Table Of ContentMads Strand & Hans Petter Aastorp
ANARKISTISK
ABC
Et tekstutvalg
altera
Utvalg, oversettelser og
kommentarer ved
Mads Strand & Hans Petter Aastorp
Omslag av Brødrene Vilse
© tekster Strand & Aastorp
©denne utgave 1992 Altera Forlag
Printed in Norway
ISBN 82-7608-045-6
INNHOLD
FORORD 7
God win 9
OM POLITISK RETTFERDIGHET 10
Stirner 20
BLIR JEG FRI, ER STATEN FORTAPT 21
Proudhon 26
VERKEN GUD ELLER HERRER 27
Bakunin 31
STATEN 32
FRIHETEN 44
STRATEGI OG TAKTIKK 53
DEN KOMMENDE REVOLUSJON 70
Kropotkin 75
DE POLITISKE RETTIGHETER 76
TEORI OG PRAKSIS 82
EROBRINGEN AV BRØDET 88
Malatesta 100
ANARKI 101
HAR ANARKISTENE GLEMT SINE PRINSIPPER? 116
KILDEKOMMENTARER 121
LITTERATURLISTE 125
FORORD
Strand & Aastorp
Anarki eller kaos
Proudhon
Anarkistisk ABC er et tekstutvalg hentet fra skriftene til seks
av anarkismens mest kjente teoretikere og aktivister. Den
eldste teksten som presenteres tier, er 200 år gammel, men
tankene vi finner i denne samlingen er alle aktuelle, I sin
kritikk av det bestående og sine ideer om det framtidige
samfunn kunne anarkistene være forunderlig visjonære.
Når den internasjonale motkulturen på 60- og 70-tallet
trakk gyldigheten av den moderne industristaten i tvil og la
vekt på et nøkternt, fritt liv basert på en menneskelig tekno
logi, er dette tankegods som går tilbake til William Godwin.
De økologiske betraktninger vi finner hos Godwin ble for
rundt 100 år siden videreført og videreutviklet av Pjotr
Kropotkin. Kropotkins skrifter kan være nyttig lesning i
forbindelse med dagens økologiske debatt. Det er nemlig
en illusjon å tro at en bærekraftig utvikling lar seg forene
med et markedsorientert forbrukersamfunn. Som Kropotkin
beskriver det i sine verker, må håndens og åndens arbeidere
i samarbeid kjempe fram et økologisk likhetssamfunn. Her
må ressursene forvaltes på en fornuftig måte, og over
skuddet fordeles likt.
I våre dager når Sovjetunionen og deres satellitter går i
fullstendig oppløsning, er det også tankevekkende å gå til
bake til den kritikken Mikhail Bakunin for rundt 120 år siden
rettet mot marxistene og andre statssosialister i Den første
Internasjonale. Her forutser Bakunin, nesten ned til rene
detaljer, hva deres politikk seinere ville føre til av under
trykkelse og utbytting.
Det anarkistiske alternativet har alltid vært en organisering
7
nedenfra og opp. Som Stirner betoner, må den enkelte
virkeliggjøre seg selv og erobre sin selvråderett. Enkelt
individene må som Proudhon og Bakunin hevder, slutte seg
sammen i selvstyrte grupper som på fritt grunnlag organi
serer seg i kommuner, regioner og større enheter. Og som
Godwin og Kropotkin legger vekt på, er er det nødvendig å
leve et nøkternt liv etter økologiske prinsipper for å ta vare
på de verdiene som er skapt av tidligere generasjoner og
forvalte dem og gi dem videre til kommende generasjoner.
Det anarkistiske perspektiv må dessuten som Malatesta
understreker, være internasjonalt og på tvers av nasjonale
landegrenser. Men anarkistenes internasjonalisme gjelder
de undertrykte og utbyttede, ikke makthaverne og utbytterne.
EF, som en nesten samlet norsk maktelite nå forsøker å
lirke, true og desinformere oss inn i, er fra et anarkistisk
synspunkt et utmerket eksempel på en falsk form for inter
nasjonalisme. EF er et "felleskap" på premissene til krem
mere og byråkrater. Men en markedsliberalistisk kapitalisme
detaljregulert av mektige byråkrater kan bare føre til større
ulikhet, større ufrihet og til et større forbruk som hensynsløst
ødelegger moderjord.
William Godwin (1756 - 1836)
Godwins hovedverk Enquiry Concerning Political
Justice (1793) er det første større anarkistiske
programskrift. Det omfatter alle de vesentlige trekk
ved den anarkistiske doktrine: Et desentralisert
samfunn, motstand mot regjering av enhver type,
frivillig fordeling av materielle goder, agitasjon
uavhengig av politiske mål og partier. For Godwin
er miljø viktigere enn arv, og han anser utdanning
uavhengig av staten som nøkkelen til frigjøring. De
eneste kriterier vi har for handling, er de urokkelige
sannheter som med fornuftens hjelp før eller siden
vil vinne fram. Godwin ønsker et naturlig egalitært
samfunn i stedet for en kunstig regjerende stat.
I motsetning til flere andre anarkister så Godwin
maskinen som en frigjører, og han regnet med at
arbeidsdagen i et egalitært samfunn uten luksus
ville kunne reduseres til en halv time! Godwin var
dissenterprest utdannet ved Hoxton College, men
ble snart ateist. Vi finner en sterk påvirkning fra
Godwin hos Percy Bysshe Shelley. Diktsyklusene
Queen Mab, The Revolt of Islam, Prometheus
Unbound og Hellas er versifiserte utgaver av
Political Justice. Gjennom Robert Owen øvet også
Godwin innflytelse på tidlig engelsk fagbevegelse.
11890-årene fikk Godwins hovedverk en renessanse,
og Kropotkin fant til sin forbauselse igjen mange av
sine ideer i Godwins verk.
9
OM POLITISK RETTFERDIGHET
William Godwin
Enhver regjering bygger på samtykke. Menneskene lever i
øyeblikket under en bestemt styreform fordi de oppfatter det
i sin egen interesse å gjøre det. Riktignok kan en del av et
samfunn eller et samvelde bli undertrykt med makt, men
dette kan ikke være en følge avtyrannens personlige makt.
Det må skyldes makten til en annen del av samfunnet som
samtykker i at det er i deres interesse å understøtte hans
myndighet. Ødelegg dette samtykke, og den struktur som
bygger på det vil falle til jorden. Det følger av dette at alle
mennesker i sitt vesen er selvstendige.
Hvis herredømme bygger på folkets tilslutning, kan det ikke
ha noen makt over det individ som nekter å gi det sin tilslut
ning. Hvis det ikke er tilstrekkelig med en stilltiende tilslut
ning, kan jeg enda mindre bli ansett for å ha sluttet meg til
en forordning jeg uttrykkelig stiller meg avvisende til. Dette
følger direkte av Rousseaus betraktninger. Hvis folket, eller
de enkeltpersonene som utgjørfolket, ikke kan delegere sin
myndighet til en representant, kan heller ikke noen enkelt
person delegere sin myndighet til et flertall av en forsamling
han selv er medlem av. Lovene som veileder mine hand
linger, er utelukkende et spørsmål om personlig overveielse,
og ingen kan overlate et annet menneske å ivareta sin sam
vittighet og avgjøre sine egne plikter. Men dette bringer oss
tilbake til utgangspunktet. Intet samtykke fra vår side kan
fri oss fra vår moralske kapasitet. Dette er en slags eiendom
som vi verken kan bytte bort eller frasi oss, og det er følgelig
umulig for noen regjering å utlede sin myndighet fra en
opprinnelig overenskomst.
Slik man vanligvis oppfatter det, er ikke lovgivning et
10
spørsmål om menneskelige evner. Fornuften er den eneste
lovgiver, og dens påbud er uigjenkallelige og entydige.
Samfunnets oppgave strekker seg ikke til å lage, men til å
tyde lovene. Samfunnet kan ikke forordne, det kan bare
kunngjøre det som allerede er forordnet av tingenes egen
skaper, og riktigheten av dette er et uomtvistelig resultat av
saksforholdene.
Noen ganger kaller vi loven våre forfedres visdom. Men dette
er et underlig bedrag. Loven var like ofte diktert av deres
lidenskaper: frykt, sjalusi, et monopoliserende sinnelag og
et maktbegjær som ikke kjente noen grenser.
Loven står rett og slett i et relativt forhold til utøvelse av poli
tisk makt, og må gå til grunne når nødvendigheten av denne
makt opphører, hvis da ikke påvirkningen fra sannheten
allerede førdette utrydderden fra menneskeslektens praksis.
Uansett hvilke besvær som kan oppstå på grunn av
menneskenes lidenskaper, så kan ikke innføring av fast
satte lover være et riktig botemiddel. La oss overveie den
innvirkning og de framskrittsvennlige forhold disse liden
skaper ville medføre forutsatt at menneskene ble betrodd å
la seg lede av sitt eget skjønn. Slik er den disiplin som et
fornuftig statssamfunn anvender overfor mennesket som
individ. Hvorfor skulle ikke dette være like holdbart overfor
mennesker som handler i fellesskap? Nidkjærhet og mang
lende erfaring vil tilskynde meg å legge bånd på min neste
hver gang han handler galt, og helbrede ham for hans vill
farelser ved forsettlig å anvende straff og ubehageligheter.
Men fornuften tilkjennegir dårskapen ved denne framgangs
måten og lærer meg at hvis han ikke er vant til å stole på
forstandens kraft, vil han aldri heve seg til det nivå som
kjennetegner et fornuftsvesen. Så lenge et menneske er
holdt i tømme av lydighetens bånd, og er vant til å holde seg
11
til en eller annen fremmed ledelse for sine handlemåter, så
lenge vil hans forståelse og åndskraft slumre. Ønsker jeg å
vekke ham til den virkekraft han er i stand til? Da må jeg
lære ham å verdsette seg selv, ikke å bøye seg for noen
myndighet, å granske de grunnsetninger han har, og å over
late til sin fornuft å begrunne sin atferd.
De vanene som på denne måten er gagnlige for individet,
vil være like gagnlige for transaksjoner mellom samfunn.
Menneskene er for øyeblikket svake fordi de alltid er blitt for
talt at de er svake og ikke kan stole på seg selv. Løs dem
fra sine lenker, be dem å undersøke, tenke og vurdere, og
du vil snart finne ut at de forandrer seg fullstendig.
Mennesket er et forstandsvesen. Det finnes ingen annen
måte å gjøre ham rettskaffen enn å kalle på hans intellek
tuelle evner. Det finnes ingen annen måte å gjøre ham rett
skaffen enn å gjøre ham selvstendig. Han må studere
naturlovene og de uunngåelige konsekvenser av en hand
ling, ikke sine foresattes vilkårlige innfall. Vil du at jeg skal
arbeide? Så driv meg ikke til det med pisk. For hvis jeg før
syntes det var bedre å være doven, vil dette bare øke min
fremmedgjøring. Overbevis min forstand og la mitt valg
være underlagt den. Bare den mest beklagelige perverte-
ring av fornuften kan få oss til å tro at slaveri i noen form,
fra skoleelevens slaveri til slaveriet av den mest ulykkelige
neger i våre vestindiske plantasjer, kan være gunstig for
rettskaffen heten.
Det er ikke noe mer fornuftsstridig enn forsøk på å opprett
holde en felles oppfatning blant menneskene ved hjelp av
myndighetenes påbud. Oppfatningen som slik blir påtvunget
folks bevissthet, er ikke deres virkelige oppfatning. Den er
bare et prosjekt som gjør dem ute av stand til å danne seg
en oppfatning. Hver gang myndighetene påtar seg å befri
oss for bryet å tenke selv, er de eneste følger det frambringer
12
