Håndbok i grammatikk og språkbruk

88 Pages·2006·27.994 MB·Norwegian

by  Eva Høgberg

Eva Høgberg
Håndbok i grammatikk
og språkbruk
Norsk for innvandrere
FORLAGET FAG OG KULTUR
© 2000 Forlaget Fag og Kultur AS
1. utgave / 3. opplag 2006
Forlagsredaktør: Per Lien
Sats og layout: Mac & Alt, Morten Strandhus
Illustrasjoner: Elisabeth P. Langeland (hovedillustratør) og Kari Kahrs (s. 55)
Omslagsdesign: Stork Design
Grafisk produksjon: Interface Media as, Oslo
ISBN 978-82-11-00460-4
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt
avtale med Forlaget Fag og Kultur cv enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring
bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor,
interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan
straffes med bøter eller fengsel.
Forord
hwrnsjoncn med denne boka er å gi kursdeltakere og lærere et praktisk hjelpemiddel i
irt>eidet med grammatikk og språkbruk. Håpet er at boka skal gjøre lærerens under-
Tisningshverdag enklere, og at den skal være en hjelp for kursdeltakere til å forstå og
mestre språket.
Den første delen av boka består av mer formell grammatikk, og her forsøker
v. først og fremst å gi gode oversikter over systemer og regler. Grammatikken er i
stadig utvikling. Blant annet er hele ordklassesystemet for tiden under vurdering og
revisjon. Vi har forsøkt å dele ord opp i praktiske grupper, og noen (til dels) nyere
armer som vi mener er mer klargjørende, er tatt i bruk. Spissfindige diskusjoner om
hva et ord «er», mener vi har liten hensikt (men det kan jo være interessant...), ordets
funksjon eller bruk i en sammenheng må være det viktigste. Setningsanalyse er ikke
ickdagt, men vi har beskrevet setningsledd og vist ordstilling i flere eksempler.
Ordlaging er omhandlet i en avdeling for seg.
I språkbrukdelen er det mange eksempler på hvordan språket kan formuleres
: forskjellige sammenhenger, for eksempel til å spørre eller svare, å argumentere,
beskrive eller sammenligne. Det er lagt stor vekt på tekstbinding og ikke minst
hvordan subjunksjoner, konjunksjoner, adverb og preposisjoner kan brukes til å
fortelle om tid og sted og uttrykke forskjellige logiske relasjoner.
Grammatiske termer
Grammatiske termer er under vurdering, og vi har tatt i bruk enkelte betegnelser som
kan være nye eller uvante også for mange lærere. I stor grad har vi fulgt Språkrådets
anbefalinger. Vi mener at disse termene er mer klargjørende, og anbefaler å bruke
dem. De viktigste betegnelsene som finnes i boka, følger her:
Betegnelser brukt i boka: Tidligere/alternativt:
Helsetning Hovedsetning (eventuelt + bisetning)
Leddsetning Bisetning
Fokus Forfelt (i helsetning)
Genus
Maskulinum
Femininum
Nøytrum/nøytrumsord
Subjektsform/nominativ
Avhengighetsform/akkusativ Objektsform (av personlige pronomen)
Possessiver Eiendomspronomen
Demonstrativer Påpekende pronomen
JCvantorer Ord for mengde (har hatt varierende betegnelser)
Partikkelverb Sammensatte verb
Presens perfektum Perfektum
Presens futurum (Første) futurum
Preteritum perfektum Pluskvamperfektum
Preteritum futurum Fortidsfuturum, første kondisjonalis
Modalverb Modale hjelpeverb
Konjunksjoner Sideordnende konjunksjoner
Subjunksjoner Underordnende konjunksjoner
logiske relasjoner Samlebegrep for årsak, følge, hensikt, vilkår, motsetning
Innhold
Del 1 - Grammatikk
Demonstrativer
Setninger, setningsledd og
Adjektiver
ordstilling Om samsvarsbøyning
Oversikt over samsvarsbøyningen
Bruk av formene
Om presens partisipp
Helsetninger og leddsetninger side 7
Om perfektum partisipp
Setningsledd side 8
Ordstilling side 9 Gradbøyning
Ordstilling i en helsetning side 9
Ordstilling i en leddsetning side 9
Tallord
Helsetning og leddsetning -
Grunntall og ordenstall
sammenligning av ordstilling side 9
Variasjoner i ordstillingen side 11
Som-setninger side 12
Kvantorer
Det og det-setninger side 13
Oversikt over vanlige kvantorer
Det side 13
All-alt-alle
Det-setninger side 14
Presentering side 15 Nok
Utbryting side 15 Ingen og ingenting
Begge (to) — ingen av dem
Begge deler — ingen av delene
Ordklasser
Mer om kvantorer for mengder som kan
Noe/noen
Substantiver side 17 Intet
Egennavn — fellesnavn side 17 Hel og halv
Sløyfing av artikkelen side 17 Om flertallskvantorer
Oversikter - ubestemt form entall og flertall side 18 Mer om kvantorer for utellelige mengder
Substantiver med bare flertall side 20 Litt og lite
Substantiver uten flertall side 20
Fra ubestemt til bestemt form side 20
Verb
Bruk av formene side 21
Genitiv side 22 Bøyning av regelrette svake verb
Bruk av verbformene
Verbformenes plass i en setning
Pronomen side 23 Uregelrette svake verb
Personlige pronomen side 23 Sterke verb
Bruk av pronomenformene side 23 S-verb
Resiprokt pronomen side 23 Presenssystemet — om nåtiden
Ubestemte pronomen side 24 Preteritumssystemet — om fortiden
Framtid
Rekkefølge av handlinger i framtid
Possessiver side 24 Imperativ
Min/din/hans/hennes/vår/deres side 24 Passiv
Sin/si/sitt/sine side 25 Modalverb
Del 2 - Språkbruk
Verbgrupper side 47
Bøyningsgrupper side 47
Hovedverb og hjelpeverb side 47
Infinitivsverb side 47
Aktivitetsverb, overgangsverb Å skrive en tekst side 67
og tilstandsverb side 47 Argumentasjon - diskusjonsuttrykk side 68
Bevegelsesverb side 48 Synes/tror/mener side 68
Stillingsverb side 48 Tekstbinding side 69
Transitive og intransitive verb side 49 Forskjellige beskrivelser side 70
Parverb side 49 Rom/bilder/landskap side 70
Refleksive verb side 49 Personer side 70
Være og bli side 50 Handlinger side 71
Sammenligning side 72
Noen vanlige sammenligningsuttrykk side 72
Adverb side 51 Annerledes eller forskjellig side 73
Oversikt over forskjellige adverb side 51 Sammenligningssetninger side 73
Stedsadverb side 52 Eieforhold side 74
Gradsadverb side 53 Spørsmål og svar side 74
Heller side 53 Kortsvar side 75
Modale adverb side 54 Spørsmål med spørreord side 75
Indirekte tale og tanke side 76
Tid side 77
Preposisjoner side 55 Tidsuttrykk med preposisjoner m.m. side 77
Konkret stedsbetydning side 55 Leddsetninger om tid side 79
Litt mer om i og på side 55 Tidsadverb side 79
Preposisjonsuttrykk side 56 Rekkefølge i tid side 80
Samtidighet side 81
Perioder side 81
Konjunksjoner side 58 Frekvens side 82
Stedsuttrykk side 83
I - på - hos - til side 83
Subjunksjoner side 59 I - på side 84
Logiske relasjoner side 84
Så side 60
Årsak og følge side 85
Hensikt side 86
Motsetning side 86
Ordlaging Vilkår—betingelse side 87
Hypotetiske vilkår side 88
Sammensatte substantiver side 61 Ønsketenkning? side 88
Verbalsubstantiver side 62 Stikkord side 89
Substantiver som ender på -het, -dom
og -skap side 62
Adjektiver side 63
Sammensatte verb side 63
Partikkelverb side 63
Passiv og annen bruk av partikkelverb side 64
Verb av substantiver side 65
Ordlaging med prefiksene u- og mis- side 65
Del 1 Grammatikk
Setninger, setningsledd og ordstilling
Helsetninger oq leddsetninger
Vi har to hovedtyper av norske setninger: helsetninger og leddsetninger.
A En helsetning er en selvstendig enhet. Vi har tre typer helsetninger:
1 Fortellende: Vi skal spise middag klokka fire.
I går snakket jeg ikke med noen.
2 Spørrende: Har du lyst på en kopp kaffe?
Hvor mange deltakere er det på kurset? (se side 74)
3 Oppfordrende: Vent litt! Ikke rop så høyt!
Oppfordrende setninger har ikke subjekt. Verbalet står i imperativ.
Oppfordrende setninger omtales under Imperativ (se side 44).
B En leddsetning er alltid et ledd (eller del av et ledd) i en helsetning:
Helsetning Leddsetning
Vi skal spise middag når vi kommer hjem.*
Leddsetning Helsetning
. 1
Selv om været var elendig, gikk vi en lang tur.
* Når skal vi spise middag? Både «klokka fire» og «når vi kommer hjem» forteller om
tid og blir adverbialer i en helsetning. Men «når vi kommer hjem» har både subjekt og
verbal og er selv en setning - en leddsetning.
En leddsetning begynner alltid med en subjunksjon (her: «når», «selv om») og står
(vanligvis) først eller sist i en helsetning. Når leddsetningen står først, setter vi komma
etter den.
Av leddsetninger har vi tre hovedtyper
1 Substantiviske: at-setninger og indirekte spørresetninger
2 Adjektiviske: som-setninger
3 Adverbiale: om tid, årsak, følge, hensikt, vilkår, motsetning og sammenligning
Substantiviske leddsetninger kan vi bruke omtrent på samme måte som substantiver,
adjektiviske leddsetninger kan vi bruke omtrent som adjektiver og adverbiale
leddsetninger omtrent som adverb. Du ser eksempler på mange leddsetninger under
Ordstilling på side 9. Se også Subjunksjoner på side 59.
7
Setningsledd
Når vi skal skrive norske setninger riktig, er det viktig å vite hva slags ledd en setning
kan bestå av, og hvilken rekkefølge vi pleier å plassere leddene i (se Ordstilling på
sidene 9 - 11). Verbet bestemmer hvor mange og hva slags ledd det må eller kan være
i en setning. En setning må ha subjekt og verbal. I tillegg kan den kan ha objekt eller
predikativ og/eller adverbialer.
Verbal (V): Verbalet består alltid av verb.
VI: presens eller preteritum. V2: infinitiv eller perfektum partisipp
Subjekt (S): Den som «gjør» verbalet i setningen, ofte person eller det
Objekt (O): DO = direkte objekt, IO = indirekte objekt
Direkte objekt forteller vanligvis hva subjektet har eller ser eller gjør
noe med: Anne og Harald har kjøpt leilighet. I går så jeg en godfilm.
Ida liker å sy. I noen setninger har vi også et objekt (IO), som forteller
hvem eller hva subjektet gjør noe for eller til: Hun gav blomstene (= IO)
vann (= DO). Indirekte objekt uttrykkes noen ganger med til. Da står
det etter DO: Han sendte henne (IQ) ei pakke (DO). Han sendte ei
pakke (DO) til henne (IO). S og O bruker samme slags ord, for
eksempel substantiv, pronomen eller infinitiv med å.
Predikativ (PIV):
Etter bli, hete, kalles, vare og se... ut får vi et ledd som kalles predikativ.
Dette leddet består vanligvis av et substantiv eller et adjektiv og beskriver
eller forteller noe om subjektet:
Han heter Per, men han kalles Pelle.
Han er lege. Han ser alltid glad ut.
Når predikativet er et adjektiv*, må vi bøye det:
Bilen et gammel. Huset er gammelt. Trærne cx gamle.
Han ble sint. De ble sinte.
Predikativ skal stå på samme setningsplass som objektet, så derfor er det
sjelden nødvendig å tenke mye på om et ledd er objekt eller predikativ.
* Når et adjektiv står etter former av vare og bli, sier vi at det står
predikativt.
Setninger, setningsledd og ordstilling
Adverbial (A): Al = setningsadverbial: ikke/også/aldri/kanskje/sikkert (og flere)
De fleste setningsadverbialcr forteller noe om frekvens (sc side 82)
eller grad av sikkerhet (se side 54).
Adverbial i A2 (eller Fokus) forteller vanligvis om:
tid: Når? Hvor lenge/ofte? Per kom for en time siden.
sted: Hvor? Per kom hit. Han er her nå.
måte: Hvordan? Per kom med bussen.
årsak eller hensikt: Hvorfor? Han kom for å besøke meg.
For noen adverbialer kan vi av og til velge mellom Fokus, Al og A2.
Pi fokus-plassen kan alle slags setningsledd stå. Et ledd blir vanligvis fremhevet når vi
sener det i fokus. Se Tekstbinding på side 69.
Ordstilling
A Ordstilling i en helsetning
Forfelt Midtfelt Sluttfelt
1 2 3 4 5 6 7
Fokus Verbal 1 (Subjekt) Adverbial 1 Verbal 2 Objekt/ Adverbial 2
S/A/O VI (S) Al V2 Predikativ måte-sted-tid
PRESENS ikke, aldri, INFINITIV
dier antakelig eller
PRETERITUM (og flere) PERf.PART.
Pl plass 1 (fokus) står vanligvis subjekt, tid, sted eller spørreord.
Ved inversjon står subjektet på plass 3. Det kan også bytte plass med Al,
«e Variasjoner... på side 11, punkt A.
B Ordstilling i en leddsetning
Forfelt Midtfelt Sluttfelt
1 2 3 4 5 6 7
(subjunk- Subjekt Adverbial 1 Verbal 1 Verbal 2 Objekt/ Adverbial 2
sjon) S Al VI V2 Predikativ måte-sted-tid
i: ikke, aldri, PRESENS INFINITIV
_ *om antakelig eller eller
_ hvis m.fl. (og flere) PRETERITUM PERF.PART.
C Helsetning og leddsetning - sammenligning av ordstilling
Helsetninger Leddsetninger
- kan ha forskjellige ledd på første plass — begynner alltid med subjunksjon
- r_ir alltid VI på andre plass — får subjektet på andre plass
- har setningsadverbialer (= Al) - har setningsadverbialer (= Al)
mellom verbalene (VI og V2). foran begge verbalene (VI og V2)
- har alltid VI og V2 rett ved siden av hverandre
- '. sluttfeltet er leddsetninger og helsetninger like.
9
D Eksempler på helsetninger uten leddsetning
Fokus VI (S) Al V2 o/prv A2
Babyen sover.
Sover babyen?
Hvor bor Ali nå?
Per hadde glemt å kjøpe melk i går.
Om kvelden leser vi ofte ddee nnyyee aavviisseennee..
Liv og Ida reiste med buss til Oslo i går.
Ola gav Ida ei bok på fødselsdagen.
Den boka hadde hun ønsket sseegg lenge.
I Bergen regner det nesten hver dag.
Kristian har aldri vært i Bergen.
Hva slags ledd står på fokus-plassen i de forskjellige setningene?
E Eksempler på leddsetninger
(subjunksjon) S A VI V2 O/PIV A
... at han ville slutte å røyke
som står ved vinduet
da Jon hadde spist frokost
fordi Pål alltid kom for sent
hvis du ikke kan komme i morgen
selv om Ida var veldig sulten
for at hun ikke skulle fryse
F Helsetninger med leddsetningene (fra E) på plass
Fokus VI (S) Al V2 O/PIV A2
I går sa Per at han ville slutte å røyke.
Jenta som står
ved vinduet, kommer sikkert fra Italia.
Da Jon hadde
spist frokost, begynte han straks å vaske opp.
Læreren var irritert ffoorrddii PPååll aallllttiidd
kkoomm ffoorr sseenntt..
Mormor blir nok lleeii sseegg hvis du ikke kan
komme i morgen.
Selv om Ida var
veldig sulten, spiste hun ikke noe.
Anne kjøpte ei varm jakke for at hun ikke
skulle fryse.
Setningsskjemaene ovenfor passer ikke for alle setningstyper, for eksempel passer ikke en del setninger
med to verb inn. Men de er egentlig en kombinasjon av to helsetninger som har samme subjekt.
Da kan vi sløyfe subjektet i den siste:
Markus sitter på rommet sitt.
Markus drømmer om kjæresten sin.
= Markus sitter på rommet sitt og drømmer om kjæresten sin.
I leddsetning: Hun sier at Markus sitter på rommet sitt og drømmer om kjæresten sin.
aetnmqer, setningsledd og ordstilling
Variasjoner i ordstillingen
A Ikke (og andre setningsadverbialer) står vanligvis foran subjektet
(ved inversjon*) hvis
1 subjektet er et egennavn: Er ikke Tromsø en koselig by?
2 subjektet er et annet substantiv: Kommer ikke bussen snart?
3 subjektet er et pronomen som har trykk i setningen:
I dag vil ikke jeg vaske opp! Det kan vel du gjøre!
* Når subjektet står etter verbalet.
B Objektet kommer foran ikke hvis det er et pronomen uten trykk og verbalet står
i presens eller preteritum:
Jeg hørte bussen, men jeg så den ikke.
Han fortalte det ikke til noen. Etterpå fortalte han det ikke til noen.
Anne liker seg ikke i Oslo. I Oslo liker hun seg ikke.
C Vi kan ofte velge om vi vil sette en verbpartikkel foran eller etter et substantiv
som er objekt, men partikkelen skal stå etter et pronomen:
Du må slippe ut katten! Du må slippe katten ut! Du må slippe den ut!
Har du slått av radioen? Nei, jeg har ikke slått den av.