Frimerke Forum

32 Pages·2015·4.64 MB·Norwegian

by  Knut Arveng

NYE
Nr. 2 (7)

Frimerke mai
2015

Forum

IKKE ALLE SYNES NORGE ER NOE GØY…..
Les om:
Om en annerledes måte å samle på, se side 4-14

Tidsskrift for frimerkesamlere og filatelister
ISSN 1894-5295
Nye Frimerke Forum nr. 2-2015
Side 2
Redaktøren har ordet:
Nye Frimerke Forum

85 år jo da vi runder snart år
igjen, og femogåtti år er noe som
Nummer 2 – 2015
må markeres. Det er noen som
har forundret seg litt over vårt
Utgiver: Sentrum Filatelistklubb, Oslo
valg av samarbeidspartner til
Ansvarlig redaktør: Jan Sørensen jubileumsutstillingen, men alle
Telefon [phone] reaksjoner er meget positive. Når

to forskjellige interesser skal
Redaksjonsmedarbeider: Geir-Tore
samarbeide slik, tror jeg at det vil bli kjempebra, det er
Arnesen. Småannonser (gratis) og
stoff til bladet kan sendes til jo to engasjerte miljøer som møtes og innstillingen er
[email protected] "til felles beste". Håpet er at dette også kan inspirere til
videre samarbeid uten at vi ennå vet hva det kan
Annonser: Per Helmer Skaali
innebære. Men spennende blir det, og moro, det er bare
[email protected]
å glede seg til høsten. Vi tror jo også at mange vil

Frister for stoff: 15/2, 15/5, 15/8 og 15/11 melde seg på som utstiller, den premien som alle får

Layout og tilrettelegging: John må være en morsom ting å ha. Premien består i et flott
Møyholm glass med graveringen "Frimerker i Sentrum 2015", og i
tillegg dit eget navn!
Trykk: Merkur Grafisk AS

Vi har fått tilsagn om en testamentarisk gave til drift av
Opplag dette nummer: 350 eksempl.
NFF, det skal være et beløp som utgjør noe over 6.000
Foreningens adresse:
kroner. Det takker vi for, det er en storslagen gave. En
Postboks 614 Sentrum, 0106 Oslo
annen gave, som ble åpnet på årsmøtet var anonym, en
konvolutt som viste seg å inneholde kr. 1.000,- Begge
Konto for abonnement:
disse gaver mottar vi med stor ærbødighet, og det viser
1503.38.45631 (Husk å skrive navn og adr.)
jo også at bladet når frem.

Jan
Sørensen

INNHOLD: Motivet på forsiden
Om en annerledes måte å samle på. side 4 viser Mount
Jubileumsutstilling side 16 Kinabalu, 4095 moh,
Lepra og filateli side 18 Sydøst-Asias høyeste
Gresk okkupasjon av Thrakia (1913, 1920) side 20 fjell, som rager over
Brasils 2016 OL frimerker side 21 tåka og regnskogen i
Paulus i Filatelien del II side 23 Staten/
Lett slentring i USA (albumet) … side 24 siHdea n2d4e lskompaniet
Byvandringen, Heinz - like underholdende som alltid side 25 Nord-Borneo på
Vilnius ble bygget på blomster side 27 1880-tallet, med

Postkort side 28 kinesiske djunker
Frimerker og posthistorie av Malteserordenen, SMOM side 29 foran
Om møter og møteplan 2015 side 30

Nye Frimerke Forum nr. 2-2015
Side 3
Om en annerledes måte å samle på.

Av Erik Sveistrup

PÅ LANGTUR MED FRIMERKET…

Noen små utdrag fra en laaaang reise gjennom historien og verden rundt
– sett gjennom frimerket

…med Erik Sveistrup som reiseleder (jf. foredrag i SFK 06.02.2014)

”Donald, the stamp collector”: Donald koser seg med frimerkesamlingen, mens nevøene roter det
til…, og
”We hold a vaster Empire than has been”: verdenshistoriens største (?) imperium, styrt fra Canada
(??)
Nye Frimerke Forum nr. 2-2015
Side 4
Noen betraktninger først
Artikkelen presenterer en litt annerledes måte å samle frimerker på. Tagningstyper, vannmerker,
papirtyper, varianter, stempler og posthistorie interesserer ikke alle. Noen av oss synes faktisk det
mest interessante med frimerker er frimerkene selv. Denne samlingen er en reise til alle verdens
frimerkeutgivende land, territorier og regimer gjennom tidene. Det er rundt 3.000 av dem!
Frimerket blir her reisehåndboken til historien, samfunnet, naturen og kulturen i disse. Samlingen
presenterer dette på én side pr. land, flere for land med komplisert historie. Totalt er dette nå en
tilnærmelsesvis komplett samling på 12.000 merker i 18 store bind.
Hvorfor samler man slik?
Tagningsvarianter og vannmerker er altså ikke for alle… Noen synes tvert imot frimerkemotivene
selv forteller langt mer og er mye morsommere. Noen av oss vil heller ha oversikt og bredde, mens
andre graver seg ned i detaljer og dybde. Frimerkesamlere er forskjellige, men jeg innbiller meg
likevel at bredde ofte appellerer mer utad enn ekstrem dybde, som f. eks. enda mer ekstrem
fordypning i 21 mm posthorn detaljer. Hva man ser i frimerkemotivene kan være styrt både av
interesser (tema) og kvalitet (design, håndverk).
Noen har mye allmennkunnskap og interesse både for geografi, historie, samfunn, politikk, kultur og
natur. Samlingen reflekterer dette. Denne måten å samle på har store fordeler. Det er en slags skjult
generalsamling, hvor samleren selv velger hvilke merker han/hun synes passer best inn. Man kan
derfor velge ut interessante utgaver og stort sett unngå dyre merker. Siden motivene styrer
samlingen, samler jeg bare ubrukte frimerker (x/xx), da selv ”praktstempler” forstyrrer motivene.
Brukte frimerker er derfor ødelagte frimerker her! Det vil også fremgå at jeg har stor sans for
estetikk, symmetri, struktur og system. Som mange andre samlere…
Motivet betyr noe! Frimerkene forteller:

Keiser Wilhelm II, i samme drakt i Riksdagen, og med valgspråket ”Ein Reich, Ein Volk, Ein Gott”
(Hitlers ”Ein Volk, Ein Reich, Ein Führer” satte riket over folket, og Hitler selv som gud….)

Nye Frimerke Forum nr. 2-2015
Side 5
Keiseryachten ”Hohenzollern” (II) i ca. Lofoten, og som kolonifrimerke fra de tyske Marshall-
øyene. Keiseren var på 23 ”feriecruise” i Norge, fra 1889 til 1914, med Balestrand og Raftsundet
som favoritter.
Samlingens tittel og definisjon
Verdens frimerkeutgivende land gjennom tidene, geografisk-historisk-politisk
representasjonssamling.
Om samlingens formål og omfang
Samlingens formål er å få representert ubrukte frimerker fra alle frimerkeutgivende land og
territorier gjennom frimerkets historie fra 1840 og til nå, inndelt etter politiske regimer, styreformer
og perioder. Samlingen dekker ikke privat-/lokal-/bypost, skips-/flyselskaps-, jernbane-/telegrafpost,
fiskal-/avgifts-merker, reklame-/propagandamerker, forfalskninger/fantasi-/piratutgaver, eller
utgaver utover postale behov.
Om frimerkenes antall, kvalitet og motiv
Hvert område eller periode bør dekkes av minimum to frimerker, eller mer for lengre perioder.
Nytrykk og kopier aksepteres som erstatning for svært dyre frimerker (verdi over NOK 5.000).
Frimerkekvalitet skal være ubrukt (X/XX), av hensyn til opplevelsen av motivet. Frimerkene skal
være uskadet, ha intakt perforering og hjørner, og være velsentrerte. Frimerkene skal ikke ha
provisoriske tilleggsverdier. Frimerkemotivene skal representere sitt område, kultur, eller periode
best mulig. Monarker og sentrale ledere i landets historie bør være gjengitt på frimerkene.
Landenavnvarianter skal være representert i samlingen.
Om samlingens organisering
Landene er listet i geografisk rekkefølge. Innen hvert land er merkene arrangert i kronologisk
rekkefølge, etter periode. Frimerkene er satt opp harmonisk, balansert, symmetrisk, med farger
tilpasset nabofrimerkene.

Nye Frimerke Forum nr. 2-2015
Side 6
Hvordan samlingen ble bygd opp
Dette begynte som en barnesamling. Å skaffe seg ett frimerke fra hvert land som fantes ble for
enkelt, det klarte jeg som syvåring. Dernest kom kontakt med medsamlere, frimerkeklubber og
senere en egen tomannsklubb for sånne som samler akkurat sånn… Og frimerkebutikker hjemme,
reiser og butikker ute. De senere årene har nettet vært en uvurderlig kilde, og søkene har nå blitt
enkle og svært målrettet.
Mankoliste for samlingen
Av 3.000 territorier og regimer som har utgitt frimerker i historien gjenstår nå bare to huller i
samlingen! Dette er Valona-regionen 1914 og Mosquito-kysten 1894. Men jeg har akseptert en
unntaksliste på 28 frimerker, der jeg har tatt inn nytrykk og kopier som erstatning for svært dyre
merker, med katalogverdi over 5.000 kr. Jeg tror ikke jeg hadde blitt et lykkeligere menneske om jeg
hadde tatt opp et millionlån for å få representert Asias første frimerker, i stedet har jeg her tatt inn
noen fine skannede eksemplarer i samlingen:

Sind-provinsen 1852, katalogverdi: kr. 895.000 (SG 2008)
Dokumentasjon til samlingen
Har brukt de store verdenskatalogene Stanley Gibbons, Michel, Scott, Yvert & Tellier, men også
Rossiter & Flower’s Stamp Atlas 1989, med postal historie utover frimerkene, samt
www.worldstatesmen.org – et nettleksikon over regimer, perioder, statsledere, supplert med
Wikipedias allmenne historieartikler på nettet, samt også historiske og geografiske atlas – for å
forstå verden slik den var og slik den er.
Eksempler på kommende sider
De kommende sider viser noen eksempler fra denne samlingen. Først vårt eget Norge, her også med
dokumentasjonssiden som følger hvert land - for å forstå oppsettet, og sånn fortsetter samlingen,
gjennom 18 bind, 3.000 territorier og regimer, fra 1840 frem til nå. I denne artikkelen vises fire
eksempler fra samlingen, formidlet med de mer eksotiske landene Oman, Sarawak, Tonga og
Liberia.

Nye Frimerke Forum nr. 2-2015
Side 7
Eksempel på dokumentasjonsside i samlingen:
NORGE  NOREG
Geografi
Styreform Kongerike Valuta Norske kroner
Areal 385.186 km2 BNP pr. innb. 54.600 USD 2010
Befolkning 4.953.000 innb. 2011 Off. språk Norsk (samisk, kvensk)
Hovedstad Oslo Medlem FN, EØS, EFTA, NR, NATO
Historie
Periode Regime Statsoverhode Kommentar
1840-1855 Kgr. personalunion Karl III Johan, Oscar I Ingen frimerker
1855-1905 Kgr. personalunion Oscar I, Karl IV, Oscar II Union med Sverige
1905-1940 Kongerike Haakon VII Uavhengighet
1940-1945 Tysk okkupasjon Tysk rikskommisær Quislingregjering
1940-1945 Eksilregjering London Haakon VII Frimerker 1943
1945-nå Kongerike Haakon VII, Olav V, Harald V Nynorskutgaver
Britisk-fransk styrke Narvik 1940, Øst-Finnmark USSR okkupasjon 1944-45
Svalbard
Periode Territorium Regime Kommentar
1840-1925 Spitsbergen Nøytralt, næringsdrift Ingen egne frimerker
1896-1915 Spitsbergen Regional privatpost VDS til/fra Svalbard
1925-nå Svalbard Norsk forvaltning Norske frimerker
2003-nå Svalbard Lokal privatpost Kun Longyearbyen
Svalbard-traktaten 1920, eksil-norsk 1940-45, okkupasjoner 1941-42
Nye Frimerke Forum nr. 2-2015
Side 8
Jan Mayen
Periode Territorium Regime Kommentar
1840-1922 Jan Mayen Ubebodd, ingen eierland Østerriksk ekspedisjon 1882-83
1922-1929 Jan Mayen Meteorologisk anneksjon Værstasjon, norske frimerker
1929-nå Jan Mayen Del av Norge 1930 Stasjoner, norske frimerker
Evakuert 1940-41, eksil-norsk 1940-45

Antarktis
Periode Territorium Regime Kommentar
1928-nå Bouvet-øya Norsk biland 1930 Ubebodd, ingen frimerker
1930-1959 Peter I øy Norsk biland 1933 Ubebodd, ingen frimerker
1939-1959 Dronning Maud Land Norsk biland 1957 Forskning, frimerkebruk?
Antarktistraktaten 1959:
alle krav syd for 60°S lagt
på is

Eksempel på oppsett
av landside i
samlingen:

Nye Frimerke Forum nr. 2-2015
Side 9
.
Eksempel 1: SULTANATET OMAN – det nærmeste man kommer ”1001 Natt” i dag

Omansk dhow som krysser Indiahavet, prinsesse Salma i 1868 og sultan Qaboos bin Said, dagens
hersker

Oman var en stormakt rundt Indiahavet på 1600- og 1700-tallet, og al-Busaid dynastiet hersket over
både Oman og Zanzibar frem til 1856, da to brødre arvet hver sin del. Frem til 1970 var Oman et
eneveldig middelalderstyre, men faren til dagens sultan gjorde den generaltabbe å sende sin sønn på
utdannelse i England. Sånt får man griller i hodet av! I 1970 gjennomførte sønnen Qaboos
palasskupp, satte faren i husarrest, innførte ”opplyst enevelde med gode rådgivere”, nedkjempet
opprøret i Dhufar og brukte de moderate oljeinntektene til sakte modernisering, der han bevisst tok
vare på tradisjonene – i motsetning til nabostaten Dubai. Oman bygger praktbygg i tradisjonell stil,
og har araberverdenens eneste verft for dhower. Qaboos er ikke gift eller har barn, og det antas at
han er homofil. Arvefølgen kan derfor bli komplisert!

Nye Frimerke Forum nr. 2-2015
Side 10