Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk?

39 Pages·2013·1.43 MB·Norwegian

Hva kan være vanskelig i norsk
grammatikk?

Ingunn Nilsen
Studieverkstedet – 5. september 2013

Referanse: Hva er vanskelig i grammatikken? Sentrale emner i norsk som andrespråk.
Ane Golden, Kirsti Mac Donald, Bjørg A. Michalsen, Else Ryen.
Universitetsforlaget 1990
Noen ordklasser
• Verb – handling, aksjon
• Substantiv – hvem eller hva i setningen
• Adjektiv – beskrivelser, karakteristikker
• Adverb – tid, sted
• Pronomen – personlige, eiendom
• Preposisjoner – står til substantiv
I dag snakker vi om vanskelig grammatikk.
Etterpå skal vi se på akademisk språk.
Verb
• På norsk - plasserer handlingen i tid;
– Fortid, nåtid eller framtid
Vanskelig i fortid: preteritum og perfektum
Preteritum: Jeg spiste frokost i går.
(bestemt tid i fortida)
Perfektum: Jeg har spist frokost.
(Ubestemt tid i fortid. Virkning for nåtid: jeg er
fortsatt mett.)
Verb 2
Hva forteller verbene oss?

Per studerte medisin. Per har studert medisin.
Vi spiste i kantina. Vi har spist.
Hun kom for ti minutter siden. Hun har kommet.
De flyttet i går. De har flyttet.
Substantiv
Kjønn (en, ei, et) må læres sammen med ordet
Tall, entall – flertall
Også etter tallord (ikke på tyrkisk og persisk)
(Arabisk, ikke etter tallord over 10)
(Kinesisk, ikke entall og flertall i substantivene)
Ubestemt... og bestemt form
Hun møtte en mann. Hun møtte mannen.
Hun møtte tolv studenter. Hun møtte de tolv studentene.
- noe nytt, noe ukjent - noe kjent
Substantiv
• De nordiske språk har en etterhengt artikkel i
bestemt form – ikke vanlig ellers.
Jeg spurte vaktmesteren.
De fleste språk har foranstilt artikkel.
Sic. Jeg spurte den vaktmester.
Vi har adjektivsartikkel som står foran:
Jeg spurte den hyggelige vaktmesteren.
• Kasus – genitiv – tilhørighet – elevenes bøker
Adjektiv
Bøyes i:
• Kjønn - en lang oppgave
• Tall - tre lange oppgaver
• Bestemthet - den lange oppgaven
- de tre lange oppgavene
• Grad (sammenligning, komparasjon)
- de tre lengste oppgavene
Bøy: ny - student, stor- hus, pen - jente
Pronomen
• Er å bytte ut personer/ting med andre ord.
- Eks, han, hun, det, vi, dere, de osv.
• Vanskelig: 3. person, personlig pronomen
Norsk har 4 ord: hun, han, den, det.
Han og hun om mennesker. Andre ord; en, ei - den,
et - det.
• Refleksivt pronomen. 3. person har egen form.
Hun vasket seg. (refl.) Hun vasket henne.(vanlig)
Hun kysset sin mann. Hun kysset hennes mann.
Preposisjoner
• Ord som står før substantivet. Forteller hvilket
forhold et substantivisk ledd har til resten av
setningen.
Vi snakket om elvene. Vi snakket til elevene.
Vi snakket for elevene. Vi snakket med elevene.

• Noen språk har postposisjoner, ord som står
etter substantivet.