Table Of ContentFOR DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN
TERJE EMBLEM
IVAR LIBÆK
ØIVIND STENERSEN
TORE SYVERTSEN
NORGE 2
NORGESHISTORIE ETTER 1850
B Masjonalbibliotetøt
tøapotbibliotelæt
BOKMÅL
J.W. CAPPELENS FORLAG A S
© J.W. Cappelens Forlag A.S, Oslo 1997
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med
åndsverkloven eller avtaler inngått med
KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til
åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale
kan medføre erstatningsansvar og inndragning,
og kan straffes med bøter eller fengsel.
Terje Emblem, Ivar Libæk, Øivind Stenersen, Tore
Syvertsen: Norge 2. Norgeshistorie etter 1850 er
godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i juni
1997 til bruk i videregående skole for elever på
studieretning for allmenne, økonomiske og
administrative fag, for elever som ønsker generell
studiekompetanse. Godkjenningen er knyttet til
fastsatt læreplan av september 1996, og gjelder så
lenge læreplanen er gyldig.
Grafisk tilrettelegging og ombrekking:
Mette Lund Damsleth
Omslagsdesign: Mette Lund Damsleth
Omslagsfoto: NTB
Forlagsredaktør: May Britt Stamsø
Bilderedaktører: Ivar Libæk og Øivind Stenersen
Sats: Ellipse AS
Trykk: PDC Tangen, 2006
Utgave nr. 4
Opplag nr. 16
ISBN: 82-02-16375-7
d Forord 9
Mot industrisamfunnet 13
l
Norge i 1850 13
o
Det førindustrielle samfunnet 13
Levekår 14
h
By og land 15
Egen grunnlov og felles konge med Sverige 15
n Befolkningsvekst og oppbrudd 17
Stadig flere nordmenn 17
n Flytting og forandringer i bosetningsmønsteret 18
Utferdstrang 21
Det nye næringslivet 25
I
Skipsfart - glanstid og krise 25
Dampskipsruter, veier og jernbane 27
Industrialisering 30
Det industrikapitalistiske samfunnet 33
Arbeidsforholdene i industrien 36
På samfunnets skyggeside 37
Fattigforsorg 37
Prostitusjon og dobbeltmoral 39
Jordbruk og fiske 40
Jordbrukssamfunnet i forandring 40
Fiskeriene i vekst 46
Historikerens oppgave 47
Bruk av kilder 48
Ulike typer kilder 50
Oppbevaring av kilder - arkiver og biblioteker 51
Sammendrag 52
Repet isjonsoppgaver 53
Arbeidsoppgaver 53
Fordypning 54
Tema: Utvandrerbrev 54
Et politisk systemskifte 59
Politiske konflikter 59
Embetsmannsstaten 59
Motstand mot embetsmannsstyret 61
Motkulturene 62
Folkehøyskoler, ungdomslag og landsmål 62
Lekmannskristendom og avholdssak 64
«All makt i denne sal» 67
Statsrådssak og vetostrid 68
Parlamentarismens gjennombrudd 71
Parlamentarisk system og politiske partier 73
D
L Konflikter og reformer 74
O
H Seierherrene splittes 74
N
N Mot en skole for alle 77
I
Arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen 79
Fagbevegelsens gjennombruddstid 79
Arbeiderpartiets første år 82
Kvinnenes vei mot likestilling 82
Sammendrag 85
Repetisjonsoppgaver 86
Arbeidsoppgaver 86
Fordypning 87
Tema: Vittighetstegninger i den politiske
debatten i 1880-årene 87
Bruddet med Sverige 89
Nasjonalistiske strømninger 89
Innholdet i unionen 91
Unionsstriden skjerpes 92
Konsulatsaken 92
Borgerlig samling? 94
Bruddet 94
Hva gjorde bruddet mulig? 97
Folkeavstemningene i 1905 98
Sammendrag 100
Repetisjonsoppgaver 101
Arbeidsoppgaver 101
Fordypning 101
Tema: Unionsoppløsningen i samtidens lærebøker 101
Det nye Norge 1905-40 105
Den nye arbeidsdagen før første verdenskrig 105
Striden om konsesjonslovene 106
Arbeidslover og sosialpolitikk 108
Nøytralitet, krigsfare og jobbetid 110
Norsk utenrikspolitikk før 1914 110
Norge og stormaktene under første verdenskrig 111
Jobbetid, dyrtid og statlige reguleringer 112
Krise og framgang i mellomkrigstiden 115
Paripolitikken 115
Krisetider 116
Verdenskrisen når Norge 120
Befolkning og helse 121
Helseforhold 121
D
Næringsliv og arbeidsplasser 123 L
O
Skipsfart og samferdsel 124 H
N
Arbeiderbevegelsen 126 N
I
Splittelse og samling i nordisk arbeiderbevegelse 127
Christopher Hornsruds regjering 130
Klassekamp 131
Borgerlig politikk og nye næringsorganisasjoner 133
Landbrukets organisasjoner og Bondepartiet 135
Fiskernes organisasjoner 136
Antidemokratiske strømninger 138
Rasehygiene og antisemittisme 139
Minoritetspolitikk og nasjonalisme 141
Samer og kvener 141
Ishavsimperialisme 143
Nygaardsvolds regjering 145
Kriseprogram og kriseforlik 145
Utenriks- og forsvarspolitikk 149
Norge i Folkeforbundet 149
Forsvarspolitikken i 1920- og 1930-årene 150
Sammendrag 153
Repetisjonsoppgaver 154
Arbeidsoppgaver 155
Fordypning 155
Tema: Reform eller revolusjon? To regjeringserklæringer 155
Norge i krig 159
Norge kommer i brennpunktet - forspillet til 9. april 1940 159
Kampene i 1940 162
Striden om okkupasjonsstyret i 1940 167
Tyskerne som okkupanter 169
Samarbeid med tyskerne 171
Motstanden mot NS og tyskerne 174
Hjemmefronten 174
Utefronten 179
Frigjøringen 181
Krigens langsiktige virkninger 184
Sammendrag 185
Repetisjonsoppgaver 186
Arbeidsoppgaver 186
Fordypning 186
Tema 1: Oppslutningen om Nasjonal Samling 186
Tema 2: Nazistisk propaganda 189
6 Vekst og velstand 1945-72 191
D
L Den aktive stat 191
O
H Gjenreisning og planøkonomi 191
N
N Velferdsstaten vokser fram 192
I
Modernisering 199
Industri og skipsfart 199
Primærnæringene i forandring 200
Rasjoneringen blir avviklet 203
Ekspansiv bykultur og amerikanisering 206
Livssynskonflikter 208
Prevensjon, kristendom, pornografi og abort 208
Norge og verden 1945-72 211
Norge mellom øst og vest 211
Norden eller NATO? 213
Norge i NATO 215
Venstresosialistisk opposisjon 217
Nordisk samarbeid 218
Norge og den tredje verden 219
«De gylne 60-årene» 221
De borgerlige partiene 224
Strid og samarbeid 224
Borgerlig vaktskifte 226
Flytting og sentralisering 229
Utdanningsreformer og protester 231
Utdanningseksplosjonen 231
Ungdomsopprøret 232
Den grønne bølgen 235
EF-kampen i 1960- og 1970-årene 237
Sammendrag 239
Repetisjonsoppgaver 240
Arbeidsoppgaver 240
Fordypning 241
Tema: 1950- og 1960-årene - en sammenligning 241
Olje-Norge 243
Oljeeventyret 243
Nytt sjøherredømme og opprustning i nord 246
Nye partier, reformer og motkonjunkturpolitikk 248
Turbulens i partipolitikken 248
1970-årene - et reformtiår 249
Oljemilliarder som krisemedisin 251
Kvinneopprøret 252
Innvandring 257
Samene etter 1945 261
Høyrebølge og liberalisering 265
D
Høyre i medvind 265 L
O
Willoch-perioden 1981-86 267 H
N
Fremskrittspartiet i framgang og motgang 270 N
I
Problemer i velferdsstaten 271
Store omveltninger i økonomi og samfunnsliv 273
Norge på vei inn i et nytt tusenår 279
Sammendrag 283
Repetisjonsoppgaver 284
Arbeidsoppgaver 284
Fordypning 284
Tema 1: Den nye kvinnebevegelsen 284
Tema 2: EF- og EU-kampen 287
Register 288
Illustrasjonskilder 293
d Denne boken dekker hovedtrekk i norgeshistorien fra 1850 og
fram til 1990-årene. Den er skrevet etter den nye læreplanen i
r historie (Reform 94). I denne utgaven har Terje Emblem hatt
hovedansvaret for de to første kapitlene. Ivar Libæk har skrevet
o
avsnittene om jordbruk, fiske og motkulturene på 1800-tallet,
mens Tore Syvertsen har dekket bruddet med Sverige og innen
r
rikspolitikken fra 1905 til 1940. Øivind Stenersen har skrevet for
o svars- og utenrikspolitikken i mellomkrigstiden og tiden fra
krigsutbruddet og fram til i dag.
Framstillingen er kronologisk, og den viser sentrale trekk ved
F
samfunnsutviklingen. Forfatterne har lagt vekt på å trekke lange
linjer i økonomisk, sosial og politisk historie. Eksempler på dette
er endringene i bondesamfunnet, framveksten av politiske par
tier, arbeiderbevegelsens utvikling og Norges plass i det inter
nasjonale samfunnet.
Vi har også viet historisk metode stor plass. I egne metodeavsnitt
viser vi hvordan historikere arbeider. Både i arbeidsoppgaver
og i fordypningsemner vender vi tilbake til dette. På den måten
har vi fokusert på læreplanens mål 3 - metodemålet. Hensikten er
blant annet å lære elevene hvordan historiske kilder kan brukes.
Gjennom arbeidet med norgeshistorien vil elevene møte ulike
typer av kilder. Det gjelder for eksempel industrialiseringen av
landet, arbeiderbevegelsens utvikling, kvinnebevegelsens fram
vekst og Norges plass i det internasjonale samfunnet. Elevene
skal lære hva som er karakteristisk for de enkelte kildekategori-
ene. Denne kunnskapen vil de ikke bare kunne bruke for å prøve
historiske framstillinger kritisk, men også ha glede og nytte av
seinere i livet, for eksempel i forbindelse med slektsgranskning.
Vi har også lagt vekt på å vise at historikere vurderer histo
rien ulikt. Målet er at elevene skal bli bedre i stand til å vurdere
lærebokteksten med kritikk.
Det pedagogiske apparatet i slutten av hvert kapittel omfatter
1 sammendrag av kapitlet med tidslinje. Dette kan brukes som
en repetisjon av hovedmomentene i kapitlet, eller det kan
leses som en innledning før arbeidet med grunnteksten
2 repetisjonsoppgaver til forståelse av hovedpoengene i teksten
3 større arbeidsoppgaver som kan løses individuelt eller i grup
per, skriftlig eller muntlig, ved hjelp av lærebok, oppslags
verk, historisk atlas eller informasjonsteknologi
4 ett eller flere fordypningstemaer som presenterer ulike kilde
typer med varierte oppgaver. Elever og lærere står selvsagt
fritt til å velge hvilke temaer de vil fordype seg i. Timetallet
gjør det vanskelig å arbeide like grundig med alt.
10 Forfatterne takker Rolf Danielsen, Øystein Rian og Ivo de Figueiredo
for verdifull kritikk og råd under arbeidet med Norge 2.
D
R
O
R
O Bruk av informasjonsteknologi
F
Informasjonsteknologi er ett av flere hjelpemidler i historieun
dervisningen, og vi kan nyttiggjøre oss den på flere måter.
A Det enkleste er bruk av tekstbehandling for å besvare
arbeidsoppgaver eller prosjektarbeider
B Klassen kan kommunisere med skoler og elever andre steder
i Norge eller i utlandet. Det er lett å finne samarbeidspartnere
over store deler av verden når det gjelder «bilaterale» histo
riske prosjektarbeider.
C Internett er nyttig ved oppgaveløsning og større prosjektar
beider. Elevene kan søke etter kilder og arbeide med dem.
Internett-universet er enormt når det gjelder historiske kil
der, og det vokser stadig. Det gjelder norsk materiale fra folke
tellinger, aviser og fotoarkiver og diverse lokalhistorisk kilde
materiale. Det kan ha en egenverdi å lete (surfe) etter kilder
på nettet, men bruk av Internett i skolen må ha en pedago
gisk målsetting og bør derfor knyttes til en problemstilling.
På Cappelens hjemmesider (http://www.cappelen.no/) har vi lagt
ut stoff som utfyller historieverket:
• Sammendrag til de enkelte kapitlene.
• Kilder og bakgrunnsstoff i fulltekst er hentet fra de ressurs-
permene som tidligere er utgitt til dette læreverket. Her kan
man søke seg fram via en egen innholdsfortegnelse. Kildene
har oppgaver, og de kan skrives ut som supplement til
undervisningen.
• Vi vil også legge ut nytt stoff som kan bidra til å utdype
lærebøkene. Vi har blant annet laget en innledning om
hovedtrekkene ved den historiske utviklingen fram til mid
ten av 1800-tallet, der denne boken starter, for de elevene
som ikke har hatt eldre historie på VK 1.
