Table Of ContentGresk og romersk kunst
SUSAN WOODFORD
278 8601 MO
J
Originalens tittel: The Art of Greece and Rome
Utgitt av Press Syndicate of the University of Cambridge
The Pitt Building, Trumpington Steet, Cambridge cb 2 irp
40 West 20 th Steet, New York, NY 10011, USA
10 Stamford Road, Oakleigh, Melbourne 3166, Australia
© Cambridge University Press 1982
© Norsk oversettelse Forsythia 1991
Oversatt av Øyvind Knutsen/Erling Magnar Jørgensen
Utgitt på norsk av
FORSYTHIA
4815 Saltrød
ISBN 82-91004-02-1
Printed in Hong Kong by Wing King Tong Co. Ltd.
Forlaget takker for bruk av illustrasjoner. Foruten de som som er nevnt i
billedtekstene gjelder det
Omslag,1.11b,1.12,1.16,1.17,1.19,1.22,1.24,1.25,2.6,2.7,3.2 Susan Woodford; 1.3,2.16,
2.17,2.18,2.19,2.21 British Museum; 1.4,1.13,2.1,2.2,2.4,2.5,9.1,9.5,9.12 tegnet av
Susan Bird, British Museum; 1.6,1.9,1.10,1.26,1.27,2.13,2.14,2.15,2.20,3.3,3.15,6.2,7.6
Alison Frantz; 1.14,2.3,2.9,2.11,3.5,3.6,3.12,3.14 Hirmer
Fotoarchiv; 1.18,1.23,1.28,1.29,4.4,4.6,4.8,4.9,7.1,7.2,7.4,7.5,7.7,7.8,7.11,8.8b,9.8,9.11
The Mansell Collection; 1.20 The Strange World of Mr. Mum av Phillips: copyright
Hall Syndicate: Field Newspaper Syndicate; 2.8 Deutsches Archaeologisches
Institut, Athen; 3.4 G.M.Richter and L.F.HalkAttic Red-Figured Vases (Yale
University Press 1958); 3.8,5.1,5.3,5.4,8.1,8.8a,8.9 Fotografie della Societå Scala,
Firenze; 3.11 C.H.Kriiger-Moessner; 4.2 Hennes Majestet Dronning Elisabeth 11;
4.3,7.9,7.10 Deutsches Archaeologisches Institut, Roma; 4.5Brian Lewis; 5.2
Professor Andronicos; 6.1a Professor JTravlos; 6.1c W.B.Dinsmoor: Architecture of
Ancient Greece (Batsford 1953); 6.3 M.Schede: Ruinen von Priene (Berlin 1934);
6.5 Gorham P.Stevens, Agora Excavations, American School of Classical Studies,
Athen; 6.6 H.Kåhler: Das Fortunaheiligtum von Palestrina Praeneste (Saarbrucken
1958); 7.3 Leonard von Matt; 8.2 Editions d’Art Albert Skira; 8.3 Werner Forman
Archive; 9.2 (F.U. 13040 F),9.10 (EU. 4267 F) Fototeca Unione, American Academy
in Rome; 9.3 Professor Frank BrowmMemoirs of the American Academy in Rome,
26(1960); 9.4,9.6 © Arch. Phot.Paris/SPADEM;
1.7,1.8(G.M.A.Richter:Kouroi, 1960),3.1 (RichtenGreek Art) The Phaidon Picture
Archive; 6.4 J.Durm: Handbuch der Architektur (Leipzig 1910).
Innhold
INNLEDNING 1
DEL I DE ARKAISKE OG KLASSISKE PERIODER:
UTVIKLING OG PROBLEMER 4
1 FRITTSTÅENDE STATUER 4
Grekerne 4
Grekere og egyptere: Stil og teknikk 7
Fremskrittets farer: Arkaisk kouroi 650-490 f.Kr. 9
Nytt medium, ny stil: Bronsestøping tidlig i det femte
århundre f.Kr. II
Større dristighet, flere problemer: Tidlige klassiske
statuer 15
Den klassiske løsningen: Spydbæreren til Polykleitos 18
Stil og smak: Draperte kvinnefigurer 20
Trender og utviklingsmønstre i arkaiske og klassiske
statuer 22
2 GRESKE TEMPLER OG DERES UTSMYKNING 23
Fire populære grunnplan 23
Dorisk og jonisk orden 24
Rom og flater å dekorere 27
Pedimenter og deres problemer 27
Metopene: Noen få illustrerende figurer 32
Frisene: Et dekorasjonsproblem 35
En sammenligning mellom tidlig og høy-klassisk stil 36
3 MALERI OG MALT KERAMIKK 38
Maleri på vegg og panel 38
Vasemaleri: Begynnelsen 39
Hvordan «vasene» ble brukt 40
Nye motiver i 7.årh.f.Kr. 41
Levende historiefremstillinger: Sortfigur teknikken 43
Søken etter nye effekter: Rødfigur teknikken 45
Nyskaping i veggmaleriet: Polygnotos 46
Romillusjon 48
Litterære kilder 50
DEL II DET FJERDE ÅRHUNDRE F.KR. OG DEN
HELLENISTISKE PERIODEN:
FORANDRING OG FORNYELSE 53
4 SKULPTUR 53
Bystatenes forfall og hellenismens fødsel 53
Nye trender i skulpturen i 4.årh.f.Kr. 55
Den kvinnelige akt: Et nytt tema i gresk kunst 56
Innhold
Nye problemer i den hellenistiske perioden: Figurer i
rommet 58
Hellenistisk variasjon: Nye motiver — utlendinger og
grupper 60
Ny dramatikk i gamle komposisjoner 62
Bruk og misbruk av arven fra fortiden 63
Det hellenistiske bidraget 65
5 MALERIET 66
Informasjonskilder og deres verdi 66
4.årh.f.Kr. og arven derfra 66
Nye motiv i hellenistisk kunst 69
6 ARKITEKTUR OG PLAN 75
Huset: Ny luksus i privatlivet 75
Teateret: Skuespilleren blir den viktigste 76
Helligdommen: Samling av enkeltbygninger 79
DEL III DEN ROMERSKE VERDEN: ADOPSJON OG
OMFORMING AV DEN GRESKE ARV 83
7 ROMERSKE STATUER OG RELIEFFER 83
Romerriket oppstår 83
Portrettet: Det individuelle ved en person 84
Romersk portrett og gresk form 86
Historiske relieffer: Den spesifikke hendelse 87
Private relieffer: Sarkofagen 92
8 ROMERSK MALERKUNST 95
Greskinspirert romersk maleri 95
Et eksempel på originalt romersk maleri 96
De fire pompeiiske stiler 97
9 ROMERSK ARKITEKTUR: TILPASNING OG VIDERE
UTVIKLING 103
Hus og tempel: Bosted for mennesker og guder 103
Fra teater til amfiteater 109
Verdensarkitektur for verdensherskere 112
ETTERORD 114
NOEN VIKTIGE KUNSTNERE 115
ORD OG UTTRYKK 116
VIDERE LESNING 118
LITTERATUR 120
INDEX 120
Innledning
Helen, thy beauty is to me
Like those Nicean barks of yore,
That gently o’er a perfumed sea,
The weary, wayworn wanderer bore
To his own native shore.
On desperate seas long wont to roam,
Thy hyacinth hair, thy classic face,
Thy naiad airs have brought me home
To the glory that was Greece
And the grandeur that was Rome.
Ode to Helen (Edgar Allan Poe)
Poe’s hyldningsdikt er skrevet til den legendariske skjønnhet som
selv om hun var gift med Kong Menelaos av Sparta, ble bortført
av den trojanske prins Paris. Menelaos tilkalte så sine allierte. Et
ter å ha samlet en mektig hær under kommando av sin bror, kong
Agamemnon av Mykene, seilte han til Troja og kjempet der i ti år
inntil byen ble plyndret og Helena tatt tilbake. Dette er en berømt
fortelling som ofte har inspirert diktere, men dens forbindelse
med Hellas’ ære og Roms storhet er kanhende ikke så iøyne
fallende.
Myten om Helena og Trojanerkrigen synes å ha hatt historiske
røtter i perioden omkring år 1200 f.Kr. Folk som snakket en tidlig
form for gresk levde allerede i Hellas, og hadde frembrakt en
blomstrende sivilisasjon som vi kaller den mykenske, oppkalt et
ter den rikeste og mektigste av sivilisasjonens sentra. Innen slut
ten av det ellevte århundre før Kristus, av grunner som fremdeles
er uklare, lå denne strålende sivilisasjonen i ruiner. Tett befolkede
områder hadde blitt forlatt, handel hadde stoppet opp, og ferdig
heter og håndverkskunster hadde forfalt. En én gang så mektig
kultur hadde blitt fattig; en kultur med diktere ble en kultur uten
1
Innledning
litteratur. Samtidig begynte nye stammer av et gresktalende folk,
dorerne, å strømme inn i Hellas, og noen av de tidligere stammene
emigrerte til øyene i Egeerhavet og vestkysten av Lilleasia. Knapt
mer enn et minne overlevde den ødeleggelse som fulgte etter den
mykenske kulturs sammenbrudd, men av dette minnet ble legen
der skapt, fortellinger fortalt, og dikt deklamert.
Innen slutten av det åttende århundre f.Kr. hadde Iliaden og
Odysseen blitt diktet. Disse to episke diktene av Homer utviklet
historien om Trojaner krigen og gjorde den til noe vesentlig for all
senere kulturell utvikling. De var blant de tidligste manifestasjo
ner på at en ny kultur, den hellenske, hadde reist seg fra asken etter
den gamle. De menneskene som skapte denne kulturen, etterkom
merne av mykenerne, var de som skapte «æren som var Hellasb.
I hele sin historie satte grekerne stor pris på Homers diktning,
barn lærte verkene hans utenat, og voksne brukte dem som rette
snor for livsførsel.
I de fire hundreårene fra Homer til Alexander den stores tid
(356-323 f.Kr.) utviklet grekerne en kultur som skulle komme til
å få en enorm innflytelse på den vestlige verden. Alexanders ero
bringer brakte greske idéer til mennesker langt bortenfor de tradi
sjonelle sentra som grekere hadde levd i. Denne utviklingen modi
fiserte den greske kultur drastisk, og den hellenistiske kultur opp
stod. Fra det tredje til det første århundre før Kristus, ble
hellenistisk kultur beundret og etterlignet fra Indias vestlige gren
ser til Alpenes sydlige skråninger.
«Storheten som var Rom» begynte på en helt annerledes måte.
Rom ble grunnlagt i det åttende århundre før Kristus, som en liten
nybyggerkoloni ved Tiberens bredd, uten minner om en strålende
fortid. Etter som byen vokste i makt, møtte romerne mer siviliser
te folkeslag og begynte å få større interesse for kunst og litteratur,
som de til da hadde interessert seg svært lite for. Først lærte ro
merne av sine naboer etruskerne (som var herrer i Rom en peri
ode, og som satte sitt varige preg på romersk religion og holdnin
ger), men fra det tredje århundre f.Kr. vendte de seg stadig oftere
til de hellenistiske grekerne for instruksjon og inspirasjon. Ved å
ta til seg elementer av hellenistisk kultur og kombinere dem med
sin egen velutviklede organisatoriske sans og militære dyktighet,
ble romerne i stand til å frembringe en høyverdig kultur som var
deres egen.
2
Innledning
Innen Rom hadde nådd sin middagshøyde, var Hellas redusert
til en romersk provins. Men selv da fortsatte myten om Helena og
Troja å spille en vital rolle i gresk kultur. Da romerne begynte å
sette pris på greske verdier, søkte de å knytte greske legender til
sine egne tradisjoner ved å spore sitt opphav tilbake til de samme
trojanere som grekerne, i sin kunst og litteratur, hadde beskrevet
som edle og verdige motstandere,
o
Århundrer senere begynte den romerske sivilisasjon å forfalle.
De greske byer og helligdommer ble også snart lite mer enn upå-
aktede ruiner. Likevel, kunsten i Hellas og Rom bærer livlige vit
nesbyrd om den tidlige storhet i disse to sivilisasjoner, selv om det
som har overlevd bare er fragmentarisk. Hensikten med denne
boken er å forsøke å gi et bilde av tiden og tenkningen da denne
kunsten ble skapt, og gi en forklaring på hvordan den har kunnet
fortsette å trollbinde og inspirere i århundrer.
3
DEL I DEN ARKAISKE OG DEN KLASSISKE PERIODE: FREM
GANG OG PROBLEMER
1 Frittstående statuer
GREKERNE
Begynnelsen på den greske sivilisasjon etter Mykenes forfall var
ikke særlig strålende. Omkring 1000 f.Kr. bodde det rundt Egeer
havet folk som snakket forskjellige greske dialekter. De ledende
av disse var dorerne, som hovedsaklig bodde på det greske fast
land, og jonerne, som befolket mange av øyene og deler av Lille-
asias vestkyst. De samlet seg i små spredte samfunn. Mange av
dem utviklet seg tilpoleis (bystater,som de ofte blir kalt, riktignok
noe upresist; entall: polis).
De tidligste samfunnene var fattige, uopplyste og isolerte fra
hverandre og resten av verden. Sakte begynte de å utvikle seg og
vokse i rikdom og makt. Innen midten av det åttende århundre
f.Kr. da Homer skrev sine dikt, kunne håndverkere allerede frem
stille store gravmonumenter av keramikk dekket med nøyaktige
og elegante dekorasjoner (3.3). En økning i befolkningen opp
muntret snart de nå overbefolkede greske områdene til å etablere
kolonier, i øst i området rundt Svartehavet, og i vest på Sicilia og
i Syd-Italia. Poleis begynte etter hvert også å drive en mer vid
strakt handel, og kom således i kontakt med kulturene i Egypt og
Den nære østen. Disse gamle, høytstående sivilisasjonene, med
sine rike og avanserte kunstformer, skapte forbløffelse og ære
frykt hos grekerne. Storlig imponerte og ivrige etter å lære, hadde
mange grekere innen midten av det syvende århundre f.Kr. tileg
net seg de to ferdighetene som gjorde dem i stand til å produsere
den litteratur og de skulpturer som senere gjorde dem berømte:
De lærte å skrive og å hugge ut i sten.
Hver polis var hårdnakket uavhengig, og utviklet sin egen ka
rakter. Korint var rik og luksuriøs, og et berømt handelssenter;
Sparta ble berømt for sin militære dyktighet; Argos frembrakte
en rekke dyktige bronsestøpere; Athen, en jonisk polis på det
dorisk-dominerte fastlandet, oppmuntret til individuell streben
4
Frittstående statuer
og tiltrakk seg dyktige utlendinger, slik at det fineste innen poesi,
drama og billedkunst ble skapt der.
Disse uavhengige poleis ble holdt sammen av et felles språk og
en felles religion. Ved de berømte panhellenske (allgreske) hellig
dommene som Delfi og Olympia, møttes grekere fra de forskjelli
ge poleis for å holde konkurranser i friidrett, dikterkunst og mu
sikk til ære for gudene. De fleste av disse møtene var bitre. De gre
ske poleis var stadig i krig med hverandre.
Det måtte en alvorlig trusel til for å forene dem, selv bare mid
lertidig. En slik trusel kom i de tidligste årene av det femte århun
dre f.Kr. i form av perserkrigene. Det persiske riket hadde gradvis
absorbert de greske poleis på kysten av Lilleasia i løpet av siste del
av det sjette århundre f.Kr.. I 449 f.Kr. gjorde disse poleis opprør
mot sine persiske herrer, og trakk greske poleis på fastlandet med
seg i frihetskampen. Opprøret ble slått ned. Perserne kvalte revol
ten og sendte ut en straffeekspedisjon. Da denne ekspedisjonen
ble slått på slettene ved Maraton i 490 f.Kr., var dette i første rekke
athenernes fortjeneste. Perserkongen bestemte seg for å erobre
disse områdene og knuse all motstand.
Grekerne forente seg overfor den felles fiende. Selv om byen de
res hadde blitt rasert, gikk athenerne i skipene sine og kjempet
tappert i sjøslaget ved Salamis i 480 f.Kr., og spartanerne utmer
ket seg i det avgjørende slaget på gresk jord ved Plataiai i 479 f.
Kr.. Den store persiske invasjonen var slått tilbake.
Athen hadde vært en viktig og kulturell polis før perserkrigene,
men det var etter perserkrigene at Athen nådde høyden av sin
makt. De omtrent femti årene som ligger mellom slutten av per
serkrigene (479 f.Kr.) og starten på peloponnes-krigen (431 f.Kr.)
var for Athen en gullalder med hensyn til kunst, litteratur og poli
tisk makt. Athen fortsatte å frembringe storartede arbeider helt til
slutten av århundret, men peloponnes-krigen tappet byen for
mesteparten av dens styrke og nesten hele dens kreativitet. I
peloponnes-krigen kjempet Athen og dens rike mot Sparta og
Spartas allierte. Selv om Athen ble slått av Sparta i 404 f. Kr., har
de verker som ble skapt i Athen i løpet av det femte århundre f.Kr.
blitt betraktet som klassiske i ettertiden på grunn av sin ekstraor
dinære skjønnhet.
ARKAISK er navnet på perioden fra omkring midten av det
5
fra venstre mot høyre
1.1 Kouros, sent 7. syvende århundre f.Kr. (omkring 650), da grekerne holdt på å ut
årh.f.Kr., høyde 184 cm, vikle teknikker og idéer stimulert av kontakten med de gamle sivi
Metropolitan Museum of
lisasjonene i Egypt og Den nære østen, til tiden omkring perser-
Art, New York, Fletcher
krigene i første del av det femte århundre (490-479) f.Kr. KLAS
Fund,1932.
SISK er betegnelsen for perioden mellom perserkrigene og slutten
1.2 Bakenrenef (egyptisk) på peloponnes-krigen (404 f.Kr.).
midten av 7.årh.f.Kr.,
Benevnelsen KLASSISK blir vanligvis brukt i to betydninger
høyde 50 cm, Museum of
til. Klassisk betegner ofte simpelthen kvalitet, slik at noe blir kalt
Fine Art, Boston, William
E. Nickerson Fund. klassisk dersom det er et enestående eksemplar av sin type, eller
termen blir brukt historisk, slik som at den greske og den romer
1.3 Kong Meryankhre
ske kultur sammen har blitt kjent som «klassisk antikk», for å
Mentuhotpe (egyptisk)
skille dem fra tidligere antikke perioder i Egypt og Den nære
midten av 18.årh.f.Kr.
høyde 23 cm, British østen. I denne boken blir «klassisk» kun brukt for å beskrive den
Museum, London. kunstneriske stil som ble utviklet i det femte århundre f.Kr.
Den arkaiske og den klassiske periode var for grekerne uhyre
spennende tider å leve i; tenkere og praktiske menn oppdaget og
oppfant nye ting uavlatelig. Det var også en viktig periode for ut
viklingen av bildende kunst, som vi skal se.
6
