Jenter og ADHD

108 Pages·2014·0.87 MB·Norwegian

Jenter og ADHD
Uttrykk og forutsetninger for gode tiltak

Katrine Helgesen Sletten

Masteroppgave i pedagogisk-psykologisk rådgivning

Pedagogisk Forskningsinstitutt
Det Utdanningsvitenskapelige Fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

Vår 2014
II
”Vi er sannsynligvis ikke flinke nok til å ta jenters vansker på alvor. Vi må alle bli mer
bevisste på og lydhøre for det vi selv observerer, det som jentene forteller og det vi hører om
jenters situasjon i hverdagen” (Langlete, 2004, s. 128).
III
© Katrine Helgesen Sletten

2014

Jenter og ADHD: Uttrykk og forutsetninger for gode tiltak

Katrine Helgesen Sletten

http://www.duo.uio.no

Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo

IV
Sammendrag

TITTEL:
Jenter og ADHD: Utrykk og forutsetninger for gode tiltak

AV:
Katrine Helgesen Sletten

EKSAMEN:
Masteroppgave i pedagogikk
Studieretning pedagogisk-psykologisk rådgivning

SEMESTER:
Vår 2014

STIKKORD:
Jenter
ADHD
Uttrykk/kjennetegn/symptomer
Tiltak

V
Problemområde
Temaer rundt ADHD har i alle år vært preget av et dominerende fokus på gutter, noe som
viser seg tydelig innenfor forskningen. Her finner man et overtall av studier som ser på ulike
utfordringer rundt ADHD hos gutter. Vanskene hos jenter har med andre ord ikke vært et like
gjennomgående interesseområde for forskning. I denne oppgaven rettes fokuset mot jenter og
ADHD, der formålet er å bidra til økt faglig kunnskap rundt denne målgruppen. Mer konkret
innbefatter oppgaven en tydeliggjøring av vanskebildet til disse jentene, hvorav uttrykk og
aktuelle tiltak er hovedfokuset. Å identifisere jenters uttrykksbilde kan medføre at flere blir
fanget opp, og derav får den hjelpen som de trenger og har krav på. Oppgaven er spesielt
rettet til lærere samt PP-rådgivere, dette fordi at disse profesjonene er de som kan fange opp
jentene først. Deres kunnskapsnivå vurderes derfor som svært betydningsfullt. Det foreligger
en faglig enighet om at gode løsninger må finnes innenfor det konkrete samarbeidet mellom
den enkelte lærer og elev. Oppgaven har følgelig ikke til hensikt å finne fasitsvar vedrørende
jenter med ADHD, da alle er ulike og må hjelpes deretter. Målet er heller å øke innsikt og
forståelse vedrørende målgruppen, samt å kartlegge vanskeområdet. Videre er målet å
undersøke hvordan man best kan fange opp jentene, slik at man derav kan hjelpe dem på de
områdene som de måtte slite med.

Metode og kilder
Det anvendes en teoretisk gjennomgang av relevant litteratur. Denne metoden ble vurdert
som mest aktuell for å belyse oppgavens problemstillinger, dette på grunn av tiden som ble
stilt til rådighet. Det ble foretatt et systematisk litteratursøk ved innhenting av datamateriale,
hvorav ulike utvalgskriterier ble satt. Målet var følgelig at forskningsartiklene skulle være av
relevans for oppgavens problemstillinger. Videre er det anvendt mest mulig ny forskning,
hovedsakelig fra de ti siste årene. Litteratursøket ble komplementert med artikler som ble
identifisert i ulike referanselister. I tillegg er annet trykt materiale som bøker og rapporter
blitt benyttet.

Hovedfunn og konklusjoner
Resultatene fra dette litteraturstudiet indikerer at det (fremdeles) synes å være et behov for
økt kunnskap og forståelse vedrørende jenter med ADHD. Det er blitt fremhevet at tiltak må
starte med kartlegging, videre at kartlegging forutsetter identifisering av et aktuelt problem.
Å identifisere ADHD hos jenter krever at man vet hva man skal se etter samt reagere på. Man
trenger å være opplyst, og ha den kunnskapen og bevisstheten som er nødvendig for å kunne
VI
være i stand til å gjenkjenne vanskene. Det foreslås økt kunnskap og kompetanseheving blant
lærere og PP-rådgivere, og det stilles spørsmål om hvem som står/bør stå ansvarlig for
videreformidling av slik kunnskap. For å øke kunnskap/kompetanse rundt ADHD, foreslås
lokale samarbeid på tvers av sektorer. Det eksisterer ulike regionale samarbeidsløsninger, og
man bør komme frem til hva som er mest tjenlig i forhold til tjenesteflyt, ansvarsfordeling
samt kvalitetssikring. Veiledningsprogram for lærere, der målet er kompetanseheving, er av
nytte for skolen, og det foreslås at PPT gjennomfører slike program.

Videre er det blitt påpekt at ADHD er tre ganger vanligere hos gutter enn jenter, men at
denne skjevheten reduseres hos voksne. Blant barn som blir henvist for utredning er det cirka
6 – 9 ganger flere gutter enn jenter. Årsaken til denne kjønnsmessige skjevheten er foreløpig
uklar. Ved sammenligning av jenter og gutter med ADHD tenderer jenter å ha et mer
internalisert uttrykk. Kjernesymptomene er likevel de samme, og kjønnene har en relativ lik
tendens hva gjelder vansker. Komorbiditet er ofte ulikt blant kjønnene, der en høyere
frekvens av angst, stemningslidelser og spiseforstyrrelser ofte preger vanskebildet til jenter.
Videre er ADHD kombinert type like vanlig hos jenter og gutter, og det ble ikke funnet
forskning som støtter antakelser om at jenter har tendenser til ADHD hovedsakelig
uoppmerksom type (ADD). De kartlagte utrykkene hos jenter innbefatter sosiale, kognitive,
psykososiale og komorbide kjennetegn. Ifølge forskning øker atferdsvansker risikoen for
vedvarende ADHD symptomer hos jenter.

Forslag til tiltak på ulike arenaer (hjem, skole, PPT og sekundære instanser) er blitt
oppsummert, og de gode tiltakene anses for å være de som vektlegger behandling av
tilleggsvansker og psykososiale vansker, i tillegg til å tilrettelegge for ulike faglige vansker i
skolen. Multimodale tiltak er hensiktsmessig, og det foreslås at ulike instanser samarbeider
om implementering av tiltak. Det er behov for mer forskning om ADHD hos jenter, både i
forhold til symptomer og kjennetegn, så vel som tiltaksprogram og behandling. Nåværende
diagnosekriterier for ADHD er basert på forskning vedrørende gutter, og det stilles spørsmål
om dette påvirker kartleggingen av jenter. Dette bør undersøkes videre.

VII
VIII
Forord
Denne oppgaven er skrevet som et avsluttende arbeid ved master i pedagogisk-psykologisk
rådgivning, ved Pedagogisk Forskningsinstitutt i Oslo. Fem måneders skrivearbeid er ferdig,
og det oppleves som veldig lettende, men mest av alt vemodig. Det har vært en utfordrende
og tidskrevende prosess, men denne prosessen har også vært utrolig spennende og lærerik.

Flere personer har bidratt i tiden rundt masteroppgaven. Jeg vil først rette en stor takk til min
veileder Anne-Lise Farstad, for konstruktive innspill som bidro til en god og faglig diskusjon
samt videre refleksjon over eget arbeid. Videre vil jeg takke Jan Søberg for gjennomlesning
og korrektur av oppgaven, i tillegg til gode og nyttige tilbakemeldinger.

Takk til alle jentene i klassen, dere har gjort masterperioden enda mer gøyal og minnerik. I
tillegg vil jeg takke venner og familie for varme ord, oppmuntring og støtte. Avslutningsvis
retter jeg en spesiell takk til mor og far – tusen takk for at dere alltid stiller opp.

Oslo, 25. mai 2014
Katrine Helgesen Sletten

IX
X