Det ambisiøse selv

462 Pages·2003·1.7 MB·English

Det ambisiøse selv
Avhandling til dr.art. graden.
Knut Kolnar
Filosofisk institutt, NTNU.
Forord
Å skrive en doktorgrad er både et privilegium og et helvetes slit. Selv om det til tider er en
ensom prosess så er der alltid en rekke støttespillere i kulissene. I utgangspunktet ble
avhandlingen muliggjort gjennom et sjenerøst stipend fra NFR, som jeg er evig takknemlig
for. En styrke ved dette stipendet var at det ble gitt som en del av et større forskningsprosjekt.
Det ga umiddelbart et miljø. En stor takk til professor Gunnar Foss, som på kort varsel tok på
seg vervet som leder for Blikket, og med faderlig hånd loset forskningsskuten gjennom
utallige seminarer, konferanser, kulturstrategier og lange lunsjer. Under arbeidet har også
miljøet ved Senter for Europeiske Kulturstudier i Bergen vært viktig og inspirerende. En stor
takk til Jørgen Lorentzen og miljøet rundt Nettverk for forskning på menn. Takk også til Rolf
Scott, Rune Åkvik Nilsen og Knut Ove Eliassen for gjennomlesning av manuskriptet og
konstruktive kommentarer. Og til sist en stor takk til min veileder Dr. art. Thorvald Sirenes,
som gjorde det mulig for meg å gjennomføre avhandlingen. Takk for inspirasjon, diskusjoner
og kritikk.
2
FORORD....................................................................................................................2
Innledning..............................................................................................................................................................7
Fra produksjon til konsum.................................................................................................................................11
Kreativ vold.......................................................................................................................................................13
Volden er ikke blind......................................................................................................................................18
1 Teoretiske perspektiver på vold og kjønn....................................................................................................22
1.1 Forskning om kjønn og menn.............................................................................................................22
Hierarkier mellom menn................................................................................................................................27
Blir alle menn menn?.....................................................................................................................................34
Stereotypiene – George Lachmann Mosse....................................................................................................44
Norden...........................................................................................................................................................47
Kjøtt og blod..................................................................................................................................................49
Snørr og gørr i historien................................................................................................................................53
Blikket fremover............................................................................................................................................57
Relasjonens status..........................................................................................................................................59
Fransk hermetisering.....................................................................................................................................63
George Bataille – et maskulint redningsforsøk?............................................................................................66
1.2 Voldsforskning...................................................................................................................................67
Maskulinitet som ekvivalent med vold?........................................................................................................69
Modernitet og mannlig voldsevne.................................................................................................................73
Fra voldsmonopol til byråkrati......................................................................................................................77
På kanten av vår verden.................................................................................................................................80
2 Begrepsrefleksjoner.......................................................................................................................................87
2.1 Refleksjoner over historisitet og essens i begrepene kjønn, maskulinitet, seksualitet og vold...........90
Episteme........................................................................................................................................................91
Vold i historien..............................................................................................................................................92
Strålende begjær............................................................................................................................................93
Sex i historien................................................................................................................................................96
Et begrep om maskulinitet...........................................................................................................................102
Robert Stoller..............................................................................................................................................106
Laqueur og Butler – kjønn og kropp, eller hvor ble det av kroppen?..........................................................109
Judith Butler................................................................................................................................................116
Energi og identitet.......................................................................................................................................123
Hvordan begjærer begjæret?........................................................................................................................126
Girard møter Deleuze..................................................................................................................................130
Forskyvningen.............................................................................................................................................131
Begjær og vold – destruksjonsproduserende begjær...................................................................................133
Deleuze møter Reich...................................................................................................................................134
3 Begjær, samfunn, identitet og konsum......................................................................................................139
Distinksjoner og livsstilsfelter.....................................................................................................................140
Hegemoni og livsstilspluralitet....................................................................................................................146
Rivalisering og smitte..................................................................................................................................149
Begjærsrommet............................................................................................................................................150
4. Filmatiske bearbeidelser og refleksjoner over moderne og postmoderne maskuliniteter....................157
4. 1. Maskulinitet i bevegelse...................................................................................................................157
4.2 ”Fucking God” danser tango (Bernardo Bertolucci, 1972 ).............................................................160
Gammelt kjønn, ny verden og vice versa....................................................................................................164
4.3 Falling Down (Joel Schumacher, 1992)...........................................................................................167
En flue i en bilkø.........................................................................................................................................169
Sentrert vold................................................................................................................................................171
Ukjent territotium........................................................................................................................................174
Whammyburgers.........................................................................................................................................178
3
Prendergast..................................................................................................................................................181
Gjenspeiles en krise?...................................................................................................................................183
Konsummaskulinitet....................................................................................................................................184
Kultur og ornament......................................................................................................................................188
4.4 Fight Club (David Fincher, 1999)....................................................................................................191
Smerten........................................................................................................................................................192
Konsum.......................................................................................................................................................193
Volden.........................................................................................................................................................198
Bryster minus baller....................................................................................................................................204
Autensitetsproblemet...................................................................................................................................207
Homososialitet, eller ensomheten, begjæret og volden...............................................................................209
En moderne initiasjonsrite?.........................................................................................................................213
Egalitær maskulinitet...................................................................................................................................217
4.5 American Psycho (Bret Easton Ellis, 1999).....................................................................................222
Tingenes tilstand, eller kroppen og tingene.................................................................................................227
Vold og identitet..........................................................................................................................................231
Drap og livsstil............................................................................................................................................232
Mandighet versus umandighet. Rivaler i begjær.........................................................................................238
Robert ”fucking” Hall..................................................................................................................................240
4.6 Nattsvermeren – pluss minus penis?................................................................................................244
Kritisk identitetsscenario.............................................................................................................................245
En kjønnssmerte..........................................................................................................................................247
Hvem eller hva, i kjønnets grenseland.........................................................................................................250
Versus Butler...............................................................................................................................................253
Bill kontra Paulsen......................................................................................................................................256
Psychonøkler...............................................................................................................................................258
The Big Dicked Man...................................................................................................................................262
4.7 Krisetanken og forholdet til verden..................................................................................................267
5 Historiske linjer...........................................................................................................................................273
5.1 Renessanseindividet.........................................................................................................................276
Individets epoke...........................................................................................................................................279
5.2 Elias – en overordnet ramme for forståelse......................................................................................281
Europeisk maktlogikk..................................................................................................................................281
Voldselementet gjennomgår en transformasjon..........................................................................................283
Fremtidsoptimismen....................................................................................................................................285
5.2 Thomas Hobbes og det ærgjerrige maskulinitetsatom......................................................................286
En verden av vold........................................................................................................................................287
Bruddet med det antikke menneskesyn.......................................................................................................292
Hobbes revisited. Fysikk kontra kultur........................................................................................................293
Lykke...........................................................................................................................................................294
Benjamin Franklin (1706–1790).................................................................................................................299
5.3 Augustin...........................................................................................................................................305
Konstitueringen av det onde........................................................................................................................307
Om det onde og det gode.............................................................................................................................311
Det onde lokaliseres i seksualiteten.............................................................................................................313
Den onde lyst...............................................................................................................................................316
Historiske tankefigurer................................................................................................................................317
Augustin. Det indre versus det ytre. Begjærsutvekslingssystemer..............................................................318
Elias, Hobbes og Augustin..........................................................................................................................321
Naturbeherskelsen.......................................................................................................................................325
5.4 Francis Bacon...................................................................................................................................327
Francis Bacon og arvesynden......................................................................................................................331
Programmet.................................................................................................................................................333
Libido domandi?..........................................................................................................................................334
Lloyds Bacon...............................................................................................................................................335
Maskulinitetsformasjoner............................................................................................................................337
Homser er skrale vitenskapsmenn...............................................................................................................341
To kjønn, en familie....................................................................................................................................343
4
6 Volden knyttes til mannen..........................................................................................................................345
Ære..............................................................................................................................................................348
Duellen........................................................................................................................................................354
Gymnastikk.................................................................................................................................................357
Voldens uttrykk forandrer seg.....................................................................................................................360
Sport............................................................................................................................................................362
Sporten er produktiv....................................................................................................................................364
Sport og seksualitet......................................................................................................................................367
7 Individet seksualiseres.................................................................................................................................372
Atomisme og masturbasjon.........................................................................................................................372
Sex, kristendom og kapitalisme. Hvordan individet lærer å regulere seg selv............................................383
Orgasmeproblemet......................................................................................................................................389
Om å komme og gå......................................................................................................................................392
Maskulinitet og orgasme.............................................................................................................................398
8 Vold og seksualitet.......................................................................................................................................400
Distinksjoner...............................................................................................................................................402
Vold som lystbetont livsytring....................................................................................................................405
Theweleit.....................................................................................................................................................410
Psycho.........................................................................................................................................................418
Tatar – vold som bekreftelse av selvet........................................................................................................424
Hvorfor?......................................................................................................................................................426
Kreativ vold.................................................................................................................................................432
Fra krenkelse til seier...................................................................................................................................434
Seksualiteten. Tung og lett..........................................................................................................................436
Ulike typer seksuell personasje...................................................................................................................438
Psychosex....................................................................................................................................................441
Avrunding..........................................................................................................................................................446
Tilknytningspunkter........................................................................................................................................446
5
Jeg har hørt talerne tale om begynnelsen og slutten, men
Jeg taler ikke om begynnelsen og slutten.
Det har aldri vært mer begynnelse enn det er nå,
Eller mer undgdom og alder enn det er nå,
Og det vil aldri bli mer fullkommenhet enn det er nå,
Eller mer himmel og helvete enn det er nå.
Drift og drift og drift,
Alltid verdens avlende drift.
Walt Whitman
6
Innledning
Vår tid er et stort eksperiment. Noe er på ferde i dagens samfunn, noe som handler om kjønn
og som er vanskelig å gripe. Kjønn er i sterk endring. Våre forestillinger om kjønn,
seksualitet, kjærlighet, måter å være og leve sammen på er radikalt endret de siste tretti år.
Hva disse endringene består i, og hvordan vi skal forholde oss til dem, er mindre klart. Det
impliserer blant annet at det er svært krevende å innrette seg i det nye kjønns- og
identitetslandskapet, på en slik måte at vi får mest mulig utbytte av livet.
I tillegg knaker det sterkt i de tradisjonelle kategorier som figurerte som
premissleverandører for den enkeltes forståelse av egen seksuell identitet, og derved hvilken
plass det hadde i det kulturelle kjønnslandskap. Overleverte begreper som hetero-, homo- og
biseksualitet etc., som hadde sine formative røtter i 1850-tallets kjønnspolitiske diskurs, viser
seg for rigide og lukkede til å fange de dynamikker som i dag ”styrer” våre lystpreferanser.
Samtidig er det ikke etablert fungerende alternativer.
Når det gjelder volden er den presserende og til stede på nye steder i samfunnslegemet
og blir i en rekke tilfeller opprettholdt av et endret sett sosiale, begjærsmessige og
psykologiske dynamikker. Et særlig anliggende er de måter volden er knyttet til identitet på,
og betydningen av å fremstå som en legitim maskulin enhet innen de rammer en bestemt
livsstil setter. Når det gjelder forholdet mellom vold og seksualitet så har nye formasjoner
gjort seg gjeldende. Tradisjonelt er vold i seksuelle kontekster blitt betraktet som utøvelse av
makt og dominans, eller en dypt lystbetont livsytring, men også som et substitutt for
seksualitet. I tillegg kommer de måter komplekset vold og seksualitet er knyttet til den
allmenne seksualiseringen av individet på, innen rammen av et seksuelt pirringsregime.
Den forskningsmessige innsatsen for å forstå endringene og utvikle intellektuelle
verktøy og begreper for å fange disse er mangedelt. En, etter min oppfatning, svært interessant
type forskning går ut på å vise hvor sterkt det kulturelle miljø, produksjons- og
konsummessige forhold, styrer vår oppfattelse av hva naturlig seksualitet er.
Et vesentlig innsatsområde i denne forskningen har tatt sikte på å vise at det vi har
forstått som udiskutable og positivt gitte biologiske/fysiologiske fakta, inneholder en
overraskende stor kulturell komponent. Rent praktisk innebærer det at tradisjonelle
oppfatninger om det biologisk gitte kjønnets egenart, er åpne for flere typer forståelse. Det
leder til en ytterligere problematisering av forholdet mellom natur og kultur.
7
Et foreløpig utgangspunkt som jeg benytter meg av, blant annet på bakgrunn av den
form for innsikter som denne forskningen har brakt til det vitenskapelige torg, er at vi som
mennesker er så grunnleggende innvevd i ulike kulturelle prosjekter, at det er svært vanskelig
(og til dels også unødvendig) å utsi noe udiskutabelt om det biologiske kjønns natur og dets
relasjon til seksuell identitet, uten at det også er uttrykk for maktinteresser som er immanente
i det kulturelle felt. I avhandlingen vil jeg derfor avgrense meg til å studere kjønnet i dets
ulike kulturelle utforminger.
Kjønnet er både et høyst privat og intimt anliggende, samtidig som det er offentlig og
politisk. Det kjønn som fremstår i den offentlige diskurs, det politiske kjønnet, kjønn som
arena for maktkamp, og et konglomerat av interesser er ikke alltid like enkelt å overskue. Det
er ofte et stort sprik mellom det offentlige og det private kjønnet. Mange har vansker med å
kjenne seg igjen og godta de forestillinger om kjønn som er på ferde i det offentlige rom.
På det private område er kjønn forbundet med våre forestillinger om lykke, det gir
føringer på våre gleder og kan gi våre nederlag deres spesielle utforming. Vi kan glede oss
inderlig og dypt over kjønnet, og vi kan skamme oss nærmest til døde. Kjønn kan være et tøft
klima å være i. Det står mye på spill i kampen om kjønnet. Kjønn er farlig og rører oss dypt.
Ethvert samfunn har sine myter, billeder og fortellinger om kjønnet. Vesentlige deler
av vårt samfunns problematiseringer av kjønn har dreid seg rundt aksene undertrykkelse og
frigjøring. Det politisk forståtte kjønnet har vært underlagt en rekke prosedyrer for utjevning
og likestilling. Demokratiseringen og egaliseringen av kjønnet har vært et vesentlig element i
opprettelsen av vestlig subjektivisme. Bak, eller ved siden av, denne noe idylliske diskurs om
kjønnet eksisterer det en annen og noe mørkere forståelse av kjønnet, som har lang fartstid i
europeisk kulturhistorie. Dette er forståelsen av kjønnet som en livsfarlig størrelse. Dette er et
kjønn som kan utgjøre et anslag mot individets eksistens, dersom det forvaltes uklokt og
skjødesløst, uten pietet og respekt. Denne tradisjonen løper fra grekerne og fortsetter i
transformert form i kristendommens forestillingskrets om seksualitetens sanne ansikt. Volden
har en nært forhold til risikodimensjonen ved kjønnet og seksualiteten. I avhandlingen vil
denne siden av kjønnet bli gitt vel så mye oppmerksomhet som det utjevnede og
demokratiserte kjønnet.
I lengre tid har det vært store bevegelser knyttet til kjønn og våre forståelser av kjønn.
Demarkasjonslinjer ikke bare flyttes til stadighet, men er nærmest av ”natur” flytende. De
samfunnsmessige forhold og de mentaliteter som opprettholdt de tradisjonelle kjønnsformer
er mer eller mindre utdaterte. Maskulinitet på femtitallet og i dag, er i de fleste vestlige
8
samfunn radikalt forskjellige fenomener. Forholdet mann–kvinne kan heller ikke fikseres og
forstås adekvat i tradisjonelle termer.
Både årsakene til disse forandringene, og hva de dypest sett består av er vanskelig å
fange og forstå. Dette skyldes delvis at vi selv er en del av disse prosessene, og således at vårt
eget utgangspunkt, våre egne former for selvfølgelighet er vanskelige å skue gjennom. Om det
er de endrede sosiale prosesser som virker inn på kjønnsordningen og forståelsene av kjønn
eller om det er bevegelsene i kjønnsordningen, som kvinnefrigjøring og feminisme, som
initierer de mest signifikante formende impulser er vanskelig å fange. Feltet er utydelig, og
bevegelsene er mange og går i et utall av retninger. Om de lar seg fange og forstå i en
samlende vitenskapelig formel er heller tvilsomt. Jeg oppfatter det heller ikke som nødvendig.
Det vesentlige er å lokalisere perspektiver som kan gi oss øket viten. Denne viten kan være av
mange slag. Fra en viten som stimulerer grunnforskning til teknologier som virker
identitetsstabiliserende.
Modernitetens bevegelser i kjønnsordningen var preget av et makt og
likestillingsperspektiv, hvor et begrep om frigjøring var et av de mest sentrale element.
Kvinner og seksualitet skulle frigjøres fra det som ble forstått som en undertrykkende
patriarkalsk samfunnsformasjon. I dag dreier kjønnsfeltet seg, etter min oppfatning, rundt
andre akser. Det betyr ikke at de tradisjonelle spørsmålene ikke lenger har betydning, men det
indikerer at de mekanismer og prosesser vi fremtrer som kjønnede gjennom, har en helt annen
karakter og tar i bruk andre samfunnsmessige arenaer.
Det er en umulig oppgave å gi uttømmende beskrivelser av sin egen samtid. Vår
samfunn blir betegnet som det postmoderne, det hyperreelle, den opplyste opplysning, etc.
Disse begrepene peker på ulike teoretiske horisonter som søker å gripe de fenomener og
prosesser som er på ferde i det sosiale, samt å gripe måter det er karakteristisk å være
menneske på i vår tid. I et forsøk på å utsi noe som karakteriserer tidens kjønnsordning, har
Holter introdusert begrepet androgynat. Han uttaler: ”Androgynatet kan knyttes til
informasjonssamfunnet og er derved en fase vi ennå ikke vet mye om. Androgynatet betyr
ikke ”kjønnsløshet”, men en relativ nedbygging av kjønnsskiller som på mange vis var
ekstremt store i maskulinatet.” 1 Begrepet er fra Holters side en måte å forsøke å gripe de
prosesser som er på ferde når det gjelder kjønn. Det har et samtidsdiagnostisk sikte. Samtidig
er det et arbeidsverktøy som kan anvendes til å åpne og analysere kjønnsforholdet fra en
annen vinkel.

1 Holter/Aarseth (1993): 12.
9
Holter har rett i at de tradisjonelle skiller og kjønnspolariteter i stor grad nedlegges. De
nedlegges imidlertid ikke, slik Holter synes å indikere, fordi vi er blitt flinkere til å
inkorporere de egenskaper som tradisjonelt tilhørte det motsatte kjønn. 2 Dette er, slik jeg ser
det, kun et delaspekt ved et mer overordnet bilde. Holter søker å påvise at de tradisjonelle
maskulinitets og feminitetsmarkører er i sterk endring. Mitt sikte er å undersøke hvilke
forhold kjønnsmarkørene har til opprettelsen av identitet, og hvilke konsekvenser det får når
disse blir satt under press. Dette skyldes at egenskaper og mentaliteter er i bevegelse,
transformeres og skifter profil fordi grunnforutsetningene for dannelse av identitet er sterkt
endret i dag. Derfor søker jeg også å tegne et bilde av den samfunnsmessige dynamikk og de
begjærsforhold som er spesifikke for konstitueringen av identitet i vår tid.
Dette er en problematikk som er lite belyst i den kjønnsforskning som eksplisitt
fokuserer på menn og maskulinitet. En av de mest sentrale forskere på feltet er den australske
sosiologen Robert Connell. Han utarbeider en teori om mannlig identitetskonstituering. Dette
gjør han paradoksalt nok uten å forsøke å si hva det er som er særmerket for, eller hva det er
som karakteriserer vår tids vestlige samfunn. Han tematiserer ikke hvordan vi blir kjønnede
gjennom de sosiale prosesser som er særmerkede for vår tid, og hvilken rolle begjæret spiller i
opprettelsen av menns identitet. Han arbeider innen rammene av en mer tradisjonell
patriarkatteori. Styrken til Connell er at han bringer den mannlige kjønnsordnings betydning
for etableringen av maskulinitet, inn i diskursen om kjønn. Det han da til en viss grad utvikler
teoretiske redskaper for å gripe, er hvordan maskulinitet konstitueres i relasjon til de
spenningsfelt som eksisterer internt i kjønnskategorien. En mangel ved Connells teori er at
han ikke eksplisitt utdyper umandighetsdiskursens betydning for mannens til dels voldsomme
bestrebelser på å bekrefte og opprettholde sin mannlige status. Dette er et fokus som Jonas
Liliequist legger til forskningen.
Når Holter introduserer termen androgynat, er det en konsekvens av at tradisjonelle
kategorier ikke er brukbare forklaringer på de prosesser kjønnskonfigurasjonene er underlagt.3
Han søker etter nye redskap. En av innsatsene til Connell er at han med sin hierarkiske
maskulinitetsformsteori har introdusert et teoretisk redskap til å tematisere kjønn og
maskulinitet med. Selv om jeg oppfatter det på enkelte punkter som noe gammeldags og
stivbeint, så er det et utgangspunkt som kan modifiseres og utbygges i en rekke konstruktive
retninger. Begge disse teoretikerne peker på at kjønn er et uoverskuelig og problematisk

2 Holter/Aarseth (1993): 12. ”En mer androgyn identitet innebærer at både menn og kvinner i større grad enn før utvikler evner og ferdigheter
som det andre kjønnet tradisjonelt har hatt monopol på.”
3 Holter/Aarseth (1993): 12. ”Androgynat er et arbeidsredskap om noe vi ikke vet hva er, blant annet fordi det ligger i framtida. Begrepet har
vist seg å være nyttig, men det kan også være misvisende.”
10