Table Of ContentArne Kommisrud
Stat, nasjon, imperium
Habsburgmonarkiet, Tsar-Russland og Sovjetunionen
- et historisk sosiologisk perspektiv
SPARTACUS FORLAG AS
Arne Kommisrud:
Stat, nasjon, imperium
Habsburgmonarkiet, Tsar-Russland og Sovjetunionen
- et historisk sosiologisk perspektiv
Omslag: Front Strategisk Design
Trykk og innbinding: Engers Boktrykkeri A/S, Otta 1996.
Papir: Munken Print 8 Og.
Utgitt med støtte av Norges Forskningsråd
ISBN 82-430-0067-4
© Spartacus Forlag AS, Oslo 1995.
SPARTACUS FORLAG AS
pb. 6822 St.Olavs plass
N-0130 Oslo
E-post: [email protected]
WEB: HTTP//www.oslonett.no/~sparta
Innhold
Forord 11
DEL I
Nasjonalitetsspørsmålet i Sovjet - et historisk-sosiologisk
problem 13
Historisk sosiologi og de akademiske Sovjet- og Russlandsstudier 14
Presisering av problemstilling 15
Nasjonalismens plass i den politiske utvikling -
Rokkans modeller og to perspektivet 19
Nasjonalismen som politisk-kulturell konflikt mellom
sentrum og periferi 20
Nasjonalisme og relativ tilbakeliggenhet 22
Idealtypiske forskningsstrategier i komparativ politikk 25
Litt om kilder og metode 26
DEL II
Nasjonalitetsoppløsningen av Habsburgmonarkiet som
makro-analytisk problem 29
Presisering av problemstilling 30
Om tilnærmingsmåter 32
Otto Bauers sosio-økonomiske tilnærming til nasjonsbygging og
nasjonalisme i Sentral-Europa 36
«Historiske» og «historieløse» nasjoner: Innledning til
Otto Bauers teorier 36
Om nasjonsbygging og nasjonalisme hos Otto Bauer 39
Oppsummering av Bauers teorier 43
En sentrum-periferiforståelse av nasjonalitetskonfliktene 44
Kort historikk fram til 1867 - politisk integrasjon og
statskonsept 44
Østerrike etter 1867: Hovedtrekk ved dobbeltmonarkiets
oppbygging 50
Nasjonalitetspolitisk dynamikk i «demokratiets tidsalder» 55
Fra imperium til føderasjon? 58
Hærvesenet og dualismens krise 61
Nasjonenes politiske utvikling i grove trekk 65
Utenrikspolitikk og irredentisme 69
Etterspill 71
Poltiske sentrum-periferi konflikters betydning - en vurdering 72
Økonomiske faktorer i de habsburgske nasjonalitetskonflikter 75
Et omriss av den økonomiske utvikling i
nasjonalismens tidsalder 75
Nasjonalitetsoppløsning og økonomi 78
Etno-sosiologisk endring og kombinert ujevn utvikling 80
Den politiske tilspissingen i Østerrike 83
Situasjonen i Ungarn og forholdet mellom Østerrike og
Ungarn 92
Tysk utbytting - myte og realitet 95
En vurdering av de økonomiske faktorenes betydning i
Østerrike-Ungarn 98
DEL III
Tsar-Russland: Patrimonialt imperium eller kolonimakt 103
Tilnærmingsmåter 103
Tre problemområder i analysen av Russland før 1917 103
Om før-moderne statsformasjoner 105
Etnisk oppbygging av det all-russiske imperiet 109
Statlig integrasjon i det all-russiske imperiet 114
Institusjonell kontinuitet mellom stat- og imperium 114
Hæren som statlig sammenbindingsfaktor i det all-russiske
imperiet 121
Kooptering av ikke-russiske eliter 125
Kirkens og den ortodokse religionens underordnede
betydning for oppbyggingen av det all-russiske imperiet 128
Statlig integrasjon - en oppsummeriende drøfting 130
Russisk nasjonalisme på 1800-tallet: Et utgangspunkt for
russifiseringsframstøt ? 135
Å være russisk: En motsetningsfylt og splittet identitet 136
Russifisering og modernisering - et fortolkningsforsøk 151
Oppsummering av de ideologiske sidene ved den
all-russiske staten 157
Det all-russiske imperiets sosio-etniske struktur - en
klassifikasjon av underliggende konfliktstrukturer 159
Nasjonalisme hos de ikke-russiske folkegrupper før 1917 -
fravær av separatisme, kobling til sosialisme 168
Oppsummerende om All-Russlands sosio-etniske struktur 171
DEL IV
Nasjonalitetspolitikk som statsbygging og statskonsolidering -
tilfellet Sovjetunionen 173
Den russiske revolusjon som et dobbelt prosjekt: statsbygging og
avkolonisering - en underliggende tankegang 175
En periodisering av sovjetisk nasjonalitetspolitikk 177
Utvikling gjennom tilbakeliggenhet: Det nasjonale og koloniale
spørsmålet 180
Oppløsningen i lys av den kontekstuelle dynamikk 184
Statlig organisering i et nasjonalitetsperspektiv i 1920-årene 185
1920-årene: Korenisatsija - nasjonsbygging og føderalisme 191
Sentral-Asia: Grensedragning og nasjonsbygging 196
Mot en reell føderalisme? 199
Nasjonalkommunisme i Sentral-Asia - en utilsiktet effekt av
korenisatsija 202
Nasjonalkommunisme - Ukraina 205
1930-årene: Nasjonalitetspolitikken under omlegging 208
Modernisering og nasjonalitet: Brudd eller kontinuitet for
forholdet mellom nasjonene? 223
Regionale aspekter ved det sovjetiske moderniserings-
prosjektet - målsettinger og ressursallokeringer 223
Regionale aspekter ved det sovjetiske moderni-
seringsprosjektet - noen hovedtrender og resultater 226
Endringene i nasjonalitetenes geografiske fordeling:
Urbanisering og migrasjon 230
Endringer i nasjonalitetsproblemets etno-sosiologiske basis 234
Vinnere og tapere i sovjetisk regionalpolitikk -
Ukraina versus de sentral-asiatiske republikker 240
Usbekistan - en agrarkommunistisk utviklingsmodell? 243
Mot utjevning av nasjonenes sosialstruktur? 248
Ukraina - krise for ukrainernes sosiale mobilitet 252
Sentral-Asia: Kaderkonkurranse og sosial mobilitet 254
Sosio-økonomisk utvikling og etnisitet - konklusjon 258
Det sovjetiske nasjonalitetsspørsmålet etter Stalin 260
Tøylene løsnes og strammes til på nytt 260
Det etter-stalinistiske Sovjet - statlige
integrasjonsmekanismer 265
Sovjet etter Stalin - russisk imperium eller konsosiert
styreform? 268
Ideologiske revisjoner - forsøk på å skape et nytt overgripende
legitimitetsprinsipp: Bresjnev-grunnloven av 1977 276
Oppsummering av det sovjetiske nasjonalitetsspørsmålet i den
etter-stalinistiske perioden 279
Et nasjonalitetsperspektiv på Gorbatsjov-perioden -
perestrojka som læreprosess med dødelig utfall 281
Et hovedriss av begivenhetsforløpet 281
Bakgrunnen for Gorbatsjovs politikk: Strukturelle motsigelser
i Sovjet-samfunnet - dynamikk versus kontroll 283
Årsaker av midlere varighet: Økonomisk stagnasjon 288
Glasnost, perestrojka og nasjonalitetsspørsmålet 290
All-sovjetiske eliter av ikke-russisk nasjonalitet bryter ut 293
Den føderale oppbyggingen av Sovjet 296
Fløyelsrevolusjonen i massemedia og deres nærvær i
den politiske prosessen 300
Noen momenter for å se avkoloniseringen i et komparativt
perspektiv 301
Avslutning 304
DEL V
Komparative analyser og teoretiske konklusjoner 307
Økonomisk redistribusjon mellom samfunnsklasser og nasjoner 309
Kulturell standardisering: Ovenfra-ned og nedenfra-opp 315
Russland sammenliknet med Østerrike-Ungarn 316
Kontinuitet og brudd i det sovjetiske tilfellet 322
Militær-administrativ penetrasjon 326
Statlig integrasjon i All-Russland og Sovjet i et
komparativt perspektiv 328
Uni-hierarkiske og fler-hierarkiske samfunn 331
Østerrike som kontrast-eksempel 336
Politisk deltagelse 340
Faser i Rokkans modeller og nasjonalisme på et mer
prinsipielt plan 344
NOTER
DELI 349
DEL II 350
DEL III 358
DEL IV 368
DELV 383
Forord
Denne boka er en forkortet og noe omarbeidet utgave av min doktorav
handling i statsvitenskap. Avhandlingen ble forsvart i 1993, og skrevet i
en periode som var svært turbulent for det tidligere Sovjet. Både selve
studieobjektet og arbeidsbetingelsene for vestlige forskere som meg selv,
endret seg raskt underveis. Likevel forsøkte jeg så godt det lot seg gjøre å
holde fast ved mitt opprinnelige konsept. I hovedsak tror jeg også at jeg
ville skrevet avhandlingen omtrent som jeg gjorde, hvis jeg skulle ha
begynt arbeidet i dag. Boka er en del kortere en doktoravhandlingen.
Noen temaer og kapitler er kuttet helt ut, mens enkelte kapitler er blitt
omorganisert. Noen nye momenter er også blitt føyd til og den teore
tiske innledningen er skrevet om.
Jeg vil takke representantene for de fagmiljøer jeg har hatt kontakt
med i arbeidsprosessen: Institutt for statsvitenskap og Institutt for øst
europeiske og orientalske studier ved Universitetet i Oslo. Ikke minst vil
jeg takke mine to veiledere Øyvind Østerud og Jens A. Christophersen.
Norges Forskningsråd takkes for finansiering av en del av arbeidet, samt
for støtte til å utgi denne boka. Til slutt vil jeg takke dem som på ulike
måter hjalp meg med å skaffe tilveie verdifullt grunnlagsmateriale til
avhandlingen.
Arne Kommisrud
November 1995
