Table Of ContentChr. A. R. Christensen
DE STORE KRIGENE
DEN NORSKE BOKKLUBBEN
© J. W. Cappelens Forlag a-s 1988
Norsk utgave redigert av Haakon Holmboe
Billedredaktør Anders Røhr
Satt hos Aktietrykkeriet i Trondhjem
og trykt i Centraltrykkeriet Østerås A.s 1988
Omslag og bind ved Bjørn Roggenbihl
ISBN 82-525-1 198-8 (bd. 21)
ISBN 82-525-1 175-9 (komplett)
Forord
Den historiske fremstilling av tiden fra 1914 til avslut
ningen av Den annen verdenskrig er skrevet av sjefredak
tør Chr. A. R. Christensen.
Etter forfatterens død i 1967 har redaksjonen foretatt
mindre ajourføringer i enkelte avsnitt.
Beretningen om tiden etter Den annen verdenskrig
fram til våre dager fortsettes av professor Erling Bjøl,
som for denne utgaven av Carl Grimbergs «Menneskenes
liv og historie» har revidert bindene 23-25, «Duellen
uten ende», «De rike samfunn» og «Revolusjonens og sul
tens verden». 1980-årene blir behandlet av professor Bjøl
i bind 32, «Vår tid».
Den norske Bokklubben
Innhold
9
TIDEN 1914-1945 .......................................................
9
Den første verdenskrig ................................................
Troen på offensiven — og på en kort krig, 9. Grenseslaget,
Marne og «kappløpet mot havet» — Tannenberg og Masu-
rene — skyttergravskrigen — Karpatene og Dardanellene,
16. Verdun og Somme, Chemin des Dames og Passchen-
daele, russernes siste store offensiv — og sammenbrudd, 44.
Sjøkrig og blokade - luftkrig - kolonikrig, 57. Mot av
gjørelsen — USA inn i krigen — sentralmaktenes sammen
brudd, 72. Fredsslutningene — Versailles-traktaten — Folke
forbundet, 92.
112
Den russiske revolusjon ..............................................
Marsrevolusjonen, 112. «Kerenskiaden», 123. November
revolusjonen og borgerkrigen, 137.
152
Revolusjoner, dikaturer og demokratier.....................
«Etterkrigstid», 152. Weimar-republikken, 156. Østerrike,
Ungarn og Bulgaria, «etterfølger-statene» og «den lille en
tente», 167. Fra Lloyd George til MacDonald — det irske
spørsmål — fransk sikkerhetspolitikk, 178. Mussolini og
fascismen, 194. Stalin og stalinismen — femårsplanene
Moskva-prosessene, 206.
226
Asia våkner ..................................................................
De farvede folk og de hvite herrer, 226. Det nære østen,
228. Gandhi og den indiske frihetskamp, 236. Sun Yat-
sen, Chiang Kai-shek og det nye Kina, 242.
Verdenskrisen, Roosevelts Amerika og Hitlers Tysk
249
land ..................................................................
Velstand og krakk, 249. Roosevelt og «New Deal», 264.
Adolf Hitler og hans vei mot makten, 276. «Det tredje
rike», 298.
310
Mot en ny krig................................................. ••••••......
«Katastrofens tideverv» — Mandsjuria og Etiopia —
«Aksen Berlin-Roma» blir til, 310. Hitlers utenrikspolitikk
— opprustingen og Rhinlands-besettelsen — Den spanske
borgerkrig, 320. Østerrike — Tsjekkoslovakia — Munchen
og Praha, 335.
Den annen verdenskrig............................................... 349
Forspillet, 349. Lynkrig, skyggekrig og vinterkrig — spran
get mot Norden — Frankrikes sammenbrudd — slaget om
Storbritannia, 363. Middelhavet, Libya og Balkan — felt
toget i Sovjet — Pearl Harbor — slaget orn Atlanterhavet,
387. Vendepunktet: El Alamein og Stalingrad — Italias
sammenbrudd — luftkrigen, 403. Invasjonen av Frankrike
— Tysklands sammenbrudd og Hitlers død — atombomben
og Japans kapitulasjon, 415. Hva krigen kostet, 444.
KART
Vestfronten 1914-1918 .......................................... 20
Den første verdenskrig 1914-1918 ......................... 38
Europa etter Den første verdenskrig....................... 102
Hitlers anneksjoner før Den annen verdenskrig.... 338
Felttoget i Frankrike sommeren 1940 .................... 379
Krigsoperasjonene på Østfronten 1941-1944 ....... 393
Situasjonen i Europa 6. juni 1944 .......................... 417
Skueplassen for kampene i Stillehavet under Den
annen verdenskrig.................................................... 435
Tiden 1914-45 preges først og fremst av de to verdenskriger. De er
de største og mest omfattende tragedier som har rammet vår verden
inntil i dag, og i motsetning til tidligere tiders kriger har de sivile
vært like utsatt som de militære selv. Dette bildet viser tyske flykt
ninger i ruinene av Regensburg, etter at byen var bombet og erobret
av amerikanske styrker under avslutningen av Den annen verdens
krig i 1945.
Tiden 1914-1945
DEN FØRSTE VERDENSKRIG
Troen på offensiven — og på en kort krig
Den første verdenskrig var den første virkelig verdens
omspennende konflikt i historien. Det ble kjempet så å si
over hele jorden, under den mest gigantiske styrkeprøve
mellom stater som menneskeheten til da hadde sett. På
bakgrunn av denne krig måtte Aleksanders og Napoleons
felttog fortone seg som beskjedne, nesten provinsielle fore
tagender. Til slutt var 36 nasjoner med, mer eller mindre
aktivt. I fire år strakte to fronter seg praktisk talt tvers
over Europa-kartet, én fra Kanalen til den sveitsiske
grense, én fra Østersjøen til Svartehavet. Det ble kjempet i
de montenegrinske fjell og i den arabiske ørken, i Kauka
sus og i Kina, i de italienske alper og på den mesopota
miske elveslette, i afrika og i Det hellige land, i Nord
sjøen, i Atlanterhavet, i Stillehavet, ved Chiles kyst og ved
Falklandsøyene.
Det ble kjempet til lands og til vanns, under jordens
overflate og — for første gang i større målestokk — i luften
og på havdypene. Fly, luftskip og undervannsbåter var
nye våpen som i denne krig fikk sin virkelige ildprøve og
på mange måter revolusjonerte taktikk og strategi, liksom
det under krigen ble tatt i bruk andre våpentekniske ny
heter, bl. a. giftgass, tanks og flammekastere. Samtidig ble
de gamle våpen utviklet til ny, uhyggelig effektivitet: mit
raljøsene fikk en ildhastighet på opptil 20 skudd i sekun
det, mortere med opptil 42 og endog 52 cm kaliber knuste
«uinntagelige» forter, og det ble konstruert kanoner med
en rekkevidde på opptil 120 km. Den rolle teknikken
spilte og de enorme mannskapsmasser som ble satt inn —
i alt ble det utskrevet 64 millioner mann — gjorde at na
sjonene ble utsatt for en økonomisk påkjenning av en helt
10 TIDEN 1914-1945
Grovkalibret britisk haubits i aksjon på Arras-fronten. Konsentrasjo
nene av tungt artilleri under materialslagene i vest oversteg langt hva
man tidligere hadde tenkt mulig, og stilte enorme krav til ammuni
sjonsfabrikkene. Før enkelte av offensivene kunne det forekomme
bombardementer hvor fra 3-4 opptil 10-11 millioner granater ble
slynget ut over fiendens stillinger, og en slik «artilleriforberedelse»
kunne koste mange hundre millioner kroner.
annen størrelsesorden enn verden hadde opplevd noen
gang tidligere. Det var ikke lenger bare, kanskje ikke en
gang i første rekke, hær- og marinestyrker som bestemte
krigens utfall; den var blitt en kraftprøve hvor folkene
måtte sette inn alle sine ressurser: den sivile arbeidskraft,
11
DEN FØRSTE VERDENSKRIG
råstoffene, industriapparatet, jordbruket, transportappa
ratet, forskingslaboratoriene. Det var første gang den totale
krig viste sitt ansikt. Man hadde nok ventet at forbruket
av ammunisjon og annet krigsmateriell til de moderne
million-arméer skulle bli stort, men «materialslagene»,
hvor det ble øst millioner av granater ut over terrenget i
løpet av noen døgn, slukte enormt meget mer enn noen
hadde forestilt seg. Det forbausende var at produksjons
apparatet klarte å imøtekomme generalenes krav. Ingen
hadde ventet det, og derfor hadde nesten alle regnet med
en kort krig, noen uker, noen måneder. Det ble 4 år, 3
måneder og 11 dager. Derfor måtte krigen også til slutt
vinnes av den part som hadde de største samlede ressur
ser, i folketall, i råstoffer, i mdustrikapasitet, i transport-
Tyskland mobiliserer, og soldatene, som rykker inn — iført sine
karakteristiske «pikkelhuer», senere byttet ut med stålhjelmer — får
blomster av sivilbefolkningen.
12 TIDEN 1914-1945
midler, dvs. de allierte — ikke, som så mange hadde ven
tet, av den som hadde det mest effektive militærapparat
ved krigsutbruddet, dvs. Tyskland.
Det hang sammen med troen på en kortvarig krig — og
naturligvis med ønsket om å spare eget land for kamp
handlinger — at den militære tenkning i nesten alle land i
denne tid var preget av troen på offensiven. Tyskerne,
som naturligvis først og fremst måtte være interessert i en
rask avgjørelse, innringet og avsperret fra omverdenen
som de var, hadde sine drømmer om det store «Vernicht-
ungsschlacht», tilintetgjørelses-slaget, som skulle knuse
fienden i løpet av noen uker, akkurat som de ledende
franske generaler hadde en nesten mystisk tro på det hen
synsløse angrep hvor alt ble satt inn, «!’offensive å out-
rance». De samme idéer var fremherskende i de andre
stormakters staber. En unntagelse var Storbritannia, den
utpregede flåtemakt. Der satte man nå som før først og
fremst sin lit til herredømmet på havet, blokadevåpenet,
de overraskende operasjoner i ly av sjømakten, på fjerne
steder, i fiendens flanke og rygg. Det er karakteristisk at
den britiske krigsminister, Horatio Kitchener, var en av
de meget få eksperter som til alminnelig forbauselse
spådde en tre-årig krig — hvis den da ikke var avgjort på
tre uker, la han til.
Tyskland, den stat som i 1914 sto best rustet for land-
krig, var den makt som mest effektivt formådde å sette
de offensive teorier ut i livet. I 1914-18, som under Den
annen verdenskrig, vant den tyske hær i den første tid
imponerende seire, men den oppnådde aldri noen av
gjørelse. Felttoget i Frankrike like etter krigsutbruddet
var typisk for hele krigens gang; tyskerne tilføyet de
franske arméer så voldsomme slag at hele fronten vaklet
og truet med sammenbrudd. Men den holdt, så vidt, denne
gang. Dels skyldtes det den franske soldat, «le poilu»’s
innbitte kampvilje og militære dyktighet; dels skyldtes det
at den tyske ledelse, i Frankrike som på det européiske
krigsteater i det hele tatt, ikke evnet å sette de offensive
idéer og planer ut i livet så dristig og konsekvent som de
var utformet under stabsarbeidet, manøvrene og krigsspil-
