Robuste og aktive eldre

36 Pages·2008·2.42 MB·Norwegian

magasinfraUniversitetetiBergen
1 /
2008
15.årgang
TEMA
DEELDRESLIV
Robuste og
aktive eldre
Dengodedød
–godforhvem?
Traumenefra
barndommen
Etjoystickihjertet
Klimagåteritropene
TEMA
DEELDRESLIV 4 Robusteogaktiveeldre
4
6 Bærermedseg1944
8 Mislykkaomsorgsreformer
11 Eldreharbedrerelasjoner
13 Europaeldesogdør
17 Dengodedød–godforhvem?
19 Densnikandekraftløysa
21 Ensangmotangsten
23 Tropenesklimagåter
25 Vivilhagen-informasjon
23 26 Etjoystickihjertet
28 TILBAKEBLIKKGründerihavforskningensgullalder
30 KRONIKKKjønnshistorienviserglobalesammenhenger
33 33 I MOSENKunstenåforståsegpå
Abonner gratis på HUBRO. Sendnavnogpostadressetil:[email protected]ellerring55586900
Mange,gamleogulike
Eldre folk vil i stadig større grad prege samfunnet i framtida, fordi det behov bør fangast opp av helsevesenet i større grad, meiner stipendiat i
blir fleire og fleire av dei. EUs befolkingspyramide liknar stadig meir sosialpsykologi Mette Aanes. Ho får støtte frå Hans Inge Sævareid som
på ein sopp, der tyngdepunktet ligg i den eldste aldersgruppa. Dette har studert heimebuande eldre over 75 år.
utløyser ei rad nye utfordringar for samfunnet. Kven skal ta seg av dei I dette nummeret av Hubro diskuterer vi også aktiv dødshjelp,
gamle, og korleis? Kven skal betale? Velferdsgoder og pensjonar på eldres evne til å ta til seg ny læring, musikkterapi for eldre, og korleis
dagens nivå rekk ikkje til alle komande generasjonar, så europearane bør fysisk trening eller mangel på det er med på å prege alderdommen.
både få fleire born og arbeida lenger for å sikra seg mot kollaps i velferda I «Tilbakeblikk» kan du lese den spesielle forteljinga om gründaren
for eldre, åtvarar økonomane. Ivar Anderaa som utvikla instrumentet som kunne registrere
Norsk eldreomsorg er blant den beste i Europa, likevel er den ikkje havstraumar over lange tidsrom. Dette vart til ein av historias største
god nok, meiner mange. Vi treng ei ny reform frå grasrota, meiner næringslivssuksessar i Bergen.
sosiologiprofessor Kari Wærness. Særleg dei eldres mentale behov treng Vi skriv også om korleis heilt ny teknologi banar veg for kortare
å bli betre ivaretatt, hevder fleire forskarar. Over ti prosent av eldre ventetid og enklare behandling for hjartepasientar, og professor Gunnar
mellom 71 og 74 år har ei sterk kjensle av einsemd, sjølv om dei har Danbolt fortel oss kva som eigentleg er kunst.
mykje kontakt med andre. Samspelet mellom mentale, fysiske og sosiale
HUBRO Nr 1/2008 Magasin fra Universitetet i Bergen. Kommer ut med 4 utgaver pr. år / REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Torny E. Aarbakke / Redaktør: Elin F. Styve, elin.
[email protected] / Temaansvarlig: Hilde K. Kvalvaag, [email protected] / Journalister i dette nr: Kim E. Andreassen / Kjerstin Gjengedal / Jill Johannessen / Eivind Senneset /
Grafisk form: Lars O. Haaheim / Christian Bakke, Formidlingsavdelingen, UiB / REDAKSJONSRÅD Post.doc. Mette Andersson / professor Tore Furevik / professor Ole Didrik
Lærum / forsker Tone Hellesund / ADRESSE Nygårdsgt 5, 5015 Bergen, tlf: 55 58 69 00 / Besøksadresse: Nygårdsgt 5 / E-post: [email protected] / Abonnementet er gratis / OPPLAG
9 000 / Trykk: Bodoni / Framsidefoto: iStockphoto / Universitetet i Bergen har om lag 14 500 studenter og 3 200 ansatte / Rektor: Sigmund Grønmo / Universitetsdirektør: Kari
Tove Elvbakken / ISSN 1503-9919 / For annonser, kontakt redaksjonen
UiB er medlem av World University Network (www.wun.ac.uk), og Coimbra-gruppen (www.coimbra-group.eu),
en samling av tradisjonsrike europeiske universiteter.
Hubro (lat.: Bubo bubo), den største av uglene våre. Den er en typisk vestlandsfugl, og en truet dyreart. Hubroen
er klarsynt og klok, og er kjennetegnet i Universitetet i Bergen sin logo.
TEMA
DEELDRESLIV
(Ill.foto)
Gammalogglad
Eldrebølgja er på veg mot del eldre er rett nok einsame, men åtti prosent aktivitet minst 30 minutt kvar dag, og eldre
rapporterer at dei har ein fortruleg å snakke kvinner er dei aller minst aktive.
land, som ein veritabel eldre-
med, og langt dei fleste er svært nøgde med
geriatri er lågstatus
tsunami. Svært mange tykkjer livet.
Trass i at dei fleste klarer seg sjølv, vil ein
at dei har ein god alderdom. «Active Aging» del trenge hjelp. Og det er eit spørsmål om
Særleg dei siste ti åra har det vore ei endring i ressursar. I Noreg skjer om lag 40 prosent av
måten å tenke på og omtale eldre, og omgrepet alle dødsfall i sjukeheimar. Dette er ein høgare
TEKST: HildE K. KvAlvAAg «Active Aging» har fått feste. Det handlar om å andel enn i noko anna land i Europa. Det fins
FOTO: iStOcK legge til rette for at seniorar kan vere engasjert om lag 39 000 sjukeheimsplassar i Noreg og
i økonomiske og sosialt produktive aktivitetar. 13 400 plassar i sjukehus. I norske sjukehus
Premisset er at styresmaktene utøver ein er det eitt legeårsverk for kvar anna seng, i
politikk som bidreg til full sosial og økonomisk sjukeheimar eitt per 167 senger. Geriatri skårar
Talet på 65-åringer vil bli fordobla i Europa
integrasjon av eldre menneske i samfunnet. lågast av alle spesialitetar i helsevesenet, og få
dei neste 50 åra, talet på 80 åringar aukar med
Stipendiat i sjukepleievitskap Hans Inge unge ønskjer å arbeide med eldre eller å forske
meir enn hundre prosent, og talet på 90 åringar
Sævareid, som forskar på heimebuande eldre på vilkår i sjukeheimar.
vil bli tidobla. I tillegg går fødselstala drastisk
over 75 år, fortel at det store fleirtalet av eldre Med ei veksande befolkning av eldre er
ned. Men korleis er det å bli gammal? Er dårleg
har det veldig bra. Eldreomsorga bør likevel også aktiv dødshjelp eit spørsmål mange land
helse og blanke dagar i kalenderen det einaste
bli flinkare til å sjå dei mentale behova hjå diskuterer, mellom anna Frankrike og England.
vi har i vente?
dei eldre. For det å føle at ein er til nytte er Avdelingsoverlege og stipendiat Bettina
Alderdommen er like kompleks som
avgjerande for eldres psykiske helse. Og skal Sandgathe Husebø, og lege og professor i
andre fasar i livet, og eldre er ei særs samansett
det bli ein bra alderdom må ein trene både medisinsk etikk Ole Frithjof Norheim, meiner
gruppe. Forsking gjort av stipendiat i
hjernen og kroppen. Eldre skal ikkje ta det begge at aktiv dødshjelp, eutanasi, er heilt
sosialpsykologi Mette Aanes ved Universitetet
med ro, seier Jorunn Lægdheim Helbostad, uaktuelt i Noreg. I Nederland døyr om lag
i Bergen viser at menneske i 70-åra har mindre
som er fysioterapeut og forskar på funksjonstap 4000 menneske i året på denne måten, men dei
sosialt stress enn folk i 40-åra. Dei verkar å ha
hos eldre. Berre 6 prosent av eldre oppfyller fleste legar i Nederland er imot aktiv dødshjelp.
eit meir harmonisk tilhøve til sine næraste, og
dei offisielle oppmodingane om å vere i fysisk I dag er også dei fleste politikarane imot.
dei fleste eldre er nøgd med antal vener. Ein
HUBRO 1/2008 • 
TEMA
DEELDRESLIV
Robusteogaktiveeldre
Mange mennesker er aktive
frem til livets slutt. At eldre
skal være ute av stand til
endring og utvikling, har
altfor lenge stått uimotsagt,
hevder professor inger Hilde
Nordhus.
TEKST: HildE K. KvAlvAAg
FOTO: iStOcK
Som ung ser man gjerne på alderdommen som
et venterom før døden, med sykdom, ensomhet
og forfall. Men realitetene for eldre mennesker
er ganske annerledes, med mye glede, og noe
sorg. Noen forelsker seg på nytt, andre reiser
mer enn de gjorde tidligere. Ofte har eldre en
nærhet til sine barnebarn som de kanskje ikke
har klart å opprettholde til egne barn. Noen
blir uvenner med sine nærmeste, og andre er
ensomme og kjenner at livet først og fremst er
vanskelig. Men flere og flere kan leve godt som
eldre, og det er også muligheter for mennesker
som har levd lenge å ta tak i livet på nytt, skape
endring. Og mange eldre har bedre helse enn
før, og lever bedre med kroniske sykdommer
enn tidligere generasjoner. Den som forteller
dette er Inger Hilde Nordhus, professor i
klinisk psykologi ved UiB.
Blir seinere «gamle»
Først av alt. Hva vil det si å være gammel?
– Vi kan ta meg som eksempel. Tidligere
ville jeg ha vært definert som en eldre person.
Nå tror jeg nok jeg går under begrepet
middelaldrende, og det har jeg tenkt å være en
god stund til.
Inger Hilde Nordhus er kledd i svart,
har høye boots og kortklippet blondt hår.
Ubestemmelig alder. Telefonen ringer, det
banker på døren, studentene har nettopp fått
sensur, og i morgen skal hun til Oslo for å delta
i et utvalg. Det er travelt. Men her er Nordhus
en av mange. På 2000-tallet er det vanlig å leve
et travelt, interessant og ofte tilfreds liv, selv om
man ikke lenger regnes for å være ung.
Mangefortsetteråstrekkesegmotnyemålselvomdeblireldre.
 • HUBRO 1/2008
– Vet du hvem som bruker mest penger på også større fortrolighet med å oppsøke hjelp
FAKTA
sminke? Jo det er kvinner over 60. gjennom psykologisk behandling. Man vil
– Noen ville kanskje si at det er fordi de imidlertid også trenge flere studier som gir økt
trenger det mest, sier Nordhus og smiler. kunnskap om god psykisk helse i alderdommen,
– Men det er også interessant at de vil pynte det som i gerontologisk litteratur gjerne kalles
Behandlereldre
seg, at det er et mål å fremdeles være attraktiv. robust aldring. Dette innebærer studier som
Samfunnet har endret seg mye, og dagens Desistetiåreneharforsker- vektlegger normale aldringsprosesser i et
femtiåringer blir neppe som dagens åttiåringer kollegervedAvdelingfor utviklingspsykologisk perspektiv.
om tretti år. I følge Nordhus knytter ikke dette kliniskpsykologiogAvdeling
Kreative eldre
forsamfunnspsykologi,under
seg til aldring som sådan, men til rammene
ledelseavIngerHildeNordhus Men innebærer normal aldring også
som skaper grunnlag for valg eller fravær (bildet),gjennomførtulike
intellektuell svekkelse?
av valg. Innenfor samfunnsvitenskapen har behandlingsprosjekterrettetmot
– Stort spenn i alle funksjoner og væremåter
en gjerne snakket om alderdommen i lys av eldre.Prosjekteneinnebærer
behandlingavsøvnvansker, er det som typisk preger alderdommen. For
forventede overganger. Disse gir sosial mening
angstogdepresjonhospasienter få år siden ble aldersforandringer i hovedsak
til aldringsprosessen, og markerer punkter der
medsomatiskelidelser(KOLS) beskrevet som negative. Man var mest opptatt
vi går inn i nye roller, relatert til alder, som ogmedkroniskesmerter.
av hvordan evner og egenskaper ble redusert og
for eksempel «eldre enke/enkemann» eller Prosjekteneharværtgjorti
«gammel og syk». Men føler vi oss fortrolige samarbeidmedforskereved utviklingsmuligheter ble svekket hos personer
HaukelandUniversitetssykehus. over 60 år.
med å bli plassert under slike merkelapper?
Behandlingsprogrammeneer Men bildet er ikke entydig, fortsetter
spør Nordhus. kortvarige(6–8uker)ogderved
hun. Eldre mennesker vil nok registrere
Hun forteller om en enke i begynnelsen ogsåmedenmuliglavereterskel
forandringer i kroppslig styrke, fart og
av 80-årene som hadde fått en ny kjæreste, foråtaimottilbudet.
smidighet. Men det er store individuelle
men som gruet seg for å vise seg sammen
forskjeller, samtidig som livsstil er en kritisk
med ham. «Høy alder er et sosialt hinder
faktor. Nyere hjerneforskning har demonstrert
for kjærligheten», hevdet denne kvinnen.
at vi kan tilegne oss nye ferdigheter langt
Fra om lag år 1900 og fram til i dag har
inn i alderdommen. En del funksjoner blir
gjennomsnittlig livslengde økt med rundt tretti
gjerne dårligere med alderen, man trenger
år.
ofte lengre tid for å løse en rekke oppgaver og
– Man kan spørre om samfunnet har tanker
korttidsminnet taper lagringskapasitet. Men
om hva disse tiårsbolkene skal fylles med. De
dersom oppgaven som skal løses i mindre
som i dag står framfor sine «siste tretti år» bærer
grad er avhengig av hurtighet og krevende
med seg en ny erfaringshistorie med dertil
informasjonsbearbeiding, er slike forandringer
hørende forventninger til hva alderdommen
av liten betydning. Eldre kan ha fordeler
skal innebære, sier Nordhus.
IngerHildeNordhus fremfor yngre aldersgrupper når oppgaven gir
god psykisk helse (Foto:JanKåreWilhelmsen) rom for å reflektere over flere løsninger som
For å tenke nytt må vi også se på språket vi har bygger på kreativitet eller også erfaring.
til å beskrive den siste fasen av livet. Nordhus
Nytte av behandling
påpeker at begreper som eldre og aldring, gir
– Men hva med de som ikke klarer å benytte
assosiasjoner til et liv som er levd. Utvikling og
sin mentale kapasitet til å løse dagliglivets
livsutfoldelse er derimot sjelden begreper som
problemer? Og hva søker de hjelp for?
brukes når eldre omtales.
– For mange eldre som kommer til
– Det er utrolig at oppfatningen om at
psykologisk behandling er problemstillingen
høy alder ikke skal kunne bety muligheter
gjerne knyttet til konkrete hendelser, ofte
for fortsatt utvikling og positiv endring, har
samlivs- og familieproblemer. Når eldre søker
fått leve så lenge. For det gamle livet er ikke
terapi vil ofte behandleren i utgangspunktet
bare skjørt, sier psykologiprofessoren som
se for seg en ensom person. Men generelt
har forsket på, og arbeidet klinisk med eldre
kommer eldre med de samme problemer
mennesker siden midt på 1980-tallet. Bare
som yngre voksne, og gjerne uttrykt gjennom
på disse om lag tjue årene har mye endret
angst, depresjon og søvnvansker, som kan ha
seg. Blant annet inngår gruppen over 60 år i
oppstått sent i livet eller i større eller mindre
større grad i psykologiske studier, og de har
HUBRO 1/2008 • 
grad har fulgt personen fra yngre dager.
Et annet moment kan være forskyvning
av makt og posisjon. Gjennom livsløpet
endres familiens roller, og voksne barn
som før mottok omsorg fra sine foreldre,
kan fort bli pleiere for aldrende foreldre.
For noen kan dette være en god prosess,
TEMA
som kan styrke partene i forholdet. For
andre kan det innebære nye konflikter eller DEELDRESLIV
akselerering av gamle konflikter.
Risiko for tap
Å bli eldre innebærer også risiko. Eldre Bærer med seg
har større risiko enn yngre voksne for
svekket fysisk helse og tap av ektefelle
eller annen livsledsager. Dette er forhold
19 4 4
som blant annet kan bidra til depresjon.
Nær halvparten av pasienter som er
innlagt i medisinske avdelinger er over
65 år, og helsepersonell etterlyser bedre
kunnskap om psykiske problemer hos
disse pasientene. Depresjon forekommer i
følge større internasjonale epidemiologiske
studier hos 12–14 prosent. Angst er
hyppig rapportert, gjerne sammen med
depresjon. Det knytter seg imidlertid
usikkerhet til beregningen av denne
type forekomsttall. Flertallet av studiene
omfatter dessuten i mindre grad personer
over 75 år. Ofrene for de alliertes lang tids traumereaksjoner
– Vi vet derfor relativt lite om bombing av laksevåg Laksevåg-prosjektet ledes av Dagfinn Winje
forekomsten av depresjon og angst hos som er førsteamanuensis ved avdeling for
de eldste. Det er like fullt ikke grunnlag 4. oktober 1944 er med klinisk psykologi ved UiB, og har lang erfaring
for å hevde at hjemmeboende eldre har i et forskningsprosjekt med traumeforskning.
betydelig større forekomst av depresjon Den første delen av prosjektet ble
som undersøker hvordan
enn andre aldersgrupper. gjennomført i 2007. Da fylte deltakerne ut
Mytene om eldre katastrofen påvirket deres liv. skjema om sine opplevelser og om de psykiske
symptomene. I fase 2 som er i gang nå, foretar
Nordhus sier at også i behandlerkretser
Winje et klinisk psykologisk intervju om
finnes mytene om rigide eldre som det er
TEKST: HildE K. KvAlvAAg
forekomst av mer komplekse reaksjonsmønstre,
vanskelig å behandle.
FOTO: BillEdSAMliNgEN UiB og kartlegger ofrenes mestringsstrategier
– Noe vi har kunnet slå fast gjennom
gjennom årene. Fase 3 vil omhandle måling av
våre studier er at eldre har nytte av
kroppslige reaksjoner som kan være knyttet til
psykologisk behandling i like stor grad Denne høstmorgenen i 1944 døde 61
hendelsene i 1944.
som yngre, både målt gjennom objektive skolebarn ved Holen skole. Barna var så vidt
– Noen vegret seg for å delta på grunn av
kriterier og gjennom egenrapportering. i gang med skoledagen da luftvernsirenene
frykt for reaktivering av tidlige reaksjoner, noen
I denne sammenheng er det er viktig å gikk klokken 09:05. Så kom bombeflyene.
ville bare ikke delta og anga ingen bestemt
minne om at psykologisk behandling i 140 bombefly slapp 1432 bomber, og i løpet
grunn, men drøyt 60 personer har gjennomført
stor grad handler om å etablere ny læring, av en kort morgenstund var den største
fase 1, forteller Winje.
ny forståelse av egne problemer. Med enkeltkatastrofen i Norge under 2. verdenskrig
den kunnskap vi har i dag om hjernens et faktum. Målet for bombingen var tyskernes traumepsykologi ungt fag
forutsetninger for endring og evne til ny ubåtbunker i Nordrevågen på Laksevåg. Totalt – Kan traumer etter opplevelser som Laksevåg-
læring utover i livsløpet, har vi faktisk ble 193 mennesker drept under den allierte bombingen være like sterke mer enn 60 år etter
basalforskningen med oss i etableringen av bombingen. hendelsen?
slike behandlingstilbud for eldre. Store deler av Laksevåg ble fraflyttet etter – Traumepsykologi er dessverre et ungt
Det banker på døren. Det er en angrepet. Mens bombeangrepet var over på fag og det er ikke mye vi vet om psykiske
kollega. Mobiltelefonen ringer. Nordhus under et kvarter, har traumene for mange og fysiske langtidsvirkninger etter alvorlige
lar den ringe. vedvart hele livet. Først nå forteller mange av traumatiske hendelser. Hva vi vil finne i denne
– Jeg har sluttet å svare på mobil hele Laksevåg-barna historiene sine til forskere. studien er derfor like usikkert for meg som for
tiden. Kanskje det har noe å gjøre med
lavere reaksjonshastighet, sier hun og
smiler, før hun må løpe videre til neste
møte. Og det neste etter der igjen.
 • HUBRO 1/2008
61barndødeetteralliertbombingavHolenskolepåLaksevåg4.oktober1944.(Foto:Billedsamlingen,Universitetsbiblioteket,UniversitetetiBergen)
alle andre. Vi er veldig spente når vi kjører de bombingen av Laksevåg har hatt vil vi aldri
FAKTA statistiske analysene på våre data, sier Winje. med sikkerhet kunne fastslå. Vår oppgave blir
Han forteller at det er det vanskelig å behandle å ta vare på det de har å fortelle i dag. Som
eventuelle posttraumatiske reaksjoner som har en av deltagerne sa til meg: «Jeg gjør dette for
vart siden krigen. Men hjelp får man også av soldatene våre i Afghanistan» Det kaller jeg å
Laksevåg-prosjektet
tilrettelegging ut fra kunnskap. ha perspektiv på sin medvirkning i forskning.
Forskningsgruppenitraume- – Våre funn kan gi Laksevåg-barna et bedre Ettertanke ble forskningsprosjekt
psykologivedUniversitetet
grunnlag til å forstå seg selv og sine reaksjoner.
iBergenstårbakLaksevåg- Winje forteller at han tidlig på 90-tallet
Dette vil også kunne ha stor betydning for
prosjektet.Deførstefunnene behandlet en person med posttraumatiske
offentliggjøresvåren familie, venner, helsepersonell og for andre
symptomer etter bombingen av Laksevåg i
2008.Forskningsgruppeni tjenesteytere som kommer i kontakt med
traumepsykologiarbeiderfor bombeofrene, sier Dagfinn Winje. 1944.
åfremskaffeforskningsbasert – Det skapte en ettertanke hos meg som jeg
kunnskapommuligelangtids- gjør det for soldatene gikk med i mange år. Gjennom et foredrag på
virkningerettertraumatiske
– I hvilken grad tror du idéen om å tie deres årlige minnesamling i 2006 og med hjelp
hendelser.Traumeforskningeret
ungtfelt.Manregnermedat60 om det man har opplevd, som dominerte av Minneforeningens adresseregister kom jeg
prosentavbefolkningenopplever etter 2.verdenskrig, har gjort at de har hatt i kontakt med en del av de som var berørt av
enalvorligtraumatiskhendelse vanskelige liv? bombingen.
iløpetavlivet.Demestalvorlige – Tausheten om opplevelser etter kriger og Slik kom Laksevågprosjektet i gang i
psykiskeskadenefinnerman
krigshandlinger har vært stor i alle samfunn 2006. Winje har siden 1989 ledet et annet
imidlertidbarehos5–10prosentav
befolkningen.Laksevåg-prosjektet til alle tider, og har mange årsaker. Den forskningsprosjekt om langtidseffekter etter
drarnytteavandreUiB-forskeres danske forfatteren Carsten Jensen beskriver den store bussulykken i Måbødalen i 1988. En
funnomeldrespsykiskehelse, levende i boken «Vi – de druknede» om svensk klasse på skoletur kjørte i tunnellveggen
blantannetforskningpåsøvn.
hvordan den totale meningsløsheten gjør og seksten mistet livet. Data er samlet inn
krigsseiler-opplevelsene umulig for ofrene henholdsvis 1-, 3-, 5-, og 10 år etter ulykken og
både å lagre i eget sinn og å formidle til skal etter planen samles inn etter 20 år (2008).
andre. Myndighetene har sine grunner for Skolebarna fra Stockholm og skolebarna fra
taushet og tilbakeholdenhet, og helsevesen Laksevåg var like gamle da hendelsene inntraff
og forskningsmiljøer har heller ikke vært og de er undersøkt med nesten de samme
nevneverdig tiltrukket av utfordringer knyttet metodene, noe som gir muligheter for å
til psykisk helse. Hvilken effekt fortielsen etter sammenlikne reaksjonsmåter og -mønster.
ProsjektlederDagfinnWinje
HUBRO 1/2008 • 
TEMA
DEELDRESLIV
Mislykkaomsorgsreformer
Eldreomsorga er ikkje konkret inn i og analysere den kvardagen vi spesialiserte tenester og oppgåver, og også
ser i eldreomsorga i dag, seier Kari Wærness. meir tid til planlegging. Mange studier viser
betre i dag enn den var
Ho skriv sluttkapittelet i ei ny nordisk bok om at heller enn å effektivisere omsorga, førte den
for tretti år sidan, meiner eldreomsorg: «Careworking in Crisis: Reclining nye omsorgsideologien og omsorgssystema
sosiologiprofessor Kari the Ethos of Care.» Her oppsummerar ho til nye måtar å dele arbeidet på som gjorde
at sjølv dei mest «omsorgsvennlege» statane det mindre effektivt. Ein venta også lenger
Wærness.
i Norden har ei velferdskrise. Dette har med å plassere eldre i institusjon, medan
komplekse årsaker, men framfor alt er historia problema heimehjelparane skulle takle vart
om heimebasert omsorg i Norden historia om meir komplekse. Kontinuiteten i relasjonane
feilslåtte omorganiseringar. var ein «kjerneverdi» som blei vanskeleg å
TEKST: HildE K. KvAlvAAg
ivareta med stadig meir komplekse problem
FOTO: tHOR BRødRESKift «Husmorideologi»
hjå mottakarane. Dette var lettare å få til om
Det var husmorideologien som låg i botn for
dei eldre berre skulle hjelpast med «lettare»
organiseringa av desse tenestene då den vart
problem, slik som handling og husarbeid.
Moderniseringa av dei offentlege omsorgs-
etablert på 1950 og 1960-talet. I Noreg og
tenestene har lenge vore på gale spor, ifølge Sverige vart middelaldrande husmødrer som feministisk omsorgsforsking
Wærness, som har forska på offentlege
var viljuge til å ta deltidsarbeid oppmoda til Det har vist seg at dei nye ideane og
omsorgstenester sidan slutten av 1970-talet.
å engasjere seg i dette nye tenestetilbodet. profesjonaliseringa først og fremst har vore til
Ho meiner at det er på høg tid å reformere
Uformell heller enn formell kompetanse gode for administratorar og leiarar, og ikkje for
sektoren nedanfrå. Dette bør gjerast ved å
vart høgt prisa, og ein søkte etter kvinner dei som arbeider i førstelinja. På 1990-talet vart
bygge på kunnskapsressursane til dei røynde
med «den ordinære kvalifikasjonen til ei det også klart at endringane i ideologi gjekk
arbeidarane i førstelinja som framleis finst i
husmor, og ei ærleg vilje til å hjelpe eins mykje fortare enn endringar i arbeidspraksis.
dei offentlege omsorgsorganisasjonane. Den
medmenneske». Husmor-ideologien hadde Eit fellestrekk er ein auke i medisinsk hjelp,
kjende sosiologen meiner at vi bør forkaste
som mål at kvar heimehjelp skulle gje hjelp og mindre praktisk hjelp. Dette er følgja
dei økonomiske modellane som no dominerar
til nokre få klientar som ein vart personleg av at heimebasert omsorg fokuserer stadig
under namnet «New Public Management».
kjend med. Kvinnene som kom inn i dette meir på dei mest hjelpelause. Sektoren
Og få ein slutt på at eldreomsorga druknar i
arbeidet var altså godt vaksne kvinner som manglar arbeidskraft, og det å rekruttere
byråkrati.
jobba utan vanlege arbeidskontraktar. Oftast nok omsorgsarbeidarar tek meir og meir tid.
– Det er stort sett dyrt at folk blir gamle,
var dei meir opptekne av å gjere ein god jobb Forsøk på betre rekrutteringssituasjonen i
og når vi spør kva som er god nok eldreomsorg
enn å få organiserte arbeidsavtalar. Dette kom
kan vi ikkje ta utgangspunkt i ei tenking
etter nokre år i konflikt med generelle normer
som er laga med utgangspunkt i produksjon FAKTA
og reglar for moderne arbeidsliv. Etterkvart
av varer. Vi må søke å finne svaret ved å gå
kom det ei generasjonskrise i heimehjelpa, der
yngre kvinner som hadde litt utdanning innan
feltet overtok jobbane. Dei yngre kvinnene
Effektivitetogkontroll
som hadde utdanning fann ofte at realitetane
i arbeidet ikkje passa til det dei forventa NewPublicManagement(NPM)
ereitomgrepsomharvore
gjennom utdanninga, og dermed vart dei heller
nyttasommerkelapppåeirekke
ikkje ei stabil arbeidskraft.
reformerinnanforoffentlegsektor
Som då muren fall sidan1980-talet.Måletfordesse
reformeneeråaukeeffektiviteten
Problema innanfor eldresektoren kan daterast ioffentlegsektorogkontrollen
tilbake til innføringa av heimetenestene som styresmakteneharoverdenne
vanleg lønnsarbeid på 1970–1980-talet. To sektoren.Eisentralhypotese
innanforNewPublicManagement
system skulle smeltast saman, og Wærness
eratmeirmarknadsorientering
samanliknar dette med da muren fall mellom
ioffentlegsektorvilføretileit
Aust- og Vest-Tyskland og heimesjukepleien meirkostnadseffektivttilbodav
i Rostock braut saman frå den eine dagen offentlegegoder.Blantverkemidla
til den andre. Samansyinga av omsorg på erkonkurranseutsetjing,
privatisering,internprissetjingog
austtysk og vesttysk maner vart komplisert.
stykkprisfinansiering.
Slik var det også med dei nye systema i
KariWærnessmeinerateldreomsorgamå
Norden. Med dei kom ny arbeidsdeling, meir
reformerastnedanfrå.
 • HUBRO 1/2008
viktig å vere til nytte
helsesektoren gjennom utdanningsreforma
kan lett bli «ei historie om forfeila
modernisering», påpeikar Wærness.
Mange forskarar har påvist negative
utviklingstrekk når dei har analysert
Eldre som føler at dei er til – Vi har funne at meistringsevna er svært
eldreomsorga frå botn og opp. Dei har tatt
avhengig av om ein føler at ein er til nytte
til orde for å finne nye måtar å organisere nytte har det betre enn andre,
og betyr noko. Dei som kjenner seg nyttige
feltet på, måtar som tek innover seg at
sjølv om dei har dei samme greier seg lenger i sin eigen heim enn dei
omsorgsarbeid har ein annan logikk enn
som opplever einsemd, sjølv om dei i
vareproduksjon eller administrativt arbeid. fysiske plagene.
utgangspunktet har like store fysiske plager.
Men dette ser ut til å ha hatt veldig liten
Sævareid er einig med Kari Wærness i at
innverknad på dei mange reformene og
mellom anna «New public management»-
dei ideologiske endringane desse tenestene
TEKST: HildE K. KvAlvAAg tankegongen har gjort at vi har ei eldreomsorg
har gått gjennom dei siste tiåra, hevdar
FOTO: iStOcK med klare feil og manglar. I den langsiktige
Kari Wærness. Ho seier at det er von
planlegginga av omsorgstenestene til dømes,
om betring gjennom at det innanfor fag
har organisasjonsmessige og økonomiske
som omsorgssosiologi, omsorgsetikk og
– Eg saknar ei meir heilskapeleg tenking når vurderingar kome i framgrunnen, medan
feministisk økonomi fins mange feministisk
det gjeld utgreiing og tiltak i omsorgstenestene. faglege vurderingar i mange høve ikkje er blitt
inspirerte forskarar.
Sjukepleiarar og legar må bli flinkare til å sjå tilstrekkeleg vektlagde.
– Med deira perspektiv og gjennom
heile mennesket, ikkje berre dei fysiske plagene, – Eit konkret døme på dette er at
sterkare satsing på forsking på eldreomsorg
seier Hans Inge Sævareid. Han tar doktorgrad heimesjukepleia og heimehjelpstenestene i
kan vi få fram nye og betre modellar
på heimebuande eldre over 75 år som mottek mange kommunar no er blitt splitta opp, og
for meir humane og effektive offentlege
heimesjukepleie. drivne som uavhengige økonomiske einingar,
omsorgstenester, avsluttar ho.
HUBRO 1/2008 • 
noko som sjølvsagt går ut over den faglege Kvinner lever lengst og best menn. Sævareid har målt ADL – Activities of
samordninga. Likevel rapporterer dei fleste eldre i Hans Daily Living, altså korleis ein klarer å ta vare
Ut med «sjukepleiesjefen» Inge Sævareids undersøkingar at dei er godt på seg sjølv til dagleg, og sett kva som definerer
nøgde med livet. Under ti prosent av eldre korleis ein meistrar livet sitt som gammal.
Sævareid viser til at Hans Skjervheim allereie på
1980-talet sa at vi ikkje bør legge økonomiske over 75 år som bur heime har psykiske plager Opplevinga av sjukdom
som hemmar dei. Dette trass i at svært mange i
modellar på forsking og utdanning. Vidare viser det seg at det ikkje berre er
denne gruppa har fysiske sjukdommar.
– Det han påpeikte er like aktuelt i dag sjukdom i seg sjølv, men korleis du opplever
– Generelt har den store hopen det godt.
innanfor helsesektoren. Eit enkelt og talande sjukdom, som er avgjerande. Den gamle
Tildeling av heimesjukepleie skjer først og
døme er den gamle tittelen «sjukepleiesjef», si tolking av sjukdom og helse er altså
fremst av di vi har fysiske plager. Det er på
som i dei fleste kommunar no er bytta ut med svært viktig. Derfor er det så sentralt at
det fysiske området heimesjukepleia er dyktig.
andre titlar, gjerne «einings-leiar» eller liknande. helsepersonell i større grad vektlegg desse
På dei psykiske og sosiale områda har dei i
Den gamle tittelen synte til faget og omsorga, faktorane både når dei diagnostiserer og
mindre grad eit tilbod. Og det er gjerne hjå dei
medan den nye tittelen syner til organisasjonen planlegg behandlinga av den pleietrengande.
pasientane der einsemd, uro eller maktesløyse
og økonomien, seier stipendiaten. – Mitt mål er å betre kunnskapen på det
er framtredande symptom at vi ser negative
Dei siste ti åra har det vore nedgong i faglege området til heimesjukepleia, og
oppslag i pressa, seier Sævareid, som sjølv er
alders- og sjukeheimsplassar, medan det har dette gjeld ikkje minst auka merksemd på
sjukepleieutdanna.
vore mest auke i aldersbustader. Mange av dei psykiske og sosiale områda i livet. Den
Han har sett på kva faktorar som forklarar
desse har heildøgnstenester. Heimesjukepleia svært samansette og krevjande disiplinen som
kvifor eldre greier seg i eigen heim når helsa
har totalt sett auka, men det var lettare å få geriatri og eldreomsorg er, krev dessutan eit
og det sosiale nettverket skrantar, og då kjem
praktisk bistand før enn no. Dette skuldast omfattande samarbeid mellom sjukehuslege og
nettopp dei psykiske og sosiale faktorane inn
ikkje minst at heimesjukepleia og heimehjelpa heimesjukepleiar, seier Hans Inge Sævareid.
med full tyngd. Det er også kjønnsskilnader.
er to separate einingar.
Kvinner lever lenger og klarer seg ofte betre enn
FAKTA
Studerer
mestringsevne
HansIngeSævareid(biletet)er
mediprosjektet«Mestringsevne
ogmestringsressurserhos
pleieavhengige,hjemmeboende
eldreover75år,tilknyttet
kommunalhelsetjeneste».
Hanerdoktorgradskandidati
sykepleievitenskap,menerogså
knytttilseksjonforgeriatrived
MedisinskfakultetogInstitutt
forsamfunnspsykologived
Psykologiskfakultet,Universitetet
iBergen.
HansIngeSævareid 
(Foto:JanKåreWilhelmsen)
Tildelingavheimesjukepleieskjerførstogfremstpåbakgrunnavfysiskeplager.Detsosialeverttillagtfor
litevekt,meinerHansIngeSævareid.(Ill.foto)
10 • HUBRO 1/2008