En makroøkonomisk modell for norsk økonomi

405 Pages·2003·2.05 MB·Norwegian

108 Sosiale og økonomiske studier Social and Economic Studies

Pål Boug, Yngvar Dyvi,
Per Richard Johansen og Bjørn E. Naug

MODAG –
En makroøkonomisk modell for
norsk økonomi

Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway
Oslo − Kongsvinger
Sosiale og Serien Sosiale og økonomiske studier omfatter nye forsknings-
økonomiske studier bidrag – monografier og redigerte arbeider – på de områder
Statistisk sentralbyrå har forskningsvirksomhet.
Analysemetoder og temavalg vil variere, men hovedsakelig vil
arbeidene være av anvendt og kvantitativ natur med vekt på
utnytting av SSBs data i analyser for
samfunnsplanleggingsformål og til allmenn forståelse av sosial
Social and og økonomisk utvikling.
Economic Studies
The series Social and Economic Studies consists of hitherto
unpublished studies in economics, demography and other
areas of research in Statistics Norway. Although the studies will
vary in analytical methods and in subject matter, they tend to
be applied studies based on quantitative analysis of the data
sources of Statistics Norway. The research programmes from
which the studies originate typically emphasize the develop-

ment of tools for social and economic planning.

© Statistisk sentralbyrå, desember 2002
Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen,
vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde.

ISBN 82-537- 5224-5 Papirversjon
ISBN 82-537- 5225-3 Elektronisk versjon
ISSN 0801-3845

Emnegruppe
09.90 Metoder, modeller, dokumentasjon

Trykk: Lobo Media
Forord
MODAG er en makroøkonomisk modell for norsk økonomi, utviklet i Statistisk
sentralbyrå. Den benyttes særlig som analyseverktøy av Finansdepartementet, men
brukes også av Statistisk sentralbyrå til egne analyser og til analyser på oppdrag for
andre, herunder for fraksjonene i Stortingets finanskomité. Modellen er et resultat
av mange års forskningsinnsats, der en rekke personer har bidratt over tid.

Den foreliggende publikasjonen søker å gi en nær fullstendig dokumentasjon av
modellen slik den forelå våren 2002. Ved å bygge på tidligere dokumentasjon og
dekke områder som ikke tidligere er dokumentert, tar den sikte på å gi stoff til
både lesere som ønsker en generell orientering om modellen og lesere som bruker
modellen i sitt daglige arbeid. Publikasjonen skiller seg således fra tidligere
dokumentasjoner ved at den gir en svært detaljert beskrivelse av de ulike delene av
modellen. Samtidig er det oversiktlige perspektivet forsøkt bevart.

Publikasjonen er et produkt av et omfattende samarbeid mellom Finansdeparte-
mentets Økonomiavdeling og Statistisk sentralbyrås Forskningsavdeling. Ansvaret
for gjennomføringen av dokumentasjonen har vært tillagt en arbeidsgruppe
bestående av Pål Boug, Yngvar Dyvi, Per Richard Johansen og Bjørn Naug. Pål Boug
har hatt hovedansvaret for dette arbeidet gjennom hele prosjektperioden. Yngvar
Dyvi har hatt ansvaret for å samordne Finansdepartementets synspunkter på
framstillingen, mens Per Richard Johansen har hatt et særlig ansvar for plan-
leggingen av dokumentasjonen i oppstartingsfasen. Bjørn Naug har bidratt
vesentlig i siste fase av arbeidet.

Som del av arbeidet med dokumentasjonen har, foruten personene i arbeids-
gruppen, følgende personer bidratt med utkast til de ulike kapitlene: Roger
Bjørnstad, Ådne Cappelen, Torbjørn Eika, Espen Erlandsen, Håvard Hungnes,
Kjersti-Gro Lindquist, Knut Moum, Terje Skjerpen, Marte Sollie og Ingvild
Svendsen. Hvem som har bidratt med utkast til hva, framgår av fotnoter til de
enkelte kapitlene. En rekke av utkastforfatterne har også bidratt med kommen-
tarer og merknader til de ulike kapitlene. Det samme gjelder Inger Holm, som også
har hatt ansvar for simuleringer på delblokker av modellen og for listene over
produkter, næringer og variable. Inger Holm har for øvrig det daglige ansvaret for
oppdatering og drift av modellen.

Denne dokumentasjonen og senere oppdaterte versjoner vil bli lagt ut på Statistisk
sentralbyrås internettsider, se under www.ssb.no/forskning/modeller/modag. Her vil en
også finne referanser og lenker til annen, og mer detaljert, informasjon om modellen,
blant annet dokumentasjon av økonometriske arbeider tilknyttet modellen.

Statistisk sentralbyrå, 26. november 2002.
3
MODAG – En makroøkonomisk modell for norsk økonomi Sosiale og økonomiske studier 108
Preface
MODAG is a macroeconomic model for the Norwegian economy, developed by
Statistics Norway. It is particularly utilised by the Ministry of Finance for medium
term macroeconomic forecasts and policy analyses, but it is also used by Statistics
Norway in our own analyses and in analyses for other users, including the Standing
Committee on Finance and Economic Affairs of the Storting. The model is a result
of two decades of research effort, in which a great number of people have
contributed over time.

The present book attempts to provide a near complete documentation of the
model, as it was available in spring 2002. Building on earlier documentation and
covering unpublished work, the book seeks to give materials to readers who look
for a general overview of the model as well as to readers who utilise the model in
their daily work. Hence, the book differs from previous documentation as it
provides a detailed description of the various parts of the model. At the same time,
a birdseye perspective of the model is provided.

The book is a product of a comprehensive cooperation between the Division of
Economics at the Ministry of Finance and the Research Department of Statistics
Norway. Responsible for the accomplishment of the book has been a working group
consisting of Pål Boug, Yngvar Dyvi, Per Richard Johansen and Bjørn Naug. Pål Boug
has had the main responsibility for this work during the entire period of the project.
Yngvar Dyvi has had the responsibility for the coordination of views of the
presentation made by the Ministry of Finance, while Per Richard Johansen has had a
particular responsibility for the planning of the book at the beginning of the project.
Bjørn Naug has contributed substantially during the final stage of the project.

As part of the work with the book the following persons, in addition to the members
of the working group, have contributed with drafts to the various chapters: Roger
Bjørnstad, Ådne Cappelen, Torbjørn Eika, Espen Erlandsen, Håvard Hungnes, Kjersti-
Gro Lindquist, Knut Moum, Terje Skjerpen, Marte Sollie and Ingvild Svendsen. The
footnotes to each single chapter provide information about the specific contributions
by these persons. In addition, many of the draft authors have given their comments
and remarks to the various chapters. This is also the case for Inger Holm, who has
been responsible for submodel simulations and reported lists of products, sectors and
variables of the model. It should also be mentioned that Inger Holm has the daily
responsibility for the updating and operation of the model.

This book and subsequent updated versions will be available on the homepage of
Statistics Norway, see www.ssb.no/forskning/modeller/modag. Herein one will also
find references and links to other, and more detailed, information about the
model, including e.g. documentation of econometric work related to the model.

Statistics Norway, 26th of November 2002.
4
Sosiale og økonomiske studier 108 MODAG – En makroøkonomisk modell for norsk økonomi
Innhold
1. Introduksjon.........................................................................................................7
1.1. Sentrale atferdssammenhenger i MODAG.............................................................11
1.2. MODAG som en stilisert teorimodell......................................................................15
1.3. Om dokumentasjonen...........................................................................................21
Vedlegg 1.A. MODAG som en stilisert teorimodell............................................................24
2. Oversikt over MODAG.......................................................................................32
2.1. MODAG beskrevet ved flytdiagrammer..................................................................32
2.2. MODAG beskrevet som et ligningssystem..............................................................44
2.3. MODAG belyst ved en virkningsberegning.............................................................59
3. Eksport og import..............................................................................................68
3.1. Oversikt.................................................................................................................68
3.2. Økonometriske eksportrelasjoner..........................................................................75
3.3. Økonometriske importandelsrelasjoner..................................................................82
Vedlegg 3.A. Eksportmarkedsindikatorene........................................................................88
4. Bedriftenes atferd..............................................................................................91
4.1. Oversikt.................................................................................................................91
4.2. Varebalanser og innenlandsk produksjon..............................................................94
4.3. Prisdannelse..........................................................................................................99
4.4. Etterspørselen etter variable produksjonsfaktorer.................................................112
4.5. Etterspørselen etter realkapital............................................................................127
Vedlegg 4.A. Teorigrunnlaget for beskrivelsen av bedriftenes tilpasning..........................135
5. Husholdningenes atferd..................................................................................141
5.1. Oversikt...............................................................................................................141
5.2. Arbeidstilbudet....................................................................................................142
5.3. Husholdningenes konsum...................................................................................154
5.4. Fordelingen av husholdningenes konsum............................................................161
5.5. Boligpriser, boligkapital og boligkonsum.............................................................177
6. Lønnsdannelse..................................................................................................186
6.1. Oversikt...............................................................................................................186
6.2. Teoretisk bakgrunn.............................................................................................188
6.3. Estimerte elastisiteter i lønnsblokken...................................................................193
6.4. Simuleringer på lønnsblokken.............................................................................195
7. Finanspolitikk...................................................................................................197
7.1. Offentlig sektor og avgrensning av offentlig forvaltning......................................198
7.2. Hovedpostene i finanspolitikken..........................................................................199
7.3. Nærmere om inntekter og utgifter......................................................................201
Vedlegg 7.A. Bestemmelsen av netto produksjonsskatter................................................233
Vedlegg 7.B. Bestemmelsen av avgiftsinntekter og subsidieutgifter.................................239
5
MODAG – En makroøkonomisk modell for norsk økonomi Sosiale og økonomiske studier 108
Vedlegg 7.C. Bestemmelsen av brutto produksjonsskatter..............................................253
8. Kryssløpssammenhenger og institusjonelt sektorregnskap.........................256
8.1. Kryssløpssammenhenger.....................................................................................256
8.2. Institusjonelt sektorregnskap...............................................................................268
Vedlegg 8.A. Oversiktstabeller over inntektsregnskapet i MODAG..................................314
9. Bruk av MODAG i framskrivninger og virkningsberegninger......................320
9.1. MODAG som verktøy i framskrivninger...............................................................320
9.2. MODAG som verktøy i virkningsberegninger.......................................................329
9.3. Virkningsberegninger med endringer i finanspolitikken.......................................335
9.4. Virkningsberegninger med endringer i pengepolitikken.......................................360
10. Avsluttende merknader...................................................................................374
Referanser....................................................................................................................375
Vedlegg
A. Liste over næringer i MODAG.............................................................................383
B. Liste over produkter i MODAG............................................................................384
C. Liste over variable i MODAG...............................................................................386
De sist utgitte publikasjonene i serien Sosiale og økonomiske studier..................404

6
Sosiale og økonomiske studier 108 MODAG – En makroøkonomisk modell for norsk økonomi
1. Introduksjon*

MODAG er en makroøkonomisk modell for norsk økonomi, utviklet i Statistisk
sentralbyrå. Modellen benyttes til framskrivninger og politikkanalyser for sen-
trale størrelser i økonomien. Finansdepartementet er hovedbruker av modellen,
men modellen brukes også av Statistisk sentralbyrå til egne analyser og til
analyser på oppdrag for andre, herunder for fraksjonene i Stortingets finans-
komité. Tabell 1.1 gir eksempler på ulike anvendelser av modellen gjennom de
siste 15 årene.

Tabell 1.1. Eksempler på bruk av MODAG
• Nasjonalbudsjettet 2003, St.meld.nr.1 (2002−2003)
• Desentralisert lønnsdannelse: Avindustrialisering og økt ledighet selv med et tøffere
arbeidsliv, Bjørnstad og Johansen (2002)
• Langtidsprogrammet 2002–2005, St.meld.nr.30 (2002–2001)
• Makroøkonomiske virkninger av ulike måter å bruke realavkastningen av
Petroleumsfondet på, Johansen og Holm (2001)
• En strategi for sysselsetting og verdiskapning, NOU 2000:21 ("Holden-utvalget")
• Grønne skatter – en politikk for bedre miljø og høy sysselsetting, NOU 1996: 9
• The Peace Dividend, Gleditsch m.fl. (1996). Se også Gleditsch m.fl. (1994)
• Norsk medlemskap i EU – en makroøkonomisk analyse, Bowitz m.fl. (1994). Se også
Bowitz m.fl. (1997)
• En nasjonal strategi for økt sysselsetting i 1990-årene, NOU 1992: 26 ("Kleppe-utvalget")
• Samfunnsøkonomiske virkninger av et EF-tilpasset jordbruk, Cappelen m.fl. (1992)
• Offentlige stønader til husholdninger. En økonometrisk undersøkelse og modellanalyse,
Bowitz (1992)
• Norsk økonomi i forandring, NOU 1988:21 ("Steigum-utvalget")

MODAG er i stor grad identisk med KVARTS-modellen, som Statistisk
sentralbyrå benytter i (kvartalsvise) konjunkturanalyser av norsk økonomi.
Begge modellene benyttes først og fremst til analyser av den økonomiske
utviklingen på kort og mellomlang sikt, det vil si opp til 10 år fram i tid.1 Den
viktigste forskjellen mellom de to modellene er at MODAG regner på årlige

* Kapitlet bygger på utkast skrevet av Per Richard Johansen.
1 For å vurdere utviklingen lenger fram i tid benytter Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå den generelle
likevektsmodellen MSG. I MSG legges det særlig vekt på å beskrive hvordan fordelingen av tilgangen på
produksjonsressurser til ulike anvendelser − og dermed mellom næringer − påvirkes av alternative baner for
innretningen av finanspolitikken med videre i et langsiktig perspektiv. Stabiliseringspolitiske problemstillinger
knyttet til utviklingen i ledighet, inflasjon og kapasitetsutnytting mer generelt kan imidlertid ikke belyses ved
hjelp av beregninger på MSG. Til slike problemstillinger er MODAG og KVARTS egnet som hjelpemiddel.
7
MODAG – En makroøkonomisk modell for norsk økonomi Sosiale og økonomiske studier 108
data, mens KVARTS regner på kvartalsvise data. Beskrivelsen av MODAG i
denne publikasjonen vil i hovedsak også være gyldig for KVARTS.

MODAG er en forkortelse for MODell av AGgregert type, en betegnelse som
var ment å skille modellen fra MODIS − MOdell av DISaggregert type − som
MODAG på sett og vis vokste ut fra. MODIS var i nærmere 30 år et sentralt
redskap i Finansdepartementets arbeid med nasjonalbudsjetter og langtids-
program, se Bjerkholt og Longva (1980). Etter at MODAG gradvis tok over på
1980-tallet, ble MODIS nedlagt rundt 1990. MODAG er tidligere presentert (i
kortfattet form) i en rekke arbeider, se Cappelen og Longva (1987), Cappelen
og Moum (1987), Cappelen (1992) og Bowitz (1995). KVARTS-modellen er
blant annet presentert i Eika og Hove (1994).

Til tross for navnet, er MODAG en relativt disaggregert modell. Den skiller
mellom om lag 45 produkter og 30 næringer, og spesifiserer et stort antall
sluttanvendelser av produktene. Videre har produktene forskjellige priser
avhengig av tilgang (norsk eller utenlandsk produsert) og anvendelse (eksport-
eller hjemmemarkedet). Den har innebygd en rekke detaljer på mange områder
– ikke minst regnskapsmessige sammenhenger – og har til sammen rundt 4000
ligninger. I tillegg til den disaggregerte beskrivelsen av produktmarkedene
inneholder modellen blant annet en svært detaljert beskrivelse av hvordan
innretningen av finanspolitikken påvirker kapasitetsutnyttingen i økonomien og
utviklingen i offentlige finanser. Dette har sammenheng med at modellen er
spesielt utviklet for Finansdepartementets bruk i nasjonalbudsjettarbeidet.

Modellen baserer seg på nasjonalregnskapets begrepsapparat og definisjons-
sammenhenger. Spesielt benytter MODAG kryssløpssammenhenger, som også
står sentralt i det norske nasjonalregnskapet. Disse sammenhengene knytter −
på det mest detaljerte nivået i modellen − tilgang og anvendelse av produktene
til ulike aktiviteter i økonomien, slik som produksjon og bruk av produkter til
produktinnsats og forbruk. I så måte er MODAG forankret i en norsk tradisjon
med kalibrerte kryssløpsmodeller som går tilbake til midten av forrige
århundre.

MODAG er samtidig en økonometrisk modell med vekt på å beskrive atferd,
idet kryssløps- og regnskapssammenhengene i modellen er supplert med
økonometriske likninger som beskriver hvordan aktørene i (deler av)
økonomien tenderer til å oppføre seg. Tidsserier fra nasjonalregnskapet de siste
30 årene er hovedkilden for bestemmelsen av parametrene i de økonometriske
atferdsrelasjonene. Parametrene er bestemt slik at modellens likninger skal
passe godt til nasjonalregnskapstallenes beskrivelse av den historiske
utviklingen samtidig som adferdssammenhengene er forankret i økonomisk
8
Sosiale og økonomiske studier 108 MODAG – En makroøkonomisk modell for norsk økonomi
teori. Dette betyr at en bruker historien − slik nasjonalregnskapet og annen
statistikk beskriver den − til å avdekke strukturer i økonomien som deretter
brukes for å si noe om framtiden.

En slik tilnærming er fornuftig dersom strukturene i økonomien og i modellen
er stabile over tid. Sammenhengene kan imidlertid endre seg. Den såkalte
Lucas-kritikken (Lucas 1976) konkretiserer dette ved å ta utgangspunkt i at
aktørene i en økonomi velger sine handlinger ut i fra optimaliserende atferd og
rasjonelle forventninger om framtiden. Om forventningene endres – for
eksempel på grunn av politiske vedtak – vil aktørene endre sin atferd og dermed
kan sammenhenger i modellen bryte sammen om forventningene ikke er
modellert riktig. I så fall kan ikke modellen benyttes til å analysere virkninger
av det aktuelle vedtaket. Dersom relasjonene i en økonometrisk modell er
invariante overfor politikkendringen, kan imidlertid modellen benyttes til å
analysere virkningene av denne endringen.2

Ericsson og Irons (1995) gjennomgår den meget omfattende litteraturen
omkring Lucas-kritikken, med spesiell vekt på tester av kritikkens empiriske
relevans. De finner knapt noen empiriske undersøkelser som gir støtte for
kritikken. En rekke studier utført i Norges Bank og Statistisk sentralbyrå har
testet den empiriske relevansen av Lucas-kritikken på norske data, se for
eksempel Boug (1999a,b), Boug m.fl. (2002), Brodin og Nymoen (1992),
Bårdsen m.fl. (2002), Naug og Nymoen (1996), Naug (1999) og Svendsen
(1995, 1996 og 1998). Ingen av disse studiene finner støtte for at aktørene
handler på grunnlag av modellbaserte forventninger. Atferdsrelasjonene i
MODAG legger derfor ikke til grunn en slik forventningsdannelse. Relasjonene
er imidlertid konsistente med at aktørene handler på grunnlag av databaserte
forventninger om framtidig inntekt, produksjon, og så videre. En slik atferd kan
være optimal dersom det er (store) kostnader forbundet med å innhente og
bearbeide informasjon. For øvrig tester en alltid stabiliteten i de økonometriske
sammenhengene i MODAG slik at en er sikker på at de – i tillegg til å være
teorikonsistente – også er konsistente med data over hele estimeringsperioden.3

Det er flere eksempler på at store samfunnsendringer verken har endret
strukturen eller parametrene i MODAG i vesentlig grad. De fleste relasjonene i

2 Lucas-kritikken er et tilfelle av mangel på autonomi i forhold til endringer i det øvrige systemet, se
Haavelmo (1944).
3 En slik testing er i samsvar med Lucas og Sargents (1978) syn om at: "Yet the question of whether a
particular model is structural is an empirical one, not a theoretical one. If the macroeconomic models had
compiled a record of parameter stability ... one would be skeptical as to the importance of prior theoretical
objections of the sort we have raised".
9
MODAG – En makroøkonomisk modell for norsk økonomi Sosiale og økonomiske studier 108
MODAG har for eksempel overlevd OPECs oljereguleringer på 1970-tallet,
opphevelsen av kreditt- og boligreguleringene på 1980-tallet og endringene i
det pengepolitiske regimet på 1990-tallet. Opphevelsen av boligreguleringene
medførte at boligmarkedet måtte modelleres på en måte som tok hensyn til
dereguleringene. Tilsvarende gjorde fristillingen av kredittmarkedene at
relasjonen for privat konsum måtte respesifiseres. Disse regimeendringene har
dermed fått betydelige konsekvenser for de relasjonene det gjelder, men ikke
for modelleringen av andre områder av økonomien.

En fordel med en disaggregert modell som MODAG, er at en i nettopp slike
tilfelle kan studere betydningen av strukturendringer i deler av økonomien,
mens en kan la beskrivelsen av andre deler av økonomien forbli uendret.
Innenfor en mer aggregert modell vil en ikke på samme måte kunne vurdere
betydningen av strukturelle endringer på avgrensede områder av økonomien.

Mens utformingen av de langsiktige sammenhengene i modellen er basert på
økonomisk teori, er tilpasningen mot langtidssammenhengene i stor grad
bestemt av føyning til data. Tregheter i tilpasningen innebærer at det kan ta
relativt lang tid før effektene av ytre sjokk (endringer i eksogene variable) fullt
ut blir i samsvar med langtidssammenhengene. MODAG er dermed en
dynamisk modell, hvor både størrelse og fortegn på beregningsresultatene vil
kunne avhenge av hvilken tidshorisont en legger til grunn. I tillegg vil
virkninger av ytre sjokk kunne avhenge av det initiale forløpet (referansebanen)
for øvrige variable i modellen. Begge disse forholdene må det tas hensyn til når
en presenterer resultater fra beregninger på modellen.

Resten av dette kapitlet er disponert som følger: Avsnitt 1.1 gir en oversikt over
de sentrale atferdssammenhengene i MODAG. Avsnitt 1.2 viser hvordan
modellen kan gis en framstilling som korresponderer med enkle teorimodeller
som nyttes i grunnkurs i makroøkonomi, og som samtidig viser at modellen er i
tråd med hva som i mange år har vært gjeldende standard i makroøkonomisk
teori. I disse avsnittene ses det bort fra tilpasningstregheter og modellens
disaggregerte struktur for ulike deler av økonomien. Avsnitt 1.3 gir en oversikt
over og leserveiledning til den mer detaljerte beskrivelsen av modellen i denne
publikasjonen.

10