Table Of ContentCAPPELENS
VERDENSHISTORIE
BIND 10
De store opp
dagelser
ARILD HVIDTFELDT
m
■ SSSSSSS**
J. W. CAPPELENS FORLAG A S
Nordisk hovedredaktør: ERLING BJØL
Norsk redaktør: KNUT MYKLAND
Oversatt av: O ddvar Dahl
© J. W. Cappelens Forlag a-s 1984
Billedredaksjon og layout:
Anders Røhr og Knud Sandvej
Grafisk tilrettelegging: Axel Surland
Billedtekster: Knud Sandvej /I ^_i Å1 vd “5J )J
Cappelens Verdenshistorie er satt
med 10/12 Baskerville hos Alfabeta a.s, Halden
og trykt hos Otava, Finland 1984.
Illustrasjonene er reprodusert av Scanlith, København.
Omslag og bokbind ved Reidar Gjørven.
ISBN 82-02-04935-0 (ib.) - bind 10
ISBN 82-02-04960-1 (komplett)
Innhold ET'
Forord ........................................ 7
sum og død, 144. Stadige kamper i
mange år, 148.
Nord-Amerikas indianere ............ 9
Innvandring og spredning, 10. De
Øyene i Stillehavet ..................... 152
naturlige regioner, 11. De store
Øygruppene, 152. De edle ville, 155.
skogene i øst, 15. De mange folke
Magellan, 156. Den polynesiske tre
slag på prærien, 16. Hesten på høy-
kanten, 159. Mikronesia, 160. Filip
prærien, 18. Møte med europeerne,
pinene, 163. Spanierne i Manila,
20. Fantasiens sju byer, 22. Rekogno-
164. Guvernørenes vanskeligheter,
seringer på østkysten, 26. «Konge
166. Kineserne som problem, 168.
riket Hochelaga», 28. Nord-Amerika
De «svarte» i Melanesia, 172. Bane
i år 1600, 30.
brytende forskere, 174. Misjonærer
og handelsfolk, 177. De innfødte i
Mexicos høykulturer..................... 32
Australia, 178. Kengurulandet, 182.
Den eldste høykultur, 35. Jaguarkult,
38. Tall og kalendere, 40. Monte
Sørøst-Asia................................... 186
Alban og zapotekerne, 42. Storbyen
Madjapahit-riket, 186. Islam på
Teotihuacån, 46. Toltekernes erob
fremmarsj, 191. Albuquerque, 193.
ringer, 50. Mayaenes fortid, 55. Nytt
Nederlenderne, 195. Vietnamesernes
syn på gammel kultur, 56. Mix-
erobringer, 198. Thaifolkenes an
tekerne i Oaxaca, 60. Det aztekiske
komst, 200. Det urolige Burma, 203.
riket, 65. Tetzcoco som forbilde, 69.
Mexico under Motecuzoma, 72.
Cortéz dukker opp, 77. En velkomst India og islam ............................... 207
for gudene, 82. Innmarsjen i hoved Indisk innflytelse, 207. Mahmud av
staden, 87. Erobringens siste faser, Ghazni, 208. Slave-sultanene i Delhi,
89. Massakre på meksikanerne, 90. 213. En kvinne på tronen, 216.
Spaniernes bedrøvelige natt, 92. Terrorregimer, 219. Virkningene for
Rikets undergang, 95. hinduismen, 223. De sørindiske riker,
226. Cholaer og chalukyaer, 230.
Sør-Amerikas høykulturer............ 101
Muslimske fremstøt mot sør, 232.
Pampas-indianerne, 101. De eldre En fredsfyrste, 236. Timur Lenks
kulturer, 105. «Solens barn», 112. herjinger, 239. Hinduismens fristed i
Langørene, 114. Åtte halvmytiske sør, 239. Portugiserne kommer, 244.
herskere, 117. To store erobrere, 119. Hinduriket bryter sammen, 248.
Riket blir enda større, 123. Rikets Stormogulen Babur, 250. Kanonenes
administrasjon, 124. Maktens høyde triumf, 253. India går tapt, 256.
punkt, 129. Atahuallpa og Huascar, Akbar den store, 257. Skatte- og
133. Huascars nederlag, 135. Pizarro sosialreformer, 262. Jahangir og Sjah
møter Atahuallpa, 139. Blodbadet i Jahan, 265. Religionsforfølgelse, 269.
Cajamarca, 142. Atahuallpas løse- Engelskmennene får et fotfeste, 270.
Aurangzeb, 273. Mogulrikets fall, slaver, 307. Kongeriket Kongo, 310.
273. Maratha-riket, 276. Kolonien Angola, 314. Sør-Afrika før
koloniseringen, 317. Øst-Afrikas sær
Afrika sør for Sahara ................. 279 stilling, 318. De arabiske kystbyene,
Kulturstrømninger, 279. Meroés be 320. Portugiserne i Øst-Afrika, 322.
tydning, 282. Høyhellige konger, Islams utbredelse, 328.
285. Handelsveier og vandringer,
288. Bantufolkenes utbredelse, 291.
Litteraturveiledning...................... 332
Vestafrikanske riker, 294. Gullkysten
og Slavekysten, 298. Europeerne
Illustrasjonskilder........................... 335
dukker opp, 302. Gull, elfenben og
Kart
Nord-Amerika i dag...................... 10 Stillehavsområdet........................... 154
Indianerstammer på nordvest- Sørøst-A sia .................................... 188
og vestkysten............................... 13
India under muslimsk herre
Indianerstammer på østkysten . . . . 16
dømme ......................................... 219
Mellom-Amerikas gamle
Tughluq-riket i India ................. 233
kulturfolk ............................... 34
Stormogulenes rike ...................... 262
Mexicodalen og Tetzeocosjøen
på 1400-tallet .......................... 66 Afrika ......................................... 281
Inkariket........................................... 106 Handelsveier i Vest-Afrika . . . . 288
F orord
De europeiske oppdagelsesreiser førte større deler av verden
inn i Europas synskrets, og disse reisene betraktes vanligvis
som begynnelsen på «kolonialismens tidsalder». Man skal
imidlertid være oppmerksom på at det mange steder tok
svært lang tid før det skjedde en virkelig kolonisering og at
flere viktige europeiske stater først enda senere viste en aktiv
og vedvarende interesse for koloniseringen, som var innle
det på privat initiativ. Videre er det verdt å merke seg at
en stor del av de europeiske utvandrerne reiste til over
sjøiske land på grunn av religiøs, politisk eller økonomisk
undertrykkelse i hjemlandet.
De land som ble trukket inn i den europeiske synskrets,
var for øvrig allerede i utgangspunktet ytterst forskjellige,
både med hensyn til klima og andre naturforhold. Den inn
fødte befolkning levde noen steder i småstammer som jegere
og samlere på steinaldernivå, noen var nomadefolk som
drev kvegoppdrett, mens andre levde av et primitivt åker
bruk. Noen var samlet i større eller mindre riker skapt av
erobrere, og enkelte hadde en langvarig, velutviklet sivilisa
sjon bak seg. Alt dette har ført til at koloniseringen har for
løpt svært uensartet, med forskjellig hastighet og med svært
ulikt resultat.
Dette bindet av Cappelens verdenshistorie tilsikter å gi et
bilde av hva som gikk forut for møtet med europeerne i de
fremmede, senere koloniserte områdene. Kildematerialet
fra region til region er imidlertid ytterst uensartet, og den
tidsmessige avgrensning for behandlingen kan derfor ikke
bli helt ensartet. For hver region er skildringen ført fram til
det punkt hvor den videre utvikling hører hjemme i senere
bind av Verdenshistorien.
J. W. Cappelens Forlag
111|
• UMWLAtU
or r«t
IO}Q^ASi.'£>i?*y« j
l TMM I
1
■ DM6 ' A-
l l f S »
: i
N ord-Amer ikas
indianere
Hvis vi legger et kart over USA på et kart over den gamle
verden, ville landet - målt fra atlanterhavskysten til stille-
havskysten - tilsvare avstanden fra den irske og spanske
vestkysten helt til India. Alaska ville befinne seg der Grøn
land ligger. Tidsforskjellen fra Skandinavia til USAs østkyst
er seks timer, og fra den amerikanske østkysten til vestkysten
er tidsforskjellen tre timer. Det er med andre ord like langt
fra den ene siden av USA til den andre som halvparten av
avstanden over Atlanterhavet.
Den nordlige kysten av det amerikanske fastlandet ligger
nord for polarsirkelen på høyde med Nordkapp og den
midterste delen av Grønland. Utenfor kysten ligger endel
store øyer på høyde med Svalbard eller den nordligste delen
av Grønland. På en lang strekning i vest følger grensen mel
lom USA og Canada nøyaktig 49. breddegrad, mens den
går noe mer sørlig fra De store sjøene til Atlanterhavet. Hvis
denne grensen hadde vært Canadas grense i Europa, ville
Paris og Wien ha vært kanadiske byer. Boston ligger på
høyde med Roma, New York ligger like langt sør som
Napoli, og Washington ligger på samme breddegrad som
nordkysten av Sicilia. New Orleans ligger litt lenger sør enn
de nordafrikanske kystbyene.
Selv om vi foregriper begivenhetenes gang både i dette og
i senere bind av Cappelens verdenshistorie, vil vi under
Motstående side: Nordvestkyst-
streke noen meget vesentlige punkter allerede nå. I de første
indianerne på Canadas vestkyst og
hundre årene etter at Columbus oppdaget Amerika, var
øyene utenfor brukte totempælen
Spania den eneste europeiske makt som hadde kolonier på som et monument over klanens for
fedre og klanens totem. Totemet
det nordamerikanske fastlandet. Og i nesten tre hundre år
var den religiøst-sosiale organisa
etter oppdagelsen eksisterte det ikke noe USA. Tre femte
sjonsform der hver gruppe betraktet
deler av Nord-Amerikas kjente historie ligger forut for opp seg som en del av et naturfenomen,
en dyreart eller lignende. I eldre tid
rettelsen av De forente stater. Bare to femtedeler faller i
ble slike menneskestøtter alltid
tiden som følger etter. Endelig er det grunn til å merke seg at
skåret ut i tre og malt. Senere ble det
to tredjedeler av USAs nåværende landområde en gang var også laget støtter i stein. Figurene på
pælen forestiller de mytiske for
spansk besittelse, selv om det bare var rent formelt. Meste
fedrene, som både er dyr og men
parten var stadig uoppdaget.
nesker på én gang. Denne totem
Men de veldige områdene var allerede spredt befolket av pælen stammer fra Kwakiutl-
området på Vancouver-øya. Den er
mange ulike folkegrupper, som europeerne sammenfattet
fra nyeste tid og forsynt med en
under betegnelsen indianere.
minneplate over den avdøde.
10 ISlord-Amerikas indianere
Innvandring og spredning
De mange indianske folkeslagene representerer svært for
skjellige fysiologiske typer. Men sett under ett har de et
biologisk slektskap med østasiatiske og sørøstasiatiske folk.
Vi snakker i den forbindelse vanligvis om «den mongoloide
type». Dette gjør det overveiende sannsynlig at den opprin
nelige befolkningen i Amerika er innvandret fra Asia, et
synspunkt som også støttes av andre faktorer.
Det er helt klart at det har foregått innvandringer mot
slutten av den siste store istiden. Den gang var Asia
forbundet med Amerika, idet Beringstredet var landfast (se
kart bd. 1, s. 77). Da isen smeltet, åpnet det seg langsomt en
passasje ned gjennom det nordvestlige Nord-Amerika. Det
førte til at det langs Rocky Mountains ble dannet en åpning
inn til isfrie strøk i det landskapet som ble til de store
præriene. Grovt sett hadde innvandrerne den samme
kulturen som istidens jegere andre steder i verden, og det er
NORTHWEST TERRITORIES
\
LABRADOR-
ALASKA
HAVET
HUDSON
BUKTA
BRITISH
COLUMBIA ALBERTA
NEWFOUNDLAN
SASKAT- MANITOBA
CHEWAN S!. Lawcnce
' bukta
.Vancouver
WASHINGTON
NORTH Montreal øA maIN A <
DAKOTA — r \ s } N E W-r
MONTANA / . \ (X/ HAMPSHIRE NEW
OREGON
Jhnta rlX>\__l8 O StO fl
SOUTH/ MASSACHUSETTS
IDAHO
DAKOTA J\EW_YORK feJåflODE ISLAND
WYOMING --røV- p i ^A/ecticut ENGLAND
cPv A MI A \ New York
NEVADA IOWA SYLVA^Aj NEW jersey
NEBRASKA ilngto^TA^LAWARE
Great
UTAH r^A R YLAND x
Basin
FORE NyT E
KANSAS
MISSOURI
1'fÉNNES^
'Grand Memphis
[Canyon Canacy'
Los Angeles
' ARIZONA ARKANSAS
[ NEWi Cl
MEXICO
G- V*Mobile_, *St. Augustine
New Orleans
MEX1COGOLFEN
De vestindiske «ver
NORD-AMERIKA IDAG
AntiUer
— Riksgrense
-------Delstatsg rense
De naturlige regioner 11
gjort rike funn av ting de har etterlatt seg. Det betyr at deler
av Amerika med sikkerhet var befolket senest 8000-10 000
år f.Kr.
Etter at den siste istiden var over, kom det etter alt å
dømme nye innvandrere i flere omganger, denne gang i
båter. Hvordan utbredelsen skjedde videre, har det vært
fremsatt atskillige hypoteser om. Stort sett har de ikke
endret den oppfatning - ikke minst på bakgrunn av funn
som er gjort i løpet av de siste tjue år - at det har bodd
mennesker i Amerika langt tidligere enn vi hittil har vært
klar over. Funnene er stadig gjenstand for diskusjon, men
de tyder på at små flokker av jegere og samlere kom til
kontinentet allerede for 20 000 eller 30 000 år siden.
Innvandrerne har trolig fulgt etter dyrene de jaktet på.
De har med uregelmessige og lange mellomrom utvandret
fra Asia, og de ulike flokkenes etterkommere har så i løpet
av årtusener bredt seg over store deler av begge de
amerikanske kontinenter. Der har de etter hvert tilpasset
seg de endrede levevilkår på steppene, i høylandet og i
junglene. Men det er vanskelig å forstå at hele dette
mangfoldige bildet ene og alene er et resultat av lokal
tilpasning og spesialisering. Idag regner vi med at det var
flere atskilte innvandringsbølger. Disse innvandrerne må
trolig på forhånd ha utviklet et visst særpreg i det asiatiske
miljøet de kom fra.
På denne bakgrunn kan vi også regne med at nye
innvandrere har blandet seg med noen av dem som var
kommet før dem. Dessuten kan disse første innvandrerne ha
blitt fortrengt til mindre gunstige landområder.
De naturlige regioner
Geologiske og klimatiske forhold har ført til at Nord-
Flintredskaper benyttet til jakt på
Amerika fra naturens side er blitt delt opp i enkelte store storvilt i forhistorisk tid. Øverst til
regioner med hvert sitt særpreg og med forholdsvis markert venstre sees en spydspiss fra Clovis-
kulturen (ca. 11 000 f.Kr.) og ved
innbyrdes avgrensning. Naturforholdene har hatt en avgjø
siden av, en Folsom-spiss (ca.
rende innflytelse på de muligheter den opprinnelige befolk 9000 f.Kr.). Begge er vakkert formet
med skarpe kanter og uthulning for
ningen har hatt til å brødfø seg og til i det hele tatt å
å få plass til feste av spydskjeftet.
overleve. Naturforholdene har vært viktige for de ulike
Navnene skriver seg fra funn-
folkegruppers livsvilkår og dermed for en stor del av deres stedene. Nedenfor sees nok en
spydspiss og en skrapekniv - begge
kultur. Ved at vi grupperer indianske stammer og folk i
fra ca. 5000 f. Kr. Det er håndverks
samsvar med de naturgitte regioner, blir de samtidig fordelt
messig meget fine redskaper skapt i
i karakteristiske «kulturområder». Det kan være nyttig som en tradisjon som overlevde hos de
primitive indianerne (se også bd. 1,
et utgangspunkt for å få et første overblikk over en mangfol
s. 76 ff og 194).
dighet som ellers er svært broket. Vi bringer her en grov
12 Nord-Amerikas indianere
oversikt som skisserer situasjonen slik den var før europeer
ne opptrådte på arenaen.
Den gang som nå levde det eskimoer, innuit, langs den
arktiske nordkysten, i vest også langs kysten av Alaska og i
øst ned til Labrador. Først i vår tid kom de i fast kontakt
med kanadiere av europeisk avstamning. Athapaskene holdt
den gang som nå til ved elvene Yukon og Mackenzie i det
nordvestlige Canada og i Alaska. Landskapet her er domi
nert av en treløs tundra med massevis av små innsjøer. Her
har livsvilkårene vært karrige, og leveveien var jakt, fiske og
bærsanking. Folk brukte hunder til jakten og til å dra
skinnteltet om sommeren, men ikke til å trekke sledene om
vinteren. Både her og i det østlige Canada var det kvinnene
som trakk sledene.
Nordvestkyst-indianerne er en samlebetegnelse på en rekke
Nordvestkyst-indianerne fisket med folkegrupper på øyene og langs kysten fra Alaska til
både krok og harpun, men det ble Vancouver. Her var flere språkfamilier representert, men
også satt opp feller, slik som denne
kulturen var temmelig lik hos dem alle. Det var bofaste folk
primitive laksefella som stammer fra
Kwakiuti-området på Vancouver- som levde godt av rikelige mengder fisk i elvene og i sjøen,
øya. med laksen som den viktigste. De laget kanoer av uthulte
trestammer, og enkelte av dem kunne være 20 meter lange-
eller enda lengre. Digre furutrær ble brukt som materiale
både til kanoene og de staselige husene. Disse lå samlet i
klynger som selvstendige landsbyer, og størrelsen på husene
var imponerende. I nord var de vanligvis kvadratiske, med
omlag 15 meter lange vegger, og det var fem meter opp til
takskjegget. I sør ble det bygd langhus som kunne være over
100 meter lange og opptil 20 meter brede. Matvarer, klær,
dansemasker og andre verdisaker ble oppbevart i malte
Rekonstruksjon av en bjerkebark-
kano fra Canada. Denne tilsyne trekister med fine utskjæringer. Folk drog på lange turer i
latende spinkle konstruksjonen
kano når de skulle selge husgeråd, redskaper, kurver, mat
laget av ett sammenhengende
ter og vevde ulltepper. Det er i dette området vi finner de
stykke spent over et treskjelett, var
et fremragende fartøy. Denne ofte svært høye, malte totempælene med rike utskjæringer
utgaven var beregnet til høyst to
(se illustr. s. 8).
mann og ble brukt på elvene. Men
Bortsett fra kystområdet, er hele den vestlige tredjedelen
det ble også laget større kanoer for
åtte eller ti mann. De kunne brukes av USA et digert fjellområde. Mellom Rocky Mountains
til seilas på de store sjøene. Det ble
og kysten ligger det mot nord et stort platå, der laksefisket
også laget kanoer av uthulte tre
var viktig for endel av stammene. Ganske sent ble noen av
stammer.
