easy Data AS/Undervisningsforlaget AS
Trykk: Falch Hurtigtrykk as, Oslo 1996
Forord
Med denne boken vil vi gi elever og lærere et middel til å arbeide med
viktige temaer i læreplanen for Systemutvikling 2A. Denne læreplanen
har, sammen med læreplanene for de tre andre modulene, Brukersystemer,
Informasjonsbehandling og Systemdrift, etter vår mening gitt fagområdet
informatikk en omfattende og viktig fornyelse i videregående skole.
Boken Systemutvikling gir både et teoretisk fundament og en praktisk inn
føring i viktige temaer som IT-strategi, modellering, normalisering og rea-
liseringsarbeid. Sammen med arbeidsboken gir den dessuten læreren et
solid opplegg for praktisk undervisning i faget, der eleven kan løse skrift
lige oppgaver, ofte ved hjelp av datamaskin og programvare. Det er rike
muligheter for differensiering både i lærestoffet og i arbeidsboken.
Arbeidsboken inneholder også varierte og utradisjonelle oppgaver som
kryssord og ordmatriser.
Vi har ønsket å få både eleven og læreren i tale. Vi ønsker å gi inspirasjon
til å arbeide med faget ved å hente krefter både fra forskning i høyskole-
miljø, erfaring fra tidligere arbeid med lærebøker i datafag, og mange års
praksis fra realiseringsarbeid og allsidig bruk av dataprogrammer og data
utstyr. Det er moderne synspunkter og oppdatert innsikt i faget vi ønsker å
stå for. Dessuten bringer denne boken inn menneskelige og miljømessige
hensyn og synspunkter i sentrum av faget. Forfatterne har tro på at system
utvikling og anvendelse av edb-baserte informasjonssystemer vil kunne
utvikle menneskers muligheter og forbedre våre liv, når digitaliseringen
av samfunnet håndteres av ansvarsfulle og bevisste mennesker.
Boken er til en viss grad bygget opp etter rekkefølgen på hovedmålene i
læreplanen. Dette er gjort fordi læreplanen i grove trekk stemmer med
utviklingsmodellen for et informasjonssystem. Det er likevel mulig å
anvende stoffet i boken anderledes, noe det gjøres nærmere rede for i
lærerens ressursbok.
Forfatterne ønsker med dette brukere av læreboken og arbeidsboken lykke
til med et spennende og fremtidsrettet fag, der nye, solide læreplaner med
forankring i virkeligheten peker fremover.
Sandefjord, mai 1996
Tove E. Bjune Viggo Holmstedt Per Einar Weiseth
Innhold
1 Systemutvikling 5 Hjelpemidler og perspektiv 80
i organisasjoner........................ 6 Hjelpemidler.............................................81
Organisasjoner...........................................7 CASE-verktøy......................................82
Beslutninger...............................................7 Fjerdegenerasjons utviklingsverktøy.. 83
Informasjonssystemer................................7 Ulike perspektiv.......................................84
□formalisert informasjonssystem.........8 Funksjonsorientert systemutvikling .... 85
Formalisert informasjonssystem...........8 Dataorientert systemutvikling............85
Informasjonsteknologi................................9 Rutineorientert systemutvikling.........85
Hjelpemidler i utviklingsarbeidet................9 Hendelsesorientert systemutvikling.... 87
Modell...................................................10 Objektorientert systemutvikling.........87
Metode...............................................11 Egenutviklede modeller...........................88
Teknikk...............................................11
6 Strukturert analyse og
Verktøy................................................ 12
Kvalitetssikring.........................................12 strukturert design...................90
Systemutvikling........................................13 Modellens metoder..................................91
Systemutviklerens ansvar........................15 Strukturert analyse..............................91
Strukturert utforming............................91
2 Informasjonsteknologiens Modellens beskrivelsesteknikker............ 92
muligheter................................18 Dataflytdiagrammer.............................92
Strategiske vurderinger............................19 Datakatalog..............................................96
Verdier.................................................20 Strukturert språk......................................99
IT-kuben - en modell for informasjons
7 Datamodellering.........................102
teknologiens muligheter.................20
En datamodell - et repetisjonseksempel103
Systemtyper........................................21
Konseptuell datamodell.....................103
Kildetyper............................................26
Én eller flere databasetabeller.........103
Verdityper............................................36
Relasjon............................................105
Oppsummering av IT-kuben....................40
Entitetstype........................................105
3 IT-profil og IT-strategi................42 Forhold mellom entitetstyper...........106
Analyse av IT-profil..................................43 Entitetstypers egenskaper...............107
En metode for kartlegging av IT-profil 43 Identifikator........................................107
Kartlegging av en IT-profil - et Logisk datamodell.............................109
praktisk eksempel......................44 Mer datamodellering..............................109
Utvikling av IT-strategi.............................55 Flere forhold mellom samme
Krav til en metode...............................57 entitetstyper..............................110
Risiko ved utviklingsprosjekter..........57 M : M-forhold - entitetisering...........111
En metode for å utvikle IT-strategi....59 Egenforhold.......................................113
Bruk av CASE-verktøyet Modellator....114
4 Prosjektorganisering.................64 Starte Modellator...............................114
Prosjekt....................................................65 Lage en ny datamodell......................115
Prosjektorganisering................................69 Valg av datatyper..............................120
Prosjektorganisasjonens medlemmer 70 Opprette fremmednøkler...................120
Prosjektstyring.........................................71 M : M-forhold - entitetisering...........121
Gantt-diagram.....................................72 Lagre en datamodell..........................122
Praktisk arbeidsgang ved Fra datamodell til database.............122
konstruksjon av Gantt-diagram.74 Utskrift av en datamodell...................124
Edb-baserte prosjektstyringsverktøy.. 74 Åpne en eksisterende datamodell.... 124
Oppfølging...........................................74 Dataflytdiagrammer og datamodeller.... 125
Evaluering av prosjektet...........................75
Spesielt om IT-prosjekter.........................76 8 Normalisering.............................128
Definisjoner............................................129
Vedlikehold........................................129
Attributter...........................................129 Standardsystemet i
Relasjon............................................129 livssyklusmodellen...................180
Normalisering....................................129 SIV-metoden.....................................180
Relasjonsdatabase............................130 Klassifisering av standardsystemer.....181
Hvorfor normaliserer vi?.........................130 Tre hovedgrupper av
Den ideelle normalform..........................132 standardsystemer....................181
Første normalform.............................132 Klassifisering i brukermiljøet............182
Andre normalform..............................133 Tilpasning av standardprogram...........183
Tredje normalform.............................134 Hvem skal utføre tilpasningen?.......184
Denormalisering og optimalisering... 135 SIV og tabellstyrt systemutvikling....184
Relasjonsalgebra...................................136 Vanlige parameterstyrte program....185
Mengdeoperasjoner..........................136 Praktisk tilpasning og
endringer i miljøet....................186
9 Fra analyse til realisering.........138
Kategorier av tilpasninger..................186
Valg av utviklingsverktøy.......................139
Objektorienterte verktøy og moduler 139 11 Videreutvikling av
Kravspesifikasjoner i praksis..................140 standardsystemer..............192
Relasjonsdatabaser...........................140 Bruk av regneark...................................193
Idé og utforming av systemet............141 Excel 5.0............................................193
Attributter og plassering....................144 Startmodulen.....................................206
Dataflytdiagrammer i praksis.................150 Grafer i regnearket........................... 209
Modellering i praksis..............................151 Normalisering i videreutvikling.............209
Modellator..........................................151 En annen vei til BCNF.......................215
Realisering med Access 2.0..................152 Søk og oppdater................................216
Skjemaer og delskjemaer..................152
Bruk av Access Basic............................158 12 Presentasjoner og
Automatisering, sikkerhet brukergrensesnitt.............218
og komfort................................158 Betydningen av en god presentasjon ... 219
Access Basic i hendelses- Illustrasjoner i skjemaer....................220
prosedyrer................................159 Presentasjon av data i Excel...........222
Attributter i Access-objekter...................160 Presentasjonsprogrammer...................226
Valg av navn på objekter Bruk av PowerPoint..........................226
og kontroller.............................161 Mennesket og presentasjonen........229
Låsing av datafelt..............................161
Tvungen innskriving..........................162 Stikkord........................................ 230
Rapport..............................................163
Spørringer..............................................164
Forbindelser mellom tabellene..........165
Arbeidsbeskrivelse............................166
Utnyttelse av primærnøkkelen...........166
Slettespørring....................................167
Føy til-spørring..................................168
Systemmeldinger...............................169
Rapport på tabellform........................169
Kommandoknapp for rapport.............170
Spesifikasjoner for tilpasning.............171
Lag en enkel rapport.........................171
Utbygging av kontroller på skjemaet 172
Automatisk oppstart av makro...........177
10 Standardsystemer..................178
Grunnleggende om standardsystemer.. 179
1 Systemutvikling i organisasjoner
Faget som du har valgt og nå skal lære deg, heter systemutvikling. I dette første kapitlet
skal vi gjennomgå hva systemutvikling innebærer. Som eget fag er systemutvikling ungt i
forhold til fag som matematikk, historie og norsk. Faget har derfor få vedtatte sannheter,
og flere synspunkter konkurrerer om å være riktige. Vi som har skrevet denne boken, har
gjort noen valg om det vi mener er riktig å lære på dette trinnet i utdanningen. I dette kapit
let gir vi en oversikt over faget og det du skal lære i resten av boken. Når du er ferdig med
alle kapitlene, er vi sikre på at du har lært mye om systemutvikling.
Likevel vil du finne ut at det alltid er mer som kan læres om et så spennende og viktig fag.
Mål for din læring:
Etter å ha lest dette kapitlet skal du
1 kjenne til informasjonens rolle i organisasjoner
2 kunne avgrense og dele opp informasjonssystemer
3 kjenne til behovet for kvalitetssikring
4 kjenne til etiske normer rundt utvikling og bruk av informasjonssystemer
5 ha synspunkter på miljø- og ressursmessige sider ved bruk av informasjonsteknologi
Viktige ord og uttrykk:
organisasjon, systemutvikling, informa informasjonsteknologi
systemutvikler sjonssystem, formaliser- strategisk vurdering,
modell, metode, teknikk, bare og uformaliserte analyse og utforming,
verktøy, kvalitetssikring, informasjonssystemer, realisering,
systemutviklingsetikk
6
________________________________ 1 Systemutvikling i organisasjoner
Organisasjoner
Organisasjoner har sitt opphav i at én eller flere personer har en god idé
Idé
Formål om noe som kan gjøres. Det kan være en vare som kan lages, en tjeneste
Organisere
som kan tilbys, eller en interesse det er verdt å arbeide for. Personer med
en idé tar mål av seg til å sette den ut i livet. Gjennomføringen av denne
ideen blir dermed formålet med det de gjør.
Et eksempel på et formål er å lage papir av trevirke fra skogeierne og selge
det til aviser rundt om i verden. For å oppfylle et slikt formål må det gjøres
en hel rekke ting. En enkelt person klarer ikke å utføre alle tingene alene.
Derfor er det nødvendig at flere personer går sammen om å gjøre arbeidet.
Når flere personer skal arbeide mot et felles formål, må de organisere
o
arbeidet sitt. A organisere vil si å dele arbeidet opp i flere mindre arbeids
oppgaver og samordne utførelsen av dem. Når en gruppe personer organi
serer seg, danner de en organisasjon. En organisasjon eksisterer derfor for
å oppfylle bestemte formål.
Beslutninger
Relevant og til Organisasjoner må ta en rekke beslutninger knyttet til hvilke arbeids
strekkelig infor oppgaver de skal utføre, og hvordan de skal utføres. Gode beslutninger tas
masjon
på grunnlag av relevant og tilstrekkelig informasjon. Relevant informa
sjon er informasjon som kun gjelder det beslutningen handler om. Til
strekkelig informasjon vil si at beslutningstakeren har informasjon om alle
de forhold som beslutningen berører. Ved at det tas gode avgjørelser,
klarer organisasjonen å oppfylle sine formål. En av de viktigste oppgavene
i en organisasjon er derfor å sørge for at beslutningstakerne hele tiden har
relevant og tilstrekkelig informasjon.
Informasjonssystemer
Det er informasjonssystemenes oppgave å sørge for at beslutningstakerne
i organisasjonen har nødvendig informasjon. Et informasjonssystem gjør
at informasjon flyter mellom de forskjellige personene i en organisasjon
og mellom organisasjonen og dens omgivelser. Med omgivelser mener vi
her andre konkurrerende eller samarbeidende organisasjoner, kunder eller
myndigheter.
Innsamling, Et informasjonssystem består av fire prosesser som samler, behandler,
bearbeiding, lagrer og presenterer informasjon etter formelt vedtatte regler. Disse fire
lagring og pre
prosessene er avhengige av hverandre. Et informasjonssystem kan bli til
sentasjon av
på mer eller mindre formelt grunnlag, men jo mer formelt og regelbundet
informasjon
grunnlaget er, jo lettere er det å gjennomføre disse prosessene.
7
1 Systemutvikling i organisasjoner
Når man formelt vedtar prinsippene for lagring av informasjonen i en
organisasjon, legges grunnlaget for en enkel og sikker behandling av
informasjonen. Dersom man mangler formelle prinsipper for én av proses
sene, svekkes grunnlaget for neste prosess. Hvor viktig informasjonen er,
bestemmer hvor nøyaktig det formelle grunnlaget behøver å være for hver
prosess.
Vi kan dele inn informasjonssystemer i uformaliserte og formaliserte
informasjonssystemer.
Uformalisert informasjonssystem
Tilfeldig I en virksomhet er det mye viktig informasjon som tilsynelatende tilfeldig
informasjons kommer til de medarbeidere som trenger dem. I tidens løp har dette vokst
utveksling
frem som et system uten planlegging eller formelle vedtak. Det fungerer
likevel som et informasjonssystem. En elev kan for eksempel nesten tilfel
dig få vite av en medelev at det er russekro neste fredag, fordi han snakket
med denne eleven i pausen mellom to timer.
Slike systemer er uformaliserte, men de har stor betydning i organisasjo
nene. Informasjonen i et uformalisert informasjonssystem kan oppleves
som så betydningfull at enkelte medarbeidere gjeme vil ha systemet for
malisert. Av denne grunn er det viktig å kjenne til argumenter for når et
informasjonssystem kan fortsette å være uformalisert.
Formalisert informasjonssystem
Regler for A formalisere et informasjonssystem er å vedta regler for innsamling,
informasjons bearbeiding, lagring og presentasjon av informasjonen. Det finnes visse
behandling
kjennetegn ved selve informasjonsbehandlingen som gir argumenter for å
formalisere informasjonssystemet.
Kjennetegn Fem viktige kjennetegn er:
ved formaliserte
informasjons ■ Behandlingen av informasjonen gjentas med jevne mellomrom.
systemer ■ Informasjonen består av store mengder data.
■ Behandlingen av informasjonen er nokså omfattende.
■ Behandlingen er basert på bestemte regler.
■ Informasjonen er svært viktig for organisasjonens formål.
Dersom organisasjonen vedtar å formalisere informasjonssystemet, blir
det i tillegg nødvendig å vedta om systemet skal være basert på informa
sjonsteknologi eller ikke. Neste figur viser en oversikt over de ulike
delene i et informasjonssystem. Denne inndelingen er også til hjelp når
man skal avgjøre om et informasjonssystem skal baseres på informasjons
teknologi eller ikke.
8
1 Systemutvikling i organisasjoner
Informasjonssystemets prinsipielle deler
Informasjonsteknologi
Uttrykket informasjonsteknologi brukes i dag om datautstyr, teoretiske
kunnskaper om informasjons- og databehandling og presentasjonsutstyr.
Moderne Hvis vi vil automatisere et formaliserbart informasjonssystem, tar vi i bruk
informasjons informasjonsteknologi. En slik teknologi omfatter tradisjonelt slike ting
teknologi
som papir, blyant, skrivemaskin og bøker. I dag er det likevel vanligst å
forbinde informasjonsteknologi med datamaskiner og datamaskinutstyr. Vi
kaller dette moderne informasjonsteknologi.
Hjelpemidler i utviklingsarbeidet
I denne boken kommer du til å stifte bekjentskap med hjelpemidler i form
av modeller, metoder, teknikker og verktøy som vi kan benytte i system
utviklingen. Før vi går i gang med det, er det nødvendig å klargjøre for
skjellen på de ulike begrepene. Modell, metode, teknikk og verktøy er
begreper som ikke bare gjelder for systemutvikling, men også for flere
områder i samfunnet.
Begrepene danner på en måte et hierarki når det gjelder detaljeringsgrad,
hvor modellen er det mest overordnede begrepet.
9
1 Systemutvikling i organisasjoner________________________________ ______________
Modell
Grov oversikt En modell viser en ov^sikt over noe i grove trekk. Hvis vi tenker oss inn i
et eksempel hvor man skal bygge et hus, vil arkitekttegningen være en slik
modell.
Et eksempel på en modell i forbindelse med systemutvikling er livssyklus-
Livssyklus-
modellen modellen, som du stiftet bekjentskap med i modulen brukersystemer.
Finne årsaken til problemer
og/eller behov - problem
beskrivelse
Utarbeide kravspesifikasjon
Vurdere og velge program
vare og edb-utstyr
Lage informasjonssystemet
Ta i bruk informasjons
systemet
Vedlikeholde informasjons
systemet
Livssyklusmodellen viser de faser en må gjennomføre for å komme frem
Systemering
Systemutvikling til et ferdig informasjonssystem. Som du ser av figuren, kaller vi de to
fasene analyse og utforming for systemering. Det er her kartleggingen og
planleggingen av informasjonssystemet skjer. Hele prosessen kalles .sv.v-
temutvikling.
10
