Innføring i tegningslesing : VKI plate- og sveisefag

144 Pages·1995·69.004 MB·Norwegian

by  Kjell Arnesen, Terje Minge

Kjell Arnesen og Terje Minge
Innføring i
tegningslesing
VKI Plate- og sveisefag
Universitetsforlaget
© Universitetsforlaget 1995
ISBN 82-00-41673-9
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven
og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått
med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Gjengivelse fra Norsk Standard er gjort med tillatelse fra
Norges Standardiseringsforbund.
Henvendelser om denne boka kan rettes til:
Universitetsforlaget
Boks 2959 Tøyen
0608 Oslo
Illustrasjoner: Kjell Arnesen og Terje Minge
Omslag: Clas Hansen
Trykk: GCSM A/S - Oslo
Forord
Denne boka tar for seg tegningslesmg for VKI plate- og
sveisefag. Den bygger på de grunnleggende kunnskapene i
tegning som elevene har fra grunnkurs mekaniske fag. I første
del av boka er det en teoridel, som kort tar for seg grunn­
leggende tegneprinsipper. Læreboka dekker ikke tegnedelen
i læreplanen. Her viser vi til andre lærebøker.
Tekniske tegninger er brukt som utgangspunkt for oppgavene.
Vi har forsøkt å lage oppgaver som vi mener har et faglig
nivå som er naturlig for VKI plate- og sveisefag. Her bygger
vi både på egne og andres erfaringer.
Læreboka inneholder et stort antall oppgaver av økende
vanskelighetsgrad. I utarbeidelsen av oppgavene er det tatt
hensyn til at elevene har ulike forutsetninger, og læreboka er
derfor bygd opp slik at elevene kan tilegne seg stoffet i sitt
eget tempo. Læreboka egner seg derfor godt for differensiert
undervisning og for utarbeidelse av individuelle læreplaner.
Oppgavene er tilrettelagt slik at flest mulig av elevene kan
arbeide selvstendig. Det frigjør læreren slik at han eller hun
kan hjelpe dem som trenger mest hjelp.
Spørsmålsformen varierer noe fra oppgave til oppgave.
Som lærer står du fritt til å utvide eller redusere, eller på
andre måter tilpasse oppgavene til det nivået elevene befinner
seg på.
Vi mener det er viktig så tidlig som mulig å lære elevene
gode arbeidsrutiner. De fleste elever har naturlig nok liten
praktisk arbeidserfaring. Når elevene arbeider med disse
oppgavene, lærer de gradvis å planlegge et arbeidsoppdrag på
samme måte som de vil gjøre det i industrien.
Forfatterne og forlaget setter pris på å få tilbakemeldinger fra
lærere og elever om hvordan dette opplegget virker i praksis.
Gressvik og Grålum, juli 1995
Kjell Arnesen
Terje Minge

Innhold
Mål for læreboka ................................................................. 7
Oppbygningen av læreboka ............................................... 8
Teknisk tegning .................................................................... 9
Slik er tegningen bygd opp.............................................. 14
OPPGAVER
Oppgave 1 L-brakett........................................................ 41
Oppgave 2 U-brakett........................................................ 43
Oppgave 3 Beslag.............................................................. 45
Oppgave 4 Karm (oval) .................................................. 47
Oppgave 5 Karm.............................................................. 49
Oppgave 6 Detaljer for valsing og knekking............... 53
Oppgave 7 Tank .............................................................. 55
Oppgave 8 Fundament..................................................... 59
Oppgave 9 Fundament for generator ........................... 61
Oppgave 10 Fundament for hydraulikkaggregat .... 65
Oppgave 11 Fundament for oljepumpe........................... 69
Oppgave 12 Leider ........................................................... 71
Oppgave 13 Rørbukk........................................................ 73
Oppgave 14 Oppheng for transportbane........................ 75
Oppgave 15 Fundament for kjølepumpe........................ 79
Oppgave 16 Lasterampe .................................................. 83
Oppgave 17 Motorramme ............................................... 85
Oppgave 18 Løfteåk........................................................... 87
Oppgave 19 Brennstofftank ............................................ 91
Oppgave 20 Bord for papirpresse................................... 95
Oppgave 21 Tromler for ståltau...................................... 97
Oppgave 22 Mast .................................................................101
Oppgave 23 Fundament........................................................105
Oppgave 24 Vognramme.....................................................107
Oppgave 25 Puller.................................................................111
Oppgave 26 Rør med sveiseflenser...................................115
Oppgave 27 Trykktank........................................................119
Oppgave 28 Rørbend 90° ..................................................123
Tabellsamling ................................... 125

Mål for læreboka
Tekniske tegninger er selve grunnlaget for planlegging,
bearbeiding og ferdigstilling av en konstruksjon. Det er derfor
viktig at du kan lese tegninger riktig. Når du arbeider med
oppgavene i denne boka, vil du gradvis få trening i å lese
tegninger for sveiste konstruksjoner.
Du lærer også å planlegge en arbeidsoperasjon og å utføre
den basert på de opplysningene som du finner i tekniske
tegninger.
Du får trening i å lese både detaljtegninger og sammen-
stillingstegninger.
Du lærer å tenke helhetlig når du løser oppgavene, på samme
måte som en fagarbeider må gjøre det når han eller hun skal
utføre et oppdrag. Det betyr blant annet at du får trening i å
- lage kappelister
- lese symboler
- utføre beregninger
- lage arbeidsbeskrivelser
- velge bearbeidmgsmaskiner og utstyr
Når du arbeider med oppgavene, får du også trening i å finne
fram i:
- tegnestandarder
- produkt- og materialkataloger
- prislister
7
Oppbygningen av læreboka
• Først i boka er det en kort teoridel som tar for seg hvordan
tegninger er bygd opp, og hvilke tegneregler som gjelder
for sveiste konstruksjoner.
• Boka inneholder oppgaver der du får trening i å lese
tegninger som er typiske for faget. Hver oppgave består av
en tegning med tilhørende spørsmål. Spørsmålene skal
besvares med utgangspunkt i tegningen. Den vil derfor i
stor grad styre hvilke løsninger du kommer fram til.
• Ideen bak læreboka er at du selv skal finne fram til de
opplysningene de trenger for å løse oppgavene, enten det er
fra tegningen eller fra kataloger, stan- darder o.l. Det er
viktig at læreren først forklarer de grunnleggende
prinsippene for en slik arbeidsmetode.
I enkelte oppgaver, spesielt der elevene skal velge
materialtyper, er det viktig at elevene har tilgang til ulike
produktkataloger. Et utvalg av tabeller er samlet i en egen
tabellsamling bakerst i boka. Vi forutsetter likevel at
elevene har tilgang til ulike hjelpemidler, og helst at
standarder, kataloger, ulike prislister o.l. er tilgjengelige for
elevene.
• Tegningene og de tilhørende oppgavene har stigende
vanskelighetsgrad og inneholder elementer som du bør
beherske på dette nivået av utdanningen.
• Oppgavene gjenspeiler den arbeids- og planleggingsmåten
som en fagarbeider bruker når han eller hun står overfor
oppgaver i industrien.
• For noen av oppgavene er ikke tegningene fullstendige. Her
skal du sette inn detaljer som mangler.
• Det er lagt vekt på å vise sammenhengen mellom
konstruksjonstegningen med tilhørende snitt, detaljer og
symboler og de opplysningene som kommer fram på
stykklista.
8
Teknisk tegning
Tegning som språk
Mennesket har alltid brukt tegninger og bilder for å uttrykke
seg og kommunisere med hverandre. I alle kulturer startet
språkutviklingen med tegninger. Etter hvert ble tegningene
som kommunikasjonsmiddel avløst av et symbolspråk -
skriftspråket. Likevel er det fortsatt områder der tegningen er
et helt nødvendig hjelpemiddel, kanskje aller mest når vi
planlegger, utvikler eller skaper nye produkter.
De første tegningene som er bevart i norsk og nordisk
historie, er helleristninger i berg. De aller eldste er
jaktristmnger. Motivene på dem er stort sett dyr som
oldtidens mennesker drev jakt på.
Selv om skriftspråket forenklet kommunikasjonen mellom
mennesker, beholdt tegningen sin posisjon, spesielt på to
områder: i kunst og i konstruksjon. Som et konstruk-
sjonsmiddel blir tegninger brukt i arkitektur og i teknikk, for
å lage nye hjelpemidler, maskiner, utstyr o.l. Opp gjennom
tidene har konstruktørene tegnet i sand, på skinn, på
pergament og på papir. I dag foregår mye av tegningen ved
hjelp av datamaskin.
Bilder av rein finnes på en
rekke felter, især på strekningen
fra Trøndelag til Troms, der den
Skipsbilde fra yngre bronsealder (Foto: Ragnar Utne)
realistiske dyrekunsten er vanligst
Ta en kikk rundt deg, så ser du at bruken av tegninger og
symboler er økende, ikke minst for å lette kommunikasjonen
mellom land med ulike språk. Vi har for eksempel en rekke
trafikkskilt med felles symboler i hele Europa og store deler
9
av den vestlige verden. På alle klesplagg er det merkinger
som sier noe om hvordan plagget skal vaskes, strykes osv.
Innenfor det enkelte fagområdet er det også symboler og skilt
som en umiddelbart forbinder noe med. Du kan vel «lese»
Tunnel Akseltrykkgrense disse symbolene?
Restaurant Vandrerhjem
Mochinewosh Nobleoch Iron Tumbledry.
Tegning i plate- og sveisefag
I en bedrift må du samarbeide med andre fagarbeidere. Da er
tegningen et viktig kommunikasjonsmiddel. Dere «snakker
sammen» ved hjelp av tekniske tegninger. For å klare det må
dere snakke det samme språket. Det vil si at dere må være
enige om hva tegn og symboler på tegningene betyr, slik at
dere kan lese tegningen riktig. Det er viktig når dere skal
planlegge en arbeidsoperasjon, men også for at den
konstruksjonen som skal lages, blir riktig og i henhold til
spesifikasjonene som er gitt på tegningen.
Innenfor ditt fagområde må du derfor kunne lese og forstå
tegninger så godt at du selvstendig kan planlegge arbeids­
prosessen og utføre arbeid etter den.
For tekniske tegninger er det mange regler som du må følge.
Hovedregelen er at tegningene skal være utført slik at de blir
forstått på samme måte uansett hvilket land eller hvilken
bedrift de skal brukes i. Tegningene må derfor være tydelige,
lette å lese og ikke gi rom for feiltolkninger. Det gjør det
lettere å bruke tegningen og reduserer også risikoen for at det
kan oppstå feil under tilvirkning, montering, vedlikehold osv.
Gjenstander og detaljer som tegningen viser, må gis et mest
mulig beskrivende navn. I tittelfeltet på tegningen må navnet
være slik at vi lett kan identifisere formen og funksjonen til
gjenstanden, for eksempel karm, aksel, mast, røroppheng o.l.
Bla raskt igjennom boka og se i tittelfeltet på tegningene.
Forstår du hva det er som skal lages?
10