Terje Dahle Andersen Julehilsen fra biskopen

24 Pages·2017·9.02 MB·Norwegian

nr. 4 - 2017 årgang 57
Julehilsen fra biskopen
side 4-5
Hilsen fra India
side 12-13
Profilen: Terje Dahle Andersen
side 6-7
K
I
V
S
S
E
R MENIGHETSRÅDSLEDEREN HAR ORDET:
G
Oktober måned – med regn og blåst. og til andre aktuelle ting. Og jeg vet at sto til kon-
I skrivende stund er det det. Men også de blir glade og takknemlige for alt av firmasjon
enkelte dager med 15 varmegrader og tips om nye ting å skrive om! dette året.
deilig sol. Det er det som er så flott med Menighetsrådet på Gressvik har i det 21 stk hadde
å bo her i trygge Norge, været er utro- siste jobbet med et høringssvar til Kir- funnet veien
lig skiftende. Når dere leser dette har kevergen og Fellesrådet angående en først til guds-
det vel blitt desember, og det nærmer virksomhetsgjennomgang av kirkelig tjeneste og siden middag på sen-
seg jul. Mange har det travelt og styrer sektor i Fredrikstad. Temaet for hørin- teret. Praten gikk livlig blandt de
på. Men jeg håper dere tar dere tid til gen er samarbeidsområder og ledelse fremmøtte. Vi har ansatt ny KRIK-
å lese dette nummeret av menighets- i menighetene. Spennende tider for medarbeider, Lars Henrik Brenne
bladet. Jeg har et inntrykk av at gan- kirkene i Fredrikstad. Nordlund. Det er vi selvsagt veldig
ske mange leser menighetsbladet. Og I oktober feiret vi ”Levende Luth- glade for. Ungdomsarbeidet vårt er
4 ganger i året får vi bladet i postkas- er – en messe med norsk populær- veldig viktig, slik som alt annet arbeid
sen, takket være en hardt arbeidende musikk”. Et godt besøkt arrange- i menigheten vår.
redaksjon. Mye forskjellig stoff klarer ment på menighetssenteret, med en Så ønsker jeg dere en riktig fin
de å samle inn, alt fra historien bak nyskrevet messe i anledning Luther- adventstid og en fredfull julehelg.
gamle veinavn, hva som skjer i bygda jubileet. I oktober hadde vi også en Håper å se dere i kirken.
vår, hva som skjer i menighetene våre tilstelning for dem det er 50 år siden Hilsen Tone Elvestad
TIDSFRISTER, REDAKSJONEN M.M.
NESTE NUMMER: REDAKSJONEN: Om bladet uteblir, ta kontakt med
Nummer 1-18 kommer i slutten av Tom Odvar Olsen tlf: 918 98 704 menighetskontoret, tlf. 69 95 98 41
mars. Frist for levering av stoff er sen- Svein Andersen tlf: 950 47 875
est 12. februar. Grethe Gaustad tlf: 904 77 902 FORSIDEN: Fra Lilleng i Onsøy.
Hans J. Hermansen tlf: 970 34 551 Foto: Arnt Gunnar Brevik
KIRKEN I FREDRIKSTAD
Sentralbord: tlf: 69 95 98 00 ADRESSE: GAVER TIL BLADET:
Onsøy og Gressvik Menighetskontor, Onsøy og Gressvik Menighetsblad,
NY NETTADRESSE:
Postadresse: Postboks 1428, v/Asbjørn Paulsen,
www.kirken.no/onsoy
1602 Fredrikstad Engelsvikenveien 90, 1628 Engelsviken
www.kirken.no/gressvik
Besøksadresse: Storveien 2, Ørebekk Kontonummer: 7877.08.77821
(gamle Onsøy rådhus)
MENIGHETSKONTORET OPPSETT & TRYKK:
E-POST: [email protected] Cal Trykk AS, Fredrikstad
Daglig leder Asbjørn Paulsen
OPPLAG: ca 6.600
tlf: 69 95 98 40
[email protected] ONSØY MENIGHET DISTRIBUSJON:
Sogneprest Lars Tangedal Gressvik Røde Kors og frivillige.
tlf: 69 95 98 42 Onsøy kirke
[email protected] tlf: 69 33 42 85
Sogneprest Kåre Rånes GRESSVIK MENIGHET
Kantor Trine Ek
tlf: 69 95 98 43
tlf: 69 95 98 45
[email protected] [email protected] Gressvik kirke
Kapellan Lisa Holm Johansen tlf: 69 32 74 95
tlf. 69 95 98 44 Klokker Eileen Ulseth
[email protected] tlf. 69 95 98 41 Kantor Ann Kristin Hauglid
Sognediakon Inge Ekvik [email protected] tlf. 69 95 98 46
tlf: 69 95 98 47 [email protected]
Kirketjener Ann-Kristin Torp
[email protected]
tlf: 959 69 012
Kirketjener Ann-Kristin Torp
Kontormedarbeider [email protected]
tlf. 959 69 012
Eileen Ulseth
tlf. 69 95 98 41 Menighetsrådsleder Svein Andersen
tlf: 69 33 39 07 Menighetsrådsleder Tone Elvestad
[email protected]
[email protected] tlf. 477 52 411
Trosopplærer
[email protected]
Frøydis Romarheim Onsøy gravlund
tlf. 69 95 98 49 tlf/fax: [phone] Gressvik gravlund
[email protected] tlf/fax: [phone]
Gravlundsbetjent Trygve Meum
Menighetspedagog
tlf: 482 99 064
Eli Kristin Pelle Gravlundsbetjent Raymond Granholt
tlf. 69 95 98 48 tlf: 916 68 764
[email protected]
2
STEDSNAVN I ONSØY
Tatersvingen
Foto: Tom O. Olsen
Menighetsbladet vil vi presentere hvor omstreiferne fant seg vel til rette. ble helt flat. Taterne lagde kobber-
forunderlige stedsnavn i Onsøy. Lars Ingrid Østenstad (f. 1926) som har kjeler som jeg tror de solgte. Ellers gikk
Ole Klavestad, landskapsarkitekt og bodd i nærheten av Tatersvingen kun- de rundt i området her å solgte klok-
rådgiver hos Fylkeskonservatoren ne fortelle, når boken kom ut, om ta- ker. De var redde for ungene sine, for at
har samlet inn og forsket på steds- terne som kom til stedet hver sommer andre ikke skulle gjøre dem noe vondt.
navn fra Fredrikstad-distriktet og i hennes barndom: Østenstad forteller: Vi ungene synes det var trivelig når
har gitt oss tillatelse til å ta utdrag «Taterne som kom hit ut var fra Tele- barna deres kom hit opp på gårdene for
fra boken: FRA FREDAGSHØLET marken og Trøndelag. Og så kom det å leke.»
TIL ISEGRAN -historien om de mest noen fra Bede på besøk. De bodde i grå
forunderlige stedsnavnene i Fredrik- telt, som de satte opp i bjørkelunden En nå skogvokst slette som ble kalt
stad, Hvaler og Råde. Noen av inn- der. Det kunne være 7-8 telt. Tater- Sandbakken ble også brukt til leirplass.
leggene kan være noe forkortet. ne kom om våren og bodde der hele Den lå på nordsiden av veien 500m øst
sommeren. De var ikke på plassen hele for Tatersvingen. Her lå det en liten
Et kjent sted i Vestbygda i Onsøy er tiden. De reiste og kom tilbake. Noen ballslette og en skytterbane i begynnel-
Tatersvingen. Det er en brå sving på dro, og så var det nye folk som kom. sen av 1900-tallet. Plassen ble senere
veien mellom Kjærre og Saltnes, noen Taterne hadde med seg høy til hestene brukt som oppholdssted for taterne.
hundre meter vest for gården Kallerød. sine, men disse beitet også i skogen der Ei gresslette ved Husebingen i Engels-
Navnet kommer av at taterne brukte å borte. På stedet var det også ei ile hvor viken var leirplass for en taterfamilie fra
slå seg ned med telt og vogner her hver de henta vann. Noen tatere spurte også Finnskogen. Ved en enerbusk som står
sommer fram mot 2. verdenskrig. om å overnatte i bryggerhus rundt i i veikanten mellom Skontorp bedehus
distriktet her. I blant hendte det at de og Engelsviken skal en taterkvinne ha
På sørsiden av svingen lå det tidlige- sloss. En gang var det en som slo en gravd ned et dødfødt barn. Tidligere
re en liten bjørkelund på 3-4 dekar, kaffekjele i hue på en annen, så den trodde folk det spøkte her.
3
BISKOPENS JULEHILSEN
«Julenatt», altertavle i Tistedal
Kirke. Foto: Kjell Halvard Flø.
Men okse der og asen sto!
Frans av Assisi levde i det praktful- ut i full blomst. «Se, Frans», sa man- fremstilte ofte Jesu fødsel i et konge-
le landskapet i Assisi i Italia for syv deltreet uten ord, «Gud er tilstede i alt lig palass. Men julenatts budskap er
hundre år siden. Han var en rik for- levende og hele skaperverket». I fortvi- at Gud kommer til alminnelige men-
retningsmannen som i en kraftfull lelsens mørke gir Gud menneskene hele neskers hverdagsliv og gjorde bønde-
visjon foran et bilde av den korsfestede tiden tegn på sin livskraft i naturens nes, tjenestefolkenes og dyrenes liv
Kristus ble kalt til å selge alt han eide under. guddommelige. Dette er bakgrun-
og vie sitt liv til å fornye kirken og nen for at Frans lagde den første jule-
vandre med fattige og utstøtte. Hans Julenatt i Betlehem synliggjør at Gud, krybben i en grotte i bergveggen, med
usedvanlige følsomhet ga ham et særlig alt levendes opphav og opprettholder, levende husdyr. Og folk strømmet til
nært forhold til alt levende. Han levde er i skaperverket når Gud fødes i det og kunne gå frem til Jesusbarnet i sine
et liv i fattigdom, bønn, faste og selv- lille barnet, fødes av en kvinne og med arbeidsklær og med buskapen sin, slik
utslettende omsorg for syke og utstøtte. dyrenes matfat som sin første seng. gjeterne gjorde den første julenatten.
«Men okse der og asen stod, og så den Slik løftet Frans Gud i Jesus inn i folks
Men også Frans kunne oppleve Guds Gud og Herre god» synger vi i «Et barn og husdyrenes hverdag.
fravær og avstand. En kald vinterdag er født i Betlehem». Det lukter stall av
sto han barbent og nedtrykt i den kalde det verset! Dyrenes deltagelse i den første julenatt
snøen og ropte i fortvilelse til et man- forteller at Guds komme til verden
deltre: «Snakk til meg om Gud!» Og Bildene av julenatt i kirkene på synliggjorde Guds aktive forhold til og
mandeltreet svarte Frans ved å springe Frans sin tid var svært stiliserte og beskyttelse av hele skaperverket, og alt
4
BISKOPENS JULEHILSEN
det som her finnes. Skapelsen er Guds til». Da måtte alle være tilstede i Betle-
verk og i skaperverket kan vi se avtryk- hem den natten.
kene av Guds storhet og finstemte føl-
somhet. I en tid der vi overmannes av Å savne Gud i hverdagen slik Frans
lyd og menneskeskapte sanseinntrykk, gjorde, er gjenkjennbart. Julekryb-
gir trærnes stille eksplosjon av liv, ben gir oss et svar vi kan hvile i og
solstrålenes tause lys i mørketiden og som Johannes formulerer så presist:
kattens maling på fanget ved peisen «Ingen har noen gang sett Gud, men
nærkontakt med den levende Gud. den enbårne, som er Gud, og som er
i Fars favn, han har vist oss hvem han
Barnet i krybben med sauer, okse og er». Måtte vi få nåde denne julehøyti-
asen uttrykker det Johannes beskri- den til å se at julekrybben er vårt man-
ver i sitt juleevangelium: «Han var i deltre.Velsignet julehøytid og fred på
begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til jord!
ved ham, uten ham er ikke noe blitt Av biskop Atle Sommerfeldt
5
Terje Dahle Andersen
– gründer og leder for 90 ansatte i Råde Graveservice!
Foto: Hilde Brevik.
6
Terje Dahle Andersen
– gründer og leder for 90 ansatte i Råde Graveservice!
PROFILEN
Jeg avtaler et treff med Terje i hjemmet 80-tallet tok det seg godt opp, og frem aldre” på ett sted. Han tror at kor og
hans på Kjærre. Over en kopp kaffe får til krakket i markedet i -89 var det rene andre aktiviteter ville få en ny giv med
jeg vite litt mer om Terjes oppvekst og ”klondike-tilstander” i bransjen. Fra et slikt bygg.
arbeidsliv, samt noe om det som opptar -94 kom markedet tilbake, og etter det
ham mest i fritiden. har pilene stort sett pekt oppover. I dag Stort sett har livet bestått av lyse sider,
teller bedriften 90 mann. men han har også fått merke tyngre
Terje er ekte onsing. Han bodde de før- stunder. Kona, Eva, var syk i man-
ste årene på Kallerød, og han var tidlig Vi har også fått noen flere ben å stå ge år, sterkt plaget av muskelsvinn,
engasjert i gårdsdrifta. Dyra på gården på, forteller Terje. Onsøy Pukkverk noe som etter hvert lenket henne til
skulle ha stell, og det å se traktoren i ble startet i 1990, og det har bidratt rullestol. Sykdommen angrep også
arbeid og få lov til å styre og kjøre litt, til stabilitet. Vi hadde også pukkverk indre organer, og det førte til at hun ble
gjorde sitt til at han var fast bestemt på Årvoll i Rygge noen år, og likeledes sengeliggende. 2. februar 2017 døde
på å bli bonde. Terje har alltid likt pukkverk på Movar, Solgård Fyllplass i hun i sitt hjem med familien sam-
praktisk arbeid. Det å kjenne svetten Moss. Nedslagsfeltet vårt er hele Øst- let rundt henne. Heldigvis slapp hun
renne var for ham mye bedre enn å sitte fold, men hoveddelen av oppdragene smerter. Eva var et familiemenneske
på skolebenken. Å få være utplassert i har vært i Moss og Fredrikstad. - en god mor som stelte for mann og
arbeidsuka på Tomb i 9.klasse var for barn og stilte opp for dem i alle sam-
Terje helt topp. I 1964-65 bygde fami- Noe som har fylt fritiden til Ter- menhenger så lenge hun klarte. Hun
lien nytt hus på Kjærre, og han min- je, er Ungdomsgruppa. Terje startet var godt likt og hadde ingen uvenner.
nes et godt vennskap blant ungene i den hjemme i kjelleren. Han samlet Det er et stort savn, men det er godt å
området. Det var alltid noe å finne på 6-8 gutter og drev med styrkeløft og ha barn og barnebarn i noenlunde nær-
ute. Lek, fotball og andre aktiviteter på løping. Etter hvert ble Kari og Roar het. Jobben og aktivitetene på fritiden
sommeren, og ski og skøyter på vin- med på opplegget, og jenter ble med hjelper også på å holde vonde tanker på
teren. Skolen kom nok i 2. rekke, for i gruppa. Eva og Kari stilte beg- avstand.
uteaktivitetene appellerte mest. ge sine kjøkken til disposisjon og
bakte sammen med jentene, mens Roar Til slutt vil jeg få nevne at firmaet
Det var lett å få seg jobb etter ungdoms- ”mekket” med guttene i garasjen. Alle Råde Graveservice vant IA-prisen på
skolen. Han arbeidet i 3 år på Simo, samlet seg til slutt på kvelden hos Eva HMS-konferansen i Sarpsborg i 2017.
men fabrikkarbeid var ikke noe særlig og Terje der bakervarene ble fortært IA står for Inkluderende Arbeidsliv,
for ham. Etter hvert fikk han jobb som og andakt ble holdt. Gruppa ble i -95 og det er virkelig ”en fjær i hatten” for
sjåfør og lagerselger, og det var arbeid flyttet til Kjærre Bedehus, og gruppa bedriften. Det forteller at vi blir lagt
han trivdes bedre med. Veien gikk så eksisterer fortsatt. merke til når det gjelder å legge forhol-
til Huseby Sag, hvor han kjørte truck dene godt til rette for arbeidstakerne i
og arbeidet med plank og materialer. Hver vinter tar gruppa en fjelltur for å firmaet.
Her trivdes han godt. gå på ski og stå slalåm. Veslestølen er
nesten alltid stedet som besøkes. Det Vi avslutter samtalen der, og Terje
Så kom tiden han traff sin kjære Eva, og er ikke få ungdommer som i løpet av ønsker å fremheve at han har hatt og
fra 1972 var de kjærester. De forlovet disse årene har vært innom gruppa. har fortsatt et rikt liv og ”en god reise”
seg etter hvert, og i 1974 fikk han til- Flere hundre i tallet må det være. Terje gjennom livet. Han har fått anledning
bud om jobb i svigerfar, Sverre Nilsens og Roar går for tiden med planer om til å skape noe, og det er vel alltid en
firma. Han var først ”alt-mulig-mann”. å vri litt på konseptet, og Motorcross gründers ønske. Han vil også si at han
Han kjørte gravemaskin og lastebil, og er i deres tanker. Håpet er å få med setter pris på sin store familie, og at 3
han brukte spaden i grøftene. flere, og gjerne også ungdom som de barn, 3 svigerbarn og 8 barnebarn er til
kan overlate ”stafettpinnen” til. stor glede for ham.
I 1980 døde svigerfar, og han ble spurt
av sin svigermor om han ville drive Terje er aktiv i Lervik IF, og han skulle Tekst: Svein Andersen
firmaet videre sammen med Gerd, gjerne sett en arbeidskirke eller menig-
Evas søster. De bestemte seg for å prø- hetssenter i nær tilknytning til Klubb-
ve. Det ble en bratt læringskurve. På huset, Gaustadhallen og idrettsbanene
denne tiden var det mangel på opp- på Manstad. Han ser for seg at et slikt
Foto: Hilde Brevik.
drag, og det ble en tung start. Senere på bygg ville kunne samle ”ungdom i alle
7
LUTHER-JUBILEET
Slottet Wartburg, Luthers skjulested
etter han ble bannlyst i 1521.
Julen på slottet Wartburg
I 2017 markeres 500-årsjubileet for sitter skjult, nærmest som en fange, på med advents- og juletekster. Dette var
reformasjonen. Det er 500 år siden slottet Wartburg, forsto han at noe må logisk. Kirkens år starter med advent.
Martin Luther slo opp sine 95 teser på gjøres, hvis prosessen han hadde satt i På Wartburg velger han imidlertid å
kirkedøren i Wittenberg. Menighets- gang skulle fortsette. Han ville at den starte med tekstene for julen.
bladet for Onsøy og Gressvik har øn- nye evangeliske forståelsen av Bibelen
sket å markere dette jubileet ved å ha ikke bare skulle være et spørsmål for Når Luther er ferdig med tekstene for
en artikkel om Luther i hver utgave i teologer og prester, den måtte også ut julen og før han begynner med advent,
2017. til folket. Luther forsto at forkynnelse skriver han en «liten veiledning for hva
Etter at Luther hadde slått opp sine 95 måtte skje på språket folket forsto - i man skal se etter, og forvente å finne i
teser på kirkedøren i Wittenberg startet hans tilfelle tysk – og han begynner å prekentekstene.» Denne lille veilednin-
en prosess i den katolske kirke. Den- skrive prekener på tysk. Målet hans var gen gir en pekepinn på hvorfor Luther
ne kulminerte i første omgang med at å lage en preken for hver søndag i hele mener at julen er spesielt viktig. I mye
Luthers sak ble behandlet på Riksda- kirkeåret. av senmiddelalderens teologi i den
gen i Worms i 1521. Her ble Martin katolske kirke, ble det lagt vekt på Jesu
Luther bannlyst av den katolske kir- Luther begynte med julen. død og det offer han ga. Jul, og det
ke. For å sikre at Luther ikke kom til Fra Luthers tidlige teologi, hvor han faktum at Gud gjorde seg til et
skade, førte noen av hans venner og legger sterk vekt på menneskers synd menneske, var forutsetningen for at
tilhengere han bort, og skjulte ham på og syndsforlatelsen ved Kristi død på Jesus senere kunne ofres på korset.
slottet Wartburg som «Junker Jørgen». korset, ville det vært nærliggende å Fødsel (dvs. Gud ble menneske) og død
Mens han er her, begynner han å skrive tro at han ville begynne med påsken. smelter sammen, og utgjør en helhet,
prekener, og han starter med julen. Men det gjør han ikke, han starter med slik er Luthers forståelse. Dette har
julen. Før han ble ført til Wartburg blant annet å bidratt til å gjøre julen til
Luther på slottet Wartburg hadde han begynt på en samling den kanskje mest feirede høytid i den
Når Luther, for sin egen sikkerhet latinske prekener. Han hadde arbeidet evangelisk-lutherske kirke.
8
LUTHER-JUBILEET
Luthers værelse på Wartburg, hvor han
begynte å skrive prekener på tysk.
Kristus som gave og Kristus med gaver ble flyttet til jul. På denne
som forbilde måten bidro Luther både teologisk og
I «sin lille veiledning» beskriver i praksis, til at julen for mange i 2017
Luther hvordan vi skal lese evangeliene. oppleves som den største og viktigste
Først må vi akseptere Kristus som gave. høytiden i kirkeåret.
Deretter kan vi ha ham som forbilde.
For Luther er det viktig når vi bruker Luther har også skrevet mange salmer,
Kristus som forbilde, at vi ikke tror at og kanskje den mest kjente Julesalmen
Fredrikstad og omegn
frelsen er avhengig av at vi lever opp er:
til dette forbildet. I stedet må vi tro at
Kristus har blitt gitt til menneskene Fra himlen høyt jeg kommer her
som gave, slik at vi ikke lenger skal tro (2 første vers).
at vi blir frelst gjennom gjerninger. Ved
å bli menneske (julen) viser Gud ifølge Fra himlen høyt jeg kommer her
Luther, sitt sanne ansikt, som den kjær- med hilsen både god og kjær, Benjamin Nordling Svein Åge Johansen
lige og barmhjertige far. Dette viser at det glade budskap om Guds fred,
det er helheten av jul (fødsel) og påske det bringer jeg til jorden ned.
(døden og oppstandelsen) som utgjør
summen av evangeliene. Et lite barn er født på jord.
En utvalgt jomfru er hans mor.
Hans K. Helgesen Birgit Groth
På Luthers tid var det vanlig at barn Så sped og fin han ligger her,
fikk små gaver på St. Nicholas dag, han alles fryd og glede er. Vakttelefon 69 130 130 (24t)
Farmannsgate 10
6. desember. Luther tok et oppgjør
med helgendyrkelsen,og tradisjonen Tekst: Hans Jacob Hermansen. www.jolstad.no Lokaleid Begravelsesbyrå
99
TROSOPPLÆRING I ONSØY OG GRESSVIK
Ungdomstur til Taize i Frankrike
Kl. 05.45 rullet en Rogers hjerte var det
minibuss med tolv plass til alle mennesker
ungdommer og fire an- fra alle land og nasjo-
satte ut fra parkerings- ner. Spesielt hadde han
plassen til Glemmen hjerterom for barn og
kirke med retning Taize ungdom. Under enhver
i Frankrike. Turen var omstendighet holdt han
et samarbeid mellom fast på at Kristus kom
Kråkerøy, Onsøy og ikke til jorden for å
Gressvik, Glemmen, skape en ny religi-
Gamle Glemmen, Dom- on, men for å tilby
kirken og Borge. alle mennesker et liv i
fellesskap med Gud. Og
Første overnatting dette unike kirkelige
var Sjømannskirken i fellesskapet er til for alle
Hamburg. Her rakk vi og enhver, uten unntak.
en rask sightseeing litt
sent på kvelden før vi I fem flotte dager fikk
fikk noen få timers søvn. en gjeng fra Fredrikstad
Kl. 06.00 rullet vi vi- være endel av dette åpne
dere, og endelig var vi og gode fellesskapet som
fremme i Taize kl. 23.30 broder Rogers ånd fort-
om kvelden. satt hviler varmt over.
Tre ganger om dagen
De neste fem dagene sang og ba vi sammen
bodde vi sammen med med brødrene, vi fikk
115 brødre i det store flott og livsnær bibel-
klosterfellesskapet som undervisning, spennen-
ligger i den vakre og sjar- de samtaler om tro og
merende franske lands- liv med ungdommer
byen Taize. fra andre land, veldig
god - men lite mat slik
Litt om klosterfelles- det passer seg for pil-
skapets historie: Det grimmer, vi arbeidet og
hele begynte i 1940, bidro til at stedet frem-
og utdannet barn som hadde mistet
da den 25 år gamle stod rent og pent.
foreldrene under krigen. Etterhvert
kalvinistiske presten broder Roger for-
sluttet flere brødre seg til fellesskapet
lot Sveits for å reise til Frankrike der Jeg finner ikke andre ord å avslutte med
som idag utgjør 165 brødre og som tar
hans mor kom fra. Ved hjelp av et enn å si FOR EN TUR! Å få lov å være
imot godt over 300 000 mennesker fra
beskjedent lån kjøpte han et lite hus noen dager i dette fellesskapet har satt
hele verden hvert eneste år.
i Taize som hadde stått tomt i årevis. dype spor for resten av livet.
Hans bestemor hadde hjulpet flyktnin-
Taize er et økumenisk fellesskap. Bro-
ger under 1. verdenskrig. Og i hennes En varm takk til broder Roger ( som
der Roger var opptatt av å bygge ned
ånd begynte også broder Roger å huse døde i 2005) og brødrene i Taize som
skillene som var skapt i kirken etter
mennesker som forsøkte å unnslippe ser verdien av å opprettholde dette
reformasjonen. Og han var overbevist
krigens redsler. Virksomheten hans ble fellesskapet og holde det åpent for alle
om at forsoning kun var mulig om vi
oppdaget, og han klarte såvidt å unn- som ønsker å komme.
som kristne tilbrakte tid sammen. Taize
slippe Gestapo ved å flykte tilbake til
Sveits. Etter krigens slutt vendte han er et mirakuløst bevis på kraften som Varm hilsen og reiseskildring, Lisa.
fellesskap kan åpne opp for. I broder
tilbake til Taize og startet barnehjem
1100