Table Of ContentS Nasjonalbiblioteket
Depotbiblioteket
Karl Popper
Fornuft og rimelighet
som tenkemåte
Utvalgte essays
Utvalg, oversettelse og kommentarer
Jan M. Døderlein
Perspektivbøkene nr. 68
DREYER
© Karl Popper bortsett fra nedennevnte artikler
© Oxford University Press følgende artikler (fra Objective Knowledge):
2.3. Bøtten og søkelyset: To kunnskapsteorier,
Kap. 4. Evolusjon og Verden 3
6.2. Om skyer og klokker
Norsk utgave © 1981 Dreyers Forlag. Perspektivprosjektet.
Perspektivprosjektet er et interessentskap hvis bøker utgis for egen regnig på
Dreyers Forlag Vs, Oslo.
Ansvarlig redaktør: Anton Fredrik Andresen.
Utgitt med støtte av Universitetet i Oslo.
ISBN 82-09-01944-9
Det må ikke kopieres fra denne bok utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov
om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» og i «Avtale mellom staten og
rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i
undervisningsvirksomhet». Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt.
Omslag: Ellen Hansen
Sats og trykk: Tangen-Trykk, Drammen
Boken er satt med Times 11/13 og trykt på 80 g Opaque fra Hunsfos.
Innhold
FORORD ......................................................................... 5
1: INNLEDNING: FILOSOFIEN OG MENNESKET
1.1 Filosofien............................................................... 7
1.2 Mennesket .............................................................. 12
2: HVA ER VITENSKAP;
DEMARKASJONSPROBLEMET
2.1 Kommentar......................................................... 16
2.2 Vitenskap: Gjetninger og gjendrivelser............ 17
2.3 Bøtten og søkelyset: to kunnskapsteorier........ 61
3: INDUKSJONSPROBLEMET
3.1 Kommentar......................................................... 89
3.2 Min løsning på Humes induksjonsproblem...... 91
3.3 Induksjon: psykologiske og pragmatiske problem 106
3.4 Objektiv og subjektiv kunnskap....................... 113
4; EVOLUSJON OG VERDEN 3
4.1 Kommentar......................................................... 119
• f
4.2 Tre teser om vitenskapsfilosofi og Verden 3..... 121
4.3 En biologisk vei til Verden 3.............................. 129
4.4 Objektivitet og autonomi for Verden 3.............. 133
4.5 Språk, kritikk og Verden 3............................... 139
4.6 Historiske bemerkninger.................................... 143
5: SANNSYNLIGHETSTEORI OG FYSIKK
5.1 Kommentar......................................................... 147
5.2 Sannsynlighetsmagi, eller kunnskap fra
uvitenhet...................................................................... 148
6: HISTORIE- OG SOSIALFILOSOFI
6.1 Kommentar................................................... 171
6.2 Om skyer og klokker........................................... 172
6.3 Forutsigelse og profeti i samfunnsvitenskapene 231
6.4 Orakelfilosofien og opprøret mot fornuften..... 249
300
NOTER.................................
329
UTVALGT LITTERATUR
Forord
Karl Poppers tenkning er i uvanlig grad udogmatisk, og den
er i sin form og sitt innhold enkel og forståelig. Derfor har jeg
valgt tittelen «Fornuft og rimelighet som tenkemåte» på dette
utvalg av Poppers tanker. Popper selv sier bl.a.: «Jeg bruker
«rasjonalisme» for å skissere en holdning som søker å løse så
mange problemer som mulig med en appell til fornuften, dvs. til
klar tanke og erfaring heller enn til følelser og lidenskap.» For å
unngå en vanlig misforståelse av et forhold som Popper selv
legger stor vekt på i denne forbindelse, må vi også sitere noe av
det nærmeste han har kommet til en trosbekjennelse: «Jeg er en
stor beundrer av den sunne fornuft, som jeg vii påstå er i sin
egenart selvkritisk. Men mens jeg er forberedt på til det siste å
holde fast ved den grunnleggende realitet av begrepet realisme
basert på sunn fornuft, betrakter jeg kunnskapsteori basert på
sunn fornuft som en subjektivistisk bommert.»
Hva som ligger i dette sitat vil bli nærmere klargjort i de
utdrag av foredrag og bøker som er presentert her. Utvalget gir
en oversikt over de fleste sider av Poppers tenkning, unntatt
hans bidrag til den symbolske logikk. Vanskelige spesialartik
ler er ikke tatt med. Valget av artikler er skjedd i samråd med
Popper.
Boken vil inneholde noe av interesse for nesten enhver, fordi
Poppers bidrag til kunnskapslæren spenner over en større
bredde enn de fleste andre filosofers, fra en ny tolkning av
Forord
sannsynlighetsbegrepet i fysikk via hans kritikk av all autorita-
rianisme til spørsmålet om menneskets rasjonalitet og frihet.
Den filosofiske språkbruk varierer både mellom ulike
filosofiske skoler og fra land til land. Oversetteren gir ikke noen
bruksanvisning for Poppers bruk av filosofiske begreper og
ord. Som grunnprinsipp for oversettelsen har jeg valgt å
gjennomføre en mest mulig direkte oversettelse av Poppers
engelske formuleringer i Poppers ånd, og jeg har lagt vekt på å
unngå fremmedord og fagspråk. Cand.mag. Geirr Leistad har
oversatt kap. 3.2 og 5.2, samt kommentert mine oversettelser.
Oslo, april 1980
Jan M. Døderlein
1: Innledning: Filosofien og
mennesket
1.1 FILOSOFIEN
Med Karl R. Poppers egne ord er det som skiller ham sterkest
fra de fleste nålevende filosofer hans syn på essensialisme. Han
betrakter seg selv som en anti-essensialist, en mostander av å
søke etter det Platon og mange med ham kaller «hva tingene
virkelig er, hva ordene virkelig betyr, hva deres essens er».
«La deg aldri bli lurt eller presset til å ta alvorlig problemer
vedrørende formuleringer, ord og deres betydning. Det vi
må ta alvorlig er spørsmål om fakta, og påstander om faktiske
forhold: teorier og hypoteser, og de problemer disse
inneholder.»
Hvorfor legger han så stor vekt på dette anti-essensialistiske
syn? Som han selv sier, er disputten om ord og deres betydning
den sikreste vei til intellektuell fortapelse: Slike disputter fører
til at man oppgir å drøfte de virkelige og vesentlige problemer,
til fordel for åndelig gymnastikk av grammatikalsk og verbal
natur.
Denne formulering er preget av den intellektuelle beskje
denhet som er typisk for Popper. Hans «anti-essensialisme»
griper betydelig dypere og bredere over generelle filosofiske
problemer enn dette enkle utsagn kan tyde på. Både den
intellektuelle beskjedenhet og anti-essensialismen er dimen
sjoner som går tvers igjennom Poppers mange bidrag til
7
Innledning
nettopp slike mere generelle filosofiske problemer. Jeg mener
at hovedpilarene i Poppers sentrale bidrag til moderne filosofi
er:
- Demarkasjon mellom vitenskap og metafysikk
- Falsifikasjonsteorien
- Kritisk realisme og indeterminisme
- Evolusjonsteori
- Forholdet mellom legeme, ånd og sjel
Dessuten har Popper gitt tungtveiende bidrag til noe mange
vil oppfatte som politisk filosofi. Disse er først og fremst
inneholdt i hans flengende angrep på alle former for autoritets-
styrt tenkning, noe han utviklet under inntrykk først og fremst
av kommunismen, og av nazismens liv og lære i årene 1933-45.
Som man ser er disse temaer vidt forskjellige. Det ser ut til at
Popper, tro mot sin egen tankegang, har taklet et mangfold av
enkeltproblemstillinger hver for seg, og funnet interessante og
tilsynelatende ubeslektede løsninger for eller argumenter til en
rekke av dem. Popper er ikke en bygger av filosofiske systemer i
den store klassiske tradisjon, som det klart fremgår av en rekke
av hans uttalelser. Allikevel finner vi en tydelig organisk
sammenheng mellom hans idéer innenfor disse (og kanskje
andre) hovedfelter i filosofien. Noen av de store systembygge-
res idealer kan derfor sies å bli oppfylt av deler (hele?) av
Poppers filosofi, uten at han har måttet gjøre vold på sine idéer
for å oppfylle et overordnet krav til systematisk sammenheng.
For å gi noen stikkord om Poppers holdning til større
filosofiske problemer (og med stor fare for å bli misforstått) gir
jeg i det følgende, med mine egne ord, en kort oversikt over
noen av Poppers hovedsynspunkter.
Innledning
Når vi skuer ut over Poppers tankeverden kan vi se, ikke noe
så enkelt som en rød tråd, men en tankens enhet og kontinuitet
fra demarkasjonsproblem til falsifikasjonsteori, fra falsifika-
sjonsteori til evolusjonisme, og fra evolusjonisme til både
legeme-ånd-pluralisme og indeterminisme. De tre grunnpila
rer i hans tankeverk er for det første den kritiske realisme, for
det annet en begrunnet oppfatning om at vår forståelse utvikles
ved kritisk argumentasjon både innenfor vitenskapen og når
man er stillet overfor «metafysiske» problemer, og for det
tredje et klart resonnement som grunngir indeterminismen
både innenfor naturlovenes område og når det gjelder det
menneskelige intellekt.
Popper tror på en kritisk realisme i motsetning til idealismen:
Verden har sin egen reelle eksistens, virkelighet, stort sett
uavhengig av hva vi mennesker tror eller mener. Denne boken
inneholder lite av de av hans arbeider som gir en direkte
begrunnelse for dette syn. Den kritiske realisme innebærer en
tro på at det eksisterer en empirisk sannhet. Popper mener at vi
aldri kan finne denne sannhet, men at vi kan komme stadig
nærmere denne sannheten. Dette er et sentralt grunnlag for
hans vitenskapsfilosofi, og er belyst først og fremst i kapitel 2.
Som nevnt nedenfor er situasjonen den samme innen moral- og
samfunnsvitenskapene: vi kan aldri forvente å fjerne alle
uenigheter og konflikter, men vi kan og bør arbeide for å
minske disse så meget som mulig.
Alle levende organismer er stadig opptatt med å løse
problemer: Som grunnlag for løsning av problemer er utvikling
av språk av avgjørende betydning: utvikling av språk gjorde det
mulig å utvikle fornuften: Språk, fornuft og den derav følgende
evnen til å resonnere, er det som fremfor alt kjennetegner
Innledning
mennesket. Hypotesene kommer foran erfaringene. Dette er
beskrevet i kapitel 4.
For å benytte menneskets problemløsende og språklige evne
til det ytterste er den kritiske rasjonalisme et sentralt verktøy.
Popper hevder at den kritiske metode er det som kjennetegner
vitenskapen, den kritiske metode som består i å prøve teorier
mot virkelighetens verden, og da fortrinnsvis ved praktiske
prøver av teori mot virkelighet (etter Tarskis sannhetsteorier).
Han mener at den riktigste, den beste, betydning av «fornuft og
rimelighet» er å være åpen og mottagelig for kritikk, å være
interessert i å kritisere seg selv og andre. Selv etterlever han
dette ved å sørge for at alle hans forelesninger er bygget rundt
prinsippet om å provosere tilhørerne til en klar kritikk av hans
standpunkter. Det syn at den kritiske holdning skal gjøres
gjeldende overalt hvor det er mulig, kalte Popper «kritisk
rasjonalisme». Dette er senere blitt en etikett, et slagord, for
hans filosofi på alle områder.
Dette er også et sentralt punkt i Poppers syn på sosialviten-
skapene. Han mener at vi alltid må finne oss i å leve i et
ufullkomment samfunn. Den sentrale årsak til dette er at vi
stadig stilles overfor moralproblemer, verdiproblemer, som er
uløselige. Et samfunn uten verdikonflikter ville ikke være et
menneskesamfunn, men et maursamfunn. Hvis vi kunne
oppnå menneskesamfunnets totale enighet om verdier og
disiplin, ville vi ødelegge grunnleggende menneskelige verdi
er. «Det finnes ikke noe menneskelig samfunn uten konflik
ter.» Samtidig er det vel en grunnleggende enighet om at vi i
menneskesamfunnet bør arbeide for å redusere omfanget og
virkningene av uenigheter og konflikter.
Av dette følger etter Poppers mening at verdikonflikter i
virkeligheten er av fundamental betydning for å opprettholde
10
