Table Of ContentFAKTA I O NÆRBILDE
GAMLE VÅPEN
OG RUSTNINGER
i
OG RUSTNINGER
Forfatter: Michéle Byam
Oversetter: Finn B. Larsen
Indisk kniv
med jadeblad,
Kuler, ca. 1800
ca. 1850
Kuleform, ca. 1850
Howdah-pistol
ca. 1850
Belgisk armbrøst,
ca. 1830
Krutt 1850
Nasjonalbiblioteket
Tre indiske
piler, Depotbiblioteket
ca. 1800
Tysk stridshammer, ca. 1600
Den norske Bokklubben
Maratha, «kråkenebb»-krigshakke
Niam Niam, seremonikniv fra det nordlige India
fra Sudan
A DORLING KINDERSLEY BOOK
Originalens tittel: EYEWITNESS GUIDES Arms & Armour
© Dorling Kindersley Limited, London 1988
A Dorling Kindersley Book
Norsk utgave:
© J. W. Cappelens Forlag a-s 1989
Prosjektledelse: Michéle Byam
Faktakontroll: David Harding
Fotografier: Dave King, Jonathan Buckley
Tegninger: Fred Ford, Mike Pilley, Ray Owen, Nick Madren
Satt i HS Grafiske Bedrifter AS, Oslo
Trykt i Singapore av Toppan, 1992
ISBN 82-525-2135-5
Kopperdolk fra
Kasai-folket i
Vest-Afrika
Kinesisk sverd
i treslire, kledt
med skilpaddeskall
og messingbeslag
Slåsshanske av
Jernarmbånd bøffelhorn fra
med brodder det sørlige India
fra det
østlige Sudan
Innhold
Tigerklo fra
det mlordlige India
Forhistoriske våpen 6
Kastevåpen 8
De første krigerne 10
En romersk legionær 12
Flintlåsvåpen 40
Våpen fra tidlig middelalder 14
Blankvåpen for dueller 42
Europeiske sidevåpen 16
Duellpistoler 46
Armbrøst og langbue 18
Landeveisrøvere 48
Økser, dolker og kniver 22
Eiendommelige håndvåpen 50
Platerustning og brynjepånser 24
Grenaderer og kavaleri 52
En rustning 26
Lovens håndhevere 54
Hjelmer 28
Perkusjonsrevolveren 56
Turneringsrustninger 30
Pistoler 58
En indisk kriger 32
Våpen som erobret
Indiske våpen 34 Det ville vesten 60
En japansk samurai 36 Nordamerikanske indianere 62
Tidlige skytevåpen 38 Register 64
Forhistoriske våpen
OR Å KUNNE JAKTE, angripe andre
steinalder), brukte de små, spredte
A samfunnene stort sett våpen til jakt. De Flintfliser
første menneskene oppdaget at hvis de slo av
iCX ' harde steiner som f.eks. flint slik at de fikk
! en spiss fasong, kunne de brukes til å drepe
og flå dyr. Tusenvis
av år senere, i sen-paleolittisk tid
(yngre steinalder), ble våpnene
revolusjonert da håndtaket eller
skaftet ble oppfunnet. Ved å surre
et håndtak til øksehammeren eller
spydspissen, merket det
forhistoriske mennesket at jakt
og angrepsvåpnene ble både
kraftigere og mer pålitelige.
Illustrasjonen (over) viser
hvordan håndøkser
sannsynligvis ble holdt.
FLINTKLUMP over
De første våpnene og
redskapene ble lagd
av en klump flintstein
som denne. For å
forme en håndøks ble
Å SLÅ AV Å SLÅ AV FLISER AVFLISING MED TRYKK
steinfliser slått av med
ET FLINTSTYKKE Etter at slagsteinen En mer avansert metode
en annen stein.
Det første stadiet i hadde sørget for en for å gi våpen eller et
tillagingen av et grov form, ble den redskap en ønsket form
flintredskap eller våpen bearbeidet til et redskap var å bruke et redskap
var å slå av et stort eller et våpen med en av bein, stein eller tre
flintstykke med en hammer av tre eller til å skave av fliser fra
slagstein. stein. flintoverflaten.
GROV HÅNDØKS
fe FRA STEINALDEREN
W 250 000-70 000 f.Kr. t./i
HL Selv om denne oksa
i:’ ble lagd i den
samme forhistoriske
perioden som oksa
aggf over til høyre,
Si oppviser dette
Xr våpenet eller
Uf redskapet langt
mindre håndverks
messig dyktighet.
^Holdt i
den brede
UG HÅNDØKSER FRA^ enden
STEINALDEREN,
ca. 300 000-200 000 f.Kr.
HJORTEJAKT
Disse øksene eller hakke- Et gammelt stikk
redskapene, som ble lagd viser en jeger i yngre
av stamfaren til det ~ steinalder som
moderne mennesket, dreper en hjort
Homo erectus, kan knapt med en flintøks
nok kalles redskaper eller festet til et
våpen. trehåndtak.
1
6
TO FORMETE HÅNDØKSER FRA STEIN-
ALDEREN, ca. 250 000-70 000 f.Kr.
t.v. og nederst
Håndøkser ble utvilsomt brukt av
Grov steinaldermenneskene som våpen
skjærekant når de jaktet på dyr, men hvorvidt
i en slik øks noengang ble brukt
lk som kampøks i en krig, må bli
M ren gjetning.
HÅNDØKSER FRA
MELLOMSTEIN-
ALDEREN,
ca. 80 000-40 000 f.Kr. t.h.
Disse to håndøksene
skriver seg fra omtrent
samme tid og ble lagd
av en tidlig menneske
type som kalles
neandertalmani^en. I
Et hulemaleri av bueskyttere,
malt mellom 12 000 og 3000
f.Kr., funnet i Remigia-
grotten i Spania (over)
Spydspjss
SPYDSPISS, ca. 20 000 f.Kr.
Da dette som muligens
er en spydspiss, ble lagd
EN MAMMUTJAKT I STEINALDEREN
av Homo sapiens
Jegerne i eldre steinalder måtte være både sapiens eller det
modige og lure for å fange og drepe store dyr. moderne menneske, var
Denne raggete mammuten, en utdødd håndtak oppfunnet, og
elefanttype, er jagd ut i en grav og blir nå slått våpen og redskaper ble
hjel med steiner. Spydene som er stukket inn i dermed revolusjonert. '
‘åfåføtn den, er lagd av tilspissete greiner.
STEINALDER- W
JEGERE
Hulemalerier
funnet i euro
peiske land som
1 Spania og Frank-
I rike viser enten
n jegerne eller
■ dyrene de drepte
Spydspiss av stein
/kLLE SOM HAR kastet en stokk eller en stein, brukt en Jg
katapult eller skutt med pil og bue, har brukt et ASSYRISK RYTTER
På dette assyriske
kastevåpen. Slike våpen er blitt brukt til både jakt og
relieffet har rytteren
i krig siden forhistorisk tid. De mer uvanlige kaste- lanse, sverd og bue
med piler.
våpnene omfatter bumerangen, det tradisjonelle våpenet til de
australske urinnvånerne, og de spesielt formete kaste-
våpnene som ble brukt av stammefolk i det
sentrale og vestlige Afrika. Det er lett
lure av enkelheten i disse våpnene, nar
de blir brukt av dyktige kastere, ei
Flatere på den
like effektive som mer kompliserte
ene siden enn
håndvåpen. den andre \
KAMPBUMERANG t.v.
De store trebumerangene som
urinnvånerne bruker i krig, er utformet
r slik at de svever rett fram og vender
ikke tilbake til kasteren selv om de
bommer på målet.
Flatt stykke
hard ved
Håndtak
Tre f f kant
Å KASTE EN
BUMERANG
Når bumerangen brukes
av en dyktig kaster sorm
denne australske 1
urinnvåneren, kan den J
sendes av gårde over^H
store avstander.
A: ;“;-
PARERSKJOLD over
Skjold er forsvarsvåpen,
ikke angrepsvåpen. Dette
parérskjoldet som er lagd av.
en australsk urinnvåner, A
stopper kastevåpen som fl
spyd og bumeranger.
Klubbens spisse ende
KASTEKLUBBE over t.h. URINNVÅNERE PÅ JAKT
En australsk urinnvåner som De australske urinnvånerne
bruker denne kasteklubben, tar er et fredelig folk som sjelden
sikte på å svimeslå offeret med bruker våpnene sine til krig.
den spisse enden av våpenet. Dette 1800-tallsmaleriet viser
Enkelte av stridsklubbene av tre en gruppe urinnvånere som
som øyboerne i Stillehavet og jakter vilt med håndklubber,
afrikanske stammefolk bruker, skjold og fiskespyd med
anvendes også som kastevåpen. mange mothaker.
8
URINNVÅNERSPYD over Beskyttende Forgiftet spiss
Spydspissen på urinnvånernes pilkogger —
kastespyd er av bein eller stein,
og er tilvirket på stort sett den
samme måten som spydene til
steinalderjegerne (s. 7).
KORTBUE Assyrisk bueskytter
Selv om buer er populære over hele som bruker kortbue
verden, er det bare noen få stamme
folk som lager forgiftete piler.
Denne buen og forgiftete
pilen kommer fra
Vest-Afrika.
Persisk konge som
bruker pil og bue
Tre f f egg'
KASTEØKSER J
Selv om kasteøkser bar?
var populære i Europa
i middelalderen, har
de alltid vært brukt av
enkelte afrikanske
stammer. Begge disse
_^^_kasteøksene
ble lagd i
Vest-Afrika
ca.
KASTEKNIV
Blant våpnene med
det uvanligste
utseendet er de
afrikanske kaste-
knivene. Et flerbladet
Kort skaft
våpen vil alltid ha bedre
muligheter til å
treffe målet.
STAVSLYNGEN B
under
Slynger ble benyttet^^
i europeiske hærer helt
til 1500-tallet da de ble
brukt til å kaste
granater. Stavslyngen,
et skaft med en
lærslynge festet i den
ene enden, kunne kaste
steiner med en voldsom
kraft.
En slyngekaster i
middelalderen
løser ut slyngen
sin (t.v.)
Slik holdes en slynge (over)
9
Råblokkbit av bronse
eller kopper som
ble brukt til å
lage våpen eller
redskaper
Oppdagelsen av metaller som kopper og bronse
\ .TO som første gang ble brukt i det sørvestlige Fatning der
1 et skaft ble
K Europa for omkring 6000 år siden, revolusjonerte j
stukket inn
W produksjonen av både redskaper og våpen. I den l
B første delen av bronsealderen var økser og spyd j|
I ennå forsynt med skafttunge som skaftet eller A
I
håndtaket ble stukket inn på og surret fast. Mot jg
slutten av bronsealderen ble
våpnene bedre festet til skaft o
håndtak ved hjelp av skafthull
II eller fatninger. Den rike
III ornamentikkulturen som de Tre pil
spisser
utvandrende kelterne spredte
av flint
Europa i begynnelsen av jern
alderen, kommer godt til uttrykk Løkke for
snoren som øksehammeren
i de fint forarbeidete våpnene Skaft-
ble surret til skaftet med
tunge
deres.
Mothake
HELLEBARDBLAD, PILSPISSER AV FLINT
ca. 2300-1600 f.Kr. under ca. 2700-1800 f.Kr.
Denne kopperhelle-
TRE ØKSEHAMMERE AV BRONSE,
barden, som enten er Buer og piler ble ca. 750-650 f.Kr.
lagd i Irland eller på brukt for første gang Mot slutten av den europeiske
det europeiske i mellomsteinalderen. bronsealderen hadde bronse-
kontinentet, kunne Omkring 2500 f.Kr.
smedene lært seg å lage økser med
brukes som hogg- ble disse pilspissene skafthull der treskaft ble stukket
eller stikkvåpen og med skafttunge og
inn. Økser ble brukt i krig og i
kombinerte anvendel mothake brukt til arbeid med trevirke.
sesområdene til jakt og i krig. SPYDSPISS AV BRONSE,
ca. 900-800 f.Kr. over
stridsøksa og spydet. BRONSESVERD MED FESTE OG KNAPP
Keltisk kriger, Enkle spyd ble første Den vakre gravyren på disse sverdene
ca. 450 f.Kr., med gang brukt i siste del av viser den faglige dyktigheten til
sverd og spyd steinalderen (s. 6-7). I smedene på slutten gv bronsealderen.
bronsealderen ble slike
Våpen som dette
spydspisser lagd av
dyktige bronsesmeder.
ligvis høvdinger. W
Tveegget
blad
Grepet var BRONSEALDERSVERD, ca. 900-800 f.Kr.
forsynt med plater Dette vakkert formete sverdet fra
av tre, bein eller horn, slutten av bronsealderen ble lagd
klinket til begge sider som hoggvåpen.
g surret med leer
Langt treskaft
