Table Of ContentNPP DPPOTBIBLJOTEKET
POSTBOKS 278 - 8601 MO
Nils Heggemsnes
Næringsøkonomi
og næringsutvikling
Vett&Vitenas
© Vett & Viten A/S 1995
ISBN 82-412-0130-3
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven
og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering som er gjort
med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere av åndsverk.
Printed in Norway 1995
Utgiver: Vett & Viten A/S
Postboks 4, 1321 Stabekk
Innhold
KAPITTEL 1. Hva er næringsøkonomi? ... 9
1.1. Kort innføring i målsettingene for næringspolitikken ... 9
1.2. Hva sier Regjeringen om næringspolitikk? ... 16
1.3. Kommentarer til Næringsmeldingen ... 18
KAPITTEL 2. Regionalpolitiske problemsstillinger. Distriktspolitikk —
distriktutbygging ... 21
2.1. Innledning ... 21
2.2. Regionaløkonomiske teorier ... 21
KAPITTEL 3. Trekk av norsk næringsstruktur ... 31
3.1. Innledning ... 31
3.2. Vekstrater og produksjon i næringene ... 33
KAPITTEL 4. Tradisjonelle vekstteorier. Økonomisk baseteori... 41
4.1. Innledning. Hva er baseteori? ... 41
4.2. Hvilke forutsetninger bygger baseteorien på? ... 41
4.3. En enkel matematisk modell... 42
4.4. En modifisert modell... 43
4.5. Vurdering av baseteorien ... 45
4.6. Sentralstedsteorien ... 46
KAPITTEL 5. Nyere økonomisk teori ... 52
5.1. Innledning ... 52
5.2. Nyere vekstteorier ... 52
5.3. Modeller for forskning og utvikling (FoU) ... 55
5.4. Nyere norsk forskning og utviklingsarbeider ... 57
KAPITTEL 6. Teoretiske markedsøkonomiske resonnementer ... 69
6.1. Innledning. Hva er markedsøkonomi? ... 69
6.2. Næringsstruktur, sysselsetting og faktoravlønning ... 71
6.3. Skjermet og konkurranseutsatt virksomhet... 78
5
6.4. Ubalanser i økonomien. Eksempler der Norge synes å ha fjernet seg
meget fra markedsøkonomien ... 79
6.5. Offentlig drift... 83
KAPITTEL 7. Oljeindustriens betydning i Norge og i verden ... 89
7.1. Innledning. Om oljeindustrien i verden ... 89
7.2. Reserver... 90
7.3. Eksporten - handel med olje ... 90
7.4. Oljeprisens utvikling ... 91
7.5. Oljeindustrien i Norge ... 93
7.6. Kostnader på norske oljefelt... 97
7.7. Oljeindustriens betydning for Norge ... 98
7.8. Nye funn på norsk sokkel... 103
KAPITTEL 8. Problemer i de ressursbaserte næringene ... 107
8.1. Innledning ... 107
8.2. Hovedproblemer i distrikts-Norge ... 107
8.3. Inndeling etter hovedproblemområder ... 108
8.4. Inndeling etter næringer i distriktene ... 113
KAPITTEL 9. Problemer i industrien ... 130
9.1. Innledning ... 130
9.2. Trekk av den historiske industriutviklingen ... 131
9.3. Strukturen i industrien. Hovedtall på utviklingen ... 133
9.4. Hvorfor bør man skape industrivekst i Norge? ... 136
9.5. Hva er galt i Norge siden industrien stagnerer? ... 138
9.6. Hva skaper industrivekst? ... 140
9.7. Industripolitiske utfordringer ... 144
KAPITTEL 10. De tjenesteytende næringer ...158
10.1. Generell innledning ... 158
10.2. Utvikling av de tjenesteytende næringene ... 159
10.3. Norsk skipsfart - utenriks sjøtransport... 161
10.4. Øvrig samferdselsvirksomhet... 167
10.5. Varehandel... 182
10.6. Øvrig tjenesteyting ... 185
6
KAPITTEL 11. Sikkerhet og miljø ... 190
11.1. Innledning ... 190
11.2. Hva går miljø- og sikkerhetstiltak ut på? ... 191
11.3. Hvordan skal man forhindre ulykker/forurensninger? ... 194
11.4. Luftforurensning i Europa ... 197
11.5. Internasjonale miljøproblemer ... 199
11.6. Miljøproblemer i Norge ... 201
KAPITTEL 12. Norsk næringslivs konkurranseevne ... 205
12.1. Innledning ... 205
12.2. Hvordan har verdenseksporten utviklet seg de senere år? ... 206
12.3. Faktorer av betydning for næringslivets konkurranseevne ... 209
12.4. Hva kan Norge gjøre for å bedre sin konkurranseevne? ... 215
12.5. Offentlige ytelser ... 218
12.6. Virkninger av EØS-avtalen for næringslivet... 223
12.7. Fordeler og ulemper ved en eventuell EU-avtale. Et forsøk på en
næringsmessig analyse ... 235
12.8. Konklusjoner på konkurranseforholdene innen norsk industri
... 238
KAPITTEL 13. Hva sier lokalmyndighetene om næringsutviklingen?
... 239
13.1. Innledning ... 239
13.2. Næringsutviklingen i Oslo ... 239
13.3. Næringsutviklingen i Akershus ... 249
KAPITTEL 14. Norge på vei... 253
14.1. Innledning ... 253
14.2. Hovedtrekkene i meldingen ... 254
14.3. Nærmere om de enkelte prioriterte oppgavene ... 255
14.4. Kommentarer til Regjeringens politikk ... 256
14.5. Hva kan Norge gjøre for å bedre levevilkårene og sikre den økte
livsstandarden som er forespeilet av Regjeringen? ... 257
KAPITTEL 15. Et moderne industrieventyr. Kværner A/S ... 262
15.1. Innledning og oversikt... 262
15.2. Historisk utvikling ... 262
7
15.3. Hva er bakgrunnen for Kvæmers suksess? ... 263
15.4. Hva har man oppnådd med å satse på nisjer og på å etterleve
bestemte leveregler? ... 265
APPENDIKS ... 266
Kommuneinndeling ... 266
Kilder... 272
Stikkordregister... 275
8
KAPITTEL 1
Næringsøkonomi og næringspolitikk
Et lands næringsutvikling avhenger av den generelle økonomiske utvik
lingen i landet. Landets økonomi bygger igjen på de enkelte næringers
utvikling, som igjen er innbyrdes avhengige, bl.a. fordi de leverer inn
satsfaktorer til hverandre. Dessuten er næringsutviklingen avhengig av
den økonomiske politikken som føres i landet.
Den del av den økonomiske politikken som vedrører utviklingen av
de enkelte næringer, kan vi kalle næringsøkonomi. I næringsøkonomien
ser man problemene ut fra den enkelte nærings synspunkt. Det nasjonale
aspekt er også viktig i næringsøkonomien, men først og fremst via den
evne den enkelte næring har til å påvirke den totale samfunnsøkonomien
og visa versa.
I mange tilfeller vil man se den enkelte nærings problemer i en nasjo
nal sammenheng og derigjennom operere med tildels de samme begreper
og sammenhenger som dem man kjenner fra vanlig makroøkonomi. Vik
tige målsetninger når det gjelder å fremme landets utvikling vil være:
• Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
• Optimal kapitalbruk
• Valutainntjening (regnet netto)
• Strukturpolitikk, dvs. balanse næringene imellom
• Økning av produktiviteten
• Optimalt bosettingsmønster
• Konkurransedyktige rammevilkår
1.1. Kort innføring i de næringspolitiske målsettingene
De fleste næringspolitiske målsettinger vil ha både et bedriftsøkonomisk
og et velferdsøkonomisk siktemål, dvs. de skal bidra til både økt velferd
eller nytte for samfunnets medlemmer, og de skal være lønnsomme for
eierne av bedriftene.
Aktørene innen de enkelte næringer er eieme i næringene, og de som
er ansatt av disse eller opptrer på disses vegne. Eieme er i første rekke
mindre selvstendige næringsdrivende som bønder, fiskere, kjøpmenn,
håndverkere etc. Men også ansatte ledere innen aksjeselskapene direktø
rer, disponenter o.l. på ulike nivåer i det private næringsliv må regnes
med i denne sammenheng.
I en velferdsmessig sammenheng vurderer man interessene samlet,
9
Mrd.1987-kr.
Figur 1.1. Statens satsing på næringsvirksomhet (ekskl. olje).
dvs. ikke bare eierinteressene, men interessene til samtlige som arbeider i
næringslivet, inklusive industriarbeidere, salgsmedarbeidere, ingeniører,
økonomer, kontorfolk o.a.
Et hovedmål for næringspolitikken er å øke lønnsevnen eller bearbei
dingsverdien i de enkelte næringer, under bibehold av samfunnsmessig
miljøriktige arbeidsforhold for utøverne og for samfunnet ellers.
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet vil si at en bedrift, en næringsgren eller
en institusjon er lønnsom sett fra et samfunnsmessig synspunkt. Dette
betyr at den skaper flere ressurser enn den setter inn i prosessen.
Ofte opererer man med enda sterkere krav. Prosjektet -næringen - skal
være mer lønnsom enn de alternativene man står overfor. Ofte er dette
utvikling av andre næringer. Skal man f.eks. satse mer på olje enn på
shipping, mer på jordbruk enn på industri, mer på fiskeoppdrett enn på
andre maritime næringer. Slike spørsmål kan sjelden svares på direkte.
Næringsøkonomien søker imidlertid etter løsninger på slike spørsmål.
Optimal bruk av kapital
Optimal bruk av kapital betyr å få best mulig utnyttelse av de tilgjenge
lige innsatsfaktorer sett i en samfunnsmessig sammenheng. Som regel vil
dette falle sammen med det bedriftsøkonomiske begrep betalingsvillighet
10
og alternativkostnader, les: grensekostnader. Optimum nås der betalings-
villigheten målt ved etterspørselskurven skjærer grensekostnadskurven. I
samfunnsøkonomien opererer man gjeme med forholdet mellom kostnad
og nytte.
For en bedrift er kostnadene oftest enkelt å måle, for en hel næring er
det betydelig mer komplisert. Man må i de fleste tilfelle operere med
gjennomsnittstall for bedriftene. Dette settes da i forhold til den innsatte
kapital. Den næring hvis samfunnsmessige overskudd er tilfredsstillende
er som oftest akseptabel. Ikke sjelden søker man imidlertid næringer hvis
kapitalavkastninger ikke bare er gode. De må også tilfredsstille krav om
å være relativt sett best. Man snakker om en optimal tilpasning eller opti
mal kapitalbruk.
Optimalitet bør ikke måles pr. år, man må ta flere ti-år i betraktning,
da næringenes lønnsomhet som oftest er sterkt svingende. Særlig gjelder
dette dersom man ønsker å sammenligne viktige norske eksportnæringer
som olje-metallindustri og shipping med mer tradisjonell hjemmeindus
tri.
Konkurransedyktige rammevilkår
De rammevilkår som næringene arbeider under er de ytre betingelser,
spesielt statlige. Dette vil si:
• Skatter og avgifter
• Renter, garantibetingelser og andre kredittvilkår
• Subsidier, støtte til nyetableringer o.l.
• Lønns- og arbeidsvilkår, herunder skattlegging på lønn
• Materialkostnader og offentlige kostnader for andre innsatsfaktorer
Disse betingelser har myndighetene i mange tilfelle herredømme over.
Særlig gjelder dette skatte- og avgiftsforholdene. De årlige skattevedtak,
særlig skattereformen av 1992, hører til de viktigste betingelsene som de
enkelte næringer må forholde seg til.
En annen faktor er subsidier og direkte støtte. Spesielt i distriktene
har man hatt og forbereder stadig nye støttetiltak. Statens Nærings- og
Utviklingsfond (SND) som yter lån, støtte og garantier er her en meget
sentral og en god kilde for bedriftene, spesielt i utkant-Norge.
I de senere år har de fleste næringer, og da spesielt skipsfartsnærin
gen, fått bedret sine rammebetingelser.
Hovedforbedringen for denne skjedde da myndighetene godtok opp
rettelsen av NIS, det nye norske internasjonale skipsregisteret i 1988.
I den senere tid hører man stadig oftere begrepet konkurransemessige
rammevilkår. Dette betyr at bedriftene får de samme betingelsene som
11
bedrifter i andre land har. Myndighetene har et meget stort ansvar når det
gjelder å sørge for at næringene har konkurransemessige rammevilkår.
Dersom ikke de økonomiske betingelser som næringslivet arbeider under
er minst like gode som de er i de land som vi konkurrerer med, kan vi
risikere at bedriftene enten nedlegger eller flytter sin virksomhet til
utlandet.
Generelt kan vi si at dess mer internasjonal en næring er desto bedre
rammebetingelser må den ha både ute og hjemme for å overleve. Hoved
grunnen er at konkurransespektret i slike næringer blir langt videre, og at
mulighetene for ekspansjon er langt bedre enn for bedrifter som kun sat
ser på hjemlige trakter. Dette faktum gjelder i dag de fleste av våre
eksportnæringer.
Valutainntjening
Valutainntjening, dvs. nettoinngang av utenlandsk valuta, er blitt stadig
mer betydningsfullt for et lands økonomi. Har man overskudd på valuta-
regnskapet står man friere overfor utlandet. Populært sier man at landet
har økonomisk handlefrihet.
De næringer som skaper at valutarisk tilskudd til landet, dvs. olje,
shipping og deler av den bearbeidende industrien, blir derfor stadig mer
betydningsfulle i nasjonal sammenheng.
Ved beregningen av valutarisk overskudd må man fra bruttoinntekt
ene først trekke alle utgifter i utenlandsk valuta på viktige innsatsvarer,
dernest også de valuta-utgifter som fremkommer indirekte, dvs. som er
innbakt i de innsatsvarene som kjøpes i innlandet.
Skipsfartsnæringen tar i stor grad hensyn til dette ved å inkludere kjøp
og salg av skip i sine beregningen For industrien foreligger det ikke så
detaljerte regnestykker.
Jevn utnyttelse av ressursene
Jevn utnyttelse av ressursene har lenge vært og synes å ha blitt en stadig
viktigere målsetting. Det er et sentralt politisk ønskemål at næringslivet
skal utvikles i alle distrikter. Ekspansjonen skal ikke bare skje i de større
sentra, større byene, og særlig ikke bare i en stor by, men helst i alle regi
oner samtidig. All erfaring viser at uten en klar distriktsvennlig politikk
vil ressursene og næringsutviklingen bli mer konsentert, ofte til noen få
større sentra i landet, mens de fleste utkantene vil stagnere.
I Norge er dette i ferd med å skje i enkelte kommuner i Nord-Norge
og på Vestlandet. Folketallet synker fra år til år og er i enkelte tilfelle
kommet ned i halvparten av hva det var for 20 år siden. Dette har skjedd
tiltross for en massiv støtte fra sentralt hold i form av skattelettelser,
12
