Stokkeland Å gi og å ta imot

356 Pages·2013·2.88 MB·Norwegian

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
Å GI OG Å TA IMOT
Donald Meltzers psykoanalytiske tenkning i tradisjonen fra Melanie
Klein og Wilfred Bion

Jon Morgan Stokkeland
Avhandling levert for graden
Doctor Philosophiae
November 2011
Å GI OG Å TA IMOT.

Donald Meltzers psykoanalytiske tenkning i tradisjonen fra Melanie
Klein og Wilfred Bion.

Jon Morgan Stokkeland

Stavanger Universitetssjukehus
Helse Stavanger
Psykiatrisk Divisjon

og

Universitetet i Tromsø,
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning,
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk,
November 2011

Innholdsfortegnelse

Forord

• Avhandlingens fire deler sett med utgangspunkt i en klinisk vignett s.ii
• Del 1: Bion – Epistemologiske og ontologiske dimensjoner s.ii
• Del 2: Klein – Geografiske og teologiske dimensjoner s.iii
• Del 4: Meltzer – Estetiske dimensjoner s.iv
• Del 3: Om livslover og det mellomværende – bidrag til en filosofisk antropologi s.v
• Money-Kyrles facts of life som ledetråder s.v
• Love is the premier question of human being: Overveielser over metode s.vii
• Noe om praktiske forhold og om terminologi s.viii
• Anerkjennelse og takk s.ix

Del 1. BION – Epistemologiske og ontologiske dimensjoner

• Innledning s.1
• Veier, ikke verk – Å lese psykoanalyse med Platon som veiviser s.2

Kapittel 1. Å lære av erfaringer - Om Bions bidrag til en teori om å føle og tenke sine egne
følelser og tanker

• Klinisk vignett: Drømmen med hagene, plenklipperen og ulven s.4
• Oversikt over begrepene – Beta-elementer, alfa-elementer, containing, reverie og alfa-funksjon s.7
• En teori om tenking? s.8
• En teori om lidenskaper! L, H og K s.9
• Bion, filosofene og virkeligheten som relasjonell s.10
• Mental fordøyelse. Å kvitte seg med opplevelser, eller å bearbeide dem s.10
• Projektiv identifikasjon som tenkingens begynnelse s.14
• Alfa-funksjonen. Alfa-elementer og beta-elementer s.16
• Reverie s.18
• Containment s.18
• Om “tanker uten en tenker” og deres tilknytning til livslovene s.20
• Svikt i alfa-funksjonen – tanker som ikke finner sin tenker s.21
• Beta-elementer på vidvanke og alfa-funksjon i revers s.23
• Om kontakt-barriere og beta-skjerm s.25
• Om evnen til å drømme og til å danne symboler. Om drøm og ubevisst fantasi s.27
• Mer om drøm og om forskjeller mellom Bion og Freud s.30
• Om Bions arbeid med posisjonene og kort om the selected fact s.33
• En bok om å forstå forståelsen – det epistemologiske. K s.35

• Om kritikken av at Bions og Meltzers bidrag er dårlig forankret empirisk s.36

Kapittel 2. Det mentale lar seg ikke telle, veie eller måle. Mer om metode.

• O – første forsøk s.38
• Psykoanalysen undersøker det mentale liv, et fenomen som ikke kan telles, måles eller veies s.39
• O – andre forsøk s.42
• Becoming O s.45
• F s.46

• Mening, uendelighet og det estetiske. Psykoanalysens vei til det mentale s.48
Del 2. KLEIN – Geografiske og teologiske dimensjoner

• Innledning s.50

Kapittel 1. Hovedlinjer i Kleins bidrag

• Å ikke kunne ta andre som en selvfølge – radikal objektrelasjonsteori s.51
• Stedet der mening skapes; sjelens geografi. Om symbolske former, ubevisste fantasier og drøm s.52
• Lekens alvor og mors innside: Mer om geografiske og litt om teologiske dimensjoner s.53
• I now made a venture – Kleins Ruth s.54
• Paranoid-schizoid og depressiv posisjon. Spaltningsprosesser s.56
• Mer om posisjonene, om spaltning og om projektiv identifikasjon s.57
• Indre objekter og deres beskaffenhet. Psykisk realitet s.58
• Alt virkelig liv er møte – om projeksjoner og internaliseringer s.60

Kapittel 2. Den indre verden – om ubevisste fantasier og indre objekter

• En indre verden av ubevisste fantasier. Om hermeneutikk og psykoanalyse s.62
• Klein skapte leketerapien, og det ga henne en spesiell tilgang til fantasilivet s.64
• Den indre verden og mors kropp s.64
• Mer om ubevisste fantasier hos Klein og om Meltzers vekt på meningsdannelsen. Implikasjoner for
psykoanalysens vitenskapsfilosofi i følge Meltzer s.65
• Hjerne og sinn s.67
• Projeksjoner, introjeksjoner og dannelsen av en verden av indre objekter s.67
• Fra overjeget til indre objekter s.69
• Delobjekter s.71

Kapittel 3. Det gode bryst

• Det gode bryst danner grunnlaget for god psykisk helse s.71
• Det mentale livs epistemologi – igjen s.74
• Indre og ytre faktorer samvirker i et vedvarende vekselspill: Den vanskelige kjærligheten s.74

Kapittel 4. Den depressive posisjon og ødipalsituasjonen

• Omsorgens og sorgens landskap s.77
• Filosofisk intermezzo – Arendt, Duns Scotus og Augustin om kjærligheten s.77
• Tilbake til Klein og den vanskelige kjærligheten: Depressive angster s.79
• Flukten fra depressiv angst… s.80
• … og tilbake igjen s.81
• Sorgen og friheten som forutsetninger for kjærligheten s.81
• Etableringen av det gode bryst avhenger av kapasiteten for å sørge s.82
• Å gjøre det godt igjen – Kleins reparation s.84
• Teorien om posisjonene berører spørsmålet om verdier s.85
• Mer om reparasjon og litt om integrasjon s.85
• Om misunnelse s.88
• Ødipalsituasjonen er del av den depressive posisjon s.92
• Freud og Klein om barnets utforskning av seksualiteten og urscenen s.93
• Kleins urscene: the combined object s.94
• Wild at Heart: Kvinnens ødipaldrama s.97
• Fra den depressive til den paranoid-schizoide posisjon s.99

Kapittel 5. Projektiv identifikasjon

• Projektiv identifikasjon 1: Kleins bidrag s.100
• Projektiv identifikasjon 2: Bions bidrag s.104
• Projektiv identifikasjon 3: Andre postkleinianere om projektiv identifikasjon og motoverføring s.108
• Kort om ulike spaltningsformer og patologisk narsissisme s.110
• Om patologiske organisasjoner og om -L, -H og -K s.112
Kapittel 6. Symboldannelsen

• Når symboldannelsen mangler: Dick s.114
• Symboldannelse, reparasjon og sorg s.118
• Oppsummerende om symboldannelse s.119

Del 3. Om livslover og det mellomværende – bidrag til en filosofisk antropologi

• Innledning s.122
• Fenomenbeskrivelsene i denne delen danner et bakteppe for den estetiske konflikten s.123
• Fire forutsetninger s.123
• Symboler og ord i spennet mellom det universelle og det partikulære s.124

Kapittel 1. Brystet er godt: Om gaven

• Gavegiving kontra byttehandel s.127
• Om gaven og gavegivingens arenaer s.127
• Gavegivingens fenomenologi 1 – Intensjoner hos giveren s.129
• Gavegivingens fenomenologi 2 – Virkning på giveren s.129
• Gavegivingens fenomenologi 3 – Det vanskelige ved å ta imot: Å være mottager s.130
• Gavegivingens fenomenologi 4 – Ubevisste strategier for å møte det vanskelige ved å ta imot s.131
• Gavegivingens fenomenologi 5 – Finnes den ekte gaven? s.132
• Gavegivingens fenomenologi 6 – Kort oppsummering s.132
• Ekskurs: Om fenomenbeskrivelser og om det tidløse versus det historiske s.133
• Advarsel og trussel s.134
• Vekker beskrivelsene av trusler og advarsler gjenkjennelse? En kritikk av fenomenologien s.137
• Forpliktelser, løfter og tilgivelse kontra tvang og totalitarisme s.138
• Om kategoriseringen av fenomenene s.140
• Ekskurs om Platon, universalier og begrepsrealisme s.140
• Hengivenhet, lojalitet, underkastelse s.144
• Kommunikasjon versus kjøpslåing. Kort om oppriktighet s.145

Kapittel 2. Møtet mellom mann og kvinne er kreativt og vakkert

• Innledning s.146
• Bluferdighet og snerperi s.146
• Bluferdighet versus skamløshet s.148
• Vold som grenseoverskridelse s.148
• Privat kontra hemmelig s.153
• Patos, sentimentalitet, humor og det pompøse s.154
• Pornografi versus kunst s.156
• Mote versus kunst s.157

Kapittel 3. Vi er dødelige vesener

• Om sorgprosesser i den enkelte og i samfunnet s.158

Kapittel 4. Filosofiske bidrag til forståelsen av livslovene og det mellommenneskelige

• Innledende om livslover, metafysikk, fenomenologi og hermeneutikk s.159
• Plan for kapitlet s.162
• Non intratur in veritatem, nisi per charitatem – om noen grunnleggende tema
i fenomenologisk tenkning s.162
• Om intensjonalitet og feltbegrepet s.163
• Noen tema hos Heidegger s.168
• … kroppens poetiske tyngde – Om Merleau-Ponty s.174
• Noen berøringspunkter mellom fenomenologien og psykoanalysen s.177
• Langer om følelser, musikk og symbolske former s.179
• Løgstrup om spontane livsytringer, om interdependensen og om vilkår for menneskelig
samliv og samvær s.185
• Ekskurs: Om det universelle ved livslover s.192
• Arendt og Buber om det mellommenneskelige s.193
• Arendt om veven av relasjoner som skaper et fremtredelsesrom, om pluralitet og natalitet s.194
• Alt virkelig liv er møte – Buber om mellomværendet s.198
• Vetlesen om menneskelivets ufravikelige grunnvilkår s.206

Del 4. MELTZER – Estetiske dimensjoner

• Innledning s.213

Kapittel 1. Oversikt over Meltzers biografi og forfatterskap

• Kort om Meltzers livsløp s.214
• Forfatterskapet i hovedtrekk – The psycho-analytical process s.214
• Om seksualiteten – Sexual states of mind s.219
• Autisme og autistiske forsvar – Explorations in autism s.221
• De siste bøkene s.223
• Min vei til Meltzer s.224

Kapittel 2. En ny teori om drøm

Om hvordan drømmens symboler gjør det mulig å tenke over følelsene og dermed gjøre seg
sine egne erfaringer, erfaringer som er nærende for sinnet og personligheten.
Metapsykologiske og vitenskapsfilosofiske implikasjoner.

• Innledning s.225
• Dream-life: Teorien om drøm er også en teori om psyken s.227
• Metapsykologiske og vitenskapsfilosofiske konsekvenser av Kleins og Bions bidrag s.230
• Hendelse, følelse, fantasi, tanke, mening… og symbol s.240
• Hva er en emosjonell erfaring? s.241
• Symbolfunksjon hos Meltzer s.243
• Er symboldannelse identisk med alfafunksjonen? s.250
• Om tenking, drøm, sannhet og løgn s.252
• Om Meltzers syn på språk og språkutvikling s.254

Kapittel 3. Den estetiske konflikten

• To betenkninger angående metode s.262
• Hva er den estetiske konflikten? Innledende orientering s.263
• Elementer i den estetiske konflikten 1:
Forgjengelighetens og sorgens vilkår som betingelse for skjønnheten s.264
• Elementer i den estetiske konflikten 2: Den gåtefulle innsiden s.265
• Elementer i den estetiske konflikten 3: Skjønnheten og den gåtefulle innsiden gjør oss sårbare
og blir opphav til to ulike måter å søke erkjennelse på s.266
• Elementer i den estetiske konflikten 4: Skjønnheten og den gåtefulle innsiden bidrar til å vekke
interesse og igangsette utvikling henimot symboldannelse s.267
• Elementer i den estetiske konflikten 5: Det nærværende objektet s.269
• Elementer i den estetiske konflikten 6: Å bli kjent på dypet s.270
• Elementer i den estetiske konflikten 7:
Skjønnheten og dens påvirkning kan ikke forutsis og kontrolleres s.270
• Elementer i den estetiske konflikten 8: Selvet er ikke kreativt; The nuptial chamber s.271
• Ekskurs: Den estetiske konflikten i Tarkovskijs Stalker s.277
• Elementer i den estetiske konflikten 9: Etiske aspekter s.280
• Elementer i den estetiske konflikten 10:
Om lidenskap som et samspill av L, H og K betinget av tillit og oppriktighet s.282
• Konsekvenser av erkjennelsene rundt den estetiske konflikten s.285
• Brudd med Klein: Den depressive posisjon kommer først. Farvel til dødsdriften s.285
• Barnets opplevelser og meddelelser trenger et gjensvar fra foreldrene s.288
• Fordi den estetiske konflikten er en konflikt, har den ulykkelige løsninger:
Om degradering og vulgarisering av det estetiske, og kort om klaustrum s.290
• Meningsdannelsen starter i fosterlivet s.291
• Psykoanalysen som majeutikk og kunstform s.293

• Et klinisk eksempel: Drøm og estetisk konflikt s.294

Kapittel 4. Om klaustrum – en introduksjon

• Hva er klaustrum, og hvordan oppstår det? s.301
• Hvorfor ”velger” vi klaustrum? s.303
• Kort om klinisk-tekniske utfordringer knyttet til klaustrum s.306

• Om de ulike avdelingene i klaustrum s.308

Kapittel 5. Avslutning. Noen styrker og svakheter hos Meltzer.

• Resymé av hovedpunktene s.314
• En fare ved å forankre psykoanalysen i nevrovitenskapene s.315
• Tilbøyeligheten til å overse overføringen i teoriene om utvikling s.316
• Noen svakheter hos Klein, Bion og Meltzer s.321
• Psykoanalyse og livslover – noen avklaringer s.323
• Om vanskene med å nærme seg den estetiske konflikten s.324
• Om Meltzers originalitet og mulige betydning s.324

Referanser s.326

English summary s.334
Forord

Hvorfor er vi redde for kjærlighet? Hva er det som gjør at vi så ofte viker unna idet vi har
mulighet til å komme nær? Sagt med psykoanalytiske begreper: Hva er det som skremmer oss
slik ved det gode objektet? Ja, skremmer oss i den grad at det å holde fast ved begrensende,
oppslitende og vonde relasjoner ofte fremstår som en mer farbar vei?

Dette er spørsmål som har tegnet seg for meg med stadig økende styrke og tydelighet i
arbeidet mitt som psykiater og psykoterapeut. De dukker ofte opp også utenfor den kliniske
arena. Spørsmålene vedkommer oss, det kjennes maktpåliggende å søke etter svar.

Et sted som har frembudt seg som et særlig egnet og tiltalende utgangspunkt for å forstå mer
av denne dunkle siden ved det menneskelige, er Donald Meltzers forfatterskap og det
fenomenet som han ga navnet den estetiske konflikten. Hva er den estetiske konflikten? Dette
spørsmålet har vist seg å være svært omfattende og å ha vidtrekkende forgreninger. Den
foreliggende teksten er i sin helhet et forsøk på å formulere noen svar. En foreløpig antydning
lyder slik: Den estetiske konflikten handler om den gåtefulle skjønnheten og det nærværende
objektet. Det dreier seg om forholdet mellom objektets utside, som er tilgjengelig for sansene
våre, og dets innside, som er skjult for oss. Vår innside, vårt mentale liv, er usynlig. Vi kan
bare skimte det med vår forestillingsevne, kun fornemme det med vårt følende, tenkende sinn.
Konflikten handler om hvor sårbare vi blir idet vi ikke kan få helt sikre svar på spørsmål som:
Elsker du meg? Mener du virkelig det du sier? Er det samsvar mellom det ytre – som vi kan
se, høre og ta på, og det indre – som vi bare kan ane?

Ane…? Eller drømme. Med drømmens og fantasiens plastiske former strekker vi oss etter
disse usynlige, abstrakte realitetene; menneskets indre virkelighet. Kjærlighet. Hat. Lengsel.
Takknemlighet. Misunnelse. Hengivenhet. Sjalusi. Oppriktighet. Slik er drøm og estetisk
konflikt intimt knyttet sammen. Hos Meltzer er drømmen inngangsportalen til å forstå selve
det psykiske. Drømmen er stedet der mening skapes, det mentale livs kilde. Gjennom
drømmelivet og den ubevisste fantasis skapende virksomhet kan det dannes tanker, følelser og
symbolske former. Resultatet av dette mentale arbeidet gjør det mulig å møte den uvissheten
og usikkerheten som det innebærer å være menneske og å ha et mentalt liv. Slik kan vi nærme
oss den estetiske konflikten.

Det skal altså handle om Meltzers estetiske konflikt og hans tenkning om drøm. Meltzers verk
bygger på Sigmund Freud, Melanie Klein og Wilfred Bion. For å forstå Meltzer, må man
studere disse forfatterne grundig – både for å gripe hovedlinjene i tenkningen hans, som etter
mitt skjønn er preget av kontinuitet bakover, og for å få fatt i de stedene der det er brudd og
fornyelser. Jeg har derfor valgt å gi en relativt omfattende redegjørelse for de delene av Kleins
og Bions forfatterskap som er særlig aktuelle for å forstå disse sidene av Meltzers verk. Et
mindre opplagt, kanskje endog dristig valg, er ambisjonen om å sette denne postkleinianske
tenkningen i relieff til en kontinental, filosofisk tradisjon bestående av tenkere som Martin
Heidegger, Maurice Merleau-Ponty, Susanne Langer, Martin Buber, Hannah Arendt, Knud
Løgstrup og Arne Johan Vetlesen. I forsøket på å være tro mot mine tema – det estetiske og
drømmen – vil jeg også ofte søke meg til kunstens verden, særlig til skjønnlitteraturen og
filmen.
i
Avhandlingen har altså en erklært ambisjon om å krysse faggrensene. Den tar sitt
utgangspunkt i spørsmål som er oppstått i den kliniske praksis og viser hvordan disse
problemstillingene er drøftet i den psykoanalytiske teoridannelse. Dette utgjør hovedtyngden
av avhandlingen. Samtidig søker teksten en dialog med kunsten og filosofien; for filosofiens
del særlig fenomenologiske og hermeneutiske tradisjoner. Dette siste har både en tematisk og
en metodisk, vitenskapsfilosofisk begrunnelse. Til det metodiske: Hvordan nærme seg
fenomener som kjærlighet, hat og oppriktighet på en vitenskapelig måte? Hvilke redskaper
trenger vi da? Det vender jeg snart tilbake til. La meg imidlertid først prøve å illustrere noe
om avhandlingens sentrale ideer og oppbygning med utgangspunkt i det kliniske, der det hele
startet.

Avhandlingens fire deler sett med utgangspunkt i en klinisk vignett

En kvinnelig pasient forteller om en gledelig hendelse. Hun virker glad, vital, nesten opprømt.
Ansiktsmimikken og kroppens gester er livlige, de har noe mykt og barnlig ved seg.
Terapeuten lytter til hennes fortelling. Med ett er det som om hun mister tråden, bevegelsene
stopper opp, ansiktet stivner til, klangen i stemmen blir flat, blikket engstelig. Hun sier hun
kjenner seg svimmel. Etter en liten stund kan hun reflektere over en fornemmelse av å ha gjort
noe forbudt og en påfølgende følelse av redsel og deretter flauhet. Terapeuten assosierer til en
drøm hun fortalte på et tidligere tidspunkt, en drøm som synes å billedgjøre det forløpet av
psykisk realitet som nettopp utfoldet seg foran øynene på ham1:

Jeg er på jobben. Jeg har en kollega der som er en god venn, men vi kan ikke vise det på
jobben. Jeg tar en tur på stranden med ham. Jeg legger armen over skulderen hans og
kjenner meg glad. Noen strålende vakre gresshoppeaktige skapninger dukker opp, de har
funklende farger i blått, fiolett og dyprødt. Plutselig begynner de å skyte på oss med en slags
prosjektiler. Vi kaster oss ned. Vennen min blir skutt. En ond skikkelse går rundt og sjekker at
alle er døde, det er han som står bak det. Jeg ligger helt stille, later som jeg er død, men
klarer ikke å la være å rikke på øyelokket. Han ser det og vil drepe meg.

La meg nå, uten å gå inn i bakgrunnsopplysninger om pasienten eller assosiasjoner til
drømmen, vise hvordan vi kan anlegge fire perspektiver på dette kliniske materialet, og
hvordan disse perspektivene eller dimensjonene har tjent som struktur for avhandlingens
oppbygning.

Del 1: Bion – Epistemologiske og ontologiske dimensjoner

I Bions verk reises spørsmålet om hvordan vi kan bli i stand til å gripe virkeligheten. Han
undrer seg over hvordan vi kan makte å skape erkjennelser av det vi opplever, slik at vi kan
gjøre oss våre egne erfaringer. Her handler det særskilt om de opplevelsene som vi ikke kan
fristille fra det personlige og fra følelseslivet vårt: Situasjoner der vi engasjeres i vår
virkelighet, der vi elsker og hater, der vi lengter eller sørger. Bion hevder at vi ikke kan ta for
gitt at vi lykkes i å gjøre de opplevelsene som møter oss til våre egne erfaringer. Vi kan likeså
vel komme til å unngå – på mange forskjellige slags vis – å forholde oss til det som har skjedd
oss. Vi kan så lett la være å ta det om bord mentalt sett og arbeide med det i sinnet vårt. Dette

1 Drømmeeksemplet er hentet fra Stokkeland, 2005. Der finnes også flere detaljer om bakgrunn og assosiasjoner.
ii