En borg i strid : historien om en beleiring

48 Pages·1999·57.821 MB·Norwegian

by  Langley, Andrew

PNBORG
L I STRID
• HISTORIEN
om
/ „ BELEIRING
en
w
r-
liæ»-
i

FN BORG
i '<n?n i
HISTORIEN
om
BELEIRING
en
A?
i
NB Kana
Skrevet av
Andrew Langley
Illustrert av
Peter Dennis
Oversatt av
Langbue
Alexander Leborg
lagd av barlind
N-W-DAMM & SØN-A-S
Innhold
ISBN 82-517-8806-4
6
© 1999 N.W. DAMM & SØN A.S
© 1998 Dorling Kindersley Limited, London B
orgenes historie
Originalens tittel:
8
Castle at War - the Story of a Siege
B
orgens beboere
Illstrasjoner: Peter Dennis
Tilleggsillustrasjoner: John Lawrence og Venice Shone
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med
åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med
KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til
åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan
medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan
straffes med bøter eller fengsel.
10
B
Oversetter: Alexander Leborg orgens forsvar
Sats: Alexander Leborg
Fargereproduksjon: Colourscan, Singapore
12
Trykk og ferdiggjøring: L.E.G.O., Italia
FIENDEN KOMMER
14
Smeden og smia
PDKl
En Dorling Kindersley-bok
16
VÅPENSMEDEN
18
Borgens garnison
20 36
Garderobe og klær Slottsherren og
FAMILIEN HANS
22
Forberelser
TIL KAMP
24
Beleiring!
Landeiendommene
40
J
aktselskapet
42
Den store festen
44
28-31
Virkelige beleiringer
Storm ing av
BORGMURENE
46
32 Hvordan borgene
BLE BYGD
U
ker med beleiring
48
R
egister
34
Endelig fred
EN BORG I STRID
B
orgenes
F
akta
HISTORIE
• Over 10 000 borger ble bygd
i Tyskland, 10 000 i Frankrike
og 2 000 i Storbritannia og Irland.
B .
orgen lå på toppen av en ås med sine
• En borg kontrollerte eiendommer i
15-16 km. i alle retninger - like langt
kraftige tårn og høye murer uten vinduer
som en ridder kunne ri på en dag.
• Kong Edvard 1. av England brukte
ruvet den i landskapet. Fra det høye borg­
80 000 pund til bygging av borger i
Wales (ca. 300 millioner kroner i dag).
tårnet kunne en utkikkspost se milevis
• Borger som lå lavt i terrenget, var
i alle retninger. Like nedenfor borgen lå byen, beskyttet av en vannfyft vollgrav. Oppe
på en ås var det ikke nok vann til det.
beskyttet bak sine egne murer og tårn. Llten-
for bymurene strakte skogene og slettene seg Hold fienden utei
Porttårnet var et ekstra festningsverk
utover så langt øyet rakk. Det fantes tusenvis
på utsiden av muren. Herfra kunne
bueskyttere skyte på dem som angrep
av lignende borger og slott over hele Europa i
middelalderen. Hver borg og hvert slott tilhørte
en konge eller adelsmann. Denne borgen var
hans hjem og befestede base, der han
holdt en garnison av riddere med hester
og soldater. Fra borgen kunne han dra ut
og forsvare eiendommene sine eller
angripe naboenes land.
BORGEN VÅR
Borgen vår har ligget her i lang tid. I WS-WÅi
Det indre borgtårnet (den høyeste
delen av borgen) ble bygd i 1150.
Hundre år senere var det omgitt av
tykke murer med runde tårn i hvert
hjørne og borgens store rom på
innsiden. Enda hundre år senere, ble nok en Bak murene Låst inne
mur bygd, med flere staller og verksteder. Husene i byen ble for det meste bygd av leire De to byportene, e'n på nordsiden
og tømmer. Men den kraftige bymuren som og én på sørsiden av borgen, ble
omga dem, var lagd av stein. låst i skumringen om kvelden.
Hvordan borgene utviklet seg
1 JERNALDEREN BYGDE
mennesker forsvars­
verk høyt oppe på
åsene. De gravde en
grøft rundt åsen og
la jorden i voller for
å holde fienden ute.
Hele samfunn bodde
på innsiden av disse jord-
Borger av tre Borgtårn
festningene. På 900-tallet
En tidlig type borger var tretårn bygd På 1000-tallet ble noen tårn bygd av stein,
brukte slottsherrene denne på en flat haug og omgitt av en palisade som var både brannsikkert og mye sterkere
ideen til sine befestede hus (et gjerde av trepæler). En bevoktet port enn tre. På 1200-tallet var det vanlig å bygge
- de første borgene. og bro førte til et stort innelukket område en ytre borgmur med en stor portnerstue
- borggården. rundt det solide indre borgtårnet.
BORGENES HISTORIE
En kunstig
En tunnel gjennom Byen Pleshey innen- borghøyde over
klippene førte til borgens for forsvarsverkene borggården
eneste inngang.
Borgen og landsbyen
I landsbyen Pleshey i England var
borggården beskyttet av en vollgrav.
KLIPPEFAST BEFESTNING
Soldatene oppe på klippene Vollgraven ble utvidet for å beskytte
De som bygde borgene, prøvde å finne steder kunne lett skyte ned en fiende byen som vokste opp samtidig med
som var vanskelige å angripe. Dunnottar Castle nede på veien. borgen.
i Skottland (bildet over) ble bygd på noen øde
klipper som lente seg ut over Nordsjøen.
Det var umulig å klatre opp langs de bratte
fjellsidene. De som ville angripe borgen,
kunne komme dit bare via den smale land­
stripen som bandt klippen til kysten.
En angripende soldat som
krysset den åpne plassen
rundt borgen, var lett bytte.
Det solide fjellet
hindret angripere
i å grave tunneler
under borgens murer.
Kjøpstad
Byen vokste opp her fordi borgen både ga
beskyttelse og utgjorde et marked for varene
som ble produsert her.
KONGEN OG HANS FOLK
Kongen befant seg i middelalderen på toppen av samfunnet. Han delte ut land­
områder, eller len, til sine mektigste undersåtter — baronene (øverst til vestre),
Konsentrisk borg
biskopene (øverst til høyre) og de lavere adelige (nederst). De bygde borger
På 1200-tallet hadde mange av de nye
og slott på eiendommene de hadde fått. Til gjengjeld forpliktet de adelige seg til
borgene ingen indre borgtårn. De indre
å være kongens vasaller, eller tjenere, og sørge for soldater når det var krig.
bygningene var i stedet beskyttet av to sett av
ytre borgmurer. Den ytterste var lavere enn
den innerste. Slike borger kalles konsentriske.
7
EN BORG I STRID
B FAMILIEN
orgens
Borgen var ikke bare
en festning — den var
BEBOERE også hjemmet til
slottsherren og familien
hans. Familien ble
I
nne i borgen var alle travelt oppvartet av hoffdamer
og andre tjenere. Alle
opptatt. Slottsherren skulle dra til en
tjenerne ble ledet av
Slottsfrue Barn Kammerherre
annen del av landområdene sine, så kammerherren.
Hoffdame
det var mye som skulle ordnes. Heste­
passerne spente for hestene og lastet ting
opp i vognene. Væpnerne hjalp ridderne Ytre borggård
med rustningene. På kjøkkenet ble maten
gjort klar til reisen. Hoffdamene pakket pent
tøy til slottsherren og familien hans. Presten ba til
Gud om en trygg reise. Slottsherren ga selv de siste
instruksene til kommandanten, som var ansvarlig mens
han var bortreist. Halve garnisonen reiste sammen med
Brønn
Privat
slottsherren, så de som ble igjen måtte holde skarp
StalLer kapell
utkikk, i tilfelle borgen ble angrepet.
Indre
store BORGGÅRD
salen
VÅPEN OG RUSTNING
Stallguttene så til
slottsherrens og riddernes
hester. I verkstedene
smidde smedene hestesko og
redskaper av metall. Egne
våpensmeder reparerte Sørvestre
våpen og rustninger. tårn
Våpensmed Sfa
Smed
FORRETNINGER I SALEN
Om dagen var salen sentrum for forret­
ninger. Slottsherren, forvalteren og kas­
sereren samlet inn skatt og renter (både
penger og avlinger) og straffet dem som
ikke betalte. Om kvelden ble gjestene
underholdt av trubadurer og hoffnarrer.
Hoffnarr
Brygger Vininnkjøper Hovmester Forvalter Skattemester • fe Trubadur
ØL OG VIN
Vannet kunne ikke alltid drikkes. Kokk Kjøkkengutt Baker Pantler Oppvarter
Bryggeren sørget for å brygge
PA kjøkkenet
nok øl til alle hver uke. Vinhand
leren forsynte borgen med vin Kjøkkengutter hjalp kokken med å forberede
i store tønner. Hovmesteren var måltidene. Pasjer bar fatene inn til salen og
ansvarlig for vinkjelleren. Han oppvartere serverte maten. Bakeren bakte brød
helte vinen i krukker før den ble hver dag, unntatt søndag. En mann som på engels
servert ved bordet. ble kalt pantler, var ansvarlig for spiskammeret.
8
BORGENS BEBOERE
SOLDATER
Garnisonen som forsvarte
borgen mot fientlige angrep,
besto av innleide soldater. De
øvde seg på bueskyting i den
ytre borggården. Komman­
danten var slottsherrens nest­
kommanderende. Han bodde
i portnerstuen, over borgens
eneste inngang. Gropen under
Latrinetømmer Kommandant Fotsoldater
borgens latriner ble tømt
av en egen latrinetømmer.
Private rom
Slottsherrens private rom
i Goodrich Castle i Hereford,
England. En trevegg skilte rommet
fra tårnet utenfor. Det opprinnelige
gulvets nivå (omtrent midt på søylen)
PORTHEFESTNING er fremdeles synlig.
i
Fakta
Jeger Falkoner Hundepasser
PORTNERSTUE
JAKT
• Noen borger hadde mange
Kapell Jakt var slottsherrens favorittsport beboere. På 1400-tallet arbeidet
og en fin måte å skaffe mat til over 400 ansatte innendørs ved
Boligkvarter spiskammeret på. Jegere med Windsor Castle i England.
og verksteder Inngang hunder fanget hjort og villsvin. • Under en beleiring av
Falkonéren lærte falker og hauker Odiham Castle i Hampshire,
å fange kaniner og villfugler. England i 1215 ble borgen
Hundepasserne tok godt vare på forsvart av bare tre riddere
jakthundene. og ti fotsoldater.i
PRESTEN
Presten holdt guds­ TREARBEID
tjenester i borgens to Det meste i borgen
Herold Væpner Riddere fra borgen kapeller. Det lille kapel­ måtte lages på stedet,
let ble brukt av slotts­ så snekkeren var en
RIDDERE OG VÆPNERE
herren og hans familie travel mann. Sammen
Riddere var veltrente krigere som
og lå ved siden av de med sin assistent lagde
forsvarte borgen sammen med de
private rommene. Det han alt fra beleirings-
vanlige soldatene. Hver ridder hadde
SØRØSTRE andre kapellet var mye maskiner og porter til
sin egen unge væpner. Ridderne og
TÅRN større og ble brukt av hverdagslige ting som
væpnerne brukte mange timer på
garnisonen og tjenerne. Prest benker og skåler. Snekker
våpentrening. Herolden kunngjorde
slottsherrens befalinger.
KVINNEARBEID UT PÅ TUR
Spinnerskene spant ull til garn Slottsherren bodde ikke
som veverskene vevde stoff av. i borgen hele året. Han måtte
Disse kvinnene lagde og besøke andre deler av land­
reparerte klærne til alle som områdene sine for å forsikre
bodde i borgen. Borgens seg om at de ble drevet på en
vaskekoner vasket folks klær skikkelig måte og for å samle
(som var svært skitne fordi inn renter. Tidlig en sommer­
borgens beboere nesten aldri morgen satte han av sted med
badet). Disse jobbene ble sett et følge - familien, tjenere og
på som lavstatusarbeid. en eskorte av soldater.
9
EN BORG I STRID
B Vidt utsyn
orgens Det høye tårnet hadde
FORSVAR
utkikksposten.
D ,
a slottsherren red av gårde forlot
han en festning som var så trygg som mulig.
Borgen var ombygd mange ganger gjennom flere
hundre år for å være vanskelig å innta. Ytterst
var det en dyp grøft. Innenfor var en mur.
Innerst var enda en mur, mye høyere enn
den første og helt uten åpninger,
bortsett fra trange skyte­
skår. Det var bare én
hovedinngang gjennom
denne muren til den indre
delen av borgen - det
kraftige porthuset. Port-
huset kunne stenges med
vindebro, fallgitter og dører.
Ingen kunne vel komme seg
gjennom alt dette?
Ved, mat og
Angriperen stoppes våpen ble
En angriper på vei oppover lagret
klarer ikke å svinge sverdet sitt i det gamle
fordi trappen svinger mot høyre. borgtårnet.
HJEMMESEIER
Utvidelsen av tårnfoten
Vindeltrappene i alle tårnene svingte mot
beskyttet mot angrep
høyre. En forsvarer av borgen som vendte og sørget for at steiner som bie
seg nedover, hadde rikelig med plass til sluppet ovenfra spratt utover.
å svinge våpenet. Med øksen i høyre hånd>— ■
kunne han bekjempe motstanderen.
Sterke vegger
Borgens murer var
to meter tykke ved foten.
I MØRKET
Borgens fangehull var
en trang og fuktig
kjeller under borgtårnet,
Det fantes ikke lys,
bortsett fra når fangevokteren
Borgens vann
åpnet gitteret og den tykke tredøren.
Uten tilførsel av vann ville ikke borgens Vollgrav Slottsherren brukte av og til fangehullet
beboere holdt ut en beleiring. Vann var Ved foten av borg­
til å sperre inne andre adelsmenn som han
viktig, ikke bare til å drikke, men også murene var det ofte
hadde overvunnet i slag. Adelsmennene fikk
til brannslukking. Vannet ble hentet vollgraver — dype
med bøtter fra en over 30 meter dyp grøfter som var fylt bedre behandling enn de vanlige fangene. De
brønn i den indre borggården, utenfor med vann. Denne borgen 1/ fikk god mat og ble ikke mishandlet. Adels­
slottsherrens private rom. hadde en tørr vollgrav. mennene ble satt fri mot løsepenger.
10