Lærebok i tekniske byggfag : grunnkurs

474 Pages·1994·226.495 MB·Norwegian

by  Runar Bekkhus, Fritz Harald Halvorsen

Runar Bekkhus og Fritz Harald Halvorsen
Lærebok i tekniske
byggfag
Grunnkurs
NB Rana
Depotbiblioteket
Yrkesopplæring ans
•■4
© 1994 Yrkesopplæring ans
1 .utgave 3.opplag © Gyldendal Norsk Forlag AS 2001
Godkjent av Nasjonalt Læremiddelsenter januar 1995.
Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan 1993 og
gjelder så lenge læreplanen er gyldig.
Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tilatt etter bestemmelsene
i "lov om opphavsrett til åndsverk", "Lov om rett til fotografi" og "Avtale mellom
staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig be­
skyttet verk i undervisningsvirksomhet".
Illustrasjoner: Evy Neergaard, Kari Sortland, Siri Sørlie,
Norges Byggforskningsinstitutt, CreArt, Jernia as, Løvenskiold-Vækerø,
Norsk Byggtjeneste AS, Jotun, Universitetsforlaget, H. Skistad, TechnoConsult A/S
Statens Kartverk.
Gjengivelse av Norsk Standard er gjort med tillatelse fra Norges Standardiserings­
forbund.
Layout og sats: Scalare Data
Omslag: Grimshei Grafiske
Printed in Norway by: FalchAS 2001
ISBN 82-585-1032-0
Innhold
Innhold
Innledning......................................................7 Filer....................................................52
Bøyetenger og bøye-
apparater.........................................52
1 Introduksjon til tekniske
byggfag....................................10 Bor og gjengeverktøy...............53
Litt om de ulike fagene..................11 Arbeidsbenk og arbeids­
bord ...................................................55
Bygg i Norge........................................16
Mothold..........................................55
Et bygg blir til.......................................19
Innfestingsverktøy......................57
Oppgaver........................................25
Skrutrekkere..................................58
Elektrisk håndverktøy..............58
2 Verktøylære.................................26
Lodde- og sveiseutstyr............63
Innledning.............................................26
Maskiner.........................................67
Verktøy.....................................................28
Sprøyteutstyr..................................72
Måleverktøy og måle­
instrumenter ..................................28 Varmluftssveiseutstyr...............73
Merke- og risseverktøy..........33 Spikerpistoler.................................73
Hammere........................................35 Boltepistol......................................74
Øks.....................................................37 Skruautomater..............................74
Sakser og kniver..........................37 Propanbrennere...........................74
Tenger...............................................40 Overflatebehandling................75
Lokkeverktøy................................43 Verneutstyr............................................75
Skrutvinge......................................43 Brannslokkingsutstyr......................79
Skrustikke........................................43
Skiftenøkler...................................44 3 Bransjekunnskap - material­
lære - produktlære.............. 82
Påføringsutstyr.............................44
Innledning.............................................82
Sparkel.............................................48
Lover og forskrifter...........................83
Slipemateriell...............................48
Brannvern.......................................84
Skrapeverktøy...............................48
Byggematerialer................................88
Feierutstyr........................................49
Materialer til grunnen..............89
Kappe- og bøyeverktøy..........50
4
Innhold
Trevirke............................................90 Stiger (§ 53-57)........................206
Isolasjonsmaterialer................100 Sti I lasbygging............................209
Tak....................................................102 Rørleggerfaget..................................222
Andre vanlige bygge­ Vanntilførsel og avløp...........224
materialer...................................105 Materiallære og produkt-
Festemidler.................................106 lære..................................................238
Fugematerialer.........................108 Rørarbeider.................................246
Vinduer........................................109 Skjøting av rør...........................248
Dører.............................................110 Vanntilførsel...............................257
Trapper.........................................111 Gassveising, sikkerhet.........265
Røykpiper...................................111 Feier........................................................271
Takrenner og beslag.............111 Innledning....................................271
Kopper- og blikkenslager..........111 Feierfaget og miljøet..............271
Materiallære.....................................11 3 Maler og byggtapetserer............279
Stål og metaller........................113 Helse, miljø og sikkerhet ...281
Arbeidsoperasjoner og Materialer.....................................283
arbeidsmetoder..........................118 Malerarbeider og
Ventilasjon..................................136 teknikker......................................292
Ventilasjonssystemer..............140 Kart og oppmåling.........................302
Ventilasjonskanaler.................149 Innledning....................................302
Isolatørfaget.....................................151 Bransjekunnskap.....................304
Helsefarer.....................................152 Glassfaget...........................................321
Isolering........................................154 Materiallære...............................321
Kapsling........................................1 58 Vinduer.........................................327
Taktekker............................................160 Kutting av glass.........................329
Innledning....................................160 Innsetting av glass i
Bransjekunnskap.....................162 vindusruter..................................330
Overflatebehandling..............1 76 Passepartout...............................332
Helsefare.......................................1 77 Rammer.........................................333
Sti I lasbygger.......................................195 Speil og speilfliser....................334
Innledning....................................195 Teknisk tegning...............................336
Bransjekunnskap.....................199 Innledning....................................336
Komponenter i et stillas.......200 Bransjekunnskap.....................337
Sti I lastyper....................................202 Produkt...........................................338
5
Innhold
4 Tegning.......................................340 Arbeidsstilling............................432
Innledning...........................................340 Operativsystemet.....................434
Del 1 Teknisk tegning..................341 Disketter.......................................439
Sittestilling....................................341 IT-programmer...........................439
Tegningslesing...........................342 Oppgaver....................................443
Tegneredskaper........................342
Teknisk skrift...............................347 5 Byggeteknikk............................444
Målsetting.....................................351 Ergonomi............................................444
Tegnesymboler.........................355 Muskelarbeid.............................445
Geometri......................................356 Arbeidsstillinger........................445
Isometrisk tegning....................382 Belastningslidelser..................446
Utfoldingstegning....................383 Internkontroll.............................447
Byggtegninger og Våtromsmodul, et forslag.........447
tegnsymboler..............................390
Form................................................410
6 Prosjektarbeid...........................452
Frihåndstegning.................410
Innledning..........................................452
Skissetegning.......................412
Prosjekt................................................454
Fargelære...............................416
Hvorfor prosjekter og
Oppsummering..................427 prosjektgrupper i arbeids­
livet?................................................456
Repetisjonsoppgaver......428
Hva er prosjektarbeid?.........458
Hvorfor jobbe med
Del 2 Informasjons­
prosjekter?...................................461
teknologi, IT......................................429
Hvordan jobbe med
Innledning...................................429
prosjekter?...................................462
Historie.........................................429
Oppgaver....................................470
Databrikken................................430
A
Hva er et databehandlings­
system?...........................................430 Litteraturliste............................................471
Forord
Denne læreboka skal brukes på det nye grunnkurset i tekniske byggfag R 94, og
den dekker hele pensum etter læreplanens mål.
De fire modulene på grunnkurset kan en ta for seg en etter en, eller gjennomgå
deler av forskjellige moduler samtidig.
Reform 94 er en utfordring til forfattere og forlag. Mange fag skal med og det har
vært problematisk å begrense stoffet. Boka skal gi et teoretisk grunnlag til praktiske
oppgaver, og derfor passer den like godt i verkstedet som i klasserommet. For­
fatterne håper at den kan nyttes som oppslagsbok seinere.
Det utarbeides en arbeidsbok som inneholder oppgaver og veiledning for lærere.
Vi takker alle som har bidratt til at boka er kommet ut, bedrifter, organisasjoner,
etater og pedagoger for råd og hjelp, familie og venner for oppmuntring og støtte.
Til en ny bok er det velkomment med konstruktive kommentarer og forslag til
endringen Forfattere og forlag tar gjerne i mot slike henvendelser.
Desember 1994
Fritz Harald Halvorsen Runar Bekkhus
Larvik Tønsberg
7
Innledning
Innledning
Velkommen til studiet i tekniske bygg- an net ført til at vi har fått et nytt kurs,
fag! Dette er ikke et fag med lange tra­ tekniske byggfag. Dette kurset er satt
disjoner, men et resultat av Reform 94. sammen av i alt elleve selvstendige fag.
Første gang noen starter på et slikt grunn­ Noen av disse fagene har ikke hatt egne
kurs er derfor høsten 1994. Grunnkur­ grunnkurs tidligere, mens andre har
set i tekniske byggfag er satt sammen av hørt inn under skoleverket i lang tid.
en rekke handverksfag og noen teknis­
Mange av de fagene som er represen­
ke fag innenfor byggebransjen. Disse
tert i tekniske byggfag, har svært lange
forskjellige fagene, som nå utgjør tek­
tradisjoner, mens andre er forholdsvis
niske byggfag, skal vi komme nærmere
nye. De eldste fagene har røtter som
inn på lenger ute i boka.
strekker seg flere tusen år bakover. Noe
I Norge er utdanning forholdsvis nytt. av det verktøyet håndverkerne i dag
Det var først tidlig på 1700-tallet vi fikk bruker, har utviklet seg helt fra vikingti­
en del private skoler for folk med peng­ den, før år 1000, og kanskje enda leng­
er og status. Midt på 1 700-tallet kom så er tilbake. Det betyr at en rekke av de
allmueskolen til Norge, skolen som fagene som er satt sammen til dette nye
skulle være for alle. Presten eller klok­ grunnkurset, har en lang kulturhistorisk
keren var som regel lærer. bakgrunn.
Så seint som i siste halvdel av 1800-tal- En rekke av fagene griper inn i hveran­
let var det bare tre måneders skoleplikt, dre som trådene i en vev; flere av
men skolen utviklet seg mye i de første arbeidsoppgavene kunne ha ligget hos
tiårene av dette århundret, og i 1920 ett eller flere av de andre. Dette kan nok
kom den såkalte enhetsskolen, en sju­ føre til diskusjon om hvilken yrkesgrup­
årig folkeskole. I 1969 ble det innført pe som er best egnet til å løse enkelte
niårig obligatorisk skole, slik vi kjenner oppgaver.
den i dag.
Dette kan illustreres med et enkelt
Yrkesutdanningen var først basert på en eksempel: I lang tid har feierne stått for
lærlingordning, og det var først etter feiing og rengjøring av skorsteiner, rør­
den andre verdenskrigen at yrkesskole­ leggere har ofte feiet og rengjort sen-
ne, slik vi kjenner dem i dag, begynte å tralfyrer, og blikkenslagere har ofte stått
ta form. Yrkesskolene har ikke gjen­ for feiing og rengjøring av ventilasjons­
nomgått store endringer eller reformer anlegg. Vi kan godt tenke oss at enda
før i 1994, da antallet grunnkurs ble flere yrkesgrupper vil kunne utføre slike
sterkt begrenset. Reform 94 har blant oppgaver, men det kan også tenkes at
8
Innledning
du er ferdig med kurset, bør du ha fått
innsikt i hva de forskjellige fagene står
for, og kunnskap nok til å utføre enkle
arbeidsoppgaver og bruke noen av de
redskapene som anvendes i disse fage­
ne. Du får altså en oversikt og lærer litt
om hvert enkelt fag. Det gjør at du ved
en seinere anledning har større forutset­
ninger for å kunne omstille deg og bytte
yrke hvis det blir nødvendig.
Det har alltid vært slik at vi har fornyet
og utviklet oss som mennesker og som
samfunn, og denne utviklingen har ak­
selerert i de siste tiårene. Vi vet at indus­
det bare vil være feierne som i framti­
trialiseringen som skjedde i siste del av
den vil være autorisert til å utføre disse
1800-tallet, førte med seg store omstil­
oppgavene. Det er ikke vanskelig å fin­
linger for flere av de fagene som teknis­
ne flere eksempler der de forskjellige
ke byggfag representerer. I dag kan vi
fagene overlapper hverandre. Isole-
snakke om en etterindustrialisering som
ringsarbeider kan for eksempel utføres
innebærer stadig mer bruk av høytekno­
av både isolatører, rørleggere og blik­
logi, for eksempel datamaskiner. De tek­
kenslagere.
niske byggfagene kommer til å bli sterkt
Samfunnsendringene går raskt, og det preget av alle de nye mulighetene dette
skjer stadig endringer i det faglige inn­ gir, både ved at arbeidet blir lettere, og
holdet, noe som representerer en kon­ ved at det kommer til helt nye arbeids­
stant utfordring. Fag som har forandret oppgaver. Hva en videre utvikling vil
seg lite gjennom flere århundrer, endrer medføre for de tekniske byggfagene, er
seg nå på svært kort tid. Det betyr at selvfølgelig umulig å forutsi. Ganske
innholdet i et fag om noen ganske få år sikkert kommer omstilling og samarbeid
kan komme til å være svært annerledes på tvers av tidligere faggrenser til å
enn det er i dag. representere en utfordring. Det som tra­
disjonelt har kjennetegnet håndverksfa­
Læreplanens generelle del peker derfor
gene, er yrkesstolthet, yrkesmoral og
også på at det i framtiden vil skje stadi­
yrkesetikk. Selv om de enkelte fagene
ge skiftninger, og at noe av det viktigste
ofte holder egenarten i hevd, blir samar­
vi kan lære, er evnen til å stadig å til­
beid mellom fagene helt avgjørende for
passe oss endringer.
å kunne skape noe. Samarbeid og tole­
Omstilling og kunnskapsfornying er ranse mellom de tradisjonelle yrkes­
viktige stikkord. Fagplanen for tekniske gruppene i byggfagene vil være helt
byggfag og Reform 94 er preget av det­ avgjørende for om vi i denne bransjen
te. I dette grunnkurset kan du ikke reg­ skal kunne utvikle de enkelte fagene og
ne med å få dyp innsikt eller solide gjennomføre gode og økonomiske pro­
kunnskaper i noen av fagene, men når sjekter til nytte for samfunnet.
9
Innledning
Oldtidens tegning i sand, dagens på skjerm
Norge har i de siste tiårene utviklet seg ter og utfordringer. Det vil kunne gi deg
til å bli et samfunn der det i stor grad et lærerikt og spennende skoleår, preget
benyttes høyteknologi. Dette preger av nysgjerrighet og forventning. Selve
hele samfunnet, også de tekniske bygg- grunnkurset skal vi komme nærmere
fagene. Gamle og tradisjonsrike fag har inn på i det neste kapitlet.
tatt ny og moderne teknologi i bruk.
Det ikke mange årene siden vi hadde
tegnesaler der de ansatte stod på rekke
og rad og rentegnet. I dag eksisterer det
nesten ikke slike tegnesaler lenger. Nå
VI KAN OPPSUMMERE DET
konstrueres tegningene ved hjelp av
VIKTIGSTE SLIK:
datamaskiner og tegneprogrammer, og
derfor må vi lære oss dette nye IT-utsty- • Det stilles større krav til omstil­
ret i tillegg til at vi fortsatt må kunne lingsevne.
bruke en vanlig tegnemaskin. I blikken-
• Det kreves økt samarbeid og
slagerfaget er datateknologien tatt i
større grad av samhandling
bruk til styring av for eksempel knekke-
mellom mennesker og yrkes­
maskiner.
grupper.
Kravene til hva en skal kunne, er blitt
• Menneskelige og faglige kvalifi­
skjerpet de siste årene som en følge av
kasjoner og kunnskaper må ses
fag- og samfunnsutviklingen. Det har
på som en enhet og ikke spal­
ikke alltid vært slik at en gikk på skole
tes opp i enkeltdeler.
for å lære et fag. Mange av fagene som
hører til de tekniske byggfagene, har • Tekniske byggfag et nytt og
tradisjonelt gått i arv fra far til sønn. utfordrende fag med en rekke
Yrkesfaglig utdanning gjør at flere - av valgmuligheter når det gjelder
begge kjønn - nå står friere i valg av videre studieretninger.
yrkeskarriere. Vi tror at koplingen av så
mange fag til én enhet gir nye mulighe­
w
Introduksjon til tekniske byggfag
1
Introduksjon til
tekniske byggfag
Læreverket du nå har anskaffet deg,
Etter å ha lest dette består av en lærebok for tekniske bygg­
fag og en arbeidsbok. For å få utbytte
kapitlet skal du
av disse bøkene må du bruke dem
sammen.
Til hvert av kapitlene i læreboka er det
■ ha fått en innføring i opp­
stilt opp noen mål for hva du skal ha
bygningen og bruken av
lært etter at du har gjennomgått det ak­
læreboka og arbeidsboka tuelle kapitlet. For at du skal kunne vite
om du har fått med deg det vesentlig­
■ vite hvilke yrker tekniske ste, er det på slutten av hvert kapittel
byggfag består av noen kontrollspørsmål som du bør be­
svare. Det er også gitt en kortfattet opp­
■ ha kjennskap til hvordan summering av det viktigste i hvert ka­
pittel. Når du leser og bruker læreboka,
et bygg blir til
er det en stor hjelp hvis du understre­
ker, markerer eller skriver kommentarer
i margen. Det vil hjelpe deg til å få et
personlig forhold til boka, noe som er
av vesentlig betydning for hva du skal
få ut av læreverket. Aktiv bruk av
arbeidsboka i tilknytning til læreboka
vil gi deg et verdifullt supplement.
Det er ved å ta ansvar for egen læring,
være aktiv i alle timene og bruke lære­
bøkene at du vil få størst utbytte av
skoleåret. Aa. O. Vinje har sagt dette
svært godt, vi siterer: "Det er ikkje den
kunnskap du fær, men den du sjølv
finn, som du kan bruka." Gjør ditt! Finn
kunnskapen!