Nasjonsbygging: Russland og de nye statene i øst

352 Pages·1999·138.483 MB·Norwegian Bokmål

by  Pål Kolstø

Pål Kolstø
Nasjonsbygging
Russland og de nye statene i øst
Universitetsforlaget
Oslo
©Universitetsforlaget AS 1999
ISBN 82-00-12918-7
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven
eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor,
interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Boka er utgitt med støtte av Det faglitterære fond
og Norges forskningsråd.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:
Universitetsforlaget
Postboks 2959 Tøyen
0608 OSLO
Omslag: Marit Jørgensen Grafisk design
Sats og trykk: Gjøvik Trykkeri A.s
Innbinding: Gjøvik Bokbinderi A.s
FORORD
Denne boken er i første rekke tenkt som en forskningsbasert lære­
bok for studenter på universiteter og høyskoler, men henvender seg
også til et bredere publikum. Den kan betraktes som en frittstående
oppfølging av mine to foregående bøker om sovjetisk og postsov-
jetisk politikk og samfunnsforhold: Kjempen vakler. Sovjetunio­
nen under Gorbatsjov (1990) og Russians in the Former Soviet
Union (1995). I denne boken tar jeg spesielt for meg de kulturelle,
etniske og symbolske aspektene ved nasjonsbyggingen i de sovje­
tiske arvtakerstatene.
Noen av kapitlene er bearbeidede utgaver av tidligere publiserte
artikler. Det gjelder særlig kapittel 1 som bygger på «Nation-buil-
ding in the Former USSR», Journal of Democracy 7 (1) (1996), s.
118-32, og «Nasjonsbygging i Eurasia», Nordisk Øst-forum 9(1)
(1995), s. 39-54; og kapittel 5 som overlapper «Integrasjon eller
fremmedgjøring? Russernes stilling i de tidligere sovjetrepublik­
kene», Internasjonal Politikk 54 (1) (1996), s. 33-52. I andre
kapitler vil man kunne gjenfinne ideer, setninger og hele avsnitt
som er hentet fra tidligere arbeider. Dette vil være anvist i fotnoter.
Kapitlene om Latvia/Kazakhstan og Moldova presenterer i
popularisert form resultatene av et større forskningsprosjekt som
jeg har ledet siden 1995. Prosjektet involverer tre forskere fra
Norge, to fra Latvia, to fra Estland, to fra Moldova og en fra
Kazakhstan. Det er finansiert av Norges forskningsråd og Det nor­
ske universitetsråd over Øst-Europa-programmet.1 1
1 ‘Nation-building and etbnic integration in post-Soviet societies. Prosjektnum­
mer 110191/730.
6
FORORD
Bente Bergesen, Kristian Gerner, Susan Høivik og Hans Olav
Melberg har lest og kommentert hele manuskriptet, mens mange
kolleger har bidratt med synspunkter på og innspill til ett eller flere
kapitler: Aadne Aasland, Helge Blakkisrud, Tor Bukkvoll, Germ
Jaanmat, Claus Neukirch og Sven Gunnar Simonsen.
Denne bokutgivelsen er støttet av Det faglitterære fond, som
innvilget prosjektstipend til skrivingen, og av Norges forsknings­
råd, som har gitt publiseringsstøtte.
Oslo, primo oktober 1998
Pål Kolstø
Innhold
1 Innledning............................................................................. 11
Den nye russiske diaspora .................................................. 16
Etnisk konsolidering .......................................................... 19
Historierevisjon ................................................................... 22
Nasjon og religion ............................................................... 24
2 Nasjonsbygging og sosial integrasjon............................... 35
Nasjonal integrasjon............................................................ 39
Kan moderne nasjonsbyggings- og integrasjonsteori
anvendes utenfor Vest-Europa?................................. 45
Nasjoner og nasjonsbygging i Øst-Europa....................... 46
Kan nasjonsbyggingsteori anvendes i de tidligere
sovjetrepublikkene? .................................................... 53
3 Oppdagelsen av den århundrelange statstradisjon.......... 58
Baltikum ............................................................................... 60
Ukraina................................................................................. 62
Hviterussland ....................................................................... 69
Moldova ............................................................................... 73
Kazakhstan........................................................................... 78
4 Nasjon, stat og religion ...................................................... 86
Russland ............................................................................... 89
Ortodokse territorial-kirker og fyletisme ......................... 94
Den ortodokse kirke i de tidligere sovjetrepublikkene ... 97
Ortodokse nasjonalkirker .................................................. 99
8
INNHOLD
Hviterussland ........................................................................ 100
Moldova ................................................................................. 101
Ukraina................................................................................... 102
Georgia ................................................................................... 107
Islam og nasjons bygging i Sentral-Asia.............................. 110
Ortodoksi versus islam......................................................... 119
5 Integrasjon eller fremmedgjøring?
Russernes stilling i de tidligere sovjetrepublikkene ........ 121
Ikke én diaspora, men fjorten ............................................. 123
Språk, kultur og utdannelse................................................. 127
Statsborgerskap og politisk representasjon ............. 129
Arbeid, karrieremuligheter og privat økonomi................. 132
Etnisk diskriminering på gatenivå...................................... 133
Russlands politikk ................................................................ 133
De russiske minoritetene: reaksjoner og krav................... 139
Enhetsstatens gjenopprettelse ....................... ..................... 140
Særrettigheter........................................................................ 141
Likebehandling...................................................................... 142
Tvedelte modeller.................................................................. 143
Den nye russiske diaspora- en egen identitet?................... 147
6 Nasjonsbygging i to bi-kulturelle stater:
Latvia og Kazakhstan............................................................ 153
Latvia ..................................................................................... 153
Byggematerialet i «Det latviske hus».................................. 154
Latvisk statsbygging: Grunnmuren blir lagt..................... 161
Etnisk nasjonsbygging med statsborgerlig verktøy........... 165
Det latviske hus: vertikaltdelt tomannsbolig eller
latvisk enebolig?........................................................... 167
Kazakhstan............................................................................ 173
Byggematerialet i «Det kazakhstanske hus»....................... 176
Kazakhstan - multinasjonal fellesstat og kazakhisk
nasjonalstat.................................................................... 179
Ingen språklig eller kulturell integrasjon........................... 183
Politisk marginalisering av de russiskspråklige................. 186
Eravær av russiskspråkhg mobilisering.............................. 190
9
INNHOLD
7 To Romania-er og to Moldova-er...................................... 195
Omslaget i moldovisk nasjonsbygging ............................. 202
Moldovisk nasjonsbygging og ikke-moldoverne ............. 204
8 Hviterussland: Hunden som ikke gjødde ......................... 213
Perestrojka og hviterussisk nasjonalisme ......................... 217
Den hvite rytter snubler og faller........................................ 219
Hva tok livet av den hviterussiske nasjonale bevegelsen?
Tre forklaringsmodeller................................................. 227
9 Ukraina: Nasjonsbygging ut fra marginale forskjeller . . . 234
Ukrainsk regionalisme og nasjonsbyggingen ................... 235
Ukrainsk uavhengighetspolitikk ........................................ 245
Nasjonsbygging etter uavhengigheten............................... 249
Ukrainsk etnonasjonalisme og etnisk konsolidering .... 255
Fra Kravtsjuk til Kutsjma: Politisk nasjonsbygging
tur-retur?.......................... 258
De russiskspråklige ukrainerne - i klemme eller
på vippen?.................................................................... 263
10 Russland: Det gamle sentrum versus det nye -
versus periferien ................................................................. 269
Hva er Russland? ........................... 271
Perestrojka-politikk: høk over høk............................... 273
Fra Sovjetunionen til Russland...................................... 275
Den rådville kjempen...................................................... 278
Visjoner, scenarier og modeller .......................................... 282
Imperium, etnokrati og den store misjon..................... 283
Etnokulturelle modeller.................................................. 286
Multinasjonale modeller og ny-eurasianisme............... 288
Statspatriotisme på sovjetisk maner............................. 290
Nasjonsbygging på vestlig maner ................................. 291
Det offisielle syn.............................................................. 293
Enhetsstat og etnisk føderasjon.......................................... 294
Veien mot en egen tatarstansk stat ............................... 298
Tatarstansk løsrivelsesideologi ..................................... 304
Ny forvaltning ................................................................ 306
Quo vadis, Russland? .................................................... 311
10
INNHOLD
11 Statsborgerlig nasjonsbygging i praksis:
Noen smakebiter.................................................................. 316
Litteratur................................................................................... 322
Register ..................................................................................... 347
1 Innledning
«Ved sovjetmaktens fall så femten nye stater dagens lys.» Overfla­
disk sett er denne påstanden helt uproblematisk, men i en grundi­
gere analyse ser vi at den er misvisende. En stat i ordets fulle betyd­
ning oppstår ikke automatisk ved at territoriets innbyggere eller
deres valgte ledere proklamerer politisk uavhengighet, heller ikke
ved at den blir internasjonalt anerkjent. Av en stat kreves det at den
har kontroll over sine grenser, har monopol på væpnet forsvars­
makt på sitt territorium, er i stand til å innkreve skatter og avgifter
innenfor dette territoriet, etc. Til dette trengs det et minstemål av
administrative apparater, sentralt og lokalt, og visse allment aksep­
terte regler og rutiner for hvordan administrasjonsoppgavene skal
løses.
Dette var vilkår som stort sett ikke var oppfylt i de nye eurasia-
tiske statene ved Sovjetunionens fall vinteren 1991-92. Forsvars­
makten og den økonomiske styringen var utenfor enkeltstatenes
kontroll, med felles generalstab og felles seddelpresse i Moskva.
Administrasjonen var underbemannet, med unntak av Russland,
som overtok den gamle fellesstatens styringsorganer og derfor
hadde en altfor stor sentraladministrasjon. Bortsett fra der hvor
grensene falt sammen med det tidligere Sovjetunionens yttergren­
ser, fantes det ikke grensevern, ikke engang markering av hvor
grensene går i terrenget.
Derfor bør vi heller si at vinteren 1991-92 ble grunnstenene lagt
til fremveksten av femten nye stater i Eurasia. Oppbyggingen av
statlige styringsorganer og andre statsattributter er en langvarig
prosess som vil pågå i mange år fremover. Hvilke former og hvilket
12
INNLEDNING
tempo denne prosessen vil få, avhenger av en rekke forhold: øko­
nomisk ryggrad, geografisk plassering, omverdenens og ikke minst
nabostatenes holdninger, befolkningens kulturelle og demogra­
fiske sammensetning og elitens politiske veivalg, for å nevne noen
av de viktigste.
I denne boken vil jeg la de økonomiske og institusjonelle sidene
ved statsbyggingen ligge og i stedet konsentrere meg om noen sen­
trale politiske og kulturelle aspekter. For at staten skal bestå over
tid, er det viktig at dens befolkning har en følelse av å utgjøre en
enhet. Den må være knyttet sammen av visse felles verdier og av en
felles lojalitet til de samme institusjonene og symbolene. Dette
behøver ikke bety at alle landets innbyggere skal oppfatte seg som
like i kulturell henseende. Det kan godt gjøre seg gjeldende sterke
regionale forskjeller (som i Norge), og disse forskjellene kan endog
komme institusjonelt til uttrykk gjennom en føderal statsstruktur.
Men det er nødvendig at det er bred enighet over det politiske og
geografiske kartet om statens legitimitet og om prinsippene for
dens struktur.
Sovjetunionen var offisielt definert som en multinasjonal føde­
rasjon. Arvtakerstatene er proklamert som nasjonalstater. «Nasjo­
nalstat» er et helt sentralt begrep i det moderne statsvitenskapelige
og politiske begrepsapparatet, men uheldigvis er det langt fra en­
tydig. Til dels brukes det om enhver moderne stat i motsetning til
de gamle dynastiske statene. Moderne stater definerer sitt ansvars-
og kompetansefelt langt videre enn stater i tidligere århundrer. De
nøyer seg ikke med å kreve inn skatter og forsvare landet mot indre
og ytre fiender, men har også klare målsettinger og strategier for å
heve befolkningens levestandard, utdannelsesnivå og helse, knytte
landet bedre sammen med tettere infrastruktur, osv.
Nasjonalstaten defineres også i motsetning til imperiet. Et impe­
rium blir ofte forstått som en heterogen stat holdt sammen med
ytre tvangsmidler, mens den mer homogene nasjonalstaten bygger
på befolkningens tilslutning. Imperiet har undersåtter, nasjonal­
staten har borgere. Et springende punkt er hva som utgjør binde­
middelet i borgernes samhørighetsfølelse. Det finnes nemlig minst
to svært forskjellige oppfatninger av hva en nasjon er for noe.
Enkelte definerer nasjonen politisk, som summen av statens bor-