Mot et nytt arbeidsliv i departementet?

84 Pages·2014·1.02 MB·Norwegian

Mot et nytt arbeidsliv i departementet?
En case- studie av Kommunal- og
Moderniseringsdepartementet

Sandra Marie G. Herlung

Masteroppgave
Organisasjon, Ledelse og Arbeid
Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi
Det Samfunnsvitenskapelige Fakultet

UNIVERSITETET I OSLO
Vår 2014
I
II
III
Tittelblad
Mot et nytt arbeidsliv i departementet? En case- studie av Kommunal- og
Moderniseringsdepartementet. Hvordan antagelsen om et nytt arbeidsliv kommer til uttrykk
hos departement ansatte, og i departementets organisering.

IV
© Sandra Marie G. Herlung

2014

Tittel: Mot et nytt arbeidsliv i departementet.

Sandra Marie G. Herlung

http://www.duo.uio.no

Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo

V
VI
Sammendrag
Masteroppgaven utforsker hvorvidt og på hvilken måte innslaget av et ”nytt” arbeidsliv
påvirker departementets muligheter for å beholde ansatte, og i hvilken grad antagelser og
forventninger hos de ansatte om et nytt arbeidsliv, kan utfordre grunnleggende byråkratiske
verdier. Videre tar oppgaven for seg hvordan sentralforvaltningen selv har gjort tilpasninger
for å møte disse forventningene om et nytt arbeidsliv, og hvilke konsekvenser dette kan
medføre. Det teoretiske rammeverket er basert på to idealtyper, Webers idealmodell av
byråkratiet, og Heckscher sin modell av postbyråkratiet.

For å se nærmere på de nevnte spørsmålene, har jeg benyttet meg av Kommunal- og
Moderniseringsdepartementet som case. Jeg har gjennomført intervjuer med departement
ansatte for å få innblikk i hvordan de selv vurderer sin arbeidssituasjon og sine muligheter i
departementet. I tillegg består datamaterialet av exit- intervjuer; intervjuer med tidligere
ansatte, samt et utvalg av rapporter og dokumenter.

Funnene tyder på at informantene savner flere muligheter for karriereutvikling innad i
departementet, sammen med flere faglige utfordringer og mer spennende oppgaver enn hva
de opplever som situasjonen i dag. Dette virker også å være bakgrunnen for at noen ansatte
velger å forlater departementet. Mediepress og politisering er i økende grad blitt en del av de
ansattes arbeidshverdag. Dette er med på å utfordre flere grunnleggende verdier hos de
departement ansatte, i større grad enn et nytt arbeidsliv alene.

For å møte forventninger fra ansatte og potensielle medarbeidere om et modernisert
arbeidsliv, har departementet innført moderne arbeidsformer, som teamorganisering og
prosjektarbeid. Departementet har også, ifølge rapporter og dokumenter, fått et økt fokus på
personlig og profesjonell utvikling. Departementet bidrar selv med å endre på den
tradisjonelle organiseringen, for å øke sin konkurranseevne for å kunne rekruttere og beholde
kompetansen de trenger.

Til tross for økt bruk av moderne organisasjonsformer i departementet, er det lite som tyder
på at de tradisjonelle byråkratiske strukturene skal erstattes. Den byråkratiske grunn
strukturen skal heller suppleres med moderne strukturer.

VII
VIII
Forord

Å undersøke hvordan et ”nytt arbeidsliv” kan påvirke departement ansatte og departementets
organisering var interessant for meg på grunna av departementets avgjørende posisjon i
samfunnet. Departementer er det øverste utøvende organet i forvaltningen, og ligger dermed
tett opp til politikken og maktutøvelse. Det arbeidet som blir gjort i departementet har en
direkte eller indirekte effekt på hele befolkningen, og det er derfor essensielt at de har tilgang
og muligheter til å beholde kvalifisert personell, som kan forvalte et godt og stabilt
statsapparat slik at de kan sikre de grunnleggende verdiene som vårt samfunn hviler på.
Samtidig kjemper departementene med hele arbeidsmarkedet om kvalifiserte medarbeidere.
De må derfor kontinuerlig vurdere hvorvidt de gjør en godt nok jobb for å beholde og
rekruttere de rette medarbeiderne.

Å skrive en masteroppgave på fire måneder har vært en lærerik, spennende, men også en
svært smertefull prosess. På bakgrunn av dette vil jeg takke mine fantastiske klassekamerater
som har delt mine oppturer og nedturer gjennom oppgavens utforming. Uten dere ville dette
semesteret vært mye tyngre. En spesiell takk går til min samboer, kjæreste og klassekamerat
Christian, som har holdt ut med meg og gitt meg lite objektive, men hyggelige
tilbakemeldinger. Mamma og Pappa fortjener naturligvis alltid takknemlighet.
Min veileder, Haldor Byrkjeflot, fortjener en særlig stor takk for mange innspill, en god dose
motivasjon og konstruktive tilbakemeldinger. Jeg vil også takke mine informanter som har
stilt opp til intervju, min kontaktperson i Kommunal- og Moderniseringsdepartementet, og
departementet for innpass, informasjon og støtte.

IX
X