Table Of ContentD
et nye
RUSSLAN D
PETER D A L H 0 F F-N I E L S E N
D
et nye
RUSSLAND
].W. CAPPELENS FORLAG A/S
4
© Munksgaard 1994
© J.W, Cappelens Forlag AS 1996
Omslagsdesign: Séan Brewer
Oversetter: Leif RagnarAschim
Billedredaktør: Anne Lisbeth Olsen, Munksgaard
Forlagsredaktør: Randulf Rønningen
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller
avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for ret
tighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan
medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter
eller fengsel.
Opplag: I
Sats: HS-Repro A/S
Repro: HS-Repro A/S
Trykk: HS-Trykk A/S
ISBN: 82-02-15442-1
Fotografier
APN: 16-17
Biofoto: 78-79 (APN)
Fotogruppen 2. maj/Samfoto: 8 (Stig Stasig), 80-81 (Henrik Saxgren),
84-85 (Stig Stasig)
Munksgaards billedarkiv: 22
Nordfoto: 28-29 (Mogens Ladegaard), 38-39 (AP/Alexander
Zimlianichenko), 45 (AP), 59ø (Gamma), 90-91 (Vladimir Musjatia)
Polfoto: 14-15 (TASS), 18-19 (EPA/Valery Miloserdov), 30 (Pressens
Bild), 34-35,37,48^9 (EPA), 50-51,52-53 (Reuter), 54-55 (AFP),
58-59 (EPA), 62-63 (Morten Langkilde), 64-65 (Connie Marini),
72-73 (Harald Hendal), 74-75 (Pressens Bild), 88-89,93
RIA-Novosti: 20, 41,42-43, 77,86-87
Ridell, Chris/The Economist: 46,70
Peter Dalhoff-Nielsen, mag.art. i russisk språk og historie.
Tidligere utenrikspolitisk medarbeider i DR TV. Har skrevet
bøkene «Baltisk opbrud» (1990), «Moskva kontra Islam»
(1991), «Krudtønnen Kaukasus» (1992), «Farvel til
Jugoslavien» (1992), «Brun pest» (1993), «Den afmægtige
bjørn» (1995) m.fl.
Innhold
Tanks i Moskvas gater 42
Det grufulle valget
8
Boris Jeltsins appell 43
Tilbake til imperiet? 10 Kuppforsøket bryter sammen 44
Kommandosystemet 11
Våpenkappløpet 11
Fra kommunisme til nasjonalisme
46
Fornyeren Gorbatsjov 13
Perestroika og glasnost 15 Erobringen av Sentral-Asia 47
Lenins vei 15 Erobringen av Kaukasus 47
Under sovjetstyret 48
Kommunistene gjør helomvending 50
Farvel til kapprustningen
17
De russiske minoritetene 52
Samtaler med Vesten 17
Det historiske møtet i FN 18
Kampen om makten
55
De politiske fangene 18
Motstanden mot Gorbatsjov 21 Det er 33 ikke-russiske folkeslag i
Økende fattigdom 23 Russland 57
Tsjetsjenernes frihetskamp 58
Tsjetsjenia under sovjetisk styre 59
Den tunge dampveivalsen
27
Tsjetsjenerne og Jeltsin 60
Bare halvparten var russere i Jeltsin mot parlamentet 61
Sovjetunionen 27 Angrepet på Det hvite hus 62
Det starter i Baltikum 28 Et mektig rike på nytt 64
Faresignaler fra Kasakhstan 29 Fascismens spøkelse 65
Kampen i Kaukasus 31 Russland for russere 66
Møtet i Tallinn 32
En menneskekjede på 600 km 33
Mafiaen - en stormakt
68
Den hemmelige protokollen 33
Berlinmuren faller 36 Mafiaen før og nå 69
Korrupt politi 71
Anklager mot Jeltsin 71
Det mislykkete militærkuppet
38
Den føydale mentaliteten 74
Varemangel 38
Avspenningen saboteres 39
Naturen - den store taperen
76
Den svarte obersten 40
Sjevardnadsje spår et kupp 40 Russland er verdens rikeste land 76
Tsjernobyl-katastrofen 76
Balterne tar initiativet 79
Den døde sjøen 79
Det hvite gullet 80
Atomkrig mot folket 81
Demokratiets fortropp 82
Stakkars russere
83
Synkende levealder 83
Prisene går rett til værs 84
Dansk optimist 85
Truende arbeidsløshet 87
Korrupte ledere 88
Hjemløse offiserer 89
Fra håp til håpløshet 89
Tragedien i Kaukasus 90
En trussel mot demokratiet 92
Register
94
9
DET GRUFULLE VALGET
øndag 12. desember 1993 skulle være en festdag. For
Fattige russere, eller
S
de lengst nede, som
en dansk fotograf så
første gang i historien skulle russerne stemme i et fritt
det på en gate i
og demokratisk parlamentsvalg. Det skulle settes ende
Moskva.
lig sluttstrek for århundrer med tsaristisk enevelde og kom
munistisk diktatur. Nå skulle folkeviljen og bare den
bestemme Russlands framtid.
Moskvas politiske elite og utenlandske journalister betalte
210 amerikanske dollar per kuvert, inklusive champagne, for
å kunne følge valget på en stor tv-skjerm i Kreml. Cham
pagnen var avkjølt og stemningen høy. «Velkommen til et
lykkelig, politisk nyttår.» Det var den blonde tv-vertinnens
ønske til gjestene i salen og seerne rundt om i det veldige
landet.
Men champagnen ble lunken og stemningen laber etter
hvert som resultatene strømmet inn og datasystemet brøt
sammen. Feststemningen ble forvandlet til fortvilelse. En føl
som russisk kunstner utbrøt hulkende foran kameraet: «Åh,
Russland! Hva er det du gjør med deg selv?»
Dagen som skulle være en festdag for demokratiet, ble i
stedet et sjokk. Bare halvparten av velgerne gadd å stemme.
Da valgresultatene var klare, viste det seg at de gamle kom
munistene og en skrytende nasjonalist som het Vladimir
Sjirinovskij, hadde fått flere stemmer enn de demokratiske re-
formpartiene.
Pressen i Russland og i utlandet fikk det travelt med å for
klare det som ble kalt det grufulle valget. Det ble sagt at det
var den vanlige russers protest mot synkende levestandard,
fall i produksjonen, prisøkninger, fattigdom, økende krimi
nalitet og korrupsjon, de rikes luksusforbruk og reformpoliti-
kernes evinnelige krangling.
Det var riktignok flere år siden kommunismens diktatur
og ensretting hadde havnet på skraphaugen. Russerne opp
levde en frihet de aldri før hadde hatt. Men hvilken rolle
spilte det når de fleste ikke lenger hadde råd til å kjøpe de
vanligste forbruksvarene, samtidig med at folk fortsatt måtte
10
DET GRUFULLE VALGET
vente i flere år på en beskjeden bolig. Under kommunismen
hadde de i det minste trygge jobber. Folk var sikre på at ar
beidsplassen deres ikke ble nedlagt og at de ikke ble arbeids
løse. Nå var det snudd opp ned på alt.
Tilbake til imperiet?
Også i utlandet var man sjokkert over valgresultatet.
Sjirinovskij lovet å få orden på den russiske økonomien. Det
samme gjorde andre politikere. Men dessuten lovet han å
gjenopprette imperiet og utvide Russlands grenser slik de var
i gamle dager, ja helt fram til Sverige. De baltiske statene,
Estland, Latvia og Litauen, som nettopp var blitt frie etter
femti års sovjetisk okkupasjon og kommunistisk diktatur, de
skulle på nytt innlemmes i Russland. Det samme gjaldt de
ikke-russiske folkeslagene i Kaukasus og Sentral-Asia, som
også hadde revet seg løs fra Russland. Alle disse områdene
skulle igjen bli styrt med fast russisk hånd.
Sjirinovskij ville oppfylle en gammel russisk drøm om et
imperium som strakte seg helt ned til Persiabukta. Sjirinovskij
brydde seg ikke om at det høyst sannsynlig ble krig av det.
Hva skal en ellers bruke en hær til?
Tomme trusler? Jo, kanskje! Men hva ville skje hvis
Sjirinovskij og vennene hans en dag overtok makten, og
Sjirinovskij ble president i et Russland med veldige lagre av
atomvåpen?
Det var mange, både russere og utlendinger, som mente at
løftene til Sjirinovskij bare var valgflesk. Men det er kanskje
på sin plass å minne om at den tyske diktatoren Adolf Hitler
(1889—1945) heller ikke ble tatt alvorlig av omverdenen da
han tok sikte på makten i slutten av 1920-årene. I dag vet vi
hva det førte til: Verdenskrig, massemord på jøder og polakker
og mange andre, samt raserte byer. Kunne det skje igjen?
Hvordan kunne det gå så vidt når framtiden virket så lys og
lovende i 1985? Russerne har et uttrykk for slike omveltninger
— «smutnoje vremja» — urolige tider. Uttrykket går tilbake til
begynnelsen av 1600-tallet da det også var kaos i Russland.
