LAST NED PDF

44 Pages·2017·4.68 MB·Norwegian

FORSKNING OG NY KUNNSKAP OM BARNEHAGE
2017
FYSISK LEK
Korleis kan vi vite om
SMITTER
dei minste trivst
/24
i barnehagen?
/05
Hvorfor snakker vi ikke
lenger om omsorg
i barnehagen?
/20
/10
Når gode intensjoner
kolliderer med
hverdags-
livet!
innhold
04 Mye å glede seg over i 2017
TEMA: TRIVSEL OG HELSE
05 Korleis kan vi vite om dei minste trivst i barnehagen
07 Det er viktig å ta bekymring på alvor
09 Det hjelper ikke å vaske lekene i barnehagen
Vetuva 10 Når gode intensjoner kolliderer med hverdagslivet
er et forskningsmagasin for alle
13 God kvalitet er viktig for de meste sårbare barna
som jobber i barnehagen. Magasinet utgis
av Utdanningsdirektoratet og baserer seg på
TEMA: LEDELSE OG PRAKSIS
resultatene fra kvalitetssikret skandinavisk
forsking om barnehager. Med Vetuva ønsker 14 Pedagogiske ledere har en krevende dobbeltrolle
vi å bringe forskning og praksis tettere sam­ 17 Vanskelig å finne balansen mellom barnets
men for å sikre at kunnskap deles – og utgjør og fellesskapets behov
en forskjell. Bakerst i magasinet finner du fire 20 Hvorfor snakker vi ikke lenger om omsorg i barnehagen?
dialogkort som dere kan bruke som utgangs­ 23 Pedagogisk dokumentasjon skal ikkje vere eit glansbilete
punkt for faglige refleksjoner over temaene
i årets magasin. Forskningsmagasinet utgis
TEMA: FYSISK AKTIVITET
årlig og sendes til alle landets barnehager.
24 Fysisk lek smitter
Vetuva finnes også i en digital utgave for at
du skal kunne lese og dele artiklene på mobil
TEMA: ARBEIDSMÅTER
og nettbrett. Les magasinet på vetuva.udir.no!
26 Trenger vi entreprenøriell læring i barnehagen?
29 Barnehagen må ta vare på barns engasjement for naturen
32 Noen barn trenger hjelp til å leke
TEMA: ROM OG MATERIALITET
Vetuva
34 Ønskjer å så frø av miljøbevisstheit
FORSKNING OG NY KUNNSKAP OM BARNEHAGE
© 2017 Utdanningsdirektoratet
Ansvarlig redaktør: Helge Lund 38 FORSKINGSDATABASEN
Redaktør: Marianne Løken
39 FORSKINGSOVERSIKT
Redaksjon: Marianne Løken, Maria Bakke Orvik, Solveig
Helene Aksnes, Peter Tryggestad, Eva Svihus Borgersen 40 NY RAMMEPLAN
Design: Tank Design
41 TIPS OG RESSURSER
Design 2017: Anagram Design
Trykk: 07 Media DIALOGKORT
Foto: Freddy Wike
Foto side 11, 12, 15, 16, 17, 20, 28, 33:
Jannecke Sanne Normann/Udir
Foto side 8, 18, 21, 22: Tine Poppe/Udir
Omslagsfoto: Thinkstock
Opplag: 20 000
ISSN: 1894-5090 (trykt)
ISSN: 1894-5104 (online)
Copyright: Det må ikke kopieres fra dette nummeret ut over det som er tillatt etter
bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»
og «Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av
opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet».
Det er viktig å
ta bekymring
på alvor
/07
04 Mye å glede seg over i 2017
TEMA: TRIVSEL OG HELSE
05 Korleis kan vi vite om dei minste trivst i barnehagen
07 Det er viktig å ta bekymring på alvor
09 Det hjelper ikke å vaske lekene i barnehagen
10 Når gode intensjoner kolliderer med hverdagslivet
13 God kvalitet er viktig for de meste sårbare barna
TEMA: LEDELSE OG PRAKSIS
14 Pedagogiske ledere har en krevende dobbeltrolle
17 Vanskelig å finne balansen mellom barnets
og fellesskapets behov
20 Hvorfor snakker vi ikke lenger om omsorg i barnehagen?
23 Pedagogisk dokumentasjon skal ikkje vere eit glansbilete
TEMA: FYSISK AKTIVITET
Trenger vi entre-
24 Fysisk lek smitter
prenøriell læring
TEMA: ARBEIDSMÅTER i barnehagen?
26 Trenger vi entreprenøriell læring i barnehagen?
/ 26
29 Barnehagen må ta vare på barns engasjement for naturen
32 Noen barn trenger hjelp til å leke
TEMA: ROM OG MATERIALITET Barnehagen må
Noen barn trenger
34 Ønskjer å så frø av miljøbevisstheit
ta vare på barns
hjelp til å leke
engasjement for
38 FORSKINGSDATABASEN / 32
naturen
39 FORSKINGSOVERSIKT
/ 29
40 NY RAMMEPLAN
41 TIPS OG RESSURSER
DIALOGKORT
Pedagogiske
ledere har en
krevende
dobbeltrolle
/ 14
Vetuva 2017
Mye å glede seg over i 2017
Hurra for 10 år med skandinavisk
forskningskartlegging – og ny rammeplan
for barnehagen!
Den fjerde utgaven av forskningsmagasinet Vetuva bygger på den tiende undersøkelsen
som kartlegger og vurderer skandinavisk forskning i barnehagen. Dette innebærer at vi
i dag har oversikt over 749 forskningspublikasjoner om barnehage, publisert av skandi-
naviske forskere i perioden 2006–2015. Oversikten finner du på nettstedet nb-ecec.org,
som er omtalt på side 38–39 i magasinet. Nettstedet relanseres i ny og mer brukervennlig
design i løpet av høsten. Gled deg!
I årets kartlegging ble det identifisert 1330 studier i søkeprosessen. Av disse ble 119
skandinaviske studier på barnehage inkludert i kartleggingen. Disse er nærlest av et panel
med aktive og erfarne forskere fra hele Skandinavia. Av disse 119 studiene er 40 studier
gjennomført av norske forskere. I forbindelse med 10 årsjubileet tillater vi oss et raskt
tilbakeblikk. Kartleggingen av Skandinavisk barnehageforskning fra 2006–2015 viser mer
enn en dobling i antall inkluderte studier i løpet av perioden. Mer spesifikt økte antall
studier fra 50 studier i 2006 til 119 studier i 2015. Trenden er altså tydelig: Det forskes
mye på barnehage i de skandinaviske land. Og noe av denne forskningen kan du lese om
i denne utgaven av Vetuva.
Årets studier viser en stor spredning i forskningstemaer, men vi finner et overordnet
fokus på pedagogisk praksis og læring. Det dreier seg for eksempel om studier som under-
søker hva som karakteriserer pedagogers dokumentasjonspraksis, slik flere av artiklene i
årets utgave også handler om. Dette fører oss over på en annen viktig begivenhet i 2017:
Barnehagen har fått ny rammeplan! Vetuva markerer innføringen av ny rammeplan med
et eget oppslag på side 40 i magasinet. Vi har videre forsøkt å vise ulike koblinger mellom
enkelte av artiklene og relevante områder i rammeplanen – og knytter årets dialogkort til
rammeplanen. Vi håper artiklene og dialogkortene i Vetuva kan gi dere nyttige innganger
til rammeplanen, men vi kan aldri gjenta det ofte nok: Vetuva skal ikke servere svar med to
streker under. Vetuva skal formidle nyere forskning og inspirere ansatte i barnehagen til å
stille spørsmål ved egen praksis.
Utover spennende artikler om pedagogisk ledelse og praksis, kan du blant mye annet
lese om bærekraftig utvikling i artikkelen om barns engasjement for naturen på side 31–33.
Bærekraftig utvikling er løftet frem som et eget underkapittel i rammeplanen. Dette er
også et av temaene vi løfter frem i dialogkortene med egne spørsmål som knyttes opp
til rammeplanen.
Vi minner om at både artikler og dialogkort finnes i digital versjon på vetuva.udir.no.
4
7 / Les og del!
01
2
A
V God leselyst!
U
T
E
V Hilsen Vetuva-redaksjonen
5
0
Mye å glede seg over i 2017

/
E
S
L
E
H

G
O

L
E
Korleis kan vi S
V

vite om dei minste I
R
T
trivst
i barnehagen?
Forskarane har lytta til det som ikkje
vart sagt, for å finne ut om dei yngste
barna trivst i barnehagen.
Tekst: siw ellen jakobsen
– I ei tid der stadig fleire barn hagen? Denne utfordringa tok forska­ Etterpå vart dette notert ned så nøy­
frå eitt til tre år går i barnehagen, er rane Monica Seland og kollegaene Åse aktig som mogleg.
trivsel svært viktig. Rett og slett fordi Bratterud og Ellen Beate Sandseter. – Målet for oss har vore å leve oss
trivsel er heilt grunnleggjande for at Dei valde å bruke ein observasjons­ inn i korleis det er å vere dette barnet
barn skal kunne leike, lære og utvikle metode som baserer seg på at forska­ i denne barnehagen. Ved at vi sjølve
seg på ein positiv måte saman med ren prøver å sjå og forstå verda med er menneske med eigne erfaringar,
andre barn og tilsette i barnehagen. barnets auga. kan vi med stor grad av sikkerheit
Det hevdar forskar Monica I alt 18 barn på eitt og to år, i ni tolke barnets uttrykk for glede,
Seland, som baserer si utsegn på ulike barnehagar, vart observerte i frustrasjon, apati, osv. Dermed får vi
ein gjennomgang av internasjonal éin time kvar. Forskarane sat tilbake­ ei forståing for det barnet uttrykkjer
forsking. trekte i rommet, som ein «beskjeden gjennom kropp, gestar og mimikk.
gjest» og følgde barnet med auga. Vi har prøvd å lytte til det som ikkje
LEVER SEG INN I DET VESLE BARNET Dei var merksame på kva barnet blir sagt, fortel Seland.
Dei største barna kan forskarane gjorde, kven det var i samspel med,
intervjue om trivsel. Men korleis kan korleis samspelet gjekk føre seg, og DEI FLESTE HADDE DET BRA
5
vi vite om dei aller yngste barna, dei kva følelsar barnet uttrykte – og kva I hovudsak såg forskarane barn som

som ikkje kan snakke, trivst i barne­ følelsar dette skapte i forskaren. hadde det bra. Men dei såg også barn /
– Set deg ned ein halv
time eller ein time og
følg eitt enkelt barn
med auga.
som ikkje vart sett, eller som ikkje – Det kunne vere når barnet tok oppleve denne flyten, så må dei ha ein
vart forstått, og som gjekk mykje initiativ til eit leikande samspel, og grunnleggjande tryggleik i fellesska­
åleine, fortel Seland. andre barn eller dei tilsette følgde pet. Da kan dei utforske omverda på
I dei situasjonane der det såg opp. Eller dersom barnet ønskte å eigne premissar. Trivsel og tryggleik
ut som om barn treivst, handla det utforske, til dømes sanda i sandkassa, heng tett saman, fortel Seland.
mykje om gode sosiale relasjonar. Det såg vi at barnet strålte dersom dei
kunne vere i samspel med dei tilsette, andre vart med på dette. Vi forstod EIN METODE FOR BARNEHAGANE?
med andre barn, eller i ein gruppe­ da kva barnet ønskte, og gjekk inn Metoden forskarane har brukt, er
aktivitet som ei samlingsstund. i situasjonen saman med barnet. enkel, og han kostar ingenting. Seland
Da dei analyserte observasjo­ oppfordrar barnehagepersonalet sjølv
nane, oppdaga dei at sterke uttrykk KAN ÒG TRIVAST ÅLEINE til å bruke metoden.
for trivsel ofte kom til syne når barnet Forskarane såg òg barn som sat åleine, – Set deg ned ein halv time eller
delte felles fokus, felles følelsar og djupt konsentrerte om ein gjenstand, ein time og følg eitt enkelt barn med
felles intensjonar med andre barn midt i rommet, der det var masse akti­ auga. Etterpå skriv du ned alt så detal­
og med dei tilsette. At dei var saman vitetar, og det skjedde mykje. jert som mogleg. Korleis trur du det er
om det same. – Her såg vi ikkje barnet le, stråle å vere Per eller Kari i din barnehage?
6
/ eller hoppe av garde, som er dei tyde­
e
s legaste teikna på trivsel. Vi diskuterte
l
e Kjelde:
h derfor: Er dette trivsel? Forskarane
g valde å tolke dette som trivsel. Seland, M., Sandseter, E.B.H. og Bratterud,
o Å. (2015). One-to three-year-old children’s
l – Vi veit at når vi menneske
e experience of subjective wellbeing in day
s blir oppslukte av ein aktivitet, kan
v
i care. Contemporary Issues in Early Childhood
r vi komme i ein tilstand av flyt der vi
t7 gløymer tid og stad og er djupt kon­ 16(1), 70-83.
01
A 2 sentrerte. Det kan kjennast som ein
V
U sterk og god følelse. Skal barn kunne
T
E
V
7
0

/
E
S
L
E
H

G
O

L
E
S
V
I
R
T

!
r
o
v
l
a

å
p
Det egr å ta
viktimring
beky
Føler du som jobber Barn som det var vedvarende De bør også ha blikk for barns
bekymring for i barnehagen, fikk flere psykiske helse, sosiale problemer,
i barnehagen, en
problemer da de startet på skolen språk og trivsel, sier forsker Birgitta
vedvarende uro for
enn barn som det var liten eller ingen Svensson.
hvordan et barn har bekymring for. Dette kommer fram
i en stor studie fra Sverige. UNIK STUDIE
det hjemme? Da er det
Studien viser at barnehage­ Forskerne følger tre grupper barn:
viktig å ta bekymringen
personalet sitter på mye informasjon, De som barnehagepersonalet ikke har
på alvor, viser en og de har et godt blikk for ulike vært urolig for, de som det har vært
aspekter ved barnet utvikling. noe uro for, og de som det har vært
svensk studie.
– Derfor er det viktig at de som vedvarende uro for. Disse barna følges
jobber i barnehagen, er oppmerk­ så videre når de startet på skolen.
somme på mange ulike aspekter Dataene er samlet inn gjennom en
Tekst: siw ellen jakobsen 7
ved barnets utvikling. spørreundersøkelse som er besvart

/
Dessverre viser studien at
den omfattende kunnskapen
personalet sitter på, ikke
blir brukt godt nok.
av barnehagelærere, barnehage­ Det kan være fordi det er lite kon­
styrere og foreldrene til i alt 2021 tinuitet i levering og henting, eller Kilde:
barn i Karlstad kommune i Sverige. at de ikke kommer på utviklings­ Svensson, B., Andershed, H. og Janson,
Svensson mener det er første samtaler. S. (2015). A Survey of Swedish Teachers’
gang forskere følger med på hvor­ Concerns for Preschool Children at Risk of
dan det går videre i livet med barn KUNNSKAPEN BLIR FOR LITE BRUKT Maltreatment. Early Childhood Education
som barnehagepersonalet har vært Dessverre viser studien at den omfat­ Journal 43(6), 495–503.
bekymret for. tende kunnskapen personalet sitter
på, ikke blir brukt godt nok.
HAR MINDRE KONTAKT MED Barnehagen gir kun meldinger
FORELDRENE til barnevernet der det er uro over
Når personalet har vedvarende lang tid. Og selv i disse tilfellene er
bekymring for et barn, er det ofte det bare en fjerdedel av bekymrin­
barn fra familier hvor foreldrene gene som det blir meldt fra om.
8 I ny rammeplan for barne­
/ har lav inntekt og utdanning, viser I hvert femte tilfelle hadde barne­
e hagen under kapittel 1 Barne­
s studien. Det er også en høyere andel hagen tatt det opp med foreldrene.
el hagens verdigrunnlag, fremgår
h barn som er født utenfor Sverige Svensson mener at kunnskapen
g i denne gruppen. fra studien kan brukes til å utvikle det at personalet skal kjenne
o til opplysningsplikten til
l Når personalet er urolige, viser samarbeidet mellom barnevernet
e barne vernet. Videre fremgår
s det seg at det ofte handler om svik­ og barnehagene.
v det under Kapittel 2, Ansvar
i
r tende kontakt med barnets foreldre Det gjelder både den informasjo­
t og roller, at styrer skal sikre
7 over tid, forteller Svensson. nen barnehagen gir barnevernet, og
01 at barnehagen har innarbeidet
A 2 – Det kan være at foreldrene hvilken hjelp barnet kan få i hjemmet rutiner for samarbeid med
V
U ikke er så engasjerte i barnet sitt. og i barnehagen.
T barnevernet.
E
V
9
0
Det hjelper ikke å

vaske lekene
/
i barnehagen E
S
L
E
H
Den beste måten å holde virus borte
G
fra barnehagen på er å holde syke barn O

hjemme, mener Tobias Ibfelt. L
E
S
V
Tekst: siw ellen jakobsen
I
R
T
– God håndhygiene er svært Særlig gjaldt dette luftveisvirus
viktig både hos barn og voksne. Men som gir forkjølelse. De fleste befant VIRUS OG BAKTERIER ER DE
det aller viktigste rådet er at forel­ seg på leketøy som er lagd av stoff, og VANLIGSTE ÅRSAKENE TIL
drene holder barna hjemme når de er som ikke kan vaskes, for eksempler INFEKSJONSSYKDOMMER
syke, sier forskeren. bamser. Også sofaer, dyner og puter Virus forårsaker sykdom ved at de
– De ansatte i barnehagene må inneholdt mange spor av virus. invaderer en vertscelle og formerer seg
ikke kvie seg for å si fra til foreldrene På plastleketøy og andre glatte ved hjelp av den. Virussykdommer er
svært smittsomme. De behandles van­
når barnet begynner å vise tegn til leker fant han mindre virus. Unntaket
ligvis av kroppens eget immunforsvar.
sykdom. var matleker, for eksempel en leke­
Legen og forskeren har under­ pizza, som barna ofte har i munnen. En bakterie er en encellet mikroorga­
søkt 23 barnehager i to danske Det var heller ikke mange virus å nisme som er i stand til å formere seg
kommuner. Han lette etter mikro­ finne på bord og stoler i barnehagene. selvstendig ved deling. De finnes overalt
i naturen. De fleste er uskadelige, noen
organismer, det vil si bakterier og
er også nyttige, og noen er sykdoms­
spor av virus. Det er ganske krevende VASKING EN GANG I MÅNEDEN
fremkallende. Bakterieinfeksjoner kan
å forske på virus. De er små og lette HADDE INGEN EFFEKT behandles med antibiotika.
og henger ofte lenge i luften før de I en annen studie har Ibfelt gjort
fester seg. Bakterier er mye enklere forsøk for å se om profesjonell vask
å studere. De er mye større og har og desinfisering av leker gjorde noen
en tendens til å falle hurtig ned på forskjell på mengden virus i barne­
Kilde:
en flate. hagen. I halvparten av barnehagene
Ibfelt, T., Engelund, E.H., Permin, A.,
ble lekene sendt til et vaskefirma en
Stenløkke Madsen, J., Schultz, A.C. og
BAMSEN ER EN VERSTING gang om måneden. I den andre halv­
Percival Andersen, L. (2015). Presence
Ibfelt målte nivået av bakterier og parten ble lekene ikke vasket. Den
of Pathogenic Bacteria and Viruses in
virus flere steder i barnehagene. Han månedlige vaskeordningen viste seg
the Daycare Environment. Journal of
å ikke ha noen effekt.
fant mange bakterier, både luftveis­
Environmental Health 78(3), 24–29.
Virus brytes raskt ned i miljøet.
bakterier og tarmbakterier, på toalet­
Ibfelt mener at om vasking skulle hatt
ter, kjøkken og i lekeområdene i alle Ibfelt, T., Engelund, E.H., Schultz, A.C. og
en effekt, måtte lekene vaskes mye
barnehagene. Men ingen av disse var Andersen, L.P. (2015). Effect of cleaning
oftere, sannsynligvis daglig. Det er det
sykdomsfremkallende. and disinfection of toys on infectious 9
ingen som har tid til. Han mener det
Sykdomsfremkallende virus var diseases and micro-organisms in daycare
er andre metoder for å unngå sykdom /
det derimot langt flere av. nurseries. Journal of Hospital Infection
som heller bør prioriteres.
89(2), 109-115.
Når gode intensjoner
kollid e r e r

med hverdagslivet
0
/ 1
e
s
l
e
h
g
o
l
e
s
v
i Hvordan det materielle
r
t
t er tenkt i bruk, og hvordan
7
01 menneskene faktisk bruker det i
2
A
V praksis, harmonerer ikke alltid.
U
T
E
V