Avhandling-Johnsen

344 Pages·2014·2.39 MB·Norwegian

Religiøs læring i sosiale praksiser
En etnografisk studie av mediering, identifisering og forhandlingsprosesser i Den norske kirkes trosopplæring
Elisabeth Tveito Johnsen
Avhandling for graden Philosophiae Doctor
Det teologiske fakultet
Universitetet i Oslo
© Elisabeth Tveito Johnsen, 2014
Doktoravhandlinger forsvart ved
Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Nr. 52
ISSN 1502-010X
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler
om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard.
Trykk og innbinding: AIT Oslo AS, 2014
Produsert i samarbeid med Akademika forlag, Oslo.
Avhandlingen blir kun produsert av Akademika publishing i forbindelse med disputas.
Alle henvendelser vedrørende avhandlingen skal rettes til rettighetshaver
eller enheten der doktorgrad er forsvart.
Akademika forlag er et heleid datterselskap av
Akademika AS, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo.
Religiøs læring i sosiale praksiser
En etnografisk studie av mediering, identifisering og forhandlingsprosesser i Den
norske kirkes trosopplæring

En artikkelbasert PhD-avhandling:
Artikkel 1: Johnsen, E. T. (2008) «Barneteologi møter trosopplæring til gjensidig kritisk dialog»
s.10-33. I: S. Sagberg, (red.) Barnet i trosopplæringen. Pedagogiske og teologiske refleksjoner over barneteologi,
spiritualitet og livssyn. Oslo: IKO-forlaget.
Artikkel 2: Johnsen, E. T. (2010) «Jesu Lidelse, død og oppstandelse. En barneteologisk analyse
av trosopplæring om påsken». I: Prismet 61 (1) s.19–39.
Artikkel 3: Johnsen, E. T. (2012) «Hvordan medierer undervisningspreget trosopplæring kristen
tro og tradisjon? En Vygotskij-inspirert analyse av læringssituasjoner i Den norske kirkes
trosopplæring». I: Teologisk tidsskrift 2 (1) s.138-166.
Artikkel 4: Johnsen, E.T. (2013) «Læring inn i den kristne religionen. Mediering og
subjektivering». Prismet 64 (3), s. 95-123
Artikkel 5: Johnsen, E.T. (2014) «Gudstjenestelæring gjennom deltakelse» s.151- 179 + noter
s.229-236. I: G. Hellemo (red.) Gudstjeneste på ny. Oslo: Universitetsforlaget

1
Innhold
Sammendrag ............................................................................................................................................. 5
Abstract .................................................................................................................................................... 7
Forord ...................................................................................................................................................... 9
Kapittel 1: Innledning ............................................................................................................................. 13
1.1 Læring i et religionssamfunn ......................................................................................................... 13
1.2 Lokalisering og forskningsprosess ................................................................................................. 19
1.3 Analyseenhet ................................................................................................................................. 23
1.4 Problemstilling og presisering........................................................................................................ 28
1.5 Forskningsdesign og refleksiv metodologi ..................................................................................... 32
1.6 Vitenskapsteoretisk plassering ....................................................................................................... 36
1.7 Disiplin ......................................................................................................................................... 38
1.8 Forskningsoversikt ........................................................................................................................ 42
1.8.1 Etnografisk forskning med metodiske likhetstrekk ................................................................. 42
1.8.2 Etnografisk forskning med teoretiske likhetstrekk .................................................................. 45
1.8.3 Forskning på Den norske kirkes trosopplæring ....................................................................... 48
1.9 Sammendrag av artiklene............................................................................................................... 53
Kapittel 2: Metode .................................................................................................................................. 56
2.1 Innledning .................................................................................................................................... 56
2.2 Dataetableringsfasen ..................................................................................................................... 57
2.2.1 Utvalg .................................................................................................................................... 57
2.2.2. Materiale ............................................................................................................................... 60
2.2.3. Deltagende observasjon ......................................................................................................... 62
2.2.4 Videoobservasjon ................................................................................................................... 64
2.2.5 Intervjuer ............................................................................................................................... 65
2.2.6 Fortolkning i dataetableringsfasen .......................................................................................... 66
2
2.3 Analysefasen ................................................................................................................................. 67
2.3.1 Analysestrategi ....................................................................................................................... 67
2.3.2 Reliabilitet og validitet ............................................................................................................ 70
2.4. Forskningsetikk ............................................................................................................................ 73
2.4.1 Informert samtykke ................................................................................................................ 73
2.4.2 Konfidensialitet ...................................................................................................................... 75
2.4.3 Risiko for belastning ............................................................................................................... 77
2.4.4 Analyse og publisering ............................................................................................................ 80
2.4.5 Observasjon av barn .............................................................................................................. 84
2.5. Metodologisk ekskurs ................................................................................................................... 86
2.5.1 Forskning som samarbeid ....................................................................................................... 86
2.5.2 Barn som medforskere ........................................................................................................... 89
Kapittel 3: Analyse på tvers av artiklene .................................................................................................. 93
3.1 Læringsmetaforer .......................................................................................................................... 94
3.1.1Tilegnelse, deltagelse og kunnskaping ...................................................................................... 95
3.1.2 Læring i Menighet 1 ................................................................................................................ 98
3.1.3 Læring i Menighet 2 .............................................................................................................. 104
3.2 Mediering .................................................................................................................................... 111
3.2.1. Primære, sekundære og tertiære artefakter............................................................................ 113
3.2.2 Bibelfortellinger ................................................................................................................... 116
3.2.3 Lek ....................................................................................................................................... 118
3.2.4. Kirkerommet ....................................................................................................................... 122
3.4. Identifiserings- og forhandlingsprosesser.................................................................................... 130
3.4.1 Identifisering og forhandlingsåpenhet ................................................................................... 132
3.4.2 Identitetsdannende erfaringer ............................................................................................... 134
3.4.3 Forhandle religiøs mening .................................................................................................... 136
3.4.4 Forhandle religion utenfor kirken ......................................................................................... 139
3
3.4.5 Identifisering og konflikt ...................................................................................................... 142
3.4.5 Et fellesskap av fremmede .................................................................................................... 150
Kapittel 4: Avslutning ........................................................................................................................... 154
Litteratur .............................................................................................................................................. 157
Internettkilder ...................................................................................................................................... 171
Vedlegg ................................................................................................................................................ 173
Artiklene i avhandlingen ...................................................................................................................... 188

4
Sammendrag
I PhD-avhandlingen Religiøs læring i sosiale praksiser. En etnografisk studie av mediering, identifisering og
forhandlingsprosesser i Den norske kirkes trosopplæring analyserer Elisabeth Tveito Johnsen hvordan
barn lærer religion gjennom å delta på trosopplæring i Den norske kirke. Det eksisterer lite
religionspedagogisk forskning på hvordan religiøs læring skjer i andre sosiale praksiser enn
skolens religionsundervisning. Gjennom å bruke empirisk materiale fra trosopplæring i Den
norske kirke argumenterer Johnsen for at religionspedagogikk kan omfatte alle sosiale praksiser
der religiøs læring finner sted.
Det teoretiske bidraget i avhandlingen er Johnsens utforskning av hvordan ulike
pedagogiske teorier kan brukes for å drøfte hva religiøs læring er – og hvordan den skjer – i
sosiale praksiser. Forskningen er forankret i den sosio-kulturelle tradisjonen med røtter tilbake til
Lev Vygotsky, men det argumentereres for at det i forskning på religiøs læring kan være
hensiktsmessig å operere med flere forståelser av læring ved siden av hverandre. Noe av det
særegne ved avhandlingens teoribruk er at forskeren går på tvers av etablerte skillelinjer mellom
ulike pedagogiske teoritradisjoner. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at sosio-kulturell
læringsteori kombineres med fenomenologisk subjektiveringsteori. Gjennom å kombinere disse
teoretiske posisjonene viser Johnsen at religiøs læring involverer både medieringsprosesser og
subjektiveringsprosesser.
Metodologisk bidrar avhandlingen til å vise hvordan et avgrenset etnografisk feltarbeid
kan utvikle kunnskap som har empirisk og teoretisk validitet ut over det studerte utvalget.
Analysene av trosopplæring og gudstjenester i to menigheter bidrar med analyseredskaper som
andre forskere – samt ansatte og frivillige i Den norske kirke – kan bruke for å reflektere
systematisk over hvordan ulike aktiviteter legger til rette for læring. Metodologisk argumenterer
Johnsen for et forskningsdesign der egne empiriske funn anses som foreløpig, åpen og
ufullstendig kunnskap. Avhandlingen synliggjør at det å innføre nye teorier i løpet av en
forskningsprosess kan føre til at flere elementer ved det empiriske materialet kommer frem.
Det empiriske bidraget i avhandlingen er at Johnsen gjennom analysene viser at religiøs
læring er en integrert del av læringssituasjonene, og at læring ikke er noe som skjer utenfor eller i
forlengelsen av en religiøs kunnskapsproduksjon. Forskeren drøfter spesielt hvordan bruk av
artefakter som bibelfortellinger, lek og kirkerommet medierer religiøse virkelighetsforestillinger.
Analysene viser at artefaktene skaper muligheter som fungerer forskjellig for personer som har
kjennskap til den symbolske kunnskapen som er distribuert i artefaktene og for de som ikke har
en slik form for kunnskap. Sammenfattende argumenterer Johnsen for at religiøs læring i Den
norske kirkes trosopplæring bør forstås som en hybrid aktivitet der kristen tro og tradisjon
5
blandes sammen med de religiøst «urene» delene barn har med seg fra andre sosiale og kulturelle
sammenhenger.
6
Abstract
The PhD-thesis Religious learning in social practices. An ethnographic study of mediation, identification, and
negotiation processes in religious education in the Church of Norway analyzes how children learn religion
through participation in religious education activities in the Church of Norway. This thesis fills a
gap in religious education research by exploring how religious learning takes place in social
practices beyond the classroom’s walls. By using empirical material from religious education in
the Church of Norway, Johnsen argues that religious education research should include every
social practice where religious learning takes place.
Johnsen’s theoretical contribution consists of an exploration of how different pedagogical
theories give insights into what religious learning is about, and how it takes place in social
practices. The research project is grounded in the sociocultural tradition that originates from the
writings of Lev Vygotsky, but it is argued that research on religious learning might operate with
several theoretical conceptions of learning. One of the theoretically significant elements of the
thesis is that it cuts across established lines of thought in pedagogical theory. This becomes
apparent in the way in which sociocultural theory is combined with perspectives from
phenomenological subjectification theory. By combining these theoretical positions, Johnsen
shows how religious learning involves both mediation and subjectification processes.
Methodologically, the thesis demonstrates how a limited ethnographic field study results
in knowledge that has broader relevance and validity. The analysis of educational situations and
services in two congregations has resulted in findings useful to both other researchers and
employees and volunteers seeking to reflect systematically about how different activities facilitate
learning. Johnsen takes a methodological stance that argues for understanding empirical findings
as preliminary, open, and incomplete knowledge. The thesis shows how the introduction of new
theories during the research process makes it possible to perform an analysis that enlarges,
deepens, and nuances fieldwork material.
The empirical contribution of the dissertation is that Johnsen, throughout the analysis,
shows that religious learning is an integrated part of all the learning situations studied, and that
learning is not something that takes place outside or in the prolongation of religious knowledge
production. The researcher discusses in particular how the use of artifacts, such as biblical
stories, play, and use of church rooms mediates religious conceptions of reality. The analysis
shows that artifacts create different possibilities for people who are acquainted with the symbolic
knowledge distributed in the artifacts, and those who do not possess this kind of knowledge in
advance. The overall argument is that religious learning in the Church of Norway ought to be
7
understood as a hybrid activity where Christian faith and tradition are intermingled with the social
and cultural backgrounds children bring with them to religious education.

8