Table Of ContentINNHOLD
Forkortelser.... 8
Innledning 9
Litt om Spinozas liv og karakter 13
Spinozas plass i historien 20
Spinozas panpsychisme. De aktive affekter 40
Determinismen hos Spinoza 50
Makt som dugelighet 6L
Veien til frihet 73
Spinozas Gud og,<substansen> 80
.
Spinoza, Gandhi, demokrati og lovlydighet . 97
glede
Spinoza om 108
.
Fomuft, forståelse og de utvidede vennekretsene . . 116
problem
Godt og ondt. Det ondes 123
nafuren
Spinoza og vern av 134
iEthicø
Ekvivalente termer 1.44
etterord
Et lite 151
INNLEDNING
FORKORTELSER
Kan det i få ord sies noe som straks bringer en til å ønske å
A aksiom
lære Spinoza å kjenne som en mulig veileder i livet? Eller i
Aff følelse, affectus
alle fall leilighetsvis som en inspirator? Som svar på spørs-
App appendix
målene faller det følgende meg inn.
Cor tillegg, correlatio
Som mennesker har vi, sier Spinoza, noe som er felles
D definisjon, definitio
og som gir oss et pålitelig grunnlag for å kunne leve et
Dem bevis, demonstrøtio
både meningsfullt og gledespreget liv. Grunnlaget er der,
E f orklaring, explicøtio
nedlagt i vår nafur, i vårt vesen som menneske. Så lenge vi
P læresetnin g, proPositio
holder oss til å utfolde den,,essensielle" menneskelige na-
Sch note, scholium
tur, er det tilstrekkelig grunnlagf.or et meningsfullt og gle-
delig liv. Men fra fødselen av påvirkes vi av ytre krefter og
hendelser som svært lett kan bringe oss på aweie. Det er
Eksempler:
ytre påvirkninger som utløser mer eller mindre negative
følelser og lidenskaper. De øktiaerer ikke vår natur til å ut-
1D2 Første del, definisjon 2
folde seg, men tvert orn pøssiaerer de den. Derfor bruker
Spinoza ikke uttrykkene og <<negativ>, i denne
3P9Sch note til tredje dels niende "positiv>
forbindelse, men og Hvis Per sier om Pål
læresetning "aktivo "passiv".
at han lider av negative følelseq, av selvforakt og misun-
nelse, vil Askeladden, som er påvirket av Spinoza, si: ..På1
lider av de passive følelsene selvforakt og misunnelse.
Han hindres dermed i å utfolde sin sanne natur. Han får
ikke et så meningsfullt og gledespreget liv som det er
grunnlag for. Vi skal hjelpe ham så godt vi kan.',
]eg vil nevne 6n ting til som gSør Spinoza til inspirator:
hans tale om av vennskapskretsene>. En ven-
"utvidelse
nekrets er, slik Spinoza definerer den, en krets der man sons død. FIva annen lidelse angår, kan det samme gjelde
gleder seg over andres glede, og får ugladhetsfølelser ved unntatt når vi i noen tilfelle oppsøker lidelse, eller hengir
åndres ugladhet. Ugladheten kan oppheves ved å søke å oss til sorg, eller lammes av den. Hovedsaken er at lidel-
gjøre noe for vennen: Selv om det ikke lykkes, er selve for- sene ikke har egenverdi. Fellesskapsfølelsen med mennes-
iøket, selve aktiviteten, gledesbetonet. Det gode samfunn ker som lider,fører til handling. Den er hva Spinoza kaller
kan, slik Spinoza ser det, betraktes som et samfunn der en aktiv følelse. Spinoza virker langt mer optimistisk enn
vennekretsene er utvidet og slått sammen til et hele' I et mange, kanskje de fleste, i dag er i stand til å føle seg.
slikt samfunn blir de uglade møtt ikke med passiv medli- Det som karakteriserer menneskene fremfor noe annet
denhet, men med aktiv hjelp' Vi behøver ikke henfalle til vesen vi kjenner til, er rikdommen av ulike tendenser og
fortvilelse. Her kommer et ekstremt dynamisk og aktivis- retninger i deres tenking og utvikling. Hva med mennes-
tisk preg til syne i Spinozas tenkning: Vi må <stå på"' Hvis kelig ondskap? Finnes det ondskapsgener? Noe slikt er al-
noen lider, er det noe vi kan gSøre, direkte eller indirekte' dri blitt oppdaget, og selv om det fantes noe slikt hos en-
En følelse av en glede som fyller oss helt - altså der alle kelte, er man jo enig om at gener bare gir disposisjoner til
sider av oss, de sjelelige og legemlige, er med i gleden - noe, de er ikke bestemmende. Personlig finner jeg
kan det |fø!ge Spinoza ikke bli for mye av. Jo sterkere en Spinozas <<optimisme> realistisk og egnet til å oppmuntre
slik følelse er, desto bedre. Vår natur er slik at det er mulig til pågangsmot, ikke minst av sosial og politisk art.
for en glede å fylle oss helt. Hat eller skadefryd, glede over Dessverre virker pessimisme mer intelligent og solid gjen-
andres uhell, andres sorg og uglede, er ikke i stand til å nomtenkt. Det er som om man går ut fra at optimisten
fylle oss helt. Kiærlighet (amor) er for Spinoza en glede, ikke har tenkt nøye gjennom pessimistens argumenter,
men ikke alle dens former kan fylle oss. Kjærlighet kan det mens denne selvsagt har gjennomgått optimistens.
bli for mye av for eksempel hvis den bare går på utseende I det følgende vil jeg konsekvent benytte Spinozas ho-
(forma). Ved stadige uheldige ytre påvirkninger kan de vedverk, Ethica, som utgangspunkt. Hvis noen griper
passive ,,affekter, - Spinoza bruker det latinske ordet Ethicø bare for å titte i dery er sannslmligheten stor for at
øffectus for følelser - bli mer eller mindre enerådende' Da man fort legger den til side. Den har jo et formidabelt, nær
taler Spinoza om.,slaveri, under de passive affekter' Veier sagt avskrekkende utseende. Noe av det verste er stilen.
står alltid åpne for å oppheve et slikt slaveri. Vi finner aksiomer, definisjoner, beviser, læresebringer.
Men er det ikke noe ondt i menneskenes natur, og blir For å komme en avskyreaksjon i forkjøpet vil jeg påpeke
ikke en intens og langvarig sorg med rette oppfattet som at kan leses som alminnelige, korte begrunnel-
"beviser"
nødvendig for å komme videre i livet? På det siste spørs- ser uten matematisk eksakthet. Hver eneste gang noe nytt
målet finner jeg ikke noe direkte svar hos Spinoza/ men sies, blir leseren tilbudt å se det på bakgrunn av det som
det er neppe noe i veien for at langvarig, dyptfølt sorg kan allerede er sagt. Fremstillingen er logisk i vid betydning:
ha en instrumentell verdi (middelverdi) når den enkelte er Vi får angitt premisser og konklusjoner ut fra premissene.
blitt hardt rammet av skjebnen, slik som ved en nær Per- Spinoza s)mes personlig overbevist om at overgangene fra
10 11
premisser til konklusjon er logisk helt vanntette, men vi
som lesere behøver ikke å være enige i det. Vi har med en
tenker å gSøre som i høyeste grad er opptatt av å gå i dyb-
den. ,.Hva er det dypest sett jeg står for?"
LITT OM SPINOZAS LIV OG KARAKTER
Vi vet langt mindre om Spinozas liv enn vi kunne ønske.
Han ble født i 1,632 i Amsterdam og fikk som jøde et
hebraisk navn, Baruch de Espinoza. Hans slekt var portu-
gisisk. For å unngå å bli påtvunget landets kristendom ut-
vandret familien til Amsterdam i det forholdsvis liberale
Nederland. Allerede som skolegutt viste Spinoza betyde-
lig selvstendighet i sin tankegang. Den nye naturviten-
skap imponerte ham. Han skal ha sagt at Mosebøkenes
forfattere ikke slmtes å vite mer om fysikk enn elevene på
skolen. Hans awik fra rettroenhet antok etter hvert helt
uakseptable dimensjoner. Så kom lynet fra en langt fra
klar himmel: Den 27. juli 1656 ble den 23-årige Spinoza
utstøtt fra det jødiske fellesskap i Amsterdam. Rapporten
om denne begivenhet er det verd å sfudere, siden den bi-
drar til vårt kjennskap til hans tid, og kanskje i noen grad
virker dempende på nådeløse kritikere av vår egen tid i
forhold til andre tider.
Medlemmene av Rådet [rabbineme, de skriftlærde] kunn-
$ør nl dere at etter i noen tid å ha hatt kjennskap til
Baruch de Espinozas onde meninger og veier, har de søkt
på forskjellige måter og ved forskjellige løfter å føre ham
bort fra hans onde veier, og at siden de ikke har vært i
stand til å avhjelpe ham, men tvert om daglig har fått mel-
ding om de horrible kjetterier han begår og lærer fra seg
13
12
og de fryktelige handlinger han utfører, og etter å ha fått og allsidig begavede Franz van den Enden. Der lærte han
mange pålitelige vitnesbyrd om dette, alt sammen i seg bedre latin, forelsket seg i vertens datteq, Clara Maria,
Espinozas nærvær og ved hans bekreftelse, og etter at alt og traff ledende kulturpersonligheter. Hva den meget unge
dette har vært undersøkt i nærvær av Rådet, at Rådets datteren angåq, så slmes hun ikke å ha gjengjeldt hans følel-
medlemmer har besluttet at den omtalte Espinoza skal ly- ser. Det foreligger ikke dokumenter om noen senere forel-
ses i bann (herem) og bli utstøtt fra Israels folk, idet de skelse{, men det sies at han var kjent for å ha gode venner
uttaler den følgendeherem over ham: av begge kjønn. Siden vi vet så lite, skal jeg nlføye litt om
[medlemmene]
..Ved englenes dekret og de hellige ord bannlyser vi, nevnte Clara Maria. Hun var 12-13 år da Spinoza så mye
utstøter, fordømmer og forbanner vi Baruch [hebraisk til henne. Hun var ,.lærd',, i alle fall bedre i latin erur
'den velsignede!'l Espinoza[...] med alle de bannlysinger Baruct9 nå latinisert til Benedictus. Clara Maria rettet på
som er beskrevet i Torah; forbannet være ham om dagen Benedictus'latin, fullav smil ogvennlighet. Da morenhen-
og forbannet være ham om nattery forbannet være ham nes døde, antar man at hennes måte å takle påkjenningen
når han legger seg ned, forbannet være ham når han våk- på varmet Benedictus'hjerte: .,Hun forble munte4, skjulte
ner opp, forbannet når han går ut, og forbannet når han sine tåreq, unngikk hysteri og rituell so{g." Majoriteten av
går inn, og måtte Herren ikke ville hans tilgivelse, og la biografer er helt enige om at Spinoza var forelsket, men de
F{errens vrede og nidkjærhetbrenne ham [...] og dere som er uenige om hvorvidt han hadde ekteskapstanker. Noen
holder dere til Herren vår Gud, dere er alle levende i har gitt uttrykk for at slike tanker ville vært upassende i be
dag.r, Vi advarer dere: Lrgen må kontakte ham ved ord el- traktning av Clara Marias lave alde4, andre har fremhevet
ler skriftlig, ikke vise ham noen slags gunst, ikke være un- at det i miljøet ikke var helt uvanlig, ogat det var alminne
der samme tak med ham, eller lese noe skrift han har la- lig akseptert, i alle fall at man luftet ekteskap*anker.
Den første biografi om Spinoza ble skrevet av tyskeren
get eller skrevet.
Johann Kohler, kjent i ettertiden ved den latinske overset-
Det er grunn til å tro at den unge Spinozahørte til dem vi telsen av navnet: Colerus. Han var teolog og publiserte i
kaller ,,bråmodne>>, og at det gjaldt både intellektuelt og 1705 en avhandling: <<Om den sanne |esu Kristi opp-
følelsesmessig - i tråd med hva han senere stilte opp som standelse fra de døde, og svar til Spinoza og hans me-
6n enhetlig modningsProsess. Derfor s)mtes ikke selve ningsfeller. Sammen med en kort biografi om den samme
bannbullen å gSøre ham særlig oppskaket. Han fortsatte berømte filosof ...> I filosofihistorien har Colerus fått aner-
ukorrupt å gi uttrykk for sine meninge4, i tråd med sin kjennelse for sin vakre omtale av Spinozas personlige ka-
rettlinjede karakter. Dessuten visste spinoza at det fantes rakter. Men når jeg leser hans biograft, får jeg inntrykk av
medmennesker som ville hjelpe og støtte ham i alt det han at Colerus også anerkjenner som sant påfallende mye av
trengte. Erur videre var bannbullen et slags fast formular det Spinoza sier. Det er for meg ikke lett å forstå at han
og ble nepPe tatt bokstavelig av absolutt alle i menighe- kunne stille seg så enig og samtidig beholde sin tro og fun-
tÅ. t alle fall ble han hilst velkommen i huset til den lærde gere som prest.
15
74
Av det han sier om Spinozas karakter, vil jeg sitere hans ville distrahere ham fra hans studier og annet han gjorde.
fremheving av det jeg kaller Spinozas <sakligheb i debatt: Gullan-\A/hur ber oss se <<dypereo på dette svar i husver-
tens nærvær. Å fortelle noe til en husvert var ofte praktisk
Skjønt det ikke er noe sår mer farlig enn det som blir på- talt det samme som å fortelle det til hele landsbyen. "Jeg
f.ørt av sladder, og heller ikke mindre lett å finne seg i, ble tror det var hva Spinoza ønsket,>4 konkluderer Gullan-
det aldri sagt om ham at han viste noen som helst uvilje ItVhur. Det var av betydning for ham at han ble sett på som
mot dem som såret ham. Selv om mange har forsøkt å en som levde i påtagelig nøysomhet. Men det var ikke fak-
rakke ned på denne bok [Spinoza: En teologisk-politisk ao- tisk slik han levde, mener Gullan-\4trhur. Hun har en del
handtinglved hjelp av anklager fulle av galle og bitterhet, andre fortellinger om ikke særlig beundringsverdige ka-
så [...] innskrenket han seg til å klargjøre de avsnitt som raktertrekk ved Spinoza. Jeg tillater meg imidlertid å til-
de tilla en gal mening, [...]' f.øye: Det er vanlig at berømte mennesker som gjennom
lang tid enstemmig blir hyllet for sine høyverdige egen-
På en slik måte møtte han strie strøm av forfølgel- skaper, før eller siden får en dukkert. At noen stadig blir
"den
beskrevet som beundringsverdig, virker provoserende, og
ser>.
Colerus gir uttrykk for at Spinozas gudsbegrep stem- en og annen skyllebøtte kan vel være <<suntr, eller rettere,
mer med det Bibelen sier. Også fornuftens rolle hos kan minne om at sammen med udiskutabel storhet kan
Spinoza, slik Colerus ser det, stemmer overens med Det det gå små,latterlige ting av allmennmenneskelig art. Selv
nye testamente! <... det er intet som gir oss så vakre ideer tittelen lnnen fornuften (Within Reøson) på Gullan-Whurs
om guddommen som skriftene til Spinozao.2 Det er vanlig bok er interessant. Spinoza lærer at hvis vi føIger røtios an-
å anta at Colerus selvfølgelig forkastet Spinozas lære, men visninger, vil vi bli frie mennesker som (per definisjon) ut-
det stemmer jo ikke! Han sier han vil argumentere mot folder menneskenes nafur og vesen - og utfolder dem
Spinoza, men han gørlite av det. med glede. Det innebærer en transformasjon av passive
Spinozas karakter var beundringsverdig, det har alle affekter i retning av de aktive. Uttrykket <innen fornuf-
biografer gitt uttrykk for - unntatt Margaret Gullan-\Atrhur ten>> er kanskje ment å sikte til et liv konsekvent innenfor
i boken Within Reason. Et eksempel: I Spinoza-beundrer de grensene som angis av fornuftens stemme. Men
Colerus'beretning3 sies det at en venn av Spinoza som ak- Spinozas liv slik Gullan-Whur omtaler det, er nettopp ikke
tet ham høyt, ville gi ham en forholdsvis stor sum Penger slik ratio anviser. Er tittelen ment ironisk? Neppe. Men da
for å gSøre hans liv lettere, men at Spinoza, under sin hus- er min konklusjon at Gullan-IMhur har misforstått
verts øyne, tilbakeviste tanken på å motta gaven. Han vil- Spinozas filosofi på et helt vesentlig punkt.
le ikke ha noe, og han påstod at så mye Penger uunngåelig Da Spinoza var ung, skrev han et lite skrift, .,Om for-
standens forbedringo, der han innledningsvis (SS1-17)
' The Oldest Biogrøphy of Spinozø, red. A. Wolf , 1927, s.61.
'zlbid., s. 59.
3 Margaret Gullan-Whur, Within Reason, Cape 1998, ss- 4243. 'Ibid., s. 139.
t7
16
skriver om seg selv og også litt om hvilke konklusjoner til en verden som er bestemt av evige lover. I Ethica er fri-
han kom til vedrørende de høyeste målvi kan strebe etter hetsidealet at vi i stigende grad skal overkomme negative
å nå i livet. Noe av dette finner vi videre utarbeidet i føIelser, og derved bli adekvat årsak til egne beslutninger og
Ethica, der det er langt mer modent formulert' Hva han skape samfunn preget av medmenneskelighet.
sier om sin filosofi, bør viderfor taftaEthicø, ikke fra ung- Senere vil jeg få anledning til å si mer om Spinozas mål-
domsskriftet, slik som enkelte gSør. Men her skal jeg gjengi settinger i livet. Nå går jeg rett over til emner som både er
noen karakteristiske selvbiografiske uttalelser. De åpner vanskelige og omstridte den dag i dag. Men hvem kan tro
med en kraftsats som rimeligvis ofte blir sitert. at en alvorlig innledning til en stor og storartet filosofi kan
skje uten llff anstrengelse?
Etter at erfaringer hadde lært meg at alt det som vanligvis
hender i dagliglivet er tomt og foqgjeves, og jeg så at alle de
ting som var årsak til eller objekt for min frykt ikke er noe
godt eller ondt i seg selv - unntatt for så vidt de beveget
mitt sinn - så besluttet jeg omsider å finne ut om det kunne
være noe som er det sanne gode, noe som kunne åpenbare
seg selv og som ene og alene kunne påvirke sirrnet ...
Ære og rikdom ville da ikke kunne konkurrere om hans
oppmerksomhet. Det sanne gode ville uten ende gi ham
den største glede. En forutsetning er at vi forstår at alt skjer
ut fra en evig ordning og i overensstemmelse med nafurens
lover. Vi vil da stadig glede oss ved viten om den enhet
(unio) som vårt sinn har med naturen som helhet.
Spinoza mener i det lille, ufullendte ungdomsskriftet at
han har utviklet slik viten, og at det er "del av min lykke å
anstrenge meg for at mange andre vil forstå hva jeg for-
står ...>. Det trengs å forme et samfunn som er slik at det
blir mest mulig lett og sikkert å få et slikt sinnelag.
Det er ikke noe iEthicø som direkte motsier hva Spinoza
antyder i <Om forstandens forbedrin9rr, oB skriftet viser
hvor lite det han kaller (intellectus) har med hva
"intellektet,,
vi i dag kaller intellekt og fomuft å gSørc.I dag ville vi heller
si at Spinoza søker lykken ved en positiv religiøs holdning
L9
18
visstheten til noe på lik linje med det som har utstrekning
i tid og rom. I dag er det naturlig å si at han hevet legemets
stafus uten å senke åndens. Hvem kjenneq, spør Spinoza,
legemets uhyre mangfold av deler og funksjoner? Når noe
foregår i bevisstheten, hvorfor skulle det ikke være noe
helt parallelt som foregår i legemet? Vi vet det skjer når
SPINOZAS PLASS I HISTORIEN noen spiller et musikkinstrument med strenger. Vi må
skjelne mellom to arter <naturalismerr. Den ene, svært kort
I europeisk samfunnsliv på 1600-tallet spilte gudstro en sagt, hever noe i naturen opp mot det åndelige nivå, den
overordentlig sterk politisk rolle. Spinozas oppvekst var annen senker det åndelige ned på det <utstraktes>, på na-
rimeligvis preget av at han var medlem av et jødisk tros- furens nivå.
samfunn. Hans brudd med jødisk tro ble oppfattet som en ..Mennesket higer etter det absolutte.> Denne kraftsat-
uhyrlig ting. Verre var at han fortsatte å tale som om han sen er svært berettiget, ikke bare ved forståelse av metafy-
var mer gudstroende enn noensinne. Han formet jo sitt sikkens utvikling, men også av religionenes. Hos Spinoza
eget personlige gudsbegrep! Men den "gud, han omtalte finner vi det som uttrykk for beklagelse: Menneskene hi-
var ut fra datidens jødiske teologi en slags avgud av et ger ikke bare etter å være mer enn en del av et hele, men i
bunnløst uverdig slag. Eller slett ingen gud! Han ble rime- mange sammenhenger synes de å ønske å være Gud. De
ligvis kalt en ateist. Svært ille på 1600-tallet var også hans prøvet da å få til noe som bare Gud makter. Når de beslut-
såkalte "panpsychisme>: Alle enkeltvesener er utstyrt ter noe, har de følelsen av at det er den <<rene>> vilje, selve
med en slags psyke, men av svært forskjellig natur. viljen alene, som forårsaker beslutningen og handlingen.
Spinoza aksepterte den kristne maksime at Gud er i alt og Selve viljen er den hele ånsak. Et syn av denne art har tyde-
alt er i Gud, men motstanderne oppfattet ham derhen at ligvis opprørt Spinoza. Han, som andre på hans tid, var
Gud var å finne også i lort. Ordet ,,alt, (pan) går på det påvirket av Descartes, men han var også motstander - en
som vi oppfatter som levende vesener - slik oppfatter jeg slags anticartesianer. Han avskydde, og spanderte mye
Spinoza, men andre tolkninger er også engasjerende. plass i Ethica, for et grundig motbevis av Descartes' teori
Hans <ateisme> ble i særlig grad oppfattet som uhyrlig, om en kjertel i hodet, gløndula pineøIis,læren om at gjen-
nettopp ved at han stadig snakket så mye om Deus, det nom denne kjertelen kunne ånden direkte styre legemets
vanlige latinske ord for Gud, og satte kjærlighet til Deus bevegelser.
høyere enn noen annen kjærlighet. I dag, i vår sivilisasjon, har legemet i vide kretser fått en
For samtiden var det selvsagt at ånden hadde høyere vesentlig høyere status enn på Spinozas tid. Til gjengjeld
status enn legemet. Hos Spinoza står de på like fot. Dette er det grunn til en dyptgående indignasjon over en ny
virket også avskrekkende. Man oppfattet det som en bru- form for <reduksjonisme)>. Sosiobiologien kan tolkes der-
tal "reduksjonisme". Han slmtes å redusere ånden og be- hen at de sosiale fenomener "egentlig>, eller ,,barer', er
20 21
gør jegselv. Det innebærer ikke at noen som helst bestem-
biologiske fenomener. Det sosiale oppleves som noe ,rhØy-
te påstander i Spinozas skrifter blir ansett som rett og slett
ere> enn det biologiske, og det biologiske som noe høyere
enn det (<rene>> kjemisk-fysiske. Jeg mener at vi kan fast- sanne. Og det kan være mye man ikke godtar eller ikke er
holde verdiforskjellen og verdighetsforskjellen på den interessert i. Som spinozist er det for meg nærliggende å
døde materie og den levende ånd selv om vi føler entusi- konsentrere seg om hva jeg oppfatter som hovedpunkter i
asme i relasjon til molekyler og det som i dagens fysikk Spinozas system.
Etter romantikken fikk Hegel en sentral rolle i filosofi-
kalles materie.
Spinozas lære om røtiohar gjort at vi kan anse ham som en. Hans tolkning av Spinoza gav på enkelte måter et fra-
forgjenger for opplysningstiden, eller - til og med - som støtende bilde av hva Spinoza stod for. Meruresket som in-
divid syntes Hegel ble borte i substansen - det egentlige
denne tidens første betydelige representant. Hans høye
vurdering av demokrati peker i samme retning. Men virkelige. Men Hegel antydet at på vei til den riktige filo-
Spinozas spesielle begrep ratio har ikke så mye til felles sofi måtte man først ta spinozismen inn over seg. Det vi
kan kalle hegelianske tolkninger av Spinoza, er fortsatt
med hva røtio stod for hos Voltaire og andre sentrale re-
temmelig innflytelsesrike.
presentanter for opplysningstiden.
Politisk står Spinoza i opposisjon til hovedstrømninger Et omfattende og dyptgående studium av Spinozas filo-
i tiden. Demokratiske ideer var ikke i skuddet, og å tro på sofi fordrer studium av hans kilder, eller - mer treffende -
det ideelle samfunn i form av utvidede vennekretser var sfudium av tenkere som inspirerte ham. Det er klart at han
noe uhørt. I dag vil hans syn kanskje kunne sammenlignes var påvirket av forbausende mange tenkere - greske, jødis-
med Kropotkins ikke-voldelige anarkisme. Når Kropotkin ke, arabiske og krisbre. Herav nødvendigheten av store filo-
hyller den sedvanen blant Sibirs skogsarbeidere å rope logiske kunnskaper hvis man vil gå i dybden id6historisk.
Selv har jeg tillitsfullt fulgt den umåtelig lærde id6histori
høyt før man spiser dagens niste, siden det kan være med-
mennesker som har gått seg vill og trenger nisten mer/ er ker Harry Austryn Wolfsons når det gjelder Spinozas intel-
i lektuelle historie. Satt på spissen synes han å anta at
dette tråd med Spinozas lære om vennekretser. Med-
Spinoza hentet hver enkelt av sine tanker fra andre, men
menneskene må behandles som potensielle venner, og
venner deler nisten. Men anarkistisk tenkning stod satte dem sanunen til ethele av helt usedvanlig originalitet.
Alle enkeltheter fikk en spesifikk..spinozistisk" farge.
Spinoza meget fjernt, noe som fremgår av hans syn på stat
I Skandinavia kan vi være glade for at vi har fostret en fi-
og lovgivning.
Spinoza hadde beundrere i opplysningstiden" men det losofihistoriker som har inspirert tusener: Harald Høffding.
var i romantikken at han ble en av de mest sentrale filoso- I København utgav han i L894 sitt meget originale verk.,Den
fiske skikkelser. Som så mange andre, erklærte Goethe seg nyere Filosofis Historie>, Vestens filosofi fra renessansen "til
for å være .<spinozist" eller i det minste Spinoza-beundrer. s Harry Austrym Wolfson, The Philosophy of Spinoza, Meridian Books,
Føler man seg i sitt eget helhetssyn klart og tydelig i pakt N.Y., 1958. Wolfson var professor i hebraisk litteratur ved Harvard
med Spinozas, er det naturlig å kalle seg <spinozisb. Det University da han fullførte sine studier av Spinoza.
23
22
våre dage". (Den var for meg en slags bibel da jeg leste til mye mer innflytelsesrik - den at hans
"språkteoretiske>:
examen philosophicum i 1930!) Høffding var mektig inspi- måte gir eksempler på tomgang", <dårlig poe-
"språkets
rert av Spinoza. Hans dypfølte fremstilling åpner slik: si", eller rett og slett dårlige (språkspill". Motviljen mot
hva man kaller har vel steget. Og er ikke
"dogmatisme>,
Spinoza er det 17. århundres sentrale tenker. Alle tanke- Spinoza dogmatisk? Men ordet står for svært forskjellige
trådene løper sammen i ham: Mystikk og naturalisme, holdninger og standpunkter. Hvis Per sier <<Det er uteluk-
teoretisk og praktisk interesse - som hos århundredes ket at jeg tar feil>, vil neppe noen si det er dogmatisk uan-
andre tenkere trer i større og mindre motsebring til hver- sett hva saken gjelder. Hvis saken gjelder praktiske små-
andre [...] den søkes her konsekvent gjennomført, og for- ting, vil ikke utsagnet oppfattes som dogmatisk, for ek-
soninger mellom dem finnes nettopp ved den konsekven- sempel hvis det gjelder hvorvidt jeg låste døren eller ikke.
te gjennomførelse. Hvis derimot saken gjelder et offentlig diskutert emne, vil
en slik uttalelse lett bli kalt dogmatisk. Også hva hold-
Innenfor filosofien innebærer ikke "mystikk, noe merke- ninger angår, er variasjonsbredden stor i relasjon til hold-
lig eller nær uforståelig, men en fordypning eller aktiv ningenes objekt. Undertiden blir en person kalt
"dogma-
deltagelse i noe opphøyet og enhetlig (unio mystica). tisk" hvis personen ikke endrer et sterkt kontroversielt
Høffding fremhever at i Ethica blir
"fenomenenes standpunkt gjennom et lengre tidsrom og etter mye disku-
mangfold og individualitet fullt anerkjent>, men <<enhe- sjon. Da Gandhi i moden alder besøkte England, ble han
ten, den altomfattende verdensorden, ses som den makt ofte kalt fordi han <tviholdt" på sitt eget syn
"dogmatisk"
der innerst inne bærer alt og virker i alb. Dermed er Deus - ourokkelig>. Man hadde ventet at han ville forandre seg
antydet. Spinozas innstilling <hjalp ham til den freidige
ved møtet med mange begavede og innflytelsesrike per-
grunnstemning som vinnes ved å arbeide seg igjennom
sonligheter.
tilværelsens uro og mørke til forståelse av evige lover>. I Spinoza er blitt sammenlignet med de stoiske filosofer.
dag er det viktig å tllføye at de evige lover det her tales Hans enkle levesett og (antatte) indre ro gSør det naturlig å
om, ikke er noe som binder og innskrenker menneskets oppfatte ham som stoisk i populær forstand. Fagfilosofisk
vesen og dets utfoldelse, eller innskrenker "det åndeliges sett var også stoikerne, likesom Spinoza, opptatt av bevi-
realitet og selvstendighet", men noe som betinger dets ful- ser og logisk tilbakeføring av læresetninger. Men her stan-
le utfoldelse. Det er ikke rart at ut fra tolkninger av ser likheten. Stoikeme advarte mot sterke følelser, dette
Høffdings art er Spinoza stadigblitt omtalt, ikke bare som slmtes å gjelde alle emosjoner. Intet skulle <gå inn på
filosof, men som "filosofen". Men i vårt århundre har en dem',. For Spinoza er dette høyst uakseptabelt. Venn-
helt annen grunnholdning til filosofi vært fremtredende: skapsfølelse og kjærlighet, og særlig da kjærlighet til en
tvil på muligheten av at filosofi på noen måte kan spille (totalt immanent) Gud, var for ham det ypperste ratiokun-
den rolle Spinoza tillitsfullt og "freidig" tiltenker den. En ne hjelpe oss til - om det enn fordret trening og
"hard
annen måte å oppfatte filosofi på enn Spinozas har vært langt studium" (del5, fortalen). Siden Spinoza uheldigvis
24
25
