Midtveisevaluering av Arena-programmet

181 Pages·2007·1.16 MB·Norwegian

SNF rapport nr. 01/07

Midtveisevaluering av Arena-programmet

Stig-Erik Jakobsen, Knut Onsager, Aksel Rokkan
og Torstein Nesheim

Et samarbeidsprosjekt mellom SNF og NIBR

SNF-prosjekt 6135 ”Midtveisevaluring av Arena-programmet”
Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge

SAMFUNNS OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS
BERGEN, MARS 2007

© Dette eksemplar er fremstilt etter avtale
med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo.
Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale
og i strid med åndsverkloven er straffbart
og kan medføre erstatningsansvar.
SNF rapport nr. 01/07
ISBN 978-82-491-0500-7 Trykt versjon
ISBN 978-82-491-0501-4 Elektronisk versjon
ISSN 0803-4036
ii
SNF rapport nr. 01/07
Forord

På oppdrag fra Innovasjon Norge har SNF i samarbeid med NIBR gjennomført en
midtveisevaluering av Arena-programmet.

I forbindelse med gjennomføringen av oppdraget nedsatte oppdragsgiver en arbeidsgruppe
bestående av Knut Senneseth (Innovasjon Norge), Olav Bardalen (Innovasjon Norge,
Nettverksbasert innovasjon og omstilling), Zølvi Pedersen (prosjektleder Bioklynge Nord),
Eivind Petershagen (Innovasjon Norge Hedmark), Karin Leksell (Innovasjon Norge), Åse
Kaurin (Norges forskningsråd) og Ole Svendgård (SIVA). Knut Senneseth har vært leder for
arbeidsgruppen. Gruppen har kommet med viktige innspill til analysearbeidet, men alle
konklusjoner og vurderinger står for forfatternes egen regning.

Ved SNF har Stig-Erik Jakobsen vært prosjektleder. Ellers har Aksel Rokkan og Torstein
Nesheim deltatt i evalueringen. Knut Onsager har vært ansvarlig for NIBRs bidrag til
midtveisevalueringen

Bergen, mars 2007

Stig-Erik Jakobsen
prosjektleder
iii
SNF rapport nr. 01/07

iv
SNF rapport nr. 01/07

Sammendrag

I samarbeid med Forskningsrådet iverksatte det som den gang var SND høsten 2000
prosjektet Regionale Innovasjonspiloter for å bidra til utviklingen av regionale
næringsklynger. I 2002 fikk satsingen programstatus og skiftet navn til Arena – Innovasjon i
nettverk. SND/Innovasjon Norge har i hele perioden har vært operatør for programmet. I
denne midtveisevalueringen fokuserer vi på perioden som program, dvs. 2002-2006.
Programmet har henvendt seg til regionale næringsmiljøer, og pr. oktober 2006 var det
iverksatt 21 hovedprosjekter. Det samlede tilskuddet til de enkelte prosjektene fra
programmet har i de fleste tilfellene vært på 5 - 7 millioner kroner, dvs. årlige tilskudd på 1,7
- 2,3 millioner kroner. Normalt skal prosjektene være treårige. Samlet har disse prosjektene
fått et tilskudd på ca. 124 millioner kroner fra programmet (inkludert støtte til
forstudier/forprosjekt).

Generelt har Arena-programmet vært et nyskapende tiltak som har supplert det eksisterende
virkemiddelapparatet med et mer system- og nettverksorientert virkemiddel. Oppslutningen
om programmet tyder også på at det har vært en etterspørsel etter et slikt virkemiddel.
Programmet har bidratt til et stort engasjement blant aktørene i de regionale miljøene, og
prosjektene har involvert en rekke bedrifter, kunnskapsaktører (forsknings- og
utdanningsinstitusjoner) og offentlige instanser og virkemiddelaktører. Det har vært en stor
bredde i porteføljen, både næringsmessig, geografisk og i forhold til klyngenes modenhet eller
utviklingsstadium. Dette må antas som fordelaktig ut ifra viktigheten av å framskaffe ulike
erfaringer på klyngeutvikling, noe som er av betydning for en videreutvikling av
innovasjonsvirkemidlene. Alle landsdelene er representert i porteføljen, men Nord-Norge og
Innlandet (dvs. Hedmark og Oppland) er de regionene som er best representert sett i forhold
til folketallet.

Hovedfokuset i prosjektene har vært å etablere og videreutvikle nettverk og relasjoner mellom
aktørene, og å styrke aktørenes kompetanse og å bedre kompetansetilbudet i regionen. I
tillegg har prosjektene bidratt til en del konkrete utviklings- og innovasjonsprosjekter. I løpet
av programperioden har det vært en tendens i retning av større grad av spissing av de enkelte
prosjektene både næringsmessig (færre bransjer er representert i den enkelte klynge) og delvis
også geografisk (definerte/avgrensede miljøer), men det er også kommet til prosjekter med et
v
SNF rapport nr. 01/07
mer overlokalt preg. Fra programmets side har man vært tydelig overfor prosjektene på
viktigheten av at satsingen er fokusert.

I hele programperioden har det fra programadministrasjon og styringsgruppens side også vært
et særlig fokus mot det å sikre de ulike prosjektenes forankring i næringslivet. Næringslivet
har også i økende grad kommet i førersete i forhold til styring av prosjektene (prosjektledelse,
prosjektansvar, sammensetning av prosjektenes styringsgrupper). I programmets tidlige fase
var flere av prosjektlederne lokalisert hos distriktskontorene til Innovasjon Norge. Nå ledes
imidlertid en økende andel av prosjektene av representanter for bedrifter/ konsulentselskap
eller næringslivsstyrte nettverksorganisasjoner. I tillegg er det et betydelig innslag av
prosjektledere som er knyttet til kunnskapsparker, dvs. institusjoner som inngår i den
regionale kunnskaps- og innovasjonsinfrastrukturen. Samlet har utviklingen til en viss grad
bidratt til en økt profesjonalisering av prosjektstyringen.

Programmets opprinnelige hovedmålsetning var ”å øke verdiskapningen i regionale
næringsmiljøer gjennom å styrke samspillet mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det
offentlige.” (Programbeskrivelse 2002). Etter hvert ble programmets systemfokus uttrykt mer
eksplisitt i programbeskrivelsene ved at man skulle ”…utvikle næringsmiljøer som er
regionalt eller nasjonalt forbundet i en innovativ og verdiskapende retning.”
(Programbeskrivelse 2006). Å vurdere eksakt måloppnåelse i programmet er problematisk all
den tid det verken på prosjektnivå, dog med noen unntak, eller på programnivå finnes måltall
eller kvantifiserte mål, som er mulige å etterprøve. Resultatene fra prosjektporteføljen tyder
imidlertid på at man i begrenset grad har bidratt direkte til ”å øke verdiskapningen i regionale
næringsmiljøer.” Derimot kan hovedresultatene fra prosjektene oppsummeres med at man
har bidratt til å iverksette og forsterke samhandlings- og utviklingsprosesser i de regionale
miljøene og til å styrke de regionale miljøenes forutsetninger for innovasjon og økt
verdiskapning. Programmet har altså bidratt til å styrke den regionale infrastrukturen for
innovasjon. Resultatene i forhold til det å utvikle næringsmiljøene ”i en innovativ og
verdiskapende retning” må således sies å være gode gitt programmets ressurser.

Når det gjelder resultater i forhold til de ulike delmålene så har programmet for det første
bidratt til å styrke bedriftenes nettverk, og da særlig nettverk mellom bedrifter, men i noe
mindre utstrekning til å styrke deres innovasjonsevne. I forhold til det å styrke koplingene
mellom næringslivet og FoU-miljøer, har prosjektene i programmet i særlig grad rettet seg
vi
SNF rapport nr. 01/07
mot høyskolene i de aktuelle regionene. Prosjektene har i en del tilfeller bidratt til å utvikle et
utdanningstilbud ved høyskolene som er bedre tilpasset regionalt næringsliv, og til å gjøre
utdanningsinstitusjonene til mer synlige og attraktive samarbeidspartnere for næringslivet.
Når det gjelder utvikling av bedre virkemidler i innovasjonspolitikken har prosjektene i
programmet bidratt til utvikling av enkelte nye arbeidsformer i innovasjonspolitikken, og
særlig i programmets tidlige fase bidro man også til at DK-ene ble mer operative i forhold til
det å jobbe med klyngeutvikling. I tillegg har erfaringer fra Arena vært viktig ved utvikling av
nye nettverkstiltak i virkemiddelapparatet (eksempelvis NCE).

I forhold til resultatoppnåelse kan det også synes som om programmet er blitt suksessivt bedre
på noen områder. Prosjektene er blitt mer fokuserte og bedre forankret i næringslivet ved
oppstarten, og bedrifter som har deltatt i nyere prosjekter rapporterer høyere grad av nytte enn
bedrifter som har deltatt i eldre prosjekter. Det er også slik at prosjekter drevet fram av
bedrifter/næringsliv scorer gjennomgående høyere hos de deltakende bedriftene i forhold til
nettverk- og kompetanseutvikling, enn prosjekter organisert gjennom kunnskapsparker, som
igjen scorer bedre enn de ”virkemiddelorganiserte prosjektene” (prosjekter hvor DK-ene i
Innovasjon Norge har vært sentrale). Det er imidlertid også en klar tendens til at en del av de
nyere næringslivdrevne prosjektene opererer i mer modne klynger hvor det allerede finnes en
betydelig grad av dynamikk, enn hva som var tilfelle for en del av de tidlige prosjektene. Det
at utgangsposisjonen for prosjektene på ingen måte har vært den samme, vil naturligvis
påvirke resultatet. Det generelle bilde er også at de fleste prosjektene har vært rimelig
vellykket, selv om det naturligvis er forskjeller i forhold til hva de har oppnådd. Det er kun ett
prosjekt som er terminert i løpet av hovedprosjektfasen.

Det å avgjøre prosjektenes addisjonalitet, dvs. hvor viktige de har vært for gjennomføring av
de aktuelle tiltakene, er problematisk all den tid vi ikke har presis informasjon om de ulike
miljøenes utgangsposisjon før Arena-prosjektet startet opp. Vårt inntrykk er at prosjektene har
bidratt til utviklingsprosesser på ulike måter. For det første har de bidratt til oppstart av nye
aktiviteter, eksempelvis i forhold til å bygge nettverk, som sannsynligvis ikke ville funnet sted
uten Arena-prosjektet. For det andre har prosjektene framskyndet prosesser knyttet til klynge-
og innovasjonssystemutvikling, som sannsynlig ville gått tregere uten Arena. For det tredje
har de bidratt til å gi utviklingsprosesser en ny innretning, og da gjerne i en retning som er
mer fordelaktig for det regionale næringsmiljøet. Gjennomgående er vårt inntrykk at Arena
vii
SNF rapport nr. 01/07
har vært et nyttig ”smøremiddel” i de regionale klyngene. Slike smøremidler er det ofte
knapphet på i de regionale miljøene.

Samlet vil vi konkludere med at Arena-programmet har hatt en bra måloppnåelse, og da
særlig i forhold til det å forsterke samhandlingsprosesser i de regionale næringsmiljøene, noe
som på sikt vil kunne styrke miljøenes forutsetninger for innovasjon og økt verdiskapning. Å
forvente høy måloppnåelse på alle delmålene er ikke realistisk, men samtidig har Arena-
programmet så langt vist større evne til å kombinere flere delmål/målgrupper enn hva som er
utbredt i det norske virkemiddelapparatet. Sett i forhold til de ressursene programmet har hatt
tilgjengelig, og en eventuell alternativ bruk av disse ressursene, vil vi konkludere med at
programmet har oppnådd gode resultater.

Arena programmet er etter hvert blitt et relativt veletablert virkemiddel, og det har funnet sted
en økende grad av standardisering av program- og prosjektpraksisen. Utviklingen mot fastere
rammer rundt prosjektene kan både forklares som en naturlig konsekvens av programmets
utvikling og institusjonalisering (fra oppstart til moden fase), men det kan også sees på som et
implisitt karaktertrekk ved den systemorienterte innovasjonsteorien som er Arena-
programmets teoretiske forankring. I denne teorien, og særlig i den praktiske bruken av
teorien ved utformingen av virkemidler, er det en viss tiltro til at det er mulig å styre og
planlegge innovasjonsforløp. Dette er en antakelse man også kan gjenfinne innenfor det
offentlig forvaltningssystemet hvor det tilstrebes en relativ detaljert mål- og resultatstyring av
offentlige virkemidler. Denne tiltroen til styring i den praktiske anvendelsen av systemteorien
og en betydelig grad av utålmodighet i den offentlige forvaltningen strider imidlertid langt på
vei mot den treghet og uforutsigbarhet som ofte preger utviklingen av komplekse
innovasjonssystemer.

Det grunnleggende spørsmålet for Arena-programmet blir således om programmet skal
forsette utviklingen mot et stadig mer etterspørselsstyrt og ”strømlinjeformet” tilbud, eller om
man skal revitalisere programmets posisjon som et nyskapende virkemiddel. Med
utgangspunkt i at programmet har en viktig rolle i forhold til det å utvikle kunnskap om
virkemidler for nettverksbasert innovasjon, som kan videreformidles til andre deler av
virkemiddelapparatet, kan det argumenteres for det siste alternativet. Også det faktum at
innovasjonsprosesser ofte kan være selvorganiserte og være et resultat av mer tilfeldige
viii
SNF rapport nr. 01/07
interaksjoner gjør at man kan være kritisk til en ytterligere standardisering av
prosjektpraksisen.

Vi vil følgelig argumentere for at prosjektene i Arena-programmet fortsatt bør gis muligheter
for å være litt ”løs” i formen, at man tillater betydelig ”regional skreddersøm”, og at man
tilstreber stor grad av bredde i porteføljen både i forhold til miljøenes modenhet, målgruppe
og innretning av prosjektene. Følgelig bør programmet søke å ta risiko og være på leit etter
originale og nyskapende prosjekter. Det vil blant annet være viktig å inkludere prosjekter som
går på tvers av bransjer, sektorer og administrative regioner, og som kan representere
utradisjonelle koplinger mellom gamle og nye næringer. Samlet vil en slik revitalisering av
porteføljen bidra til at man gjennom programmet vil kunne utvikle kunnskap om
klyngeutvikling som sikrer, og potensielt også styrker, programmets posisjon som en viktig
premissegiver i forhold til utviklingen av virkemidlene i innovasjonspolitikken.
ix
SNF rapport nr. 01/07

Innhold
Kapittel 1. Innledning.................................................................................................................1
1.1. Tema for evalueringen og rapportens innhold................................................................1
1.2. Datagrunnlaget for evalueringen.....................................................................................2
Kapittel 2. Programmets profil og plass i virkemiddelapparatet................................................8
2.1. Programmets rasjonale og ideologi.................................................................................8
2.2. Programmets målsetninger............................................................................................12
2.3. Programmets plass innenfor virkemiddelapparatet.......................................................15
Kapittel 3. En oversikt over prosjektene i programmet............................................................19
3.1. Programmets ressursbruk og prosjektportefølje............................................................19
3.1.2. Prosjektporteføljen.................................................................................................22
3.2. Prosjektenes profil og målsetninger..............................................................................26
3.3. Presentasjon av utvalgte prosjekter...............................................................................34
3.3.1. Kunnskapsbyen Lillestrøm.....................................................................................35
3.3.2. Bluelight.................................................................................................................37
3.3.3. Inno-tech.................................................................................................................38
3.3.4. Marin Vest..............................................................................................................40
3.3.5. Sjømatklyngen Nord..............................................................................................41
3.3.6. Bioklynge Nord......................................................................................................43
3.3.7. BIOINN..................................................................................................................45
3.3.8. Innovasjon Midt-Norge..........................................................................................46
3.3.9. MiljøEnergi............................................................................................................48
3.3.10. Plastinnovasjon Østfold........................................................................................50
Kapittel 4. Organisering og aktiviteter i prosjektene...............................................................52
4.1. Organisering og forankring...........................................................................................52
4.1.1. Oversikt over prosjektenes organisering................................................................52
4.1.2. Diskusjon av prosjektenes forankring....................................................................62
4.2. Type aktiviteter i programmets prosjekter....................................................................66
4.3. Finansieringen av prosjektenes aktiviteter....................................................................75
4.4. Deltakere i prosjektenes aktiviteter...............................................................................76
4.5. Læringstiltak og faglig støtte til prosjektene.................................................................78
Kapittel 5. Prosjektenes resultater............................................................................................84
5.1. Om resultater og måloppnåelse.....................................................................................84
x