Table Of ContentVITENSKAPENS VERDEN
DYRENES
VERDEN
Redaksjon: Colin Tudge
Norsk oversettelse og bearbeiding: Geir Andersen
ILLUSTRERT VITENSKAPS BIBLIOTEK
Innhold
Forord 3
Biologi og atferdsforskning
1 Studiet av dyr 5
2 Dyr som maskiner 15
Dyrs evner og atferd
3 Dyrs begrensninger 21
4 Kjønn og arter 31
5 Familier og klaner 43
6 Territorier 59
7 Dyrevandringer 67
Økologi og økosystemer
8 Samspill 77
9 Økosystemer på land 93
10 Økosystemer i vann 113
Ordliste 125
Register 126
VITENSKAPENS VERDEN □ «Dyrenes verden» □ Norsk utgave © Norsk
Fogtdal A/S 1988 □ 2. opplag 1990 □ Norsk redaksjon: Marte Askeland
□ Engelsk originaltittel: «The Environment of Life» □ © Equinox (Oxford)
Ltd. 1988 □ I redaksjonen: Colin Tudge □ Forfattere: Robin Dunbar, Profes
sor N.J. Mackintosh og Dr. Peter D. Moore □ Sats og trykk: Laursen Tønder
□ ISBN 82-90388-99-3 (24 bind komplett) □ ISBN 82-90388-36-5 (bind
11, «Dyrenes verden»)
Forord
Mennesket lever både av og i naturen. Vi er avhengig på kloden gjenstår som naturlige. Det hogges ned og
av naturen og prosessene der for å få mat, klær og planeres ut. Spesialiserte livsformer blir utryddet, kli
energi. Samtidig danner denne naturen også det miljø maet forandres. Naturkatastrofer, nye epidemier og li
et vi lever i. De stabile økosystemene, der endringer delser dukker opp. Et nytt spøkelse har begynt å rasle
skjer over perioder på tusener og millioner av år, er med sine lenker i natten. Holder vi på å sage over
for det moderne mennesket ett av de få faste holde den grenen vi sitter på? Er vi allerede i fritt fall?
punktene i tilværelsen. En evig kilde til rekreasjon og
inspirasjon - eller slik syntes det i alle fall. Men denne Hvorfor?
kilden er nå i ferd med å gå tom. Hvordan har det kommet så langt? Dette spørsmålet
Enhver dyreart, mennesket også, må bruke av natu har utallige svar, og fremdeles finnes det dem som
rens ressurser for å kunne overleve. Vi trenger arealer ikke ser noen grunn til å stille det (skjønt det blir sta
der vi kan bygge hus, fabrikker og veier. Vi trenger dig færre av dem). Kanskje ligger årsaken i menneskets
arealer til å dyrke mat. Det er ikke mulig for oss å overmot. Liksom Ikaros fikk smeltet sine vinger og
eksistere uten at vi setter spor etter oss i naturen, eller styrtet til jorden, slik har også vi glemt at vi ikke er
uten at det går ut over bestandene av andre arter. Men verdens herskere, men en del av et system der vi har
alt har en grense. vår bestemte plass. Vi kan verken omgå fysikkens eller
Skal vi finne naturens toleransegrenser, må vi stude økologiens lover.
re den så inngående at vi kan rope varsko før det skjer
en skade. Dessverre har det vært vanligere å registrere Hva nå?
når økosystemer helt eller delvis har brutt sammen, Men viktigere enn hva som har gått galt, er hvordan
og etterpå finne ut hva vi ikke burde ha gjort. vi skal hindre det i å gå verre. Vi trenger kunnskap,
Dette er ikke bare risikofylt, for mange slike skader ærefrykt og forsiktighet. Vi må lære oss hvordan øko
er uopprettelige. Det er også lite økonomisk, for det systemene fungerer, hvor store belastninger de kan tå
koster mer å reparere enn å forebygge. Naturen er le uten å degenereres, hvordan vi skal kunne gi tilbake
samtidig uendelig komplisert og fantastisk skrøpelig, like mye som vi tar ut. Ja, hvordan vi skal kunne opp
så mennesket trenger ofte bare å bringe et økosystem rettholde de naturlige prosessene. Vi må gå til mauren
litt ut av balanse før det bryter helt sammen. De natur å bli vis.
lige systemene, de vi bygger våre liv på, kan ikke ut Videre må vi innse at uansett hvor flotte maskiner
nyttes i det uendelige. Vi kan ikke bare ta fra dem vi kan lage, uansett hvilke høyder vår kunnskap vil
uten å gi noe igjen. Vi må holde naturen ved like, nå, så vil vi alltid være avhengig av naturen og dens
ikke forbruke den. gaver. Like lite som det lyktes fortidens alkymister å
Dette er ikke nye tanker, snarere tvert imot. Det er lage gull av andre grunnstoffer, like lite vil vi selv kun
selvfølgeligheter som vi for lengst har glemt, men som ne lage sauer og kål bare av datamaskiner eller økosy
vi nå tvinges til å huske igjen. For ødeleggelsen av stemer bare av sauer og kålhoder.
økosystemene og forsøplingen av naturen har allerede Og til sist - vi må være forsiktige. Naturen er skjør.
kommet så langt at det er i ferd med å true vårt eget Mye er ødelagt som aldri vil kunne bringes tilbake.
livsgrunnlag. Mye ødelegges nå i dag. Jo større sikkerhetsmarginer
vi bruker i vår utnyttelse av naturen, dess lenger vil
Hva har gått galt? den vare.
I havet har vi fisket ned fiskebestander, skrapt ren Se så hvilke belønninger som venter oss om vi lyk
havbunnen og skapt ubalanse i økosystemets grunnpi kes. En økologisk trygt forankret tilværelse. En følelse
larer. Vi har sølt til overflaten og strendene med olje, av ikke bare å være en del av menneskeheten, men
dumpet giftene våre der. Nesten all den gift og søppel en del av hele verden. Antilopene vil fortsette å van
som vi legger fra oss på landjorden finner før eller dre over Serengetisletten, sommerfugler vil fortsette å
siden veien ned i havet. Det er tyngdeloven lov. Frem- lyse opp elvebredder i Amazonas jungler og ulvene
medartete sorte fugler vaskes i land, det er helsefarlig vil fortsette å samles under måneskiven i de nordlige
å spise fisken. barskogene.
På land forgiftes innsjøer og vassdrag, eller de for
svinner. Dyrelivet der blir borte. Stadig færre områder Geir Andersen
w?.:
Studiet av dyr
Hvorfor studere dyrenes atferd?... Obervasjons- og
analysemetoder... Bruk av nevrokirurgi i studiet av
atferdsmekanismer... Feltstudier og
laboratorieeksperimenter... Læringens betydning for
unge dyr... PERSPEKTIV... Lydspektrogrammer og
ringmerking av fugler... Hvordan dyrene finner
veien i mørket... Pregning... Unge rotter lærer av
mødrene sine å unngå gift
Mennerskers interesse for dyr har sin bakgrunn i et håp om at
vi gjennom dem skal kunne forstå oss selv og vår plass i naturen
bedre, og derved styrke vår egen velferd. Det har lenge vært vanlig
å understreke menneskelig moral ved hjelp av dyrefortellinger.
Æsops fabler og middelalderske bestiarier er kjente eksempler.
Mange dyr har også stor økonomisk betydning for oss. Noen,
i positiv forstand, fordi de kan læres opp til å utføre arbeid eller
forsyne oss med mat og klær. Andre, i negativ forstand, fordi de
kan ødelegge avlinger eller spre sykdommer. Kunnskap om dyrenes
vaner og behov er nødvendig for å gjøre ville dyr til husdyr. Og
fordi det ofte hverken er mulig eller ønskelig å utrydde skadedyr,
er vi avhengige av omfattende kunnskap og finurlige metoder for
at vår inngripen i naturen skal kunne bli velykket. Medisinsk forsk
ning har lenge kunnet dra nytte av dyreforsøk i sin jakt på kunn
skaper om mennesket. Grunnleggende innsikt i menneskets anato
mi kan vi tilegne oss gjennom obduksjon av døde mennesker. Men-
neskehjernens anatomiske struktur er imidlertid så kompleks at
enklere dyremodeller ikke sjelden kan gjøre dette studiet lettere
for oss. Forståelsen av en gitt menneskelig strukturs funksjon eller
fysiologi kan også kreve studier av levende dyr. I forbindelse med
atferdsforskning ser vi at begge disse undersøkelsesmetodene gjør
seg gjeldende.
▼ Etologer som har vunnet ▲ Rovedderkopper i tropiske
Vår tids atferdsforskere søker svar på mange og ulike spørsmål. Nobelprisen. 11973 ble Nobel og subtropiske strøk er raske
Hva gjør dyrene, hvordan og ikke minst hvorfor gjør de det? Og prisen i medisin og fysiologi jegere. De er ofte aggressive,
delt mellom de tre grunnleg og denne egenskapen
som andre vitenskapsmenn setter atferdsforskerne opp forskjellige
gerne av moderne etologi: sammen med rovdyrnaturen
hypoteser som kan forklare de innsamlete data. Hypotesene blir Konrad Lorenz, Nikolas setter klare begrensninger for
deretter testet i forhold til nye og tidligere data i håp om å komme Tinbergen og Karl von Frisch. deres sosiale atferd. Andre
Lorenz og Tinbergen hadde edderkopparter spinner nett i
enda et skritt nærmere sannheten. Først observerer atferdsforske- arbeidet over et bredt fellesskap og deler bytte
ren. Alt som registeres skal helst kunne forklares ved hjelp av ytter spektrum, von Frisch hadde dyrene mellom seg - uten
derimot utelukkende viet sitt aggresjon, kannibalisme
lige observasjoner eller spesielle eksperimenter. Hva er det dyret
liv til studiet av biers kommu eller avgrensete
foretar seg? Hvordan og ikke minst hvorfor? nikasjon gjennom dans. territorier.
Den etologiske forskningen
Det er vanskelig å gi svar på biologiske spørsmål,
nesten alltid finnes det mer enn én måte å besvare
dem på. Ett svar kan være med tanke på hva dyret
umiddelbart oppnår. Hvorfor ligger løven i gresset
med blikket festet på en sebraflokk? Fordi den
jakter, kan være svaret. Eller med tanke på den
spesielle aktivitetens betydning i en større
sammenheng: Fordi jakt gir mat.
En av de største atferdsforskerne i vårt århundre,
nederlenderen Nikolas Tinbergen (født 1907), opp
summerte fagområdet sitt, etologien, ved å slå fast
at man kunne stille fire typer spørsmål om dyrs
atferd. Hvordan utvikler atferd seg hos individet?
Hva er atferdens umiddelbare årsaker? Hvordan har
atferden oppstått hos arten, og hvilken nytte har
dyret av den i dag? Gjennom studier av dyr i
naturen søker etologen svar på dette.
6
Dagens radarer kan oppdage en fugl som flyr i 8000 meters høyde 100 km borte
8 ' ' A \
r r x x
Løvsanger ’ 'rrr ,
En litt vemodig sang som varer mmmw
i ca. 2 sekunder. En vakker,
synkende tonerekke som
gjentas med jevne mellomrom.
0
8 A \ / \
Gransanger lit V Vk
En heller enkel sang. Usyste
matisk veksling mellom to
toner: «tjiff, tjiff, tjaff, tjiff» etc.
2 o *
0
8
; H 1111
Bøksanger
11
To ulike sangtyper. Den ene er
en enkel tone som gjentas med
aksellererende hastighet og
avsluttes med en trille. Den
andre er en sørgmodig «ti-uu». 0 Tid (sek)
0 0,5 1 1,5 2
◄ Hvordan følger man et dyrs ▲ Nært beslektede fuglearter
bevegelser under vann? Hvis skilles ofte lettest fra
vi bare ønsker å vite hvor dypt hverandre på sangen. Mange
dyret dykker, kan vi ganske europeiske sangere eller nord
enkelt utstyre det med en amerikanske buskspurver ser
dybdemåler, her montert på en svært like ut, men har vidt for
pelssel. Man har funnet ut at skjellig lokkerop og sang.
seler kan dykke ned til 600 Trolig er det ikke bare
meter og hvaler helt ned til mennesker som bruker lyd til
1200 meter. artsbestemmelse.
Observasjon og undersøkelse
Innsamling av detaljerte og nøyaktige observasjoner av dyr krever
ofte spesielle teknikker og utstyr. Hvis vi filmer en atferdssekvens
kan vi lagre den for ettertiden. Detaljer som lett ville gått tapt
under feltarbeidet kan observeres og studeres i det uendelige i labo
ratoriet. Sakte film får frem spesielle mønstre i atferden, rask spo-
ling kan gjøre samme nytte. En dyktig og erfaren ornitolog kan
beskrive og etterlikne sangen til et dusin fuglearter, men bare ved
hjelp av båndopptaker kan hun lagre en nøyaktig gjengivelse. Med
en lydspektrograf, et elektronisk apparat som analyserer lydsving-
ninger i luften etter frekvens, og gir et visuelt bilde av lydens aku
Analyse av fuglesang
stiske oppbygning, kan hun avdekke detaljer i sangstrofens grunn-
Ved å bruke lydspektrografer har vitenskapsmenn
funnet ut at ulike populasjoner av hvitkronespurven mønster og oppbygning som det menneskelige øre ikke kan sanse.
synger på hver sin dialekt. Denne dialekten er varia Ved andre atferdsstudier vil det kanskje ikke være mulig for ob
sjoner av den artstypiske sangen. Og videre at servatøren å være tilstede selv. Skal man observere et dyr direkte
unge bokfinker som ikke har hørt voksne fugler og kontinuerlig over lengre tid, må det oppholde seg innenfor et
synge allikevel kan prestere en fullstendig bokfink- relativt lite område. Dessuten krever det en god porsjon tålmodig
sang. Myrsangeren utvikler en individuell og
het og masse av tid å gjøre systematiske observasjoner av frittle
særegen sang. Sangen kan inneholde herminger av
vende dyr. Mange pattedyr, som for eksempel katter og rever, er
opp til 100 andre fuglearter som myrsangeren har
i hovedsak nattaktive, og det er nødvendig med spesialutstyr for
lært å kjenne på forskjellige hekke- og overvintrings-
å spore og følge bevegelsene deres. Radiotelemetri er en kostbar
plasser.
løsning. Vandrende fisker, fugler og pattedyr kan tilbakelegge tu
Kartlegging av dyrs bevegelser senvis av kilometer hvert eneste år ved sine sesongmessige forflyt
Merking av dyr, slik at de kan identifiseres hvor de ninger, og det er en håpløs oppgave å følge etter dem.
enn dukker opp, er en mye brukt metode. Ringmer- Observasjon kan bare fortelle oss hva et dyr gjør, ikke hvilke
king av fugler er vel best kjent, og dette har da
mekanismer som bestemmer handlingene. En fugl forlater redet
også gitt oss en mengde informasjon om blant
sitt for å samle føde, og vender tilbake med mat til ungene. Hvor
annet trekkveier.
dan finner den frem til akkurat den maten den er ute etter, og
Men merkingen krever stor innsats. Bare en
hvordan finner den veien tilbake? Hos kolonihekkende fugler, som
brøkdel av de merkede fuglene blir funnet igjen, og
ikke alle funnene blir rapportert tilbake til merkeren. for eksempel mange måker, kan redene ligge i tusentall på en og
Og selv da vet man egentlig bare hvor fuglen har samme klippevegg. Kolonien er lett å finne, men hvordan gjenkjen
havnet. Hvilken rute den har fulgt for å komme dit ner fuglen sitt eget rede? Hvordan oppdager og fanger rovdyr byt
får man ingen informasjon om på denne måten. tedyrene sine, og hvordan oppdager og unngår byttedyret jegeren?
STUDIET AV DYR 7
◄ Enkelte dyr, som primater
(aper og halvaper) som lever i
trær, og rovdyr som jakter på
små og raske byttedyr, er
avhengig av nøyaktig av-
standsbedømmelse. Et stereo-
skopisk syn gir dem det, men
dette forutsetter at øynene er
plassert ved siden av
hverandre, med overlappende
synsfelt. Her vist for uglen
(øverst). Men dermed kan ikke
dyret se bakover uten å måtte
snu på hodet. For et dyr som
blir jaget av andre er størst
mulig synsfelt ofte viktigere
enn et smalt som er rikt på
detaljer. Et øye på hver side
av hodet er da en god løsning.
► Hørselen er ofte viktigere
enn synet, både for kommuni
kasjon og orienteringsevne.
Dyr som lever i tett jungel,
eller knølhvaler på store
havdyp, som her, har liten
nytte av synet og er avhengige
av å kommuniserere ved hjelp
av lyd. I enkelte situasjoner
gjør de også bruk av ekkolo-
kalisering, f.eks. når de skal
lokalisere byttedyr.
Sanseapparatet Flaggermusens mysterium
Undersøkelser av dyrs atferd reiser spørsmål om dyrenes sanser. Den italienske vitenskapsmannen Lazzaro Spellan-
zani (1729-1799) interesserte seg for hvordan for
Dette kan vi få kunnskap om ved å studere sanseorganenes anato
skjellige nattaktive dyr orienterte seg i mørket.
mi. Grunntrekkene i synsapparatet, et øye med linse og regnbue-
Uglene han brukte som forsøksdyr ville ikke fly i
hinne som er forbundet med hjernen med en synsnerve, er felles
totalt mørke, noe imidlertid flaggermusene ikke
for nær sagt alle virveldyr. Men variasjonene er tallrike. Nattaktive hadde noe imot. For å finne ut om flaggermusene
dyr har stor følsomhet ved lave lysintensiteter, mens de fleste dag- brukte synet, blindet han dem. De kunne likevel
aktive dyr har et velutviklet fargesyn. både fly og unngå hindringer. Flere dager etter at
Hos enkelte nattaktive dyr, samt hos muldvarper, grottelevende han hadde sluppet flaggermusene fri, oppsøkte han
salamandre og dypvannsfisk som lever i totalt og evig mørke, er dem på dag leiet. Der hang de og var i like god form
som sine artsfrender. Han undersøkte magesekkene
synsapparatet degenerert. Hos noen av disse, for eksempel sala
deres og så at disse var like fulle av insekter som
manderen, er synsapparatet fullt utviklet på larvestadiet, men for
hos de øvrige flaggermusene. I videre forsøk
svinner i voksen alder. Alle disse dyrene er avhengige av andre
blokkerte han dyrenes smaks- og berøringssans,
sanser. Tårnuglen har godt nattsyn, men kan også fange mus i uten at dette hadde noen effekt. Da han til slutt
totalt mørke bare ved å lytte etter åndedrett og bevegelser. tettet igjen ørene deres gikk det galt for dem, og
Den kanskje mest interessante bruken av hørselen er ekkolokali- de kolliderte med hindringer i luften. For å sikre seg
sering, slik vi finner hos flaggermus. De store og fremoverrettete mot at dette skyldtes en mekanisk skade på
ørene fanger opp ekkoet fra høyfrekvente lyder dyrene selv sender ut. øregangen, opererte han inn små messingrør /
ørene, og påviste at de ikke hadde noen effekt før
de ble fylt med voks.
Forsøk
Fordi lydene som flaggermusene bruker i ekkolo-
Anatomiske studier er, slik flere av eksemplene her viser, ikke alltid
kaliseringen som regel har en frekvens som
tilstrekkelig for å klargjøre hvordan et dyr orienterer seg. Vi vet mennesket ikke oppfatter, forsto ikke Spellanzani
med sikkerhet at muldvarpen, hvis øyne er dekket med hud, og hvorfor flaggermusene var avhengige av hørselen.
en meksikansk grottefisk, hvis øyne er fullstendig degenerert i vok Først på 1930-tallet ble den avgjørende oppdagel
sen alder, ikke benytter seg av synet. Men tårnugler har store øyne sen gjort. Den nederlandske zoologen Sven
og utmerket nattsyn, og det er nødvendig med forskjellige eksperi Dijkgraafla merke til noen knapt hørbare klikkelyder
som økte i frekvens når flaggermusene nærmet seg
menter for å påvise at de også er avhengig av hørselen. Hvis vi
en hindring. Uavhengig av dette benyttet den ameri
vil undersøke bruken av et gitt sanseorgan kan vi for eksempel
kanske psykologen Donald Griffin i sin forskning
blokkere det eller fjerne det kirurgisk. Slik har vi funnet ut at blinde
elektronisk utstyr som kunne fange opp lyder
flaggermus kan fly fritt uten problemer, og vi vet dermed at de utenfor det menneskelige frekvensområdet.
ikke er avhengige av synet for å finne frem. Samtidig har det vist Påfølgende forsøk viste at det var like effektivt å
seg at de helt mister navigeringsevnen hvis man plugger igjen øre tette igjen flaggermusens munn som å tette igjen
ne deres. På en eller annen måte er de altså avhengig av hørselen. ørene, og dermed var mysteriet løst.
8
Hvis en geit holdes borte fra sin nyfødte killing de første timene etter fødselen, vil hun ikke bli preget
av lukten fra den, og senere avvise den
Den kritiske perioden
4 Den østerikske etologen Visuelle kjennemerker
Det virker så naturlig for oss når vi ser en hel Konrad Lorenz (f. 1930) var
armada av andunger svømme etter andemor, eller kanskje ikke den første som
et lam som skyndsomt løper mot en søye. Vi har oppdaget fenomenet pregning.
Men bilder som dette, av unge
lett for å tro at det hele er et resultat av instinkt.
grågjess som trofast følger
Engelskmannen Douglas Spalding og den østerrik etter ham, hadde stor
ske etologen Konrad Lorenz forsket i hva læring betydning for a gjøre
fenomenet allment kjent. Hos
betød for et dyrs evne til å gjenkjenne moren.
arter som ender, gjess, sauer
Kyllinger, andunger og gåsunger følger etter den og kveg kan de små ungene
første, store gjenstanden de ser i bevegelse i de to løpe omkring bare noen få
' til tre første dagene etter utklekkingen. Det kan timer etter fødselen. Pregning
medfører at de får en sterk
være hva som helst fra deres egen mor til en
binding til det første større
badeball. Det er blant annet denne pregningen som objektet som befinner seg i
gjør det mulig å temme (domestisere) en del nærheten. Som regel er dette
dyrearter. Når dyreunger kommer i kontakt med moren. Dette reduserer natur
ligvis sjansene for at de skal Graveveps
mennesker i løpet av den kritiske perioden, vil de
miste kontakt med moren og
bli delvis preget på mennesker og tolerere gå seg bort.
nærværet i mye større grad enn hvis de først kom
i kontakt med mennesker på et senere tidspunkt.
Ynglekammer
▼ Feltstudier av dyr innebærer
Å trekke riktige konklusjoner ofte at man fanger dem for å
Hvordan skal man kunne avgjøre hvor i hjernen hu bestemme alder, måle og veie
kommelsen lagres? Det kan virke enkelt. Først dem og sjekke kondisjonen.
Her blir en løve veiet etter at
trener vi opp et dyr til å løse en bestemt oppgave, den er blitt bedøvet ved hjelp
for eksempel lærer vi en laboratorierotte at den for av et spesialgevær.
å få mat må presse ned en hendel hver gang den
hører en bestemt lyd. Deretter gjør vi et mekanisk
inngrep / dyrets hjerne. Til slutt undersøker vi om
den tillærte atferden går tapt / og med operasjonen.
Hvis rotten vi har manipulert med har dårligere fer
digheter enn de rottene vi ikke har gjort inngrep i
hjernen på, har vi funnet det stedet i hjernen der
hukommelsen sitter. Men - vi må være sikre på at
operasjonen hverken har virket inn på rottens evne
til å høre signallyden eller evnen til å reagere på
denne. Det vil si at den ikke må ha redusert hverken
sultfølelse eller andre drifter som virker inn på
matlysten, og heller ikke ha gjort rotten så
hyperaktiv eller sløv at den ikke klarer å presse ned
hendelen. Det er derfor overraskende vanskelig å
avgjøre nøyaktig i hvilken grad en påført lesjon
virkelig virker inn på en gitt prosess. Skader på hip-
pocampus, en struktur i hjernen som ligger dypt
inne I de cerebrale hemisfærer, har man opp
gjennom årene tillagt en rekke virkninger. De
svekker dyrets evne til å gi respons, sette igang
frivillige handlinger, skille mellom nye og velkjente
stimuli, lære å skille mellom gjenstander ved hjelp
av kondisjonering (atferdstrening), holde på informa
sjon til langtids-hukommelsen, måle tidsintervaller
og å lage sine egne kart over livsmiljøet. I sannhet
en fantastisk struktur.
Modning eller læring?
Vannbillen Dytiscus har godt syn, men benytter seg
ikke av det når den jakter. Den ignorerer rumpetroll
som blir plassert i en glassbeholder i territoriet, men
angriper rumpetroll som ligger i en tøy pose. Det
virker som om billen reagerer på kjemiske stimuli
når den angriper rumpetrollene. Hos blekkspruter
som lever av reker ser det ut til at unge og uerfarne
ind i vider, som under naturlige forhold må lære seg
å angripe reker, også angriper reker som er plassert
i glassbeholdere i laboratoriet. Her er det modning,
og ikke læring ved prøving og feiling, som
bestemmer atferden.
STUDIET AV DYR 9
•< Hunnen av gravevepsen må
stadig på jakt etter mat til
ynglekammeret. Hvordan
finner hun tilbake til den knapt
synlige reirinngangen? Den
nederlandske etologen Nikolas
Tinbergen påviste at vepsen
brukte visuelle kjennemerker i
omgivelsene. Mens vepsen la
egg plasserte Nikolas
Tinbergen som et eksperiment
en ring med furukongler rundt
reirinngangen, og flyttet disse
et lite stykke da hun hadde
forlatt reiret for å finne mat.
Da vepsen kom tilbake landet
den i sentrum av kongleringen,
og ikke ved den faktiske reir
inngangen.
► Feltstudier av knoppsvaner
har vist at en territoriehevden-
de hann med stor energi
angriper andre knoppsvaner
som forsøker å trenge seg på.
Men den tolererer andre
svanearter. Det er inntrenge-
rens oransje nebb som utløser
angrepet.
Spellanzanis eksperimenter er et eksempel på en av hovedteknik-
kene nevrologer benytter seg av i sine forsøk på å forstå hvordan
hjernen fungerer. Man håper at man ved å fjerne eller skade en
bestemt del av hjernen skal kunne fremtvinge endringer i bestemte
funksjoner, mens andre forblir uendret.
Denne teknikken har fungert i enkelte sammenhenger, men
langt fra i alle. På elegant vis kan man avdekke hvilke sansesyste-
mer som benyttes til ulike formål, først og fremst fordi de ulike
systemene (syn, hørsel etc.) er klart definerte enheter med en for
oss forståelig funksjon. Men det har vist seg mye vanskeligere å
tolke hvordan lesjoner påført det sentrale nervesystemet virker på
sansingen av komplekse stimuli, eller på læring, hukommelse, valg
og handlingskontroll.
Nevrologen kan observere et dyrs atferd i en bestemt situasjon,
og senere virkningen av en hjerneskade på atferden i den samme
situasjonen. Hvis hun vil studere mer komplekse prosesser, må
den gitte situasjonen stille større krav til dyret, og dette gjør at
det blir tilsvarende vanskelig å trekke riktige slutninger.
I arbeidet for å forstå og forklare hjernens funksjoner kan enkle
atferdseksperimenter ofte være like givende som mer dramatiske
inngrep. Dessuten kan de ofte utføres i felt, slik som i Tinbergens
klassiske eksperimenter med graveveps, eller den britiske ornitolo
gen David Lacks eksperimenter med rødstruper. Laboratorie-ekspe-
rimenter er likevel mest utbredt, fordi det i laboratoriene er lettere
for forskerne å kontrollere utenforliggende faktorer.
Erfaringens betydning
Ofte tror vi at en bestemt ferdighet utelukkende er avhengig av
læring. Et eksempel på dette er når unge fugler tilsynelatende lærer
seg å fly gjennom ivrig trening. Men denne ferdigheten utvikles
egentlig ved modning.
Andre ganger overser vi hvilken avgjørende betydning tidligere
opplevelser har. Det var først gjennom eksperimentene til engelsk
mannen Douglas Spalding og østerikeren Konrad Lorenz at vi lærte
hvilken rolle læring hadde for unge dyrs evne til for eksempel
å gjenkjenne moren. Dette fenomenet kalles pregning.
Spillteori 1
Dyr som spillere
Mens den naturinteresserte forsøker å finne ut hva
dyrene gjør, vil en moderne biolog heller spørre
hvorfor. Men dette spørsmålet «hvorfor» har en
særegen betydning i biologien: Hvilke evolusjonære
(utviklingsmessige) fordeler gir en bestemt type
atferd?
De siste tiår har ført med seg to viktige end ringer
i biologens måte å nærme seg dette spørsmålet på.
Den første handler om en betydelig endring i synet
på hvilket nivå evolusjonen virker. Den andre gjelder
økt bruk av matematikk på alle biologiske felt. Ved
å forene de to tilnærmingsmetodene kan biologer,
som professor John Maynard Smith - fra universite
tet i Sussex, England - ta i bruk en gren av mate
matikken, spillteorien, på dyrs atferd. Og med dette
kaste nytt lys over gamle problemstillinger.
Evolusjon: et spørsmål om nivå
Charles Darwin mente at evolusjonen virket
gjennom naturlig seleksjon. Det vil si at det ble født
flere unger i hver generasjon enn hva som strengt
tatt var nødvendig for å føre slekten videre. Noen
av disse ville, på grunn av tilfeldig variasjon, være
bedre tilpasset miljøet enn andre. De som var best
tilpasset overlevde og førte slekten videre. Darwin
viste at naturlig seleksjon hjalp til med å forme
dyrets atferd, på samme måte som den førte til
endring gjennom tilpasning i farge, kroppstørrelse
og alle andre egenskaper ved dyrene.
De fleste moderne biologer aksepterer fremdeles
at naturlig seleksjon, slik den ble definert av Darwin,
er en viktig mekanisme i evolusjonen. Og at den
fører til at levende organismer gradvis blir bedre
tilpasset sine omgivelser, slektledd for slektleddd.
Den opprinnelige ideen er modifisert på et par
punkter. F.eks. mente Darwin at den naturlige selek
sjonen virket på enkeltindividene. Bare de sterkeste
og største kattungene fra samme kull ville overleve
og formere seg.
I dag vet biologene at alle levende veseners ◄ Før forplantningstiden
kravler de enorme hannene av
egenskaper er bestemt av gener. I stedet for å
elefantselen opp på
betrakte naturlig seleksjon som en kraft som virker strendene, og der ligger de i
på individene, betrakter de det som et prinsipp som fire måneder uten mat. De
eliminerer «dårlige» gener, (gener som produserer sloss med hverandre under
stort forbruk av energi, og fra
«dårlige» egenskaper). Selvsagt er det fortsatt slik tid til annen skader de
at de trege og sløve kattungene sannsynligvis lever hverandre stygt. Til slutt
kortere enn de kjappe og smarte. Men det etablerer vinnerne seg som
herskere over bestemte strek
vesentlige er ikke lenger at noen dør og at noen
ninger av stranden. Hannene
lever videre, men at genene som koder for treghet parrer seg så utelukkende
og sløvhet blir eliminert. Genene som koder for med de hunnene som kommer
kvikkhet og sluhet blir derimot mer og mer vanlig i land på den strandbiten de
selv hersker over.
blant katter, for det er kattene med disse egenska
pene som overlever og senere føder kattunger med
samme egenskaper.
Ved første øyekast kan det virke som om det
bare har akademisk interesse hvorvidt naturlig
► En voksen løve leker med
seleksjon virker på individer eller gener. Til syvende
ett av barna sine. Når en
og sist er det jo individene som lever og dør, gruppe hanner overtar makten
uavhengig av om biologene anser genene for å i en flokk, hender det ofte at
være viktigere enn dyrene som bærer dem. Den nye de dreper ungene til hannene
som er fordrevet. Disse
måten å betrakte evolusjonen på får imidlertid kon
ungene er jo bærere av kon
sekvenser for hvordan biologer skal tolke dyrenes kurrentenes gener. De nye
forskjellige atferd. hannene i flokken får snart sitt
La oss likevel først se på den andre revolusjone eget avkom, og dette blir
behandlet med all mulig
rende endringen i dagens biologi.
toleranse.
