Table Of ContentNORGES
FESTNUNGER
2
Guthorm Kavli "ssiss™
iblioteket
..eket
Fra Fredriksten til Vardøhus
UNIVERSITETSFORLAGET
T>elec)eruy der Statt ,‘i/acslrichr Anno
l>nj M D Lx x i x jm ~ lynt
En beleiring på slutten av
1500-tallet. Tegningen
viser hvordan fiendtlige
kanoner plasseres i halv
ring utenfor bymuren. To
bresjer er laget, og angri
perne strømmer inn.
© Universitetsforlaget 1987
ISBN: 82-00-18430-7
Boka er satt med Concorde 11/12
og trykt på 130 g Kymex Cote matt.
Layout: Kari Bentzen Bakken.
Sats og trykk: Tangen-Trykk A/S.
Innbinding: AS Bokbind
Trykt med bidrag fra
Akershus Slotts Venner
Forsvarsdepartementet
Norsk kulturråd
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven
og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått
med Kopinor. interesseorgan for rettighetshavere til
åndsverk.
Motivet på omslaget viser det eldste kjente maleri av Fredrik
sten festning, utfort av lacob de Coningh i 1699 (Nasjonal
galleriet).
Illustrasjonen på side 1 er tegnet av Fredrik Matheson som
frimerke, og viser Kongsten festning.
Illustrasjonen på side 2 er fra «Den norske Hærs Historie» av
Otto Vaupel (Kobenhavn 1876).
Ikke navngitte skisser fra norske festninger er utfort av
forfatteren.
Innhold
FORORD ................................ 7 Fredrikstad............................ 128
Festningsbyen Fredrikstad
INNLEDNING...................... 8 129, Kongsten fort 140,
Tekniske begreper 8, Fagut- Isegran fort 142, Cicignon
trykk 10, Europeisk fest- fort 143, Akerøy fort 144,
ningskunst 14, Norsk fest- Huth fort 146, Frederiks-
ningsbygging 23, Konflikter odde 147
og festninger 28
Kongsvinger.......................... 148
DE ENKELTE ANLEGG . . . 30 Kongsvinger festning 149,
Mindre anlegg i middel- Basmo skanse 160, Blaker
alderen .................................. 30 skanse 162, Christiansfjeld
og Terningskansen 164
Båhus ...................................... 34
Båhus, middelalderborg og Stavern .................................. 166
bastionfestning 35 Stavern, fortet på Citadell-
øya 167, Fredriksvern 170
Oslo............................ 40
Akershus. Middelalder- Kristiansand.......................... 174
borg og bastionfestning 41 Christiansø festning 174,
Fredriksholm festning 179,
Tønsberg................................ 60 Christiansholm fest-
Tunsberghus middelalder ning 183
borg 61
Oscarsborg festning.............. 190
Bergen.................................... 64
Sverresborg og Håkons Horten.................................... 196
kongsgård 65, Bergenhus Citadellet og Norsk Løve i
og Nordnes 67 Horten 196
Trondheim............................ 82 Grensefestningene................ 198
Sverresborg 83, Steinvik-
holm 85, Munkholmen 87, Landfestningene etter 1905 . 200
Festningsbyen Trondheim 92,
Kristiansten 95, Skånes Kystfestningene etter 1905 .. 203
skanse 100, Steine skanse
102, Røros skanse 103 4. SKYTSOVERSIKT............... 207
Av Harald Rognhaug
Vardø .................................... 104
Vardøhus 104 5. BIOGRAFIER...................... 210
Halden .................................. 110 6. ENGLISHSUMMARY .... 212
Fredriksten festning 111,
Sponvika skanse 126 7. LITTERATUR...................... 214
8. REGISTER............................ 216
Dette maleri viser en be
leiring av en by på 1300-
tallet før ildvåpnene
dominerte bildet.
Forord
Siste gang en oversikt over norske se, dels fordi det knytter seg spesielle
festninger så dagens lys, var da begivenheter til dem.
den 80-årige oberst Hans Jacob Hovedvekten er lagt på festningene
Griiner utgav «Beretninger om Norgferas før 1814. Utenom de største er også
Befæstninger» i 1902. Boken var uten både eldre og nyere tatt med, alle de
illustrasjoner og gikk i sin beskrivelse som har betydd noe i vår historie og
helt ned til forhugninger og småskan- som ved sitt fysiske nærvær appellerer
ser, og typer og kalibre på alt skyts. til vår fantasi.
Detaljene var overveldende og kunn Mindre er tatt med om dem som nå
skapsmengden imponerende. bare har rent arkeologisk interesse.
I «Norges festninger» vender jeg Kystfestninger som fortsatt er operati
meg til den vanlige leser. Det ville være ve må innenfor rammen av denne bo
å ønske at boken kunne stimulere in ken behandles summarisk, da de av
teressen for denne siden av vår byg lett forståelige grunner ikke er offentlig
ningshistorie. Derfor har jeg prøvd å tilgjengelige.
gjøre beretningen om festningene så Når jeg i disposisjonen har valgt å
levende som mulig, uten å tynge stoffet samle festninger innenfor et bestemt
med det utall av detaljer som det ellers geografisk område, f.eks. Trondheim og
kunne være fristende å ta med. Kongsvinger, skyldes dette at de admi
Flere sider ved festningsstrukturen nistrativt og kommandomessig har
trekkes inn: den militære begrunnelse hørt til disse steder.
for plasseringen, forløperne, byggear Til slutt vil jeg takke de mange som
beidene og de enkelte bygninger og har hjulpet meg under arbeidet med
anlegg, sosiale aspekter ved livet på boken. Det gjelder først og fremst ge
festningene, samt militære hendelser. neralmajor Leif Rolstad, oberst Harald
De utgjør derfor et inspirerende mate Rognhaug, kommandørkaptein Odd
riale. En må bøye seg i beundring når T. Fjell og byantikvar Kjeld Magnus-
en ser hvordan festningsingeniørene - sen. De har lest og kommentert ma
ofte av utenlandsk nasjonalitet - «tuk nuskriptet. Direktør Eivind A. Eyvang
tet» et fremmed norsk landskap og ved Forsvarsmuseet og kommandør
skapte en fornem helhet av terreng og kaptein Stein Moen, bestyrer for Mari-
oppbygd masse. nemuseet har også gitt verdifull hjelp.
Mens våre festninger i middelalde Det samme gjelder cand, philol. Rolf
ren gjerne hadde sin bakgrunn i bor Rasch-Engh og slottsbibliotekar Lise
gerkrig, er mange av festningene fra Kongstad.
1600- og 1700-tallet knyttet til store En spesiell takk går til min hustru
utenrikspolitiske begivenheter. Vårt Else, som ikke bare har fulgt arbeidet i
forsvar var den gang sentrert om fest felten, fra Båhus til Vardøhus, men
ningene. Et titall skiller seg ut som mer også renskrevet manuskriptet - flere
betydelige, dels på grunn av sin størrel ganger.
Oslo, juni 1987 Guthorm Kavli
FORORD 7
Tekniske begreper
terkt forenklet kan en terrenget gav. I tillegg til naturlige
festning beskrives som hindringer, ble det gjerne bygd palisa
et permanent forsvars der, vollgraver og ekstra murer for yt
anlegg, som gir forsva terligere å gjøre det vanskelig for fien
rerne mulighet til en den å angripe. Terrenget utenfor voll
gunstig utnyttelse av si graven eller den ytre mur, kalt glasi,
ne ressurser, dvs. mann ble som regel planert slik at forsvarer
skap og våpen, og av ter nes skyts kunne nå målet uhindret.
Middelalderens festningsformer kun
renget og omgivelsene forøvrig.
De festninger som denne oversikt ne være enkle. Grunnrisset for de fest-
omfatter, beskyttet mannskap og vå ningstyper som kom etter middelalde
pen ved hjelp av steinmurer eller jord ren fikk gjerne en geometrisk form, der
voller som dannet den ytre begrens man stort sett skiller mellom to hoved
ning av hovedfestningen. De ble oftest former, bastionsystemet og tenaljesys-
plassert på markerte, dominerende temet.
høyder i terrenget, og gitt en utforming Ved bastionsystemet har grunnrisset
som utnyttet de naturlige fordeler som form av et kvadrat, en femkant eller en
Lengst til venstre: Fest
ningsformer. Øverst
kronverk, deretter horn-
verk, som består av to
halvbastioner, og nederst
mur med to rondeller.
Ulike murformer.
Øverst bastion, i midten
tenalje og nederst basti
on med orillon, det frem
springende partiet av
flanken.
।
8 INNLEDNING
Bastionsystem omringet av et tenaljesystem. Den ide
elle plan for et befestningsanlegg rundt en by. Fransk
symmetrisk 1600-talls plan.
stort sett stjerneformet. De utadgående
spissene kalles tenaljer. For begge sys
temer gjelder at de festningsingeniører
og ingeniøroffiserer som planla dem,
bestandig søkte å tillempe hovedfor
men til det naturlige terreng hvor fest
ningen ble lagt.
Citadellet i Antwerpen, åttekant. Fra hovedformen stikker det
bygd mellom 1567 og
ut uregelmessige femkanter, bastioner,
1569 av italieneren Fran-
cesco Paciotto. Denne plassert i brytningspunktene og ellers
geometriske analysen av hvor det er behov ut fra forsvarsmes
planen laget Daniel
sige hensyn. Forbindelsesmurene mel
Speckle i 1589.
lom bastionene kalles kurtiner. Fra
bastionene kunne kanoner skyte
langsetter kurtinene, eller bestryke
dem som det heter i militær termino
logi. Ulike bastionformer.
1: vanlig type med flanke og fase. 2: pileformet
Ved tenaljesystemet er grunnrisset
3: med orillon (avrundet utspring) 4: terningformet.
INNLEDNING 9
Faguttrykk
Mur
Affutasje Understell som kanonrøret hvi
ler på.
Bankett Standplass for infanteri eller
skyts bak et brystvern.
Bastion Femkantet forsvarsverk som
springer frem fra hovedvollen.
Batteri Standplass for kanon eller
gruppe av kanoner innenfor el
ler utenfor en festning.
Bestryke Legge under ild, beskyte. Mur —
Bestykning Samlet utstyr av skyts og mind
re skytevåpen.
Blokkhus Bygning i tømmer eller stein,
innrettet til forsvar. Ofte opp
holdsrom og forlegning for
mannskaper.
Bolverk Vern bygd av jord eller stein.
Brisk Treramme, delvis nedgravd i
bankett, som gir skytset fast un
derlag under skytingen.
Citadell Indre, selvstendig del av en
større festning, besetningens
siste tilfluktssted.
Corps de garde Vakthus.
Cremailler Sagtakket mur.
Dekket vei Vei på festningsområdet uten Cremaillert mur
for vollgraven, beskyttet av
brystvern.
Depotfestning Lager for forsyninger som tilhø
rer operative styrker utenfor
festningsområdet.
Donjon Tilflukts- eller forsvarstårn bygd
av stein, innrettet for forsvar
mot ildvåpen.
Enceinte Sammenhengende festningsvoll
eller -mur, med eller uten grav,
rundt en by eller festning.
Enfilere Beskyte en festningsvoll eller et
brystvern i lengderetningen.
Enveloppe Langt, smalt utenverk så nær Kaponierer
festningen at den omslutter en
del av hovedvollen, mer sjelden
hele vollen.
Eskalade Forsering av høye murer ved
hjelp av stiger.
Eskarpe Muren rett innenfor vollgraven.
Fausse-braie Nedre voll utenfor vollgraven, Bastionformer og skyteretninger.
(fossebre) parallelt med hovedvollen. På de runde bastionene var det lett å manøvrere
kanonene, men det ble alltid døde felter foran tårnene.
Krenelert rmur
Pileformete bastioner eliminerte denne svakheten, og
sett fra siden
ble snart den vanligste formen. Skyteretningen varier
te mellom direkte ild, bestrykningsild, skråild, kryssild
og reverserende ild.
10 INNLEDNING
