Table Of ContentHans Olaf Brevig
NS — Fra parti til sekt
1933-37
NB Rana
Depotbiblloteket
PAX FORLAG A/S, OSLO
I kommisjon for Danmark: Borgens Forlag
Omslag av Bjørn Roggenbihl
© Hans Olaf Brevig
Trykt med støtte av
Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd
Trykt i Aktietrykkeriet i Trondhjem
Forord
Denne boken er en hovedoppgave i historie ved Universitetet i
Oslo. Den ble utarbeidet i 1964-65, og trykkes nå med støtte fra
Norges Almen vitenskapelig Forskningsråd.
En rekke personer har vist meg stor velvilje under arbeidet
med avhandlingen. Avdøde sjefsredaktør Chr. A. R. Christensen
leste igjennom manuskriptet og ga verdifulle råd. Det samme
har pater Halvard Rieber-Mohn gjort. Jeg har hatt stort utbytte av
samtaler med professor Ulf Torgersen. Samarbeidet med min
gode venn mag. art. Bjørn Vidar Gabrielsen har vært nært og
fruktbart. Men først og fremst vil jeg få takke min veileder, pro
fessor dr. philos. Magne Skodvin, som alltid var like hjelpsom
og inspirerende.
Hans Olaf Brevig
Innhold
Forord............................................................................................ 5
Innledning ................................................................................... 9
Bakgrunnen for dannelsen av Nasjonal Samling.................... 12
NS’ dannelse og ideologi........................................................... 24
Ledere, oppbygging og virke..................................................... 40
Forsøket på å danne en Nasjonal Blokk i 1934 .................... 57
Indre spennihger i partiet............................................................ 74
Konklusjon................................................................................... 105
Tillegg: NS’ rekruttering........................................................... 108
Kildemateriale............................................................................... 112
Noter.............................................................................................. 115
Bilag: Diverse dokumenter ........................................................ 121
Redegjørelse for Nordiske Folkereisnings Retningslinjer 121
Statsråd Quislings tale i Stortinget 7. april 1932 .......... 125
Klare linjer, av statsråd Vidkun Quisling........................ 129
Opfordring til Nasjonal Samling av Vidkun Quisling . i 134
Nasjonal Samlings program.................................................. 141
Hvad vi vil, av høyesterettsadvokat J. B. Hjort.......... 146
Skriftlig Troskapserklæring.................................................... 155
Personregister .......................................................................... 157
Innledning
Nasjonal Samling (NS) var et av de mange politiske partier som
dukket opp i de «harde tredveårene». Partiet spilte en ubetydelig
rolle i norsk politikk; det maktet ikke å bli representert på Stor
tinget, og på det lokalpolitiske plan utøvde det minimal inn
flytelse bortsett fra i S*tavanger. ) Dermed er det ikke sagt at det
førte en anonym tilværelse eller at det ble neglisjert i samtiden,
snarere tvertimot.
NS’ oppkomst må sees i nøye sammenheng med den generelle
fremvekst av fascisme og nazisme ute i Europa. Det var som et
utslag av liknende stemninger at Norges første førerparti ble
skapt her hjemme. Derfor er det viktig å holde det internasjonale,
like meget som det nasjonale, perspektivet for øyet når partiet
skal vurderes.
Norsk arbeiderbevegelse bekjempet partiet ut fra en kampinn-
stilling til fascismen rent generelt, men til å begynne med også
ut fra en viss frykt for at utviklingen i Norge kunne ta samme
retning som i Italia og Tyskland. Den borgerlige leir, og spesielt
høyrekretser, bekjempet også partiet, vesentlig ut fra to motiver;
frykten for en konkurrent, og antipati mot fascismen. Det første
motivet var dominerende til å begynne med, men kom etter hvert
i bakgrunnen da oppslutningen om NS ble så liten. Det andre
motivet kom stadig klarere frem etter som skildringene av nazi-
fiseringen i Tyskland ble kjent i Norge. Rekrutteringen til partiet
(se Bilag) kom først og fremst fra «borgerskapet»; i hele partiets
*) Ved kommunevalget i 1934 fikk NS 12,3 % av stemmene og 8
representanter i bystyret. Norges offisielle statistikk IX, 57, s. 28.
9
ledersjikt fantes det knapt mer enn én som kunne kalles «arbei
der».
Nasjonal Samling er uttrykk for en norsk høyreradikalisme som
gradvis glir over i ren protofascisme. Da det etter Stortingsvalget
i 1933 og kommunevalget i 1934 ble klart at det ikke kunne
gjøre seg gjeldende, ble det knapt nok tatt alvorlig på politisk
ansvarlig hold.
Fra våren 1937 var NS redusert til en sekt med Quisling som
det ubestridte midtpunkt. Spenningene i partiet hadde nådd
klimaks og endt med et brudd. Bare Quisling og hans trofaste be
undrere stod tilbake etter at nesten alle de aktive og dyktige or
ganisasjonsfolkene med J. B. Hjort i spissen sa partiet farvel.
Som en rød tråd gjennom NS’ historie de tre-fire første årene
går striden mellom den virkelighetsfjeme og upraktiske Quisling
som hele tiden var fasaden, og den jordnære, aktive og organisa
torisk talentfulle J. B. Hjort, selve kraftsenteret i partiet.
I denne undersøkelsen har vi brukt så vel muntlige som skrift
lige kilder. En del av nøkkelpersonene i partiets første tid har
det lyktes å komme i kontakt med. Intervjuene har vært meget
nyttige. De har gitt et levende inntrykk av den atmosfære som
omga partiet. Utallige små anekdoter har vært med å bygge opp et
realistisk bilde av partiet, av hovedpersonene og av selve tiden.
Men selvfølgelig trenges det her en ekstra porsjon med kritisk
innstilling fordi problemene om norsk nazisme før krigen, nesten
like meget som under krigen, i høyeste grad må sies å være brenn
bart stoff. Ikke minst på grunn av rettsoppgjøret er enkelte av
intervjuobjektene mer enn vanlig utsatt for rasjonalisering, erind
ringsfeil og erindringsforskyvninger.
Av skriftlige kilder har Quislings arkiv, som inneholder doku
menter fra ulike NS-kontorer, vært den ubetinget viktigste. Ved
bruken av denne kilde har det vært nødvendig å øve skarp kritisk
vurdering. En del av korrespondansen inneholdt opplysninger som
man lett kunne kontrollere var direkte usanne. Hensikten var
klar; det gjaldt for nedskriveren å stille seg og sine i et gunstig
lys og ofte en potensiell eller reell rival i et tilsvarende ugunstig.
Brevvekslingen mellom Føreren og en del av lederne har vært
meget opplysende og interessant. Den har flomlyst hvordan et
10
lite førerparti virker i praksis, hvordan samarbeidet foregår innen
partiet og hvordan det ter seg overfor demokratiet som helhet.
En rekke aviser er blitt gjennomgått systematisk for det tids
avsnitt undersøkelsen gjelder. For enkelte, som f.eks. Tidens
Tegn, har det vært nødvendig å gå tilbake til 1930. Det riktigste
ville ha vært å gå helt tilbake til midten av 1920-årene for å
finne den ideologiske bakgrunn for partiet. En slik undersøkelse
har imidlertid vært for omfattende for denne oppgaves ramme.
Det har ikke tidligere vært gjort næ forsøk på å skrive Nasjo
nal Samlings historie 1933—1937, bortsett fra en propagandabok
som ble utgitt under krigen (Haldis Neegaard Østbye: Nasjonal
Samlings historiske kamp 1933—1940).
I
Bakgrunnen for dannelsen av
Nasjonal Samling
Hvilke forløpere hadde Nasjonal Samling (NS)? Hadde det tid
ligere vært gruppedannelser i liknende retning som kunne gi gro
bunn for partiet?
NS var i følge Quisling1) fortsettelse av den fascistinspirerte
bevegelsen Nordiske Folkereisning (NF) som ble stiftet den 13.
mars 1931. Folkereisningen ble aldri virkeliggjort som organisa
sjon, den ble kun en plan på papiret. Men det vesentlige i denne
sammenheng er at to av initiativtakerne, major Quisling og kap
tein Prytz, også spilte en helt avgjørende rolle ved stiftelsen av
NS. Den viktigste årsak til at forsøket med NF ble oppgitt, var
utvilsomt at Quisling allerede den 12. mai gikk inn i bondeparti-
' regjeringen Kolstad som forsvarsminister. Dermed åpnet det seg
nye perspektiver for ham. Han kunne forsøke å virke gjennom et
solid etablert parti.
Under tydelig påvirkning av italiensk fascisme utstedte aksje
megler Kari Meyer allerede i 1927 sitt fascistiske opprop med opp
fordring til dannelse av en «National Legion».2) Meyers oppford
ring hadde ikke bare brodd mot marxismen, den påpekte også at
partipolitikerne hadde spilt falitt og at samfunnet måtte organise
res på korporativt grunnlag. Meyer, som skal ha vært en ganske
effektfull, men ukresen og sterkt demagogisk taler, greidde ikke
å samle mange tilhengere. Hele partiet ble nærmest en komisk li
ten politisk sekt der bl.a. sirkusdirektør Norbeck spilte en frem
tredende rolle.
Mer direkte tysk naziinspirert var Norges Nasjonal-sosialistiske
Arbeiderparti, en nokså løs organisatorisk sammenslutning som så
12
