Table Of ContentNBR-DEPOTBIBUOTEKET
POSTBOKS Z7S ■ 8601 MO
Revolusjon
og virkelighet
En bok om klassekamp
og studentbevegelse
Med bidrag av
Wolfgang Abendroth, Georges Cogniot,
Roger Garaudy, André Gisselbrecht,
Leo Figueres, Pierre Juquin,
Franfois Marotin, Glaude Prévost,
Robert Steigerwald
og redigert av
Finn Pettersen
“S*™*PRING
ELAN
FORLAGET NY DAG
jOsUrT
NORSK RIKSKRINGKASTING
BIBLIOTEKET
33S"
Revolusjon og virkelighet
er gitt ut som originalutgave
for Elan-bøkene,
Forlaget Ny Dag, 1969
Tore-Jarl Bielenberg har oversatt
artiklene av Figueres, Garaudy,
Juquin, Marotin og Prévost
Torbjørn Bergstrøm, artiklene av
Gogniot og Gisselbrecht
Harald Holm, artiklene av
Abendroth og Steigerwald
Omslag: Roar Eggum
Trykt hos
Naper Boktrykkeri, Kragerø
Din revolusjon er fort gjort og varer en dag
og i morgen er den kvalt.
Men vår revolusjon begynner i morgen,
seirer og forandrer verden.
Din revolusjon stanser opp når du stanser.
Når du har stanset
går vår revolusjon videre ...
Det er nødvendig å forandre verden:
harme og styrke, viten og opprør,
hurtig inngrep, grundig overlegg,
kjølig tålmot, uendelig fasthet,
forståelse av det enkelte og forståelse av helheten:
bare belært av virkeligheten kan vi
forandre virkeligheten.
Brecht,
(til norsk ved Eilif Armand)
Skal vi havne til sist i en skumring,
hvor de rødeste katte er grå,
gå til grunde i al tings forplumring
som en åndelig ladegårdså?
Å gå væk! Vi er træt av at tro på
den forsonlige udviklings mænd,
for vi ved, at før fanden får sko på
er de endt i det gamle igen.
Otto Gelsted,
Studentersamfundets slagsang, 1925
Innhold
Forord .................................................................... 9
Roger Garaudy: Studentenes og arbeidernes kamp 11
Georges Cogniot: Studenter og intellektuelle
under kapitalismen ......................................... 21
Et bitte lite hjul 22
Den nødvendige forbindelsen 25
En mangfoldighet av tankeretninger 25
En ekte åndelig gjenfødelse 26
En ny historisk epoke 28
Wolfgang Abendroth: Noen ord om awikene i
oppfatningen mellom studentopposisjon og
Jiirgen Habermas............................................... 30
Vladimir Lenin: Tvangsutskrivningen av 183
studenter ......................................................... 43
Claude Prévost: Hva er revolusjonær situasjon 46
1. Om fire revolusjonære situasjoner 47
Tsjekkoslovakia 1948 47
Cuba 1959 50
Tyskland av 1918 54
Revolusjonen av 1905 59
Lenin som taktiker, strateg og teoretiker 63
2. En revolusjonær strategi 64
Lenin i februar og oktober 1917 64
De plutselige omslagene 67
En vurdering midtveis 68
«Krisen er moden» 72
Etter kuppet 75
André Gisselbrecht: Klassekampen i Frankrike
— mai 1968...................................................... 77
Leo Figueres: «Radikalismen» i går og i dag.... 89
Marx og Lenin i kamp mot
«venstreradikalismen» 90
Revolusjonen i fare 92
Sekteriske tendenser 92
Kommunismens barnesykdom 93
Kan «radikalismen» være uttrykk for en
tendens med realitet bak seg? 98
Hensikten med en viss antikommunisme fra
«venstre» 101
Franfois Marotin: Mannen uten økonomisk
perspektiv ........... 105
Oktoberrevolusjonen — et ukjent fenomen 106
Imperialisme — et semantisk spørsmål 107
Marcuses overflodssamfunn 108
Marxismen og behovsbegrepet 109
Utarmingen i det kapitalistiske samfunn 111
Marcuse gjendriver Marx 112
Klassekampen — drivkraften i utviklingen 114
Marcuses tanker og den borgerlige ideologi 115
Pierre Juquin: Herbert Marcuse snur opp ned på
vitenskapen .................................................. 117
Robert Steigerwald: Bemerkninger til dialektik
ken hos Herbert Marcuse ............................ 133
Forord
«Den største feilen — og kanskje tilmed den eneste — for
en virkelig revolusjonær, ligger i overdrivelsen av det
revolusjonære, i muligheten for at han kan se bort fra
grensene og vilkårene for en velplassert og framgangsrik
anvendelse av revolusjonære metoder. Virkelig revolu
sjonære har oftest brekt nakken fordi de begynte å skrive
’Revolusjon’ med stor bokstav, opphøye ’revolusjon’ til
noe nesten guddommelig, miste hodet og evnen til kald
blodig og nøkternt overlegg, til å bedømme, vurdere i
hvilket øyeblikk, under hvilke omstendigheter og på hvilket
virkefelt en må forstå å handle revolusjonært, — og i
hvilket øyeblikk, under hvilke omstendigheter og på hvilket
virkefelt en må forstå å gå over til reformistisk framgangs
måte.» (Lenin)
For marxistene består det ingen tvil om at en revolu-
sjonering er umulig uten en revolusjonær situasjon, og
samtidig at ikke alle revolusjonære situasjoner må føre
til revolusjon. En revolusjon er noe mer enn å «drive
agitasjon for å bevisstgjøre alle de underprivilegerte,
studenter og arbeidere» — en oppfatning som er gjengs hos
mange studentledere. Revolusjon er umulig uten å endre
oppfatningene hos arbeiderklassens flertall, «men denne
endring kan bare skapes gjennom massenes politiske erfa
ring og aldri bare gjennom propaganda» (Lenin). Revolu
sjon er ingen eksport- eller importvare. De revolusjonære
ideene er begge deler, men markedsføringen forutsetter
at det fins et tilgjengelig marked. Dette er igjen avhengig
av massenes behov. Ideene kan ikke slå rot eller spres
uten et gunstig jordsmonn og formålstjenlige jordbrukere.
9
Klassesamarbeidsideologien har mistet noe av sin gjen
nomslagskraft, men vi må likevel være klar over at den
fortsatt behersker store deler av arbeiderklassen og er blitt
en vesentlig hindring for videre utfoldelse av sosial og
politisk kamp i fagbevegelsen.
Gjennom sin kamp har arbeiderklassen og arbeider
bevegelsen selv på grunnleggende vis endret vilkårene for
klassekampen. Men det er klart at de ulike vilkårene og
det ulike tempoet i utviklingen skaper vanskelige proble
mer som bare kan løses ved å smelte sammen vitenskapelig
analyse og internasjonalistisk handling til revolusjonær
praksis.
Studentene er i dag i ferd med å forstå at de tilhører
de utbyttede samfunnslag og derfor har felles interesser
med arbeidernes kamp (— og på samme tid settes hele
det borgerlige propagandaapparat i sving for å så splid
mellom studenter og arbeidere). I dagens situasjon lyder
derfor Lenins ord fra 1901 meget aktuelt: «Studenten har
kommet arbeideren til hjelp, nå må arbeideren komme
studenten til hjelp». Dette er en inntrengende oppfordring
til å skape og utvikle et forbund mellom arbeiderklassen og
de intellektuelle, især i den vitenskapelig-teknologiske
revolusjonens tidsalder.
I forordet til Marx’ 18. Brumaire skrev Engels at Frank
rike er det land hvor klassekampene og de vekslende
former de beveger seg i er tegnet med de skarpeste
omriss. Og forflytter vi oss til våre dager viser «mai-
revolusjonen» et slikt skarpt omriss og en problematikk
som har betydning langt utover Frankrikes grenser. Med
bakgrunn i disse stormende hendingene settes i denne
boken søkelyset på noen sentrale og viktige sider ved
klassekampen i vår tid. Artiklene er skrevet av frem
tredende franske og (vest)tyske marxister.
De borgerlige ideologene har lenge søkt å temme kraften
i marxismen, spre den for alle vinder og la den tape
sine viktigste konturer. Deres forsøk på å tilpasse Marx
etter sitt eget bilde, gjøre ham til en solid borgerlig
liberaler, er nå i ferd med å fortæres av virkeligheten.
10
Studentenes og
arbeidernes kamp
ROGER GARAUDY
Roger Garaudy er professor i filosofi ved universitetet
i Poitiers og leder av «Det marxistiske forskningssentret»
i Frankrike. Har gitt ut en rekke bøker, bl. a. «Marxisme
du XXe siecle» (1966), «Pour un modéle frangais du
socialisme» (1968).
Denne artikelen er skrevet i mai 1968 og oversettelsen
er fra det kanadiske tidsskriftet «Horizons».
Den klassemessige betydningen av studentenes kamp er
et teoretisk grunnspørsmål som avgjør hvordan vi knytter
studentenes kamp sammen med arbeidernes.
Ut fra den grunnleggende tanke at den viktigste revolu
sjonære kraften er arbeiderklassen, er det to holdninger
som er mulige når en skal forsøke å definere student
bevegelsens klassemessige betydning. Dette springer ut av
studentenes situasjon som pr. definisjon er en overgangs-
og forberedelsesfase. Vi kan forsøke å bestemme deres
klassemessige stilling enten i lys av deres fortid (deres
sosiale opprinnelse) eller i lys av deres framtid (den
funksjon de vil komme til å fylle).
For det første kan vi foreta et studium av deres sosiale
opprinnelse, og vi finner da at de for største parten
kommer fra mellomlagene og småborgerskapet, bare 10 %
kommer fra arbeiderhjem. Studentene gir således et om
vendt bilde av den faktiske klassesammensetningen i landet.
11
Ut fra dette er det selvsagt helt riktig å gå inn for en
demokratisering av adgangen til universitetet.
På den annen side ville det være uriktig å ta dette
som det eneste utgangspunktet når en skal bedømme den
klassemessige betydningen av studentbevegelsen. Hvis vi
således sier at studentene på grunn av sin sosiale opp
rinnelse ikke utgjør en homogen samfunnsgruppe og at
overvekten av småborgerlige elementer nødvendigvis må
gi dem småborgerskapets politiske karaktertrekk, med all
den tvil og ustabilitet dette innebærer, da holder vi oss på
den mekaniske sosiologiens nivå som ikke har noe til
felles med en marxistisk analyse. De praktiske følgene
av en slik teoretisk feil ville være skjebnesvangre. Det er
ikke tvil om at studentenes sosiale opprinnelse påvirker
deres politiske adferd og det i meget høy grad. Men
det må være klart at det fra et teoretisk synspunkt ikke
var Marx, men Hippolyte Taine som gikk inn for en
forutbestemmelse av denne art og så en mekanisk sam
menheng med det sosiale opphavet.
Marx definerer ikke tilhørsforhold til en klasse ut fra
sosial opprinnelse, men ved den plass den enkelte inntar
i produksjonsprosessen. Ingen av de tre kriteriene han
angir for å definere en arbeider, viser til sosial opprin
nelse.
Det er på grunnlag av disse kriteriene at vi kan ta
fatt på det spesielle problemet studentene representerer,
nemlig ved å definere dem i samsvar med deres framtidige
roller i produksjonen. Ut fra dette synspunkt vil en stor
del av studentene innta en særskilt plass i den moderne
produksjonsprosessen, særlig de kommende ingeniørene,
teknikerne eller økonomiske administratorene, og dessuten
de som tar sikte på vitenskapelig forskning. Vi har ofte
med god grunn sagt at vitenskapen i vår tid har blitt en
direkte produktivkraft.
Derfor har de som utvikler og anvender vitenskapen
fått visse nye karaktertrekk, sett fra et klassesynspunkt:
1. Det er ikke bare det at de som før, i likhet med
arbeiderne, ikke eier produksjonsmidler ...
12
