KUNSTEN Å OPPRØRE Faraonisk symbolbruk i revolusjonær egyptisk gatekunst Hanne Sveian ...

124 Pages·2016·3.04 MB·Norwegian

by  Hanne Sveian

KUNSTEN Å OPPRØRE
Faraonisk symbolbruk i revolusjonær egyptisk gatekunst

Hanne Sveian

MØNA 4590 – Masteroppgave i Midtøsten- og Nord-Afrikastudier
ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk

60 studiepoeng

UNIVERSITETET I OSLO

Vår 2016
i
ii
iii
KUNSTEN Å OPPRØRE
Faraonisk symbolbruk i revolusjonær egyptisk gatekunst

iv
© Hanne Sveian
2016
KUNSTEN Å OPPRØRE
Hanne Sveian
https://www.duo.uio.no/
Trykk: Webergs Printshop
v
vi
vii
Sammendrag
Den arabiske våren kom til Egypt 25. januar 2011, og brakte med seg et tilnærmet ukjent
fenomen for den egyptiske offentlighet, nemlig gatekunsten. Den visuelle kommunikasjonen
som fantes i det offentlige rom var før dette preget av regimepropaganda og kommersiell
reklame. Med gatekunsten skjedde et uventet skifte i den offentlige visuelle
kommunikasjonen, hvor de tidligere så regimevennlige veggene nå ble preget av
revolusjonære kontrabeskjeder og oppdateringer om opprøret.

Faraonisk symbolbruk var blant de kunstneriske grep som noen av opprørskunstnerne benyttet
seg av. Denne avhandlingen søker å finne svar på hvorfor faraoniske symboler ble tatt i bruk i
den egyptiske, revolusjonære gatekunsten, hvordan slik symbolbruk påvirket gatekunstens
innhold, og hva som skjedde med iakttakere da de ble eksponert for faraoniskpreget
gatekunst.

Sentralt i avhandlingen står den kollektive erindring. Dette er fellesskapets minner som vi er
koblet til i kraft av å være medlemmer av en kultur. Disse minnene kan bli levendegjort for
oss gjennom påminnelser, og kan eksempelvis bli trigget i oss av symboler. Oppgavens
hypotese er at gammelegyptiske symboler ble inkorporert i den revolusjonære gatekunsten for
å kommunisere felles identitet og opphav, som igjen var ment å vise vei i en omveltende tid.
Disse antakelsene er langt på vei blitt bekreftet. Hovedfunn viser at gatekunstneren som her er
intervjuet hadde intensjoner om å knytte bånd mellom egyptere av alle lag gjennom å minne
iakttakerne om deres kulturtilknytning og nasjonens historie, slik at kunsten kunne fremme
fellesskapsfølelser og bidra til økt engasjement i revolusjonen. Undersøkelsen viser også at
den faraoniskpregede gatekunsten fremmer stolthetsfølelser hos de intervjuede betrakterne, og
at denne typen kunst får et ekstra lag av betydning som gjør at den får en særstilling hos
informantene. Oppgaven antyder at kulturarven ble brukt som virkemiddel i politisk kamp i
moderne tid, noe som i stor grad bekreftes fra både kunstnerens og betrakternes hold.

viii
ix