Table Of ContentVictor Hellern • Henry Notaker • Jostein Gaarder
Livssyn
og etikk
Bokmål
RÅDET FOrt V lucRtGÅENDE OPPLÆRING
BIBLIOTEKET
Gyldendal Norsk Forlag 1985
® Gyldendal Norsk Forlag A/S 1984
Denne boka er en revidert utgave av Victor
Hellern, Henry Notaker, Ulf H. Stubbraaten:
LIVSSYN OG ETIKK.
1. utgave utkom på Dreyers Forlag, Oslo
Godkjent av Rådet for videregående opplæring
19. desember 1984.
Printed in Norway
A/S John Grieg, Bergen 1985
ISBN 82-05-15133-4
Illustrasjoner
A-foto 121 Pressens Bild 145
Beeckmann, N. 10 Rustad, Marianne 109
Billedsentralen 40 Samfoto 91, 105, 117, 131, 179
Brierly, Paul 49 Samfoto v/Ole A. Buenget 82
Forsvarets Pressetjeneste 148 Samfoto v/Trygve Bølstad 97, 115, 122, 123
Gyldendals bildearkiv 20, 34, 175 Samfoto v/Ole Lagarhus 72, 129
Heiberg, Sverre 143 Samfoto v/Rune Lislerud 71
Heron Books Ltd/ Samfoto v/Per Anders Rosenkvist 69, 75, 79,
Edito Service S.A. Geneva 158 92, 102
Hilt, Gudrun Brim 154 Samfoto v/Ola Røe 168
Klassekampen 65 Samfoto v/F. Aasum 85
Lind, Asbjørn (collage) 155 Soler, Rolf 133
Lund, Arne Roar 161 The Cinema Bookshop 48
Magritte, René 11 The Swedish NGO secretariat on acid rain 165
Nordli, Tom 57, 61 UPI 143, 146
NPS 142, 144
NTB 9, 27, 28, 42, 44, 52, 59, 62, 87, 89, 95,
104, 113, 125, 135, 136, 140, 143, 144, 145,
146, 157, 167
Det må ikke kopieres fra denne bok utover det
som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om
opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til foto
grafi» og i «Avtale mellom staten og rettighetsha
vernes organisasjoner om kopiering av opphavs-
rettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet».
Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt.
Innhold
Om bruken av boka 4 samfunnsutviklingen 56
Marxismen etter Marx 58
DEL I LIVSSYN 7 Marxismens grunntrekk 60
Virkelighetsoppfatning 60
Hva er et livssyn? 8 Menneskesyn 67
Virkelighetsoppfatning, menneskesyn og Etikk 63
verdisyn 11
Pluralisme og toleranse 12 DEL II ETIKK 67
Teori og praksis 13 Etikk og moral 68
Verdier 70
Humanismen 15
Hva er rett, og hva er galt? 74
Historisk bakgrunn 15
Hensikt, mål og middel 78
Humanismen i antikken 75
Deskriptiv og normativ etikk 82
Renessansehumanismen 17
Samvittighet 84
Opplysningstiden 19
Positiv rett og rettsfølelse 87
Kristen og profan humanisme 22
Ansvar og solidaritet 92
Humanismens grunntrekk 24
Har mennesket fri vilje? 96
Virkelighetsoppfatning 24
Menneskesyn 25
DEL III TEMADEL 101
Etikk 26
Jeg og de andre 102
Kristendommen 31 Trafikk og etikk 103
Livssyn og religion 31 Uærlighet - et økende
Historisk bakgrunn 31 samfunnsproblem 109
Fra disippelflokk til statskirke 33 Ansvaret for mennesker i den tredje
Middelalderen - maktkirke og verden 772
tiggerordener 34 Rasisme og fremmedhat 120
Kristendommens grunntrekk 37
Kvinne og mann 125
Virkelighetsoppfatning 37
Kvinne og mann er likeverdige 726
Menneskesyn 38
Hva er kjærlighet? 130
Etikk 39
Sex og samliv 132
Materialismen 45 Samlivsformer 135
Livssyn og vitenskap 45
Krig og fred 142
Hva er materialisme? 45
Noen årsaker til krig 143
Historisk bakgrunn 46
Militærtjeneste og militærnekting 148
Antikkens atomisme 46
Atomvåpen 153
Epikurs etiske materialisme 47
Den mekaniske materialismen på Teknikk og etikk 157
1600-og 1700-tallet 47 Biologi og etikk - ærefrykt for livet? 759
Naturalismen på 1800-tallet 48 Natur og etikk - grenen vi sitter på 765
Materialismens grunntrekk 50
Mennesket og døden 168
Virkelighetsoppfatning 50
Tør vi snakke om døden? 769
Menneskesyn 57
Eutanasi 772
Etikk 57 ’
Er døden slutten? 7 74
Marxismen 55 Stikkordregister 779
Historisk bakgrunn 55 Kilder 182
Sosialismen før Marx 55
Marx’ tanker om
Om bruken av boka
Hva sier læreplanen om faget religion?
Faget religion er delt inn i tre disipliner:
• Levende religioner
• Kristendom
• Etikk og livssyn
Læreplanen setter opp som noen av målene for faget religion at
elevene skal
• utvikle evnen til å leve seg inn i, forstå og respektere
religiøse og etiske verdier.
• bli stimulert til varig interesse for aktiv holdning til livsspørs
mål og samfunnsproblem.
• bli konfrontert med rådende problemstillinger i dagens
moral- og livssynsdebatt.
• få drøftet og kastet lys over sine egne fundamentale
livssynsproblemer.
For å nå dette målet har læreplanen følgende emneliste for
etikk og livssyn:
• Viktige livssyn og verdiholdninger i vårt samfunn
• Etiske begreper og grunngivninger
• Etiske problemområder
Om boka «Livssyn og etikk»
Boka er delt inn i tre hoveddeler:
1 Livssyn
2 Etikk
3 Temadel
Det framgår klart hva som er den løpende læreboktekst og
hva som er utfyllende tekster. De utfyllende tekstene er trykt
på to spalter. I etikkdelen innledes hvert underkapittel med en
fortelling som er satt på grå bunn. Disse fortellingene er en del
av lærebokteksten.
4
Læreboka behandler fire livssyn: Humanisme, kristendom,
materialisme og marxisme. Kapitlene er bygd opp ut fra samme
disposisjon: a Historisk bakgrunn, b Grunntrekk som består av:
Virkelighetsoppfatning, Menneskesyn og Etikk.
Temadelen har sammenbindende læreboktekst og en rekke
tekster til belysning av temaet ut fra ulike livssyn. Det er i alt
fem områder som er behandlet. Alle emneområdene har en
rekke underkapitler som gjør dem godt egnet til gruppearbeid.
Arbeidsmåter
Læreboka skal kunne brukes til alle aktuelle metoder:
• Kateter- eller tavleundervisning
• Klasse- eller samtaleundervisning
• Individuelt studie- og oppgavearbeid
• Gruppearbeid
Hjelpemidler
Som hjelpemidler har læreboka tre ulike oppgavetyper:
A-oppgaver, som står i margen. A-oppgavene kan være
assosiasjonsoppgaver som skal utdype lærebokteksten. Disse
oppgavene er ikke primært ment å være oppgaver til gruppear
beid, men til samtale.
B-oppgavene er ment som oppsummeringsspørsmål. De skal
tjene til hjelp - både for lærer og elev - ti) å kontrollere at de
vesentligste sider ved stoffet er oppfattet og lært. Disse
oppgavene kan brukes i skriftlige prøver.
C-oppgavene er oppgaver egnet ti! individuelt studiearbeid
eller som gruppearbeid. Spørsmålene bygger i stor grad på de
tekster som supplerer lærebokteksten, og som er spesielt egnet
til analyse. Spørsmålene skal være utgangspunkt både for
samtaler som krever en viss grad av kunnskap, og som stiller
krav til selvstendig, kritisk og personlig vurdering.
Litt om arbeidsmetoder
I et forord er det umulig å gi en detaljert lærerveiledning, men
det bør understrekes at all pedagogikk forutsetter variasjon i
metoder for å bli engasjerende. Alle lærere har vel også erfart
at det er stoffet som må bestemme metoden.
Vi vil antyde følgende progresjon:
1 Motivasjonsdel: Bruk av bildestoff og fortel
lingene i Etikkdelen.
2 Kunnskapsdel: Lærerens bruk av lærebokstoffet
+ tilleggsstoffet for å gi oversikt
5
og forståelse ved hjelp av tavle
eller skriftprosjektør.
3 Samtaledel: Her utnyttes A-oppgavene samt
lærebokstoffet.
4 Gruppearbeid: C-spørsmålene + lærerens egne
spørsmål og tekster danner
grunnlaget for arbeidet.
5 Evaluering: B-spørsmålene -1- lærerens egne opp-
gaveformuleringer som kan gjøre det
mulig å bruke åpne bøker, er utgangs
punktet for en eventuell skriftlig
prøve som støtte for karaktergivningen
i et muntlig fag.
Hvilket stoff man skal starte med, bør lærer og elever bli
enige om i fellesskap. Det kan være naturlig å følge bokas
disposisjon.
Pensum
Læreplanen antyder at elevene som pensum skal ha arbeidet
med
• ulike problemområder av individualetisk og sosialetisk ka
rakter.
• grunndrag av kristen etikk.
I tillegg vil vi nevne at de også bør ha arbeidet med
• viktige livssyn og verdiholdninger.
På bakgrunn av dette er det klart at læreboka ikke bør leses i
sin helhet. Læreren må i samråd med elevene velge ut det stoff
klassen vil konsentrere seg om. Vi vil antyde at det synes
rimelig å fordype seg i ett livssyn og ett etisk tema i temadelen,
mens etikkdelen bør leses i sin sammenheng.
Vi ønsker lykke til i arbeidet med boka!
Jostein Gaarder, Victor Hellern og Henry Notaker
6
Del 1
Angår det dej kanske
vad jag gor?
Och vad jag tanker?
Angår det mej kanske
vad du gor?
Och vad du tanker?
Angår vi varandra kanske?
Du och jag och alla vi
som råkar leva hår
just nu
och som det hanger på
hur det ska bli i vårlden
Angår vi varandra kanske?
Kanske det ja
Kanske
Ingrid Sjdstrand
7
Hva er et livssyn?
Da Kim var sytten år, brøt krigen ut. Tyske militærstyrker
rykket inn i Danmark, og kostskoleeleven Kim Malthe-Bruun
oppdaget hvordan en fremmed makts okkupasjon knuste
viktige menneskelige verdier. Året etter, i 1941, drog han til
sjøs, men høsten 1944 gikk han igjen i land i Danmark og ble
med i det illegale motstandsarbeidet. Noen måneder senere ble
han arrestert av tyskerne, og i april 1945 ble han dømt til døden
og skutt.
Det var ikke uvanlig at ungdom kastet seg inn i kampen mot
nazistenes diktatur. Hadde det vært i dag, var det kanskje deg
og dine kamerater det gjaldt. Hvordan tror du at du ville ha
møtt meldingen om dødsdorrv? Hva ville du ha skrevet når
fangevokterne rakte deg papir og blyant så du kunne sende et
siste brev til dine nærmeste?
Vi vet hva Kim skrev. I det siste brevet til moren het det blant
annet:
«Jeg ble i dag sammen med Jørgen, Niels og Ludvig stilt for en
krigsrett. Vi ble dømt til døden. Jeg vet du er en sterk kvinne, og
du vil tåle det, men du skal forstå det. Jeg er bare en liten ting, og
min person vil snart være glemt, men den idé, det liv, den
inspirasjon som fylte meg, vil leve videre. Du vil treffe det overalt
- i trærne om våren, i mennesker du møter, i et kjærlig lite smil.»
I mars 1983 ble Marianella Garcia Villas drept av de militære
styrkene i den mellomamerikanske republikken El Salvador. I
flere år hadde en borgerkrig pågått mellom regjeringsstyrkene
og opprørsgeriljaen. Samtidig hadde grupper fra hæren og
ytterliggående bevegelser bortført og drept tusener av mennes
ker. Den unge advokaten Marianella startet en menneskerettig
hetskomité for å etterforske tilfeller av forsvinninger og tortur.
Derfor kom hun i 1980 på terrorgruppenes «dødslister»; hun
visste at livet stod i fare.
Hvordan svarer man på en slik trussel? Marianella svarte
med å fortsette kampen. I begynnelsen av 1983 drog hun inn i et
konfliktområde for å utføre et oppdrag for menneskerettighets-
komiteen. Hun kom aldri tilbake. Men i et brev fra 1980 kan du
lese hva som drev henne:
8
«Det er for livet jeg kjemper, det virkelige og nyttige. Jeg
ønsker ikke å dø, men jeg har levd så nær døden og sett dens
virkninger at jeg nå ser på den som en naturlig sak. Vi må alle en
gang dø, men det vil alltid skje for tidlig for ham eller henne som
intenst ønsker å leve. Hvert minutt som går har en mening, en
større dybde enn noe annet, selv om det kan se dagligdags og
rutinemessig ut. Ethvert vindpust, enhver sang fra sirissen og
duens flukt er som et dikt.
Jeg vet at de som kjemper for rettferdighet, de vil alltid eie
sannheten og få Guds hjelp, de vil ha framgang og få sannheten
til å lyse.
Det er bedre å være mye enn å ha mye.»
Marianella og Kim kjempet for ideer og verdier de trodde på.
De ofret til og med livet for det de mente var rett. Men et
livssyn har ikke bare med krig og dramatiske situasjoner å
gjøre, med heltemodige bedrifter og store ideer. Livssyn angår
også de nære ting, forholdet til vennene dine, til arbeidet, til
fritiden. Og gleden over selve livet. Duens flukt er som et dikt,
skriver Marianella i brevet. Og mens Kim sitter i en fengselscel
le og venter på døden, skriver han om trærne om våren og et
kjærlig lite smil.
Men er vi nødt til å stå ansikt til ansikt med døden for å
oppleve livet? Må vi se våre ideer og idealer truet eller tråkket
ned før vi opplever dem?
Kim Malthe-Brun Marianella Garcia Villas
9
Er vi nødt til å stå ansikt til ansikt med døden for å oppleve livet? Må vi se våre ideer og idealer
truet eller tråkket ned før vi opplever dem?
Benny Andersen
Svantes lykkelige dag
Se, hvilken morgenstund! Sang under brusebad.
Solen er rød og rund. Hun må vist være glad.
Nina er gået i bad. Himlen er temmelig blå.
Jeg spiser ostemad. Det ka jeg godt forstå.
Livet er ikke det værste man har Lykken er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar. og om lidt er kaffen klar.
Blomsterne blomstrer op. Nu kommer Nina ud,
Der går en edderkop. nøgen, med fuktig hud,
Fuglene flyver i flok kysser mig kærligt og går
når de er mange nok. ind for at re’ sit hår.
Lykken er ikke det værste man har Livet er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar. og om lidt er kaffen klar.
Græsset er grønt og vådt.
Bierne har det godt.
Lungerne frådser i luft
Åh, hvilken snerleduft!
Glæden er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.
10
