Innføring i u-landsøkonomi

173 Pages·1981·61.828 MB·Norwegian

by  Isachsen, Arne Jon

Ame Jon Isachsen
Innføring i u-landsøkonomi
NB Rana
Depotbiblioteket
U ni versitetsforlaget
Oslo - Bergen - Tromsø
® Universitetsforlaget 1981
ISBN 82-00-05583-3
Omslag: Per Syversen
Printed in Norway by
S. Bern. Hegland A.S, Flekkefjord
Innhold
Forord ........................................................................................................ 9
1. INNLEDNING ............................................................................. 11
Enkelte særpreg ved u-land ................................................................. 11
Økonomisk vekst/økonomisk utvikling ............................................. 16
2. TO MODELLER FOR ØKONOMISK VEKST I U-LAND .... 17
Harrod-Domar modellen .................................................................. 17
Kritiske bemerkninger til anvendelsen av Horrod-Domar
modellen .................................................................................. 20
Lewis’ to-sektor modell .................................................................... 22
Kritikk av Lewis-modellen ............................................................. 24
3. STRATEGIER FOR INDUSTRIALISERING ............................. 29
Industrialisering gjennom balansert vekst ...................................... 29
Industrialisering gjennom ubalansert vekst .................................... 32
Sammenfatning .................................................................................. 34
4. EN MODELL FOR MIGRASJON FRA LAND TIL BY .......... 37
Bakgrunn ............................................................................................. 37
Harris-Todaro modellen .................................................................... 38
Kritikk av modellen - noen teoretiske betraktninger ................... 39
Kritikk av modellen - noen kommentarer basert på
en empirisk analyse .................................................................. 41
5. JORDBRUKET I U-LAND ............................................................. 43
Jordbrukets bidrag i den økonomiske veksten .............................. 43
Teknologi i jordbruket ...................................................................... 45
Omfordeling av jord (jordreform) ................................................... 46
Jordbrukspolitikk ......................................................................’.. . 50
6. ØKONOMISK VEKST OG MENNESKELIG KAPITAL ........ 53
Befolkningsvekst og investering i menneskelig kapital ............... 54
Helse og ernæring ............................................................................ 55
Utdannelse og øvelse ........................................................................ 58
Et opplegg for analyse av kapitalakkummulering ......................... 62
7. TEORI FOR INTERNASJONAL HANDEL ............................... 65
En produksjonsfaktor (klassisk teori) ............................. 65
To produksjonsfaktorer (nyklassisk teori) ...................................... 68
Stivheter i faktorpriser og manglende mobilitet ............................ 71
Ubenyttede produksjonsfaktorer ..................................................... 72
Dynamiske virkninger av internasjonal handel .............................. 74
Sammenfatning .................................................................................. 77
8. HANDEL SOM LOKOMOTIV FOR ØKONOMISK VEKST? . 79
Handelens utvikling og den økonomiske vekst i utviklings­
land i det 19. og det 20. århundre ........................................ 80
Utvikling av bytteforholdet ............................................................. 81
9. IMPORTSUBSTITUSJON ............................................................... 85
Argumenter for importsubstitusjon ................................................. 85
Et par teoretiske resonnementer ....................................................... 86
Resultater av en strategi basert på importsubstitusjon ................. 88
Sammenfatning .................................................................................. 91
10. EKSPORTBASERT VEKST ........................................................... 93
UNCTAD om betydningen av eksport .......................................... 94
Eksport og økonomisk vekst: Litt teori .......................................... 96
Eksport og økonomisk vekst: Litt empiri ...................................... 98
11. SAMARBEID MELLOM U-LAND .............................................. 103
Komparativ statikk om tollunioner ................................................. 103
Andre vurderinger av en tollunion ................................................. 106
Bare OPEC eller flere råvarekarteller? .......................................... 107
Mer begrensede former for samarbeid .......................................... 109
12. DIREKTE INVESTERINGER I U-LAND .................................... 113
Tradisjonell analyse .......................................................................... 114
Særpreg ved multinasjonale selskapers investeringer,
sett fra u-landets side ............................................................... 115
Vurderinger foretatt av det multinasjonale selskap ved
direkte investeringer i u-land ................................................... 118
Det multinasjonale selskap og økonomisk teori ............................ 120
Noen beregninger av omfanget av multinasjonale selskapers
virksomhet i u-land ................................................................. 122
Sammenfatning .................................................................................. 123
13. DEN RADIKALE KRITIKK ........................................................... 127
Historisk tilbakeblikk ........................................................................ 127
Mekanismer for utbytting .................................................................. 129
Sammenfatning .................................................................................. 132
Radikale forslag til løsning ............................................................. 133
En kort vurdering av den radikale analysen .................................. 135
14. DEN NYE ØKONOMISKE VERDENSORDNING .................. 139
Innledning .......................................................................................... 139
Det integrerte råvareprogram ........................................................... 140
Bedre adgang til i-landenes markeder for
u-landenes ferdigvarer ............................................................. 145
Gjeldsproblemet ................................................................................ 149
SDR-aid link ...................................................................................... 151
Grunnlag for NØV ............................................................................ 154
Noter ................................................................................................... 155
Litteratur ............................................................................................. 164
Emneregister ...................................................................................... 170
Forfatterregister ................................................................................ 174

Forord
I denne boken blir en del sentrale problemstillinger vedrørende økonomisk
vekst i u-land drøftet.
Boken burde egne seg til undervisningsformål på universiteter og høy­
skoler. Den forutsetter et grunnkurs i samfunnsøkonomi tilsvarende kunn­
skaper som lesning av f. eks. Fritz Holtes bok Sosialøkonomi eller Preben
Munthes bok Sirkulasjon, inntekt og økonomisk vekst gir.
Boken vil også kunne være nyttig for personer som i sitt arbeid er opptatt
av u-landsspørsmål eller som er særlig interessert i den økonomiske
utviklingen i u-land.
I arbeidet med boken har jeg hatt nytte av å presentere utkast til de fleste
kapitlene ved seminarer i Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Videre har jeg
mottatt nyttige kommentarer fra Jens Christian Andvig, Valter Angell,
Trond Bakke, Nils Axel Braathen, Hans Erik Dahl, Ole Gjølberg, Daniel
Heradstveit, Per Trygve Hoff, Terje Kaupang, Asbjørn Løvbræk, Preben
Munthe, Ole Jørgen Mørkved, Jørn Rattsø, Vidar Ringstad, John Sanness
og Bent Vale. Jeg takker for alle kommentarene.
En særlig takk rettes til Victor Norman som leste gjennom hele manu­
skriptet og kom med mange forslag til forenklinger og forbedringer.
Eilert Struksnes har luket bort mange språklige blomster. De gjenværen­
de er helt ut mine.
Ellen Wagle har gjort en strålende jobb ved maskinskriving av manu­
skriptet, alle tre gangene.
Til sist, synspunkter som her fremkommer står bare for forfatterens egen
regning, og må hverken tillegges Norsk Utenrikspolitisk Institutt eller noen
av de ovenfor nevnte personer.
Oslo, september 1980
Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Arne Jon Isachsen
9

1. Innledning
En bedring av de materielle vilkår for mennesker i fattige land har vist seg
vanskeligere å få til enn de fleste antok for 25—30 år siden. Gradvis er det
blitt klart at økonomisk utvikling i u-land er en vanskelig oppgave som det
er ulike synspunkter på.
I dette innledningskapitlet vil vi først peke på en del forhold som
særpreger u-landene og presentere statistisk materiale som belyser forskjel­
ler mellom de ulike grupper av land.
Dernest vil skillet mellom økonomisk vekst og økonomisk utvikling kort
bli diskutert. I den forbindelse begrunnes valget av en rent økonomisk
tilnærmingsmåte til studiet av u-landsøkonomi, fremfor et mer tverrfaglig
opplegg.
Enkelte særpreg ved u-land
Omkring 3/4 av jordens befolkning lever i økonomisk sett underutviklede
land. De fleste av disse land er preget av sterk befolkningsvekst og lav
inntekt pr. innbygger. Den sterke befolkningsveksten har sammenheng med
redusert dødelighetsrate. I siste halvdel av 1970-årene har det imidlertid
vært en nedgang i fødselsraten og resultatet for mange u-land er en klar
nedgang i befolkningsveksten.
I tillegg til at sterk befolkningsvekst har gjort det vanskelig å heve
inntekten eller produksjonen pr. innbygger, har lav innenlandsk sparing
gjort at investeringene har vært små. Når bare en liten del av produksjonen
anvendes til nytt kapitalutstyr, hemmes den økonomiske veksten.
Selv om gjennomsnittsinntekten i u-land er lav, er det ikke dermed sagt
at alle er fattige. Et særpreg ved u-land er den skjeve inntektsfordelingen.
Eksempelvis har de 20 prosent fattigste i Jamaica bare 2,2 prosent av
landets inntekt, mens de 20 prosent rikeste har 62 prosent. Ahluwalia &
Chenery (1974, s. 39) har antydet at den typiske inntektsfordelingen i
u-land ser slik ut:
11
20% Neste Neste Neste 20% Sum
rikeste 20% 20% 20% fattigste
Andel av
inntekt 53% 22% 13% 7% 5% 100%
Økonomisk vekst med uendret inntektsfordeling vil i et slikt land
hovedsakelig komme de 40 prosent rikeste til gode, som har 3/4 av
inntekten.
Arbeidsledigheten i u-land er stor. Om det tas hensyn til underbeskjefti-
gelse og skjult arbeidsledighet, er en arbeidsledighetsrate på 30 prosent blitt
antydet som typisk for u-land (Ghatak 1978, s. 5). Lønninger som er
fastlåst på et for høyt nivå, samt uegnet utdannelse, er forhold som ligger
bak den lave graden av beskjeftigelse.
For de fleste u-land gjelder det at mellom 45 og 90 prosent av verdiskap­
ningen finner sted i jordbruket, og mellom 60 og 95 prosent av befolk­
ningen bor på landet.
Tabell 1. Yrkesfordeling i u- og i-land i prosent.
Andel av befolkning i 1970 i
Jordbruk Industri Tjenesteyting
U-land med lav inntekt 75 10 15
I-land 10 38 52
Kilde: World Bank (1979)
Tabell 1 viser at mens industriproduksjon og tjenesteyting (eller servicenæ­
ringene) dominerer produksjonen i i-land, er det jordbruket som preger
næringsgrunnlaget i u-land. Den økonomiske politikken i mange u-land tok
i lang tid alt for lite hensyn til jordbruket. Et voksende problem med
matvareforsyning samt en økende forståelse for at industrialisering ikke
alltid gir det beste økonomiske resultatet, har gjort at jordbrukssektoren i
u-land har fått fornyet oppmerksomhet det siste ti-år (Hiirmi 1979).
Med hovedtyngden av befolkningen i jordbruk, foregår mye av produk­
sjonen i u-land for eget forbruk. Salg og kjøp skjer ofte ved byttehandel
fremfor ved bruk av penger. For den som vil studere økonomiske forhold i
u-land vil et mangelfullt utviklet marked for mange varer og tjenester skape
problemer med pålitelig informasjon, og gjøre bruk av tradisjonelle øko­
nomiske resonnementer vanskelig1.
For å gi et oversiktsbilde av leveforholdene i u-land sammenlignet med
både vestlige i-land og Østblokk-land er tabell 2 laget.
Grafisk er den økonomiske veksten pr. innbygger i i-land og u-land
fremstilt i figur 1. Vi ser tydelig hvordan avstanden mellom den øverste
kurven og de to nederste øker. «Inntektsgapet» mellom rike og fattige land
12