Table Of ContentAnlegg av drikkevanns- og avløpsledninger
Rør og rørlegging
Utarbeidet av Øyvind Simonsen i firmaet Taugbøl & Øverland A/S
8
Nasjonalbiblioteket
Depotbibliotaket
Teknologisk Institutt
Avdeling for bygg og anlegg
© Teknologisk Institutt 1990
2. opplag 1991
Illustratører:
Tor Berglie
Torolf Celius (Taugbøl & Øverland A/S)
Tegninger er tillatt gjengitt fra boken «Rør og kumsystemer av betong»
utgitt av Norges Betongindustriforbund og «Veiledning ved bygging av
ledningsanlegg for avløpsvann,» TA738, utgitt av Statens forurensnings
tilsyn.
NS-tabeller en angitt med tillatelse fra Norges Standardiseringsforbund.
Bearbeiding og sats: Avdeling for Opplæringsmedia, Teknologisk Institutt
Trykkeri: Falch Hurtigtrykk
ISBN: 82-567-0631-7
LMP 90/012
Innhold
Forord 7
Innledning 9
1 Vannforsynings- og avløpssystemet 11
1.1 Vannforsyning 11
1.2 Avløp 13
1.3 Rørmateriell 14
2 Forberedende arbeider 17
2.1 Formelle forhold 17
2.2 Planlegging av anleggsdriften 18
3 Grøfter 21
3.1 Graving og sprengning 21
3.2 Grøftcbunn 24
3.3 Oppbygging av ledningssonen 27
3.4 Gjenfylling over ledningsonen 32
3.5 Uønsket drenering 34
3.6 Komprimering 36
3.7 Forankring av trykkrør 41
4 Materialer 43
4.1 Betong 43
4.2 Plast 48
4.3 Støpejern 55
5 Legging av rør 59
5.1 Generelt 59
5.2 Håndtering og lagring 60
5.3 Legging av betongrør 65
5.4 Legging av plastrør 67
5.5 Legging av støpejemsrør 70
6 Armatur og rørdeler
6.1 Ventiler 73
6.2 Rørdeler 77
6.3 Arrangement i kummer 79
7 Stikkledninger 81
8 Toleranser 87
9 Kontroll 89
10 Norsk Standard 91
Karttegn og symboler 93
Stikkord 97
Forord
Dette heftet inngår i serien «Anlegg av drikkevanns- og avløpsledningen»,
beregnet på opplæring i ADK. ADK står for Anlegg, Drift og Kontroll av
ledningsnett, og er hjemlet i forskrifter utstedt av Statens Forurensningstilsyn.
Forskriftene er iverksatt fra 01.02.90, og gjelder de som er stedlige ledere
for arbeidet med bygging av ledningsanlegg.
Opplæring skjer på ADK-sentra godkjent av SFT, og i videregående skole
på linjen for bygg og anlegg, rørleggere og maskinførere.
Fagplan for ADK-kursene er utarbeidet på oppdrag fra SFT og er godkjent
av SFT.
«Rør og rørlegging» gir en grunnleggende innføring i vann- og
avløpssystemet, oppbyggingen av grøfter, ulike rørmaterialcr og legging av
disse. Boken forsøker å dekke de krav som er nedfelt i Norsk Standard,
SFTs vciledninger , NKS-normen og andre kvalitetskrav.
Boken er en nyskriving av STI-heftct «Grøfter og rør», som ble utgitt i 1983.
Innholdet er utarbeidet delvis etter innspill fra «Fagplangruppen for ADK»,
Norges Bctongindustriforbund (NBIF) og Plastindustriforeningen (PIF).
Prosjektleder for utarbeidelsen av boken har vært Per Kihl, Teknologisk
Institutt.
Heftet er utarbeidet av Øyvind Simonsen i konsulentfirmaet Taugbøl &
Øverland A/S, på oppdrag for Teknologisk Institutt.
Oslo, desember 1990.
Denne utgaven er revidert på noen få punkter, men er i faglig innhold lik
første utgave.
Oslo, august 1991
7
8
Innledning
Ledningsnettet er på mange måter det svakeste leddet i avløpssystemet.
Renseanleggene er blitt stadig mer effektive og har høyere renseeffekt nå
enn før. En tilsvarende forbedring har ikke skjedd når det gjelder
avløpsledningenes evne til å transportere avløpsvannet fram til rense -
anleggene.
Fordi ledningsnettet ikke fungerer godt nok, blir store forurensningsmengder
sluppet ut i vassdragene. Dette kalles utlekking fra ledningsnettet. På samme
måte kan utette ledninger føre til at fremmedvann lekker inn i ledningsnettet
(innlekking). Dette fører til at avlastning fra overløp til vassdrag blir
hyppigere. I tillegg fører innlekking til fortynning av avløpsvannet. Dette
gir dårligere renseeffekt i renseanlegget. Av samme grunn må anleggene
dimensjoneres for større vannmengder enn nødvendig, noe som gir høyere
kostnader.
En av årsakene til at det er slik, er at det tidligere ikke ble stilt de samme
kravene til ledningsnettets funksjon som i dag. Dette hang sammen med at
man manglet kunnskaper om blant annet miljøbelastning, materialkvalitet
og hva som var riktig utførelse av anleggene. I våre dager legges det
betydelige ressurser i å rehabilitere eldre ledningsnett, slik at de tilfredsstiller
dagens krav til funksjon og tetthet.
Med andre ord er det av stor betydning at de ledningsanleggene vi bygger
virkelig blir av topp kvalitet. De skal fungere i 100 år (eller mer) uten at vi
pådrar oss ekstra vedlikeholdsarbeid eller reparasjoner på grunn av for dårlig
anleggsutførelse. I denne sammenhengen er det viktig å være klar over at
grøftearbeidet har minst like stor innvirkning på kvaliteten og levetiden til
ledningsanlegget som selve røret.
9
10
1 Vannforsynings- og avløps
systemet
Vannforsynings- og avløpssystemet slik det i dag er utbygget de fleste
steder, består av flere enheter med ulike funksjoner.
Ledningsnettet, som vi skal se nærmere på i dette heftet, står for
transportfunksjonen i systemet. Ledningsnettet omfatter:
- Overføringsledninger, som overfører vann over større strekninger uten
direkte kontakt med de enkelte abonnentene.
- Hovedledninger, som danner ledningsnettet innen et større eller mindre
område eller tettsted. For vannforsyningen kalles dette også fordelingsnettet.
- Stikkledninger, som er utvendige forbindelsesledninger mellom hoved
ledning og bebyggelse. Det kan være enkle stikkledninger inn til enkelthus,
eller felles stikkledninger til en husgruppe.
1.1 Vannforsyning
- Vannkilde.
Dette kan være en innsjø eller elv (overflatevannkilder), eller grunnvann
fra vannførende lag i grunnen (grunnvannskilde).
- Vannbehandlingsanlegg.
Vannet kan sjelden føres direkte fra kilde til forbruker uten noen form
for behandling. Behandlingen kan være nødvendig av hygieniske grunner.
Den kan også være nødvendig for å justere pH-verdien eller fjerne
organiske og kjemiske stoffer som er oppløst i vannet.
- Pumpestasjoner.
Disse er som regel nødvendig for å skape tilstrekkelig trykk fram til
forbruker. Større vannforsyningsanlegg opererer ofte med flere forskjellige
trykksoner.
- Høydebasseng.
Dette kan være bygget som et stort basseng på eller under bakken, eller
som vanntåm. Høydebassenget har flere funksjoner:
1) sørge for jevnt trykk uavhengig av forbruket
11
2) jevne ut variasjoner i forbruket ved at det tappes ned om dagen og
fylles opp om natten
3) være driftsreserve for ekstra forbruk som for eksempel brann
slukking, eller ved ledningsbrudd og annen stans i forsyningen.
Hvor stort volum bassenget må innholde er avhengig av vannforbruket i
området det skal betjene. Volumet kan variere fra noen hundre m3 og
opp til flere tusen m3. Høydebassenget har fritt vannspeil og må ligge
så høyt at det gir trykk til hele forsyningsområdet. Høydebassenget gir
en sikker og jevn vannforsyning. Bassenget fungerer også som en buffer,
slik at overføringsledningene ikke må dimensjoneres for maksimalt
timeforbruk slik som tilfellet er for fordelingsnettet.
- Hygieniske forhold.
For vannforsyningsanlegg gjelder spesielle krav som sikrer en hygienisk
betryggende vannkvalitet. Rundt i landet finnes det, i tillegg til de
offentlige vannverkene, en rekke private vannverk av varierende størrelse.
For vannverk som forsyner opp til 1000 personer, er det de lokale
helsemyndighetene (Helserådet i kommunen) som godkjenner vannverket.
For større vannverk er det Statens Institutt for Folkehelse (SIFF) som er
ansvarlig myndighet. Vannverket skal foreta løpende kontroll av
vannkvaliteten, og rapporterer til Helserådet.
Grunnen til at vannforsyningen hører inn under helsemyndighetenes
ansvarsområde, er at drikkevann betraktes som et næringsmiddel. Det er
viktig at denne tankegangen er til stede i forbindelse med bygging av
anlegg som inngår i vannforsyningssystemet. Under anleggsperioden
må vi passe nøye på at vannledningene holdes lukket, slik at
fremmedlegemer eller vann fra grøfta ikke kommer inn i ledningen og
forurenser drikkevannet. Før vannledninger tas i bruk skal det
gjennomføres en grundig spyling og desinfeksjon av ledningene, slik at
vi er sikre på at de er fri for bakterier.
Selv om ledningsanleggene utføres omhyggelig, må vi regne med at det
med tiden kan oppstå lekkasjer både på vannledninger og avløpsledningen
Gjeldende tetthetskrav (NS3420) gir mulighet for at ledninger med
mindre utettheter blir godkjent. Derfor kan det skje at ledningssonen blir
forurenset med spillvann, som igjen kan trenge inn i vannledningen
under spesielt ugunstige tilfeller. Slik forurensning kan forårsakes av en
kombinasjon av at grunnvannstanden i grøfta er høy, og at vannledningen
er trykkløs på grunn av reparasjon, avstengning, ledningsbrudd eller
trykkstøt. Vannledninger som ligger på samme nivå som avløpsledninger
er lite gunstig i denne sammenhengen.
I andre land, som for eksempel USA, blir man frarådet å legge
vannledninger i samme grøft som spillvannslcdninger, på grunn av antatt
hygienisk risiko. I Danmark anbefales en avstand på minst 1,0 meter
mellom vannledning og spillvannsledning.
12
