Table Of ContentErland Kolding Nielsen, Arild Hvidtfeldt,
Axel Andersen, Tim Greve
AUSTRALIA, OCEANIA
ANTARKTIS
bøndtfLu BBEN
ks 278, N-8601 Mol
I
5 12 13 00
© J. W. Cappelens Forlag a s 1989
Oversatt av Eldor Martin Breckan
Billedredaktør Anders Røhr
Satt hos Aklietrykkeriet i Trondhjem
og trykt i Centraltrykkeriet Østerås A.s 1989
Omslag og bind ved Bjørn Roggenbihl
ISBN 82-525-1209-7 (bd. 31)
ISBN 82-525-1 1 75-9 (komplett)
Forord
Baksiden av jordkloden var den siste del av verden som
ble trukket inn i den moderne sivilisasjon. Det skjedde på
et meget sent tidspunkt, og prosessen er knapt avsluttet
ennå. Dertil kommer at forskerne først for relativt kort tid
siden har begynt å studere historien om disse områdene,
som for størstedelens vedkommende er svært ugjestmilde.
Så vidt vi vet, er denne fremstillingen faktisk den første
samlede historie om vannhalvkulen som noen gang er
skrevet, og for å løse oppgaven var det nødvendig å sette
sammen en gruppe av fagfolk som representerte religions
vitenskap og etnologi, historie, geografi og arktisk (i
denne forbindelse mer korrekt: antarktisk) forskning.
Både Danmark og Norge har bidradd med medarbei
dere: Professor, dr. phil. Arild Hvidtfeldthar utarbei
det avsnittet om Møtet med stillehavsverdenen. Lektor,
cand. phil. Erland Kolding Nielsen har skrevet om
oppdagelsesreisene og om Australias historie fram til
1850. Han står også bak beretningen om New Zealand og
Oceania. Lektor, cand. mag. Axel Andersen har skrevet
det korte innledningskapitlet om Baksiden av kloden, og
dessuten Australias historie fra ca. 1850, da det store gull-
funnet var skjellsettende, og fram til moderne tid. Endelig
er kapitlet om Antarktis utarbeidet av sjefsredaktør Tim
Greve,
Den norske Bokklubben
Innhold
BAKSIDEN AV KLODEN ......................................... 11
Oceania, 12. Australia, 13. Land ulen vann, 14. Australia
og New Zealand — lo fjerne naboer, 16. Den historiske
dimensjon. 17,
MØTET MED STILLEHAVSVERDENEN.............. 19
Lumholtz blant menneske-etcre. 19. De lire opprinnelige
folkegruppene. 22. Utforskningen av den australske ur
befolkning, 25. Australiernes skikker og lorestillingsver-
dcn. 31. Forskningsdebatlen. 33. Nyere undersøkelser. 36.
Folkegrupper og språk i Australia. 39. Befolkningen pa
stillehavsøyene. 41. Den polynesiske trekanten. 47.
OPPDAGELSENES TIDSALDER............................ 51
Krydder og kristendom, 51. Skip, sjøfarere og skjørbuk.
54. Navigasjon: Aslrolabicr og portolancr. 58.
Oppdagelser og erobringer. Tiden før 1 700 ............... 62
Den portugisiske ekspansjon. 62. India Portugueza. 67.
Spaniernes fremstøt fra vest. 71. Zaragoz.a-traktaten. 75.
Del spanske århundre i Stillehavet. 76. Mendana og Quci-
ros. 78. Drakcs jordomseiling. 84. Nederlenderne griper
inn, 85. Oslindia i sentrum, 89. Tasmans reiser. 91. Le
Maire. Schouten og Roggcveen, 93.
Utforskningen av Stillehavet. 1700-tallet .................. 96
W illiam Dampier og hans dagbok. 96. Robinson og Gulli
ver. 100. Stillehavet i storpolitikken. 101. Jordomscileren
Bougain\ille. 107. Fra myte til virkelighet: James Cooks
reiser. 110. Tahiti, Vcnnskapsøycnc og Botany Bay, 113.
Terra australis incognita, I 16. Nordvestpassasjen. 122.
AUSTRALIA .............................................................. 125
Grunnleggelsen ........................................................... 125
En koloni av kriminelle. 127. Fangcflålcne, 131.
Koloniens første år...................................................... 133
Benådning eller «ticket-of-leave», 135. Offiserer og kjøp
menn. 138. Guvernør Kings økonomiske reformer. 143.
Romopprøret 1808. 145. Kysten blir utforsket, 146.
Et samfunn i støpeskjeen. 1810-50 ............................ 148
Macquaries guvernørtid, 148. Emansipister og cksklusi-
vister. 150. Pengevesen og borgerrettigheter. 152. Bigge-
kommisjonen, 153. Macquaries etterfølgere, 155. Ekspan
sjonens strategi, 158. Avstandens økonomi: Hvalfangst,
163. Bak Blue Mountains, 166. Sauen erobrer Australia,
169. Bortføringens kunst, 173. Elvenes mysterium — ut
forskningen av innlandet, 176. Kampen for selvstyre
1830-50, 178. Parlamentene blir opprettet, 185.
Gullfeber...................................................................... 188
En gullgraver i kjole og hvitt, 188. Det australske gull-rush,
191. Gullgraver eller innvandrer, 197. Lisensopprøret,
203. Eureka-oppstanden, 206.
Befolkningseksplosjonen............................................. 213
Straffangene og de andre, 216. De erke-britiske australierne,
219. Kinesere og kanaker, 223. De «desperate svarte», 231.
Koloniene blir konsolidert. 1860-90 .......................... 233
Sauer, 235. Hveteavl, 236. Bosetningen brer seg. 237. Aust
ralske aristokrater, 240. Nye driftsformer — nye befolk
ningsgrupper, 242. Den australske legende, 243. Utforsk
ningen av kontinentets indre, 246. Queensland blir koloni
sert, 251. Gruvene åpnes, 253. Industriens fremvekst, 254.
Det utilgjengelige fastlandet, 255. Jernbanene blir bygd.
256. Fra seilskip til kjøleskip, 258. Telegrafens seiersgang,
259. Byer og arbeidere, 260. Utenlandske investeringer,
262. Kolonienes politiske liv, 263. Kirke og skole, 263.
Kolonimaktenes fremstøt i Stillehavsområdet, 266.
Kriseår og forbundsplaner. 1890-1900 ..................... 268
Lønnskampen skjerpes. 269. Krakk og krise, 270. De inter-
koloniale konferansene, 270. Forbundets forløpere, 272.
Skred i forbundsforhandlingene, 274. Folkeavstemningene
i 1898 og 1899, 274.
Forbundsstat og førkrigstid......................................... 277
Forbundet etablerer seg. 277. De tre politiske partiene,
282. Tvungen voldgift. 290. Australia for australierne, 292.
Forbindelser utad, 295. Økonomisk fremgang, 297.
Den første verdenskrig................................................ 303
ANZAC blir sendt, 304. Gallipoli-aksjonen, 305. Avstem
ningen om verneplikten, 309. General og menige, 313.
Fredsslutningen. 314.
Fra krig til krig............................................................ 318
Industrialiseringen tiltar, 318. Kommunikasjonsnettet ut
bygges, 321. Økonomisk opp- og nedgang, 323. Innvand
ringen i mellomkrigsårene, 325. Statsforbundet konsolide
rer seg. 326. Uværet trekker opp, 333. Innenrikspolitiske
intriger, 336.
Den annen verdenskrig............................................... 337
Den japanske trussel, 337. De franske koloniene, 339. Det
japanske angrepet, 340. Australia i nærkamp, 343. Krigs
lykken snur, 346.
Det moderne Australia ............................................... 348
Krigens virkninger, 348. Statsforbundet styrkes, 351. Jord
bruket etter krigen. 352. Mineraler og gruver, 354. Hvem
eier Australia?, 358. De nye australierne, 360. Urbefolk
ningen, 365. Press fra venstre, 368. Chifleys fall, 369. Men-
zies kommer til makten, 371. Pctrov-saken og sprengnin
gen av Labour, 372. Utenrikspolitikken etter 1945, 375.
NEW ZEALAND........................................................ 381
En forpost i Sydhavet, 381. Kulturmøtet, 384. Seler, lin og
tommer, 385. Misjonærene. 386. Maorienes stammekriger
1821-1838, 387. Britisk koloni. 389. Pakehanerne på New
Zealand. 393. Maori-kongcn, 398. «Den hvite manns
vrede». 402. Gullfeber, 408. Vogclismen, 409. Kong Dicks
rike. 1890-1912. 411. Bonde og arbeider. 414. Den første
verdenskrig, 416. Krise og usikkerhet. 1919-1935. 418.
Arbeiderpartiet overtar makten 1935. 420. Den annen
verdenskrig. 421. Etterkrigstiden. 424.
OCEANIA................................................................... 429
Polynesierne................................................................ 429
Opprinnelse. 430. Kullurregioncr. 433. Folkevandringene.
435. Arkeologiens betydning. 436.
Oceania for angelsakserne........................................... 436
Mytteriet pa «Bounty», 438. Misjonen, 444. Kanonbåt-
diplomali. 447. Oceanias deling. Ny-Caledonia og Fiji-
oyenc. 450. Firemaktskonserten. 454. Tyskland og Japan,
460. Økonomisk utvikling og frigjøring, 464.
ANTARKTIS.............................................................. 471
Hvem var de første?. 471. Terra australis, 472. Polarsirke
len passeres. 474. Land i sikle. 478. Rivaliserende stor
makter. 480. Antarktisk hvalfangst. 486. Nærmere Syd
polen. 491. Kappløpet til Sydpolen. 496. Hvalfangstnærin-
gens storhetstid. 506. Forskning fra luften. 508. Den annen
verdenskrig. 511. Motstridende krav. 512. En isdekket
verdensdel. 516. Forskningen etter 1945. 519. Antarktis-
traktaten. 522. Rikdommer i vente?. 525.
KART
Mikronesia, Melanesia og Polynesia....................... 24
Oppdagelsesreiser i Stillehavet ........................... 64-65
Australia.................................................................... 128
Utforskningen av det indre Australia ..................... 247
New Zealand............................................................ 385
Oceania ..................................................................... 434
Mot Sydpolen........................................................... 475
Antarktis ................................................................... 51 5
‘W ■
Baksiden av kloden
Det er ikke for ingenting geografene snakker om Jor
dens landhalvkule og dens vannhalvkule. Hav og konti
nenter er svært ulikt fordelt på klodens overflate. Og med
de vidt forskjellige naturforhold følger nødvendigvis svært
forskjellige levevilkår for mennesker, og utviklingsmulig
heter for en kultur.
Selv om Jordens bakside vitterlig har to anselige konti
nenter, Australia og Antarktis, er begge så menneske-
fiendtlige at kontrasten mellom klodens to halvkuler er
langt større enn vi får inntrykk av når vi kaster et blikk
på vår hjemlige globus.
For sjøfarende folk som dansker og nordmenn, er det
mindre vanskelig å forstå at havet ikke uten videre dan
ner skille mellom land og kontinenter, men at det også
kan være en bro for handel, erobringer og kulturpåvirk
ning. Antikkens hellenere og fønikere, og den nyere tids
nederlandske og britiske imperiebyggere kan bevitne at
havet gang på gang har vært et kostelig bindeledd, snarere
enn en uoverstigelig hindring. Til tross for sin veldige ut
strekning kan også stillehavsverdenen og Det indiske hav
bekrefte at det er slik. Arabiske handelsfolk og slavehand
lere, og også polynesiske sjøfarere i sine små, tilsynela
tende primitive båter, har drevet handel og bosatt seg
mange tusen kilometer fra sine hjemland på den andre
siden av havet.
Samtidig med at havet altså i mange tilfeller har vist seg
å være menneskets forbundsfelle — skjønt ofte en nokså
barsk kamerat — har fastlandene på den andre siden av
Faunaen på den andre siden av kloden omfatter en rekke ukjente dyr
for oss europeere. Av de såkalte pungdyrene er de mange kenguru-
artene nærmest blitt et kjennetegn for verdensdelen. Den største av
dem blir ca. to meter høy og kan hoppe over ti meler.
12
BAKSIDEN AV KLODEN
kloden vist seg å være de mest ugjestmilde og utilgjenge
lige på Jorden. Bare Grønland og Svalbard, de store ørken
områdene og Sibirs og Canadas nordlige ødemarker kan
tåle sammenligning med de ekstreme og uutholdelige for
hold som dumdristige oppdagelsesreisende der blir utsatt
for: halvår med 40-50 graders varme og ikke en dråpe
vann, hverken ovenfra eller nedenfra — eller halvår med
50-60 graders kulde og uopphørlige, brølende stormer —
det kan være vanskelig å si hva som er verst.
Både for Australia og Antarktis gjelder det at de, hver
på sin måle, mest av alt ligner kjempemessige biter av
helt andre planeter, med naturforhold som radikalt av
viker fra det vi møter andre steder på kloden.
Vannhalvkulen består i grove trekk av tre elementer —
Oceania, Australia og Antarktis. De er absolutt forskjel
lige, og man kan ganske enkelt ikke sammenligne de vil
kår de tilbyr mennesket.
Oceania
er naturligvis først og fremst verdens største hav — del
dekker noenlunde halvparten av kloden. Men området
kan også betegnes som en øyverden — et utall små og
større øyer, svært ujevnt fordelt og av vidt forskjellig
opprinnelse. Noen er vulkanske, andre er korallrev, atter
andre er oppbygd av havfuglenes fosfatholdige gjødsel,
som har hopet seg opp gjennom millioner av år. Derfor
er oseanøyene også preget av ytterst forskjellige naturfor
hold, noen har paradisisk frodighet og et herlig klima,
andre er ugjestmilde — ja, av og til helt utilgjengelige.
I denne enormt vidstrakte øyverden har mennesker
holdt til og bosatt seg gjennom tusener av år. Til tross for
avstandene har de beboelige øyene fått sin bosetning, og
både befolkningens rase og dens kulturtrekk vitner om
den spredning av mennesker og kulturpåvirkning som har
funnet sted i området. Selv om enkelthetene ligger skjult
i forhistorisk mørke, kan del ikke være tvil om denne
grunnleggende kjensgjerning. Før den europeiske ekspan
sjonen førte oss ut av den muntlige tradisjons epoke og
