Table Of ContentMaster i Medievitenskap: Visuell Kultur
Lyd og bevegelse i
Batman
Om tegneseriens audiovisuelle egenskaper
Hege Bakke
Institutt for Kunst- og Medievitenskap, NTNU
Trondheim, mai 2010
Forord
Da jeg første gang forsøksvis sendte ut en prøveballong og nevnte for mine medstudenter
at jeg kanskje kunne skrive om tegneserier, ble jeg møtt med en reaksjon som overrasket
meg, men som jeg sannsynligvis burde forutsett: småfliring og mer eller mindre dulgte
hentydninger om at her var gutten som skulle skaffe seg en hovedoppgave ved å ha det gøy
(Olav Vaagland 1975: Samfunnet i tegneseriene – og tegneseriene i samfunnet, UiB).
Dette stod å lese i forordet til en hovedfagsoppgave om tegneserier for 35 år siden, og var
faktisk tett opp mot det jeg trodde jeg kom til å skrive i mitt forord. Til min store glede og
delvise overraskelse, derimot, har verken medstudenter, venner eller bestemødre reagert
negativt på mitt valg av tema, tvert imot.
Jeg vil derfor takke venner og familie for støtte og oppmuntring, min snille og tålmodige mor
som alltid har respektert mine valg, mine studiekamerater for interessante diskusjoner og en
morsommere hverdag på Dragvoll, og Andreas Eik for oppmuntrende engasjement og
middager!
En takk retter jeg også til Aud Sissel Hoel for entusiasme og hjelp med avgrensning i et
mylder av ideer i starten av prosjektet.
Ikke minst ønsker jeg å takke min veileder Nina Lager Vestberg for å rette fokuset mitt,
komme med konstruktiv kritikk, engasjement, gode råd og ikke minst for nødvendige
påminnelser om at en master om tegneserier også fortjener en seriøs språkdrakt.
Takk!
Trondheim, 16.05.10
Hege Bakke
Innholdsfortegnelse
1. Innledning ........................................................................................................................... 1
1.1. Problemstilling............................................................................................................. 2
1.2. Bakgrunn ..................................................................................................................... 2
1.3. Hvorfor lyd og bevegelse? ........................................................................................... 6
1.4. Hva er så tegneserier? .................................................................................................. 8
1.5. Hvorfor Batman? Om analysematerialet ..................................................................... 8
1.6. Kort leseguide ............................................................................................................ 13
2. Fremstillinger av lyd og bevegelse i tegneserier .............................................................. 15
2.1. Lyd ............................................................................................................................. 15
2.1.1. Snakkebobler ...................................................................................................... 17
2.1.2. Lydeffekter ......................................................................................................... 19
2.1.3. Mini-case: «Sound Effects» ............................................................................... 23
2.2. Bevegelse ................................................................................................................... 27
2.2.1.
2.2.2.
2.3.
3.
Innad i rutene ...................................................................................................... 28
Mellom rutene .................................................................................................... 31
Lyd, bevegelse, tid og innlevelse ............................................................................... 34
«Batman versus the Vampire» ......................................................................................... 39
3.1.
3.2.
4.
Lyd i «Batman versus the Vampire» ......................................................................... 39
Bevegelse i «Batman versus the Vampire» ............................................................... 46
«A Caper a Day Keeps the Batman at Bay» .................................................................... 57
4.1.
4.2.
5.
Lyd i «A Caper a Day Keeps the Batman at Bay» .................................................... 57
Bevegelse i «A Caper a Day Keeps the Batman at Bay» .......................................... 69
Batman: The Dark Knight Returns ................................................................................... 79
5.1. Lyd i Batman: The Dark Knight Returns .................................................................. 80
5.1.1. Batman gjenfødes ............................................................................................... 80
5.1.2. Lyden får større plass ......................................................................................... 82
5.1.3. Lyd uten grenser ................................................................................................. 84
5.1.4. Fargen av lyd ...................................................................................................... 85
5.1.5. Helikoptre med og uten lyd ................................................................................ 88
5.1.6. Fraværende lyd som en effekt: Arkham Asylum ................................................. 93
5.1.7. Tankeboble + fortellertekst = Tanketekst? ......................................................... 96
5.1.8.
5.1.9.
5.2.
Snakkebobler som sier mer enn teksten sin ....................................................... 98
Unsound effekter .............................................................................................. 101
Bevegelse i Batman: The Dark Knight Returns ...................................................... 103
5.2.1. Sakte film i raske ruter ..................................................................................... 103
5.2.2. Splittede ruter ................................................................................................... 106
5.2.3. Jokerens øyeblikk ............................................................................................. 108
5.2.4. Splash pages ..................................................................................................... 110
5.2.5. Med vind i kappen ............................................................................................ 113
5.2.6. Statisk dynamikk .............................................................................................. 114
5.2.7. Lyd som pådriver for bevegelse ....................................................................... 115
5.2.8. Lyden avslører bevegelsen ............................................................................... 116
5.2.9. Bevegelige billyder .......................................................................................... 118
5.2.10. Fraværende fartsstreker ................................................................................ 121
6. Avsluttende drøfting ....................................................................................................... 123
6.1.
6.2.
7.
Video killed the comic book star? ........................................................................... 126
Veien videre ............................................................................................................. 127
Kilder .............................................................................................................................. 129
7.1. Bøker ....................................................................................................................... 129
7.2. Tidsskriftsartikler..................................................................................................... 131
7.3. Nettsider................................................................................................................... 131
7.4. Analysemateriale ..................................................................................................... 133
7.5. Annet ....................................................................................................................... 133
7.6. Bildeliste .................................................................................................................. 133
1. Innledning
De siste par årene har det dukket opp et «nytt og revolusjonerende» medium kalt motion
comics. Dette er kort fortalt lett animerte tegneserier uten ruteformatet og med lydspor, og ved
å tilføre lyd og bevegelse til tegneserienes tegninger hevder man å forbedre dem (Turoczy
2009). I en pressemelding fra TimeWarner (Warner Bros., eierne av DC Comics), de første til
å bruke begrepet, fremheves formatets evne til å bringe tegneseriene til liv: «‘Warner
Premiere's Motion Comics’ draw on a massive amount of source material to bring a visually
engaging experience to life through the use of subtle movements, voice-overs, sweeping
music scores and stunning comic book artwork» (TimeWarner.com 2008). Tegneserieforlaget
Marvel Comics’ sjefsredaktør, Joe Quesada, føler dette er en meget viktig utvikling av
tegneseriemediet, og han ser på det som en «fantastisk hybrid» mellom tegneserier og
animasjon (Strom 2009). På Marvels egen promoside for Iron Man: Extremis (2010) ber de
publikum spørre seg hvordan en tegneserie som bevegde seg ville sett ut, og mener deres
motion comics er svaret de har ventet på: «Watch and hear your favorite comics, authors and
artists come alive. You've never seen Marvel move like this» (Marvel.com 2010).
Tegneserietegneren Adi Granov kommenterte i forbindelse med lanseringen av Extremis
hvordan dette var en fin mulighet til å tilføre lyd og bevegelse til en allerede god historie:
«Warren [Ellis, forfatteren] writes the kind of characters which can exist outside of comics
just as much as within them, so giving them motion and sound just adds another dimension»
(Mahadeo 2010). Denne dimensjonen mener jeg tegneserier allerede har, og da nettopp i
tilstedeværelsen av visuell og implisert lyd og bevegelse. Begrepet «motion comics» antyder
derimot at dette var noe de manglet, trengte og nå har fått. «Motion Comics are an attempt to
bridge the gap between the static placement of traditional sequencing by adding voice talent,
camera movement and the feeling of animation’s fluidity» (Moreci 2010). Hva skjer da når
man tar bort lesernes del i denne prosessen og fyller igjen gapet med lyd og bevegelser for
dem? «Modsat i filmen tildeles læseren i tegneserien kun meget få midler til den nødvendige
forestillingsvirksomhed, og fornøjelsen i læsningen ligger i høj grad i den selvstændige
fuldendelse av illusionen» (Christiansen 2001: 48). Dette «gapet» er altså et viktig element i
tegneserienes fortellerteknikk, og det er ved selv å fylle det ut at leserne engasjerer seg i
historien og bidrar til fremdriften.
1
1.1. Problemstilling
Uten å gå nærmere inn på fenomenet motion comics vil jeg i denne oppgaven derfor
undersøke lyden og bevegelsen som jeg mener allerede fins i tegneserier, og som leserne har
en stor del i. Lyd og bevegelse mener jeg ikke bare er til stede, men også en viktig del av
tegneseriene og leseropplevelsen. Dette vil jeg vise gjennom analyse av henholdsvis lyd og
bevegelse i tre Batman-serier, hvor jeg vil diskutere på hvilke måter elementene fremstilles,
med hvilken effekt og med hvilket formål. Ved å bruke de samme historiene i analyse av lyd
og analyse av bevegelse vil jeg dessuten få et innblikk i sammenhengen mellom disse
elementene. For å vise at dette ikke er noe moderne påfunn, men alltid har vært iboende i
mediet, vil jeg se på den historiske utviklingen. De tre seriene representerer derfor tre perioder
av den moderne tegneseriens historie. Den historiske utviklingen vil også synliggjøre
elementenes posisjon i mediet, og hvilke konvensjoner som har holdt seg eller forsvunnet.
Denne problemstillingen åpner en rekke underspørsmål. Trenger man fartsstreker for å vise og
oppleve fart, eller lydord for å vise og oppleve lyd? I hvor stor grad kan man si at lyd og
bevegelse henger sammen, eller avhenger av hverandre? Kan man oppleve like mye bevegelse
i en tegneserie som ikke benytter seg av lydelementer, og er det like mye lyd i en serie som
ikke benytter bevegelsesindikatorer? Er disse elementene viktig for tegneserien som
uttrykksform, og i så fall hvorfor; hva gjør de? Hva har elementenes tilstedeværelse å si for
uttrykket og dernest inntrykket? Ikke minst, hva gjør dette for leseropplevelsen, innlevelsen,
flyten og fremdriften i historien og dens troverdighet? Dette er spørsmål jeg vil forsøke å
svare på når jeg undersøker hvordan og i hvor stor grad disse elementene blir fremstilt visuelt
i Batman, og hvordan leserne i sin tur opplever eller oppfatter dem.
1.2. Bakgrunn
Comic art suffers from an extraordinarily narrow image, given the richness and diversity of its
manifestations (Groensteen 2000: 29).
Tegneserier er et medium som oppfattes som flatt, todimensjonalt, statisk, lettlest og enkelt.
Av mange flere grunner, som anvendelse, tema og antatt publikum («use, subject matter and
percieved audience»: Eisner 2008: xi), er det også noe man ser på som masseprodusert,
kommersiell underholdning for barn. Alt dette stemmer, og er antagelig en av årsakene til at
tegneserier ikke er et fag det er skrevet mye om innen akademia. (Dette er tilfellet i Norge,
men i Frankrike og Belgia ser dette ut til å være et større felt, og til en viss grad også i USA,
2
Finland og Danmark.) Problemet er bare at denne beskrivelsen ikke er dekkende for hva en
tegneserie kan være, og faktisk er. Det stemmer at mye er masseprodusert og beregnet på
barn, men det er nok også disse som i størst grad går under beskrivelsen «enkle». Det er lite
hensiktsmessig å dømme tegneseriemediet etter denne type serier. Det fins et stort spenn av
tegneserier, både i form og innhold, og svært mange beregnet på et voksent, modent og
intelligent publikum. Jeg ville derfor heller beskrevet tegneserier som dynamiske og dype,
kompliserte og utfordrende. Mye av bakgrunnen for en slik beskrivelse ligger i innholdet i
historiene, men også, vil jeg argumentere, i den grafiske utformingen og utnyttelsen av det
særegne formatet har tilgang til.
Forskning på tegneserier har hittil gjerne hatt form av studier innen sosiologi,
samfunnsforskning og pedagogikk. Tidlig var det vanlig å se på feltets mottakereffekt, især
dets negative effekter, senere overtok et mer sosiologisk og ideologisk orientert syn, samt
psykoanalysen, og ikke minst semiotikken som ser ut til å ha vært den dominerende retningen
spesielt i Europa (Sande Larsen 2008: 5; Christiansen 2001: 17-29; Magnussen &
Christiansen 2000: 12; Varnum & Gibbons 2001: xiii). Semiotikken sørget for et større fokus
på tegneseriens språk – eller tegneserien som et språk, og ikke minst dens sammenstilling av
ord og bilder. Med unntak av kanskje semiotikken er ikke disse perspektivene nødvendigvis
de som er best egnet for å få frem hvordan formatet formidler sine historier visuelt, og har sett
mest på innholdet i historiene, deres fremstilling av karakterer og miljø (i tillegg til mulige
påvirkninger på leserne og samfunnet). Feltet har vært preget av sosio-historiske og sosio-
kulturelle vinklinger på tegneserier heller enn estetiske betraktninger (Christiansen 2001: 20;
Chute 2006: 1015). En mer formalistisk tilnærming vil kunne vise tegneseriens narrative kraft
(ibid); hvordan historiene drives frem og skaper liv i handlingen og engasjement hos leserne.
Dette betyr ikke at jeg syns innholdet er uviktig, tvert imot, men jeg syns det nå er på sin plass
å fokusere på denne mer grunnleggende delen av tegneserier: det visuelle.
Det er altså ikke gjort særlig mange estetisk baserte arbeider, det være seg analyser eller
teoretiske gjennomganger. De estetiske beskrivelsene som er brukt i forskningen generelt er i
følge Hans-Christian Christiansen (2001: 43) grunnet i andre medier, i et forsøk på å
legitimere en seriøs behandling av tegneseriemediet. Dette ser vi blant annet spor av hos WJT
Mitchell (1994: 93-94), som i sin bok Picture Theory anerkjenner at det fins gode,
kompliserte tegneserieverk. Han trekker blant annet frem en av seriene jeg skal analysere,
Batman: The Dark Knight Returns, som ett eksempel, men hyller den for det han ser som
vellykket bruk av cinematografiske teknikker, heller enn å se på det som en vellykket
3
tegneserieestetikk. Jeg vil ta til orde for å se på tegneserien ut fra dens eget ståsted, og vil ikke
i denne oppgaven i stor grad sammenligne den med andre visuelle medier. På den andre siden
ser det ennå ikke ut til å være spesielt mye ren tegneserieteori å lene seg til:
One can finally see the development of a body of works attempting to assess comics on their own terms,
measuring their worth against their own developed standards and aesthetic principles rather than by the
yardsticks of other related art. This is the most difficult area to write about due to present inadequacies
in the critical vocabulary as definitions of the structural and stylistic principles behind successful comic
art have yet to be formulated. Thus, there is still the tendency to rely on terms borrowed from other areas
of creative expression. Apart from the necessity of forming evaluative terms, there is as well the need to
clarify terms without turning them into constraints (Bongco 2000: 14).
Siden forskning på tegneserier er forholdsvis nytt i forhold til andre medier er det ennå ikke
utviklet et felles akseptert begrepsapparat til bruk i tegneserieteori, og det vil derfor i enkelte
tilfeller være både nødvendig og nyttig å hente inspirasjon og relevante begreper og teorier fra
andre fagfelt som ligger nært opp til tegneseriens narrative teknikker, da spesielt audiovisuelle
medier som film.
I et felt som fra akademikernes side er preget av sosio-historiske/-kulturelle tilnærminger og
stort sett består av antologier (Chute 2006: 1015), er det to praktiserende, amerikanske
tegneserieskapere som skiller seg ut med monografier, og som nettopp har et mer estetisk,
formalistisk eller strukturalistisk utgangspunkt. Den ene av disse er Scott McCloud med
boken Understanding Comics (1993). Her gjør han rede for hvordan tegneserien er bygd opp
og virker, men uten å støtte seg til noe særlig teori, og med en mer intuitiv forståelse som
følge av sin egen praktiske erfaring med mediet. Det eneste verket han henviser til er Marshall
McLuhans Understanding Media (1964), som han også har oppkalt boken sin etter.
Understanding Comics er omfattende og tar tak i de fleste aspekter ved tegneserier, om enn
noe på overflaten. Den andre er Will Eisner, en mann mange ser som mediets (i hovedsak den
grafiske romanens) far eller gudfar (Couch 2008: 1, Irving 2010). Han har endog en egen
tegneseriepris oppkalt etter seg; Eisner Awards. Eisner er kjent for tegneserien The Spirit
(1940), men det var A Contract With God (1978) som førte til at han fant opp begrepet
graphic novel (Schluep, n.d.).1 Han har skrevet to populære bøker om tegneserier, Comics and
1
Dette gjorde han i et forsøk på å distansere boken sin fra begrepet comic books – som han følte var en
upassende term. I ettertid er det en bred enighet om at Art Spiegelmans Maus, Alan Moores Watchmen og ikke
minst The Dark Knight Returns gjorde formatet allment kjent og populært, og førte til at tegneseriene ble ansett
som voksenlitteratur. Alle kom de ut i 1986, et år som ble et vendepunkt for industrien (Schluep, n.d.; O’Rourke
2008; Weiner 2003: xi; Chute & De Koven 2006: 780; Voger 2006: 6-7, 153).
4
