Etikk : om livssyn, holdning og handling

116 Pages·1978·43.784 MB·Norwegian

by  Hygen, Johan B.

Johan B. Hy gen
0000027165
ETIKK
Om livssyn, holdning og handling
FABRITIUS FORLAGSHUS
en I osio
rlngsaentrene
© Fabritius Forlagshus 1978
(Institusjonen Scheibler)
2. utgave, 2. opplag
(Tidligere «Elementær etikk»)
Trykt hos W. C. Fabritius & Sønner A/S
Oslo 1978
Omslag ved
Benn Bolt
Omslagsbilde:
Verdens smerte
av Stefanny Hillgaard
Bronseskulptur, 1965
ISBN 82-07-00352-9
Kopiering forbudt hvis det ikke er gitt
skriftlig tillatelse fra forlaget
FORORD
Dette er en grundig revidert utgave av «Elementær etikk», som utkom
i 1954 og siden er blitt trykt i seks opplag. Forandringene viste seg
under arbeidets gang å bli så store at det kunne være rimelig å gi boka en
ny tittel. Ellers krever den stadig ikke å være noe annet enn en elemen­
tær skisse av et nærmest uoverskuelig svært landskap. Og ingen etiker
innbiller seg at nå er alle problemer løst, og alle må være enige i alt. Men
litt stoff til ettertanke håper jeg det er gitt.
En forutsetning for fremstillingen er at det må gå an å diskutere
etiske spørsmål tvers over grensene av ulike livssyn. Også jeg har mitt
livssyn og har verken kunnet eller villet legge skjul på det. Men selv om
moralsyn og livssyn hepger sammen, har etikken sine egne sammenhen­
ger og sin egen saklighet, som jeg har prøvd å la komme til sin rett.
Boka har en dobbelt adresse. Dels vender den seg overhodet til men­
nesker som synes de har bruk for en orientering i disse spørsmålene, dels
var det tanken å gi en grunnbok til bruk ved forskjellige slags skoler og
kurser hvor etikk hører med til fagkretsen. Anvendelse på spesielle yrker
og situasjoner finner best sted i muntlig veiledning og samtale eller rett
og slett i leserens egen, selvstendige tilegnelse og gjennomtenkning.
Ellers har jeg bare å tilføye at det viktigste i etikken ikke foregår i
bøkene, men i livet.
T/i Lim va
August 1975. NOtø JohafB. Hygen
d T •'* ' 7"
I 2. opplag er det foretatt et par mindre endringer, ellers er teksten
uforandret.
Desember 1977. Johan B. Hygen
INNHOLD
1. Hva etikken handler om .......................................... 7
2. Etikk — en vitenskap? .............................................. 8
3. Hva er etisk viktigst? .................................................. 9
4. Kristen og human etikk .............................................. 12
5. Noen retninger innenfor human etikk ...................... 14
6. Kristendommens etikk.................................................. 18
7. Etikk utenfor Vesten ..................................................... 21
8. Tilbake til naturen? ......................................................... 24
9. Moral og lykke ............................................................. 26
10. Ansvar, skyld og frihet ................................................ 28
11. Samvittigheten ................................................................. 31
12. Den moralske autoritet ................................................ 34
13. Er alt relativt? ................................................................. 36
14. Den forpliktende instans................................................ 40
15. Ideal og virkelighet......................................................... 42
16. Den etiske personlighet ................................................ 44
17. Ærlighet og sannhet .................................................... 47
18. Kollektiv handling ....................................................... 50
19. De sosiale ordningene .................................................... 53
20. Kritikk og lojalitet ........................................................ 57
21. Ærefrykt for livet ........................................................ 60
22. Krig og revolusjon ........................................................ 64
23. Avbrytelse av svangerskap ............................................. 69
24. Selvmord og evtanasi .................................................... 73
25. Helse, nytelsesmidler og rusmidler ............................ 76
26. Trafikk og moral ............................................................ 79
27. Hvorfor arbeide? ............................................................ 81
28. Arbeidet — et kall?....................................................... 84
29. Arbeidsutbytte og lønn ............................................... 87
30. De økonomiske verdensproblemer ............................... 90
31. Mann og kvinne ........................................................... 93
32. Ekteskapet ................................................................... 96
33. Skilsmisse og gjengifte ............................................... 99
34. De enslige....................................................................... 101
35. Barn, barnløshet og prevensjon ................................... 102
36. Hjem og familie ........................................................... 106
37. Samliv uten ekteskap ................................................... 109
38. Seksualitetens former ................................................... 112
39. Nytter det? ................................................................... 115
TILHØRER
blORGES KOMMUNAL- CG SOSIALHØGSKOLE
BIBLIOTEKET

1. HVA ETIKKEN HANDLER OM
«Det var dårlig gjort!», «Så pent av deg!», «Et godt menneske», «En
helt igjennom dårlig fyr». — Slike og lignende vendinger bruker vi sta­
dig vekk i dagliglivet. Og det er uttrykk som har vekt. Vår forfengelighet
protesterer nok dersom noen antyder at våre åndsevner eller vårt ut­
seende ikke nettopp er så strålende. Men stemples vi som dårlige men­
nesker, som falske, tarvelige og korrupte individer, da går det dypere
i oss, enten vi indignert avviser karakteristikken eller i stillhet kjenner
oss truffet av den.
Her har vi øyensynlig for oss en egenartet bedømmelsesmåte. Vi
kaller den den moralske. Det er den etikken handler om. Eller snarere:
Etikken handler om menneskelivet selv, så langt det kommer inn under
en moralsk bedømmelse og moralske retningslinjer.
Å forklare hva moral egentlig er, kan være vrient nok. Ganske snart
støter vi på en rekke ord som ikke lar seg forklare ut fra noen annen
sammenheng enn nettopp moralens egen.
Selve ordet moral sier ikke så mye. Det kommer av det latinske
adjektivet moralis, som betyr det som har med sed og skikk (mores)
å gjøre. Men den sed og skikk moralen er interessert i, er ikke hvilke
atferdsvaner som helst. Det den tar sikte på, er de gode seder, den rette
og riktige oppførsel. Den regner ikke først og fremst med det som er,
men med det som skal eller bør være.
Her har vi altså straks noen av de moralske grunnbegrepene: det
gode, det rette, det som skal eller bør være. Dette er en annen målestokk
enn det nyttige, det behagelige, det skjønne, det interessante, samfunnets
lover, religionens bud og hva en ellers kan tenke på. Det er et grunn­
leggende faktum at hensynet til det som er godt, rett og riktig er ett av
de hensyn som bestemmer vår vurdering og handlemåte.
Hvor stor rolle det moralske hensynet spiller, kan riktignok være
forskjellig. Det kan være lite fremme i bevisstheten, og ikke sjelden
skyves det til side for det en har lyst til eller finner fordelaktig for seg
selv. Men så kan det også tre fram som en livsbestemmende makt i dypt
inngripende, fullbevisste avgjørelser. Og hva samfunnet angår, er det en
mangfoldighet av interesser og krefter som bestemmer dets liv, og ikke
få av dem står i et ganske problematisk forhold til moralen. Men uten
et moralsk grunnlag og visse begreper om riktig og galt kan et samfunn
ikke bestå.
7
Like viktig som moralen er, like sammensatt og mangfoldig er den
moralske virkelighet, slik vi møter den i samfunnets og individenes liv.
Vi finner en stor mengde handlingsmønstre, vaner, tradisjoner, erfaringer,
overbevisninger, idealer, bud og forbud. Og vi møter brytninger, kam­
per, seire og nederlag, fremstøt og forfall. Hele denne mangfoldige virke­
lighet er det etikkens oppgave å bringe orden og sammenheng i.
2. ETIKK — EN VITENSKAP?
Etikken er moralens teori. Ordet etikk kommer av det greske adjek­
tivet ethikos, som svarer til det latinske moralis. På norsk brukes da
også adjektivene moralsk og etisk ofte om hverandre. Usikkerheten i
språkbruken viser seg når man for sikkerhets skyld sier «etisk og mo­
ralsk». Men ellers viser ordet etikk mer i teoretisk, moral mer i praktisk
retning.
Er etikken en vitenskap? Det skal nå være så gjevt med vitenskap,
det navnet gir prestisje, og er det noe som trenger prestisje, så er det
vel etikken.
Helt sikkert lar det seg gjøre ved hjelp av strengt objektive, viten­
skapelige midler å innsamle og ordne fakta som har med moral å gjøre.
Vi kan registrere både hvilke oppfatninger en gruppe mennesker har av
moralspørsmål og hvordan deres handlinger stemmer eller ikke stemmer
med visse moralske regler. Vi kan finne ut noe om motiver, om påvirk­
ninger, om miljøets makt, om betydningen av kultur, livssyn og religion.
På den måten kan vi få en rent beskrivende, deskriptiv etikk som nok
kan gjøre krav på å være en vitenskap i slekt med psykologi og sosiologi.
Men er dette nok? Vår interesse av etikk går vel egentlig et godt
stykke videre. Uvilkårlig spør vi: Med hvilken rett holdes noe for godt,
annet for ondt? Hvilke kjennemerker har den gode handling og det gode
menneske? Hvilke handlinger og egenskaper er gode, hvilke onde? Der­
med er vi inne på de personlige vurderingers område, og der strekker
ikke vitenskapen til. Men det fikk jo ikke hjelpe, dersom saken selv
krever noe mer enn en rent objektiv registrering av fakta. Og det
gjør den.
La oss ta et uhyggelig fenomen som tortur. Vi kan objektivt slå fast
8
at tortur har forekommet i tidligere tider og tatt de og de former. Vi
kan konstatere at tortur forekommer i de og de land i vår egen tid. Vi
kan også påvise at noen forkaster, andre godkjenner tortur, begge ut fra
de og de forutsetninger. Dermed har vi sagt noe om tingen, men ikke
alt, og ikke engang det viktigste. Ja, vi har vel en følelse av at det knapt
går an å forholde seg objektivt vitenskapelig til en slik avskyelighet.
Vitenskapen er en viktig del av åndslivet, men ikke det hele. Og om
et livsområde ikke kan mestres fullt med vitenskapelige midler, vil det
ikke si at den rene vilkårlighet råder. Det kan være underlagt lover som
er Uke forståelige for den ulærde som for den lærde, ganske enkelt i
kraft av at vi alle er mennesker og lever i samfunn.
En måte a uttrykke denne mer omfattende etiske oppgaven på, er
å si at det til det deskriptive eller beskrivende kommer noe normativt
eller foreskrivende. Med norm (latin: norma) menes i etikken en regel
eller rettesnor som gjør krav på gyldighet, fortrinnsvis en regel av mer
allmenn og omfattende art. Med normativ etikk forstås da en etikk som
ikke forholder seg nøytralt registrerende og beskrivende til moralske
overbevisninger, handlemåter og egenskaper, men mer eller mindre av­
gjort tar stilling til defti og engasjerer seg i dem. Når det kommer til
stykket, er vi vel i grunnen alle normative etikere.
3. HVA ER ETISK VIKTIGST?
Så snart vi beveger oss inn på etikkens område, oppdager vi at det ikke
er enighet om hva det skal legges størst vekt på.
Noen sier: Resultatet av våre handlinger må jo være det viktigste.
Jeg underbetaler mine arbeidere, jeg slurver med arbeidet, jeg er en
brutal ektemann og far. På den måten skader jeg andre mennesker. Re­
sultatet blir dårlig, og derfor er mine handlinger onde. Eller jeg hjelper
et menneske i nød, jeg bidrar til familiens velferd og lykke og til sam-
funnshusholdningen: Resultatet er godt, og handlemåten god.
Men så er det jo det at resultatet er avhengig av forhold jeg ikke er
herre over. Jeg redder en mann fra å drukne, og det skulle vel være både
riktig og godt? At mannen får leve og slipper å drukne må da være et
godt resultat? Men fyren viser seg å være en fæl banditt som ved min
9
edle dåd blir satt i stand til å begå en rekke ugjerninger til stor skade
for andre. Og det var jo ikke nettopp noe godt resultat.
Vel, sier man, så får vi la det være som det vil med resultatet og
i stedet legge hovedvekten på målet for handlingen — det er det man
kaller formålsetikk, final eller teleologisk etikk (latin: finis, gresk: telos,
= mål, formål). Målet for min redningsaksjon var godt. At mannen ville
misbruke det liv han hadde fått i gave for annen gang, det var hans
ansvar og ikke mitt.
Og helt sikkert er det viktig å sette seg mål som holder for en moralsk
prøve, gode, verdifulle, høyverdige mål. Men setter man seg mål, blir det
også spørsmål om midler. Er det moralsk likegyldig hvilke midler en
bruker, bare målet er godt og riktig? En vidtgående formålsetikk ble
i sin tid utformet av jesuittene. Målet var å fremme Guds rikes sak, slik
den ble representert av kirken. Fra nyere tid er den marxistiske moral
kjent for å legge all vekt på målet, her det klasseløse samfunn. I virkelig­
heten er svært meget av den moral — og umoral — som praktiseres i
handel og vandel, i politikk og økonomi, skåret etter formålsetikkens
mønster. Den nærliggende fristelse er å anse seg berettiget, ja forpliktet
til å velge de midler som synes mest effektive, enten de etter vanlige
begreper er moralsk gode eller slette. Hvor mange lyssky handlinger, ja
hvor mange ugjerninger er ikke begått i tjeneste for nyttige, ønskelige,
endog edle og høyverdige formål!
Attpåtil viser det seg ofte at regnestykket ikke vil gå opp. Målene
blir ikke nådd. For midlenes sletthet smitter over både på menneskene
og deres formål. Menneskene tar skade, de gode mål rykker lenger bort
enn før.
Forholdet mellom mål og midler er og blir vanskelig. Ofte synes
livets harde realiteter å kreve midler som en ikke ville ha valgt dersom
en hadde stått fritt. Ser vi imidlertid den villighet hvormed de slette
midler ofte gripes, er det fra etikkens side grunn til å legge vekt på
midlenes renhet. Noe av det største og beste i menneskehetens historie
er blitt til der hvor mennesker gjorde det de holdt for rett og riktig selv
om det så aldri så «upraktisk» ut.
Men skal midlene underkastes moralsk disiplin, blir det aktuelt med
visse regler å gå etter. En etikk som prøver å stille opp bud og normer
for selve handlemåten, kalles regel-etikk (også kalt deontologisk etikk,
av et gresk ord for det forpliktende). Slike regler har vi f. eks. i de ti
bud og «den gylne regel», som vi skal komme tilbake til. Går man i
10