Antoninus Placentinus' Itinerarium

109 Pages·2014·0.84 MB·English

by  Ivar Bjørnsen

Antoninus Placentinus' Itinerarium:
En idéhistorisk analyse av en senantikk pilegrims religiøse verden
Masteroppgave i Idéhistorie
Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk
Universitetet i Oslo
Vår 2014
Ivar Bjørnsen
© Ivar Bjørnsen
2014
Antoninus Placentinus' Itinerarium: En idéhistorisk analyse av en senantikk pilegrims religiøse verden
Ivar Bjørnsen
http://www.duo.uio.no/
Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo
På forsiden:
Gulvmosaikk fra St. Georgs Kirke i Madaba.
Sammendrag
I 570 reiste en liten gruppe pilegrimer fra den nord-italienske byen Piacenza til Jerusalem.
Målet var å se og be ved sancta loca, de hellige steder. Trygt hjemme i Piacenza skrev en av
pilegrimene en beretning om reisen og alt det utrolige han hadde sett. Det er denne beretningen jeg
tar for meg i denne oppgaven.
Med utgangspunkt i Ninian Smarts sju dimensjoner-modell, ønsker jeg å belyse Piacenza-
pilegrimens religiøse verdensbilde, slik det fremkommer i pilegrimsberetningen Antonini Placentini
Itinerarium, Piacenza-itinerariet. Jeg ønsker å se i hvilken grad Piacenza-pilegrimen speiler sin tid,
og hvor han står i kontinuitet med de tidligere senantikke pilegrimene. I den sammenheng har jeg
valgt å bruke Itinerarium Egeriae, en tidligere og mer kjent pilegrimsberetning, som samtalepartner.
Først plasserer jeg Piacenza-itinerariet innenfor en større idéhistorisk kontekst, deretter
analyserer jeg itinerariet i fire kapitler. Jeg begynner med å undersøke Piacenza-itinerariets
intertekstualitet. Jeg ønsker her å se hvordan pilegrimen bruker Bibelen i itinerariet. Deretter
undersøker jeg tekstens sosiale dimensjon, og diskuterer Piacenza-pilegrimens forhold til munker
og eremitter, og hvordan han bruker det monastiske nærvær til å skape et landskap gjennomsyret av
det hellige. Videre analyserer jeg Piacenza-pilegrimens møte med enkelte sentrale hellige steder.
Her mener jeg å finne at han, i motsetning til tidligere pilegrimer, legger et større fokus på stedet,
slik det så ut på det tidspunkt pilegrimen selv besøkte det. De hellige steds hellighet uttrykker seg i
stedets materielle fremtoning. Avslutningsvis ser jeg på itinerariets rituelle dimensjon. Der ønsker
jeg å se hvilke strategier Piacenza-pilegrimen bruker for å motta det hellige fra det hellige sted. Her
mener jeg at vi finner to grunnleggende strategier, som jeg forklarer gjennom ordparet dynamis og
mimesis.
Avslutningsvis ser jeg på enkelte fellestrekk i analysene mine som jeg mener speiler en større
utvikling i samtidens fromhetsliv. Ved å gjøre det hellige tilgjengelig i det materielle, fikk det
materielle en større verdighet. Ved å la Gud stige ned i materien, kunne mennesket stige opp til Gud
gjennom den. Materien var blitt arenaen for møtet med Gud.

Takk
Takk til min veileder Reidar Aasgaard for utrettelig hjelp og god oppfølging gjennom hele
prosessen. Takk til Christian T. Skaaren for hjelp med oversetting og korrekturlesing. En stor takk
til Ingvild Hellenes, Sarah Hervé, og Thomas Hanssen Rambø for korrekturlesing og konstruktiv
kritikk. Til slutt, takk til Christine Amadou for støtte og interesse fra begynnelsen av.
Innholdsfortegnelse
På forsiden:..................................................................................................................2
1. Innledning ................................................................................................................1
Om forfatteren, pilegrimen og reisen .......................................................................2
Itinerariet som sjanger...............................................................................................5
Forskningshistorie: Kritiske utgaver og sekundærlitteratur......................................8
Metodiske grep og oppgavens struktur....................................................................10
2. Pilegrimsreisens historie ......................................................................................13
Innledning: Antoninus i et diakront perspektiv.......................................................13
De første pilegrimer.................................................................................................13
Konstantin og pilegrimene......................................................................................16
Egerias pilegrimsreise ............................................................................................19
Veien til Antoninus .................................................................................................21
Konklusjon..............................................................................................................23
3. Terra Bibliae: Bibelens land.................................................................................24
Innledning................................................................................................................24
Bibelen om pilegrimen............................................................................................24
Bibelen og pilegrimen.............................................................................................29
Egeria og Bibelen....................................................................................................29
Piacenza-pilegrimen og Bibelen..............................................................................32
Direkte henvisninger...............................................................................................33
Allusjoner og bibelske begreper..............................................................................36
Apokryfe tekster......................................................................................................41
Konklusjon: Bibelens funksjon i itinerariet.............................................................42
4. Amici Dei: Guds venner........................................................................................44
Innledning................................................................................................................44
Den hellige person i den tidlige kirke .....................................................................44
Biskoper og prester..................................................................................................46
Munker og eremitter................................................................................................48
Maria, vandreren......................................................................................................52
«De andre»...............................................................................................................53
Konklusjon..............................................................................................................58
5. Hellig steder og ting...............................................................................................61
Innledning................................................................................................................61
Sancta Loca og sansene...........................................................................................62
Hellige byer.............................................................................................................63
Helgengraver...........................................................................................................66
Hellige bad og kilder...............................................................................................67
Hellige landskap .....................................................................................................71
Vanhellige steder.....................................................................................................72
Hellige objekter ......................................................................................................74
Konklusjon..............................................................................................................77
6. Ritualer: Å røre det hellige...................................................................................80
Innledning ...............................................................................................................80
Pro Benedictione: Ritualenes intensjon...................................................................82
Dynamis: Direkte kontakt med det Hellige.............................................................82
Dynamis og produksjonen av hellige objekter........................................................84
Hellig mimesis.........................................................................................................87
Konklusjon..............................................................................................................89
7. Konklusjoner og avslutning..................................................................................91
8. Litteraturliste.........................................................................................................95
Originaltekster og oversettelser...............................................................................95
Sekundærlitteratur...................................................................................................96

1. Innledning
I sitt forsvar for Ikonenes rolle i det kristne liv skrev den bysantinske teologen Johannes fra
Damaskus (675-749) at han «hedrer ikke materien, men Skaperen av materien, som for min skyld
ble materie og gjennom materien ga meg frelse». Med dette ble alt det skapte grunnleggende endret,
og fikk en ny verdighet. Han fortsetter «Derfor holder jeg materien hellig og nærmer meg den med
ærefrykt og bøyer meg for den... den er fylt av Guds kraft og nåde».1 Materien kunne romme Guds
kraft, fordi Gud selv hadde trådt inn i den, og frelst mennesket gjennom det. Derfor kunne han som
troende menneske be foran et Ikon, eller tilbe korsets tre, fordi Skaperen selv hadde gått inn i
materien, og slik gjort sitt nærvær tilgjengelig gjennom den. Materien var blitt rørt av Gud, og var
derfor full av guddommelig kraft.
Johannes ordla en fromhetsform som på det tidspunkt han skrev og virket, hadde vært
kristen praksis i århundrer. I hans tid var denne fromhetsformen kommet under økende press og
kritikk fra flere fronter, som Islams konkurrerende idealer, men også fra kristne teologer og det
keiserlige hoff.2 Hans likesinnede ble derfor tvunget til å begrunne teologisk den tradisjon der
troens materielle uttrykk sto så sentralt. Resultatet ble et solid teologisk argument for bruken av
materielle uttrykk i det kristne trosliv.
Bak denne tradisjonen lå overbevisningen om at Gud i inkarnasjonen hadde gjort det hellige
tilgjengelig i materien, og derfor spesielt tilgjengelig på enkelte steder. Det hellige ble konsentrert
på enkelte hellige punkter. Denne overbevisning førte kristne til å reise, å sette seg ut av sin vanlige
tilværelse, og gjøre seg til peregrini, fremmede, for å røre og se Gud, materialisert på de hellige
steder. Spesielt holdt det hellige land den kristne pilegrims oppmerksomhet, hvor Kristus selv hadde
levd og satt materielle spor.
Det er i en viss forstand den tradisjonen som Johannes forklarer og forsvarer som jeg ønsker
å se på i denne oppgaven. For denne tradisjonen levde i beste velgående gjennom hele senantikken,
og var en sentral del av det kristne fromhetsliv, selv om den ikke alltid ble uttalt. Og få steder levde
den bedre enn i pilegrimens sinn, i det de la ut på reiser til det hellige land, hvor den troende kunne
tilbe på stedet hvor Herren hadde stått med sine egne føtter.3
Med pilegrimen som søkte Guds kraft i de hellige steder, oppsto også «the armchair
pilgrim»4 som ikke selv reiste, men som villig leste om reisen, og fulgte de faktiske pilegrimene i
1 Johannes fra Damaskus, «Annet forsvar for ikonene», i Amadou, Christine, Østkirken: Skrifter Fra Bysantinsk Og
Ortodoks Kristendom, Oslo: De norske bokklubbene, 2002, 144-145.
2 Norwich, John Julius, A Short History of Byzantium, New York: Vintage Books, 1997, 111.
3 Parafrase av Vulgatas tolkning av Salme 131, «adorabimus in loco ubi steterunt pedes eius»
4 Frank, Georgia, The Memory of the Eyes: Pilgrims to Living Saints in Christian Late Antiquity, London: University
of California Press, 2000, 4.
1