Table Of ContentJohn Reed
TI DAGER SOM
RYSTET VERDEN
Den klassiske øyenvitne-skildringen
fra bolsjevik-revolusjonen i 1917
Nasjonalbiblioteket
Depotbiblioteket
PAX FORLAG A.S., OSLO, 1977
I kommisjon for Danmark: politisk revy
Omslag av Harald Gulli
Originalens tittel: Ten days that shook the world
Oversatt av Charlie Jansson
© første norske utgave Pax forlag 1967
2. opplag 1977
ISBN 82-530-0134-7
Trykt i WSOY:s grafiske anstalter,
Borgå, Finland 1977
folkebibliotek
PAX FORLAG A/S er et uavhengig sosialistisk forlag som arbeider på
kollektiv basis. Forlaget betrakter seg som et organ for venstrefløyen i
norsk politikk og vil utbygge samarbeidet med alle organisasjoner og
grupper på venstrefløyen. For å få kontakt med våre lesere gir vi ut
PAX-REVY, som forteller om forlaget og om utgivelsene Ved å
henvende seg til PAX FORLAG, Gøteborggt. 8, Oslo 5, kan en få
gratisabonnement på PAX-REVY.
Vi ønsker at kommunikasjonen skal gå begge veier. Skriv til oss. Kom
gjerne med kritikk, med kommentarer til utgivelsespolitikken eller med
forslag til hye titler.
ANDRE PAXBØKER AV INTERESSE:
Fernando Claudin, Krisen i den kommunistiskeverdens bevegelse I pax 498
Santiago Carrillo, I morgen Spania! pax 491
Rosa Luxemburg, Skrifter i utvalg I og 2 pax 343/345
Marx i ett bind pax 355
Innhold
Side
Lenins introduksjon............................................ 7
Forord ................................................................. 9
1. Bakgrunn ............................................................. 14
2. Stormvarsel.......................................................... 27
3. Klokken er slagen............................................. 48
4. Den provisoriske regjerings fa ll........................ 73
5. Gå p å ................................................................... 104
6. Frelseskomitéen ............................................. 133
7. Den revolusjonære Front..................................... 153
8. Kontrarevolusjon................................................ 170
9. Seier..................................................................... 190
10. Moskva................................................................. 210
11. Erobring av statsmakten ................................. 222
12. Bøndenes kongress............................................. 246
Anmerkninger .................................................... 263
Oversatt av Charlie Jansson
Omslag av Peter Haars
Originalens tittel: Ten Days that Shook the World
Oversettelsen er utført etter utgaven fra det engelske forlaget
Lawrence & Wishart 1961, basert på fotostat av en tidligere
engelsk ugave fra 1932.
I denne første norske utgaven er utelatt enkelte faksimiler av
russiske plakater o. 1. og et dokumentarisk tillegg med utsnitt
av taler etc.
© Copyright første norske utgave 1967 PAX Forlag A/S
John Reed, amerikansk journalist, ble født i Portland
i Oregon i 1887 og døde i Moskva i 1920. Han er grav
lagt i Kreml. Han ble uteksaminert fra Harvard-uni-
versitetet i 1910. Artikler som han skrev om Pancho
Villas revolusjon i Mexico ga ham ry som en fram
tredende radikal journalist. Han var reporter i Europa
under den første verdenskrig, og befant seg i Petrograd
(nå Leningrad) da bolsjevikene grep makten i 1917.
Boka som han skrev om disse hendelsene, Ti dager som
rystet verden (1919), blir regnet som den beste øyen-
vitne-skildring av revolusjonen. I 1917 hjalp han til med
å grunnlegge det amerikanske kommunistpartiet, og ble
tiltalt for oppvigleri i New York 1918, men saken ble
henlagt. Reed vendte tilbake til USSR, arbeidet for det
sovjetiske propagandabyrået, og ble utnevnt til sovjetisk
konsul i New York, men kom aldri til å tjenestegjøre i
denne stillingen.
Introduksjon
Med den største interesse har jeg lest John Reeds bok
«Ti dager som rystet verden». Uten forbehold anbe
faler jeg den til arbeidere verden over. Dette er en bok
jeg skulle ønske ble trykt i millionopplag og oversatt
til alle språk. Den gir en sannferdig og høyst levende
fremstilling av de begivenheter som er så viktige til for
ståelsen av hva proletariatets revolusjon og proletaria
tets diktatur egentlig er. Disse problemene er i dag
gjenstand for bred diskusjon, for og imot, men før en
kan godta eller forkaste ideene som ligger bak, må en
forstå deres fulle betydning. John Reeds bok vil uten
tvil bidra til å klargjøre dette spørsmålet som er av så
fundamental betydning for den internasjonale arbeider
bevegelse.
NIKOLAI LENIN
(Vladimir Illitch Ulianov)
lovgivende forsamling, Sovjet-statens struktur, og Brest-
Litovsk-forhandlingenes forløp og resultat.
Hvis en skal kunne forstå hvorledes bolsjevikene kom
til makten, må en ha for øye de krefter som var i
gjære og allerede fra 1915 preget arméen og det økono
miske liv. De korrupte reaksjonære som dominerte ved
tsarens hoff tok bevisst sikte på å svekke Russland for
å oppnå separatfred med Tyskland. Mangel på våpen
ved fronten var årsak til den store tilbaketrekkingen
sommeren 1915, mangel på mat i arméen og de store
byene, sammenbruddet i produksjon og transport — alt
dette vet vi nå var ledd i en gigantisk sabotasje-offen-
siv. Mars-revolusjonen fikk stoppet den i siste liten.
Under det nye regimets første måneder, da 160 mil
lioner av de mest undertrykte mennesker i verden plut
selig fikk sin frihet, bedret faktisk forholdene seg, sam
tidig som arméens slagkraft økte, på tross av den al
minnelige forvirring som revolusjonen medførte.
Men «hvetebrødsdagene» tok snart slutt. De eien-
domsbesittende klasser ønsket bare en politisk revolu
sjon som ville overflytte makten fra tsaren til dem. De
ville at Russland skulle bli en konstitusjonell republikk,
som Frankrike eller USA, eller et konstitusjonelt
monarki, som England. På den annen side krevde
folkemassene et virkelig demokrati i industri og land
bruk.
William English Walling beskriver i sin bok om 1905-
revolusjonen — Russlands budskap — stemningen
blant de arbeidermassene som senere skulle slutte så
overveldende opp om bolsjevikene. «De (arbeidsfol
kene) skjønte at selv under et såkalt fritt styre kunne
de risikere å måtte sulte, hvis makten falt i hendene på
andre samfunnsklasser. Den russiske arbeider er revo
lusjonær, men hverken voldsom, dogmatisk eller dum.
Han er klar for barrikadene som han kjenner av dyre
kjøpt erfaring. Han viker ikke tilbake for å bekjempe
sine undertrykkere til den bitre slutt. Men han er også
klar over at det eksisterer andre klasser. Han forlan
ger bare at de skal ta parti på den ene eller andre si
den i det oppgjøret som nærmer seg.
10
Forord
Denne bok er et stykke konsentrert historie — historie
som jeg opplevde den. Den utgir seg ikke for å være
noe mer enn en detaljert beskrivelse av November
revolusjonen da bolsjevikene, i spissen for arbeidere og
soldater, tok makten i Russland og la den i hendene på
sovjetene.
Naturlig nok oppholder boken seg mest med «Det
røde Petrograd», revolusjonens hovedstad og hjerte.
Men leseren må være klar over at det som skjedde i
Petrograd, med små variasjoner var det samme som fant
sted over hele Russland.
I denne bok, som er den første i en rekke jeg arbei
der med, må jeg begrense meg til å referere de begi
venheter som jeg selv opplevde eller kan dokumentere.
De to første kapitlene skisserer kort bakgrunnen og år
sakene til November-revolusjonen. Jeg er oppmerksom
på at disse kapitlene kan være tung lesning, men de er
nødvendige for å forstå fortsettelsen.
Mange spørsmål vil melde seg for leseren. Hva er
bolsjevisme? Hvilken styreform innførte bolsjevikene?
Hvis bolsjevikene støttet den grunnlovgivende forsam
ling før November-revolusjonen, hvorfor motsatte de
seg den med væpnet makt etterpå? Og hvorfor motsatte
borgerskapet seg den grunnlovgivende forsamling inn
til bolsjevikene ble en maktfaktor?
Disse og mange andre spørsmål kan det ikke gis svar
på her. I et påfølgende bind — «Fra Kornilov tU Brest-
Litovsk» — skal jeg følge revolusjonen fram til freds
avtalen med Tyskland. Der skal jeg ta for meg de revo
lusjonære organisasjoners opprinnelse og funksjoner,
folkestemningens utvikling, oppløsningen av den grunn-
9
De (arbeiderne) var enige om at våre (amerikanske)
institusjoner var å foretrekke fremfor deres egne, men
de var ikke lystne på å bytte ut en despot med en an
nen (d.v.s. kapitalistklassen.)»
Midt under en verdenskrig, og på toppen av en poli
tisk revolusjon, fant det således sted en sosial revolu
sjon som skulle kulminere med bolsjevikenes triumf.
Mr. A. J. Sack, direktøren for det russiske informa
sjonsbyrå her i USA — og motstander av sovjet-styret
— skriver i sin bok Det russiske demokratis fødsel bl. a.:
«Bolsjevikene dannet sin egen regjering med Nikolai
Lenin som statsminister og Leon Trotskij som utenriks
minister. Det uunngåelige i deres maktovertagelse ble
tydelig umiddelbart etter Mars-revolusjonen. Bolsje
vikenes historie etter revolusjonen er historien om deres
stadige vekst.»
Utlendinger, og ikke minst amerikanerne, er svært
opptatt av de russiske arbeideres «uvitenhet». Det
stemmer at de mangler den politiske erfaring som er al
minnelig i vestlige land, inen de har god trening i fri
villig organisasjonsvirksomhet. I 1917 var det mer enn
12 millioner medlemmer i kooperative foreninger, og
sovjetene er et lysende eksempel på de russiske arbei
deres organisasjonstalent. Dessuten finnes det vel
neppe et folk i verden som er så bevandret i sosialis
tisk teori og praksis.
William English Walling karakteriserer dem slik:
«Russiske arbeidsfolk er i de fleste tilfeller istand til
både å lese og skrive, ikke bare takket være autodidak
ter i sine egne rekker, men også fordi en stor del av de
radikale fra klasser med utdannelse har henvendt seg
til arbeiderklassen med sine idéer om sosial og politisk
fornyelse.»
Mange skribenter motiverer sin fiendtlighet mot Sov
jet-styret med at revolusjonens siste fase rett og^ slett
var de «respektables» forsvar overfor bolsjevikenes
brutale angrep. Imidlertid var det de eiendomsbesit-
tende klasser som bestemte seg for å stanse revolusjo
nen og slå ned de revolusjonære organisasjoner da
disse fikk vind i seilene. De tydde til desperate midler
11
